OPPSUMMERING BOLIGSOSIALE ANALYSER

Transkript

1 Beregnet til Husbanken Dokument type Rapport Dato August 2018 OPPSUMMERING BOLIGSOSIALE ANALYSER

2 OPPSUMMERING ANALYSER Utført av Beskrivelse Marita Grøtter Raaholt og Kjersti Ryen Strømnes Gjennomgang og oppsummering av boligsosiale forog sluttanalyser Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T C:\cDMS\Temp\tmp2pdf docx

3 analyser INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG 1 2. INNLEDNING Formålet med gjennomgangen Oppbygging av rapporten 4 3. UTFORDRINGER I BOLIGSOSIALT ARBEID Forankring av boligsosialt arbeid på ett eller flere nivåer Organisering Rolle- og ansvarsfordeling Tildeling av kommunale boliger Boligmasse og boligbehov Husbankens virkemidler ERFARINGER, GODE EKSEMPLER OG ANBEFALINGER Bedre forankring Organisering Rolle- og ansvarsfordeling Opprettelse av tildelingsteam og felles tildelingskriterier Gjennomstrømming i kommunale boliger Boligmasse og boligbehov Husbankens virkemidler HUSBANKEN SOM SAMARTBEIDSPARTNER Kommunenes erfaringer med Husbanken som samarbeidspartner Erfaringer med «Bolig for Velferd» Fremtidige behov for samarbeid og støtte 22 [Short content: Place cursor HERE and insert from menu. Delete the above TOC + pagebreak.] [DO NOT delete the following line since it contains a section break delete this field before printing]

4 1. SAMMENDRAG Rambøll har, på vegne av Husbanken, gjennomgått og oppsummert 14 boligsosiale for- og sluttanalyser. Hensikten har vært å innhente kunnskap om hvilke utfordringer og barrierer kommuner står overfor i det boligsosiale arbeidet samt spre kunnskap om gode grep og eksempler. Vi har også undersøkt kommunenes erfaringer med Husbanken som samarbeidspartner og fremtidig behov for støtte og samarbeid. I gjennomgangen har vi valgt å fokusere på de utfordringene som har vært gjeldende for flere av kommunene som inngår og som vi dermed kan anta at er gjeldende også for andre kommuner. Gjennomgangen viser et klart bilde av hva som er de mest utbredte utfordringene i ulike kommuner. Manglende forankring Flertallet av kommunene som inngår i gjennomgangen har hatt utfordringer knyttet til forankringen av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Manglende forankring er gjeldene på ulike nivåer i kommunene; i administrativ og politisk ledelse, i kommunalt planverk og i tjenestene. I flere kommuner mangler det forankring av arbeidet på flere nivåer. I kommuner der man mangler forankring på ledelsesnivå, har dette stor betydning for forankringen i kommunalt planverk og i tjenestene. Kommunene som har lykkes med å bedre forankringen viser til aktiv involvering av administrativ og politisk ledelse, arbeid med å øke kunnskapen og kompetansen på alle nivåer i organisasjonen og bred involvering av tjenestenivå som suksesskriterier. Fragmentert organisering Boligsosialt arbeid omfattes av mange ulike fag- og tjenesteområder og det er naturlig at arbeidet er fordelt utover mange av kommunens sektorer. Vi ser at flere kommuner har utfordringer forbundet med at ulike aktører som arbeider med tilgrensede oppgaver ikke samarbeider og koordinerer arbeidet sitt. Fragmentert organisering medfører manglende samarbeid mellom sentrale aktører og at kommunen ikke får oversikt over tjenester og virkemidler, brukere og brukerbehov samt kommunal boligmasse. Kommunene har tatt ulike grep for å bedre organiseringen. Noen kommuner har valgt større omorganiseringer, mens andre har fokusert på å etablere formaliserte samarbeidsorganer for sentrale aktører. Å sikre samhandling er det viktigste suksesskriteriet for å bedre organiseringen. Uklar rolle- og ansvarsfordeling I sammenheng med en fragmentert organisering viser gjennomgangen at mange kommuner mangler en klar rolle- og ansvarsfordeling. Kommunen som helhet og de ansatte i tjenesten mangler oversikt over hvilke oppgaver og ansvar som ligger til ulike enheter. Dette medfører brukere som faller mellom tjenestene, tilsvarende tjenester som blir gitt av ulike enheter med ulikt innhold og kvalitet, at oppgaver ikke blir gjennomført fordi ingen har ansvar for dem og at det er utydelig for både ansatte og brukere hvor man skal henvende seg. Flere kommuner har gjennomgått roller og ansvar. Dette har bidratt til at de har fått kunnskap om hvem som utfører ulike tjenester, hvilke brukere som mottar tjenester fra hvem og om det er ansvar, eller oppgaver som ikke blir ivaretatt. Gjennomgangen har også bidratt til at kommunene har kunnet legge opp til en mer hensiktsmessig og tydelig rolle- og ansvarsfordeling. Lite samordnet og helhetlig prosess rundt tildeling av og oppfølging i kommunal bolig Flertallet av kommunene har hatt behov for å forbedre tildelingsrutinene sine. Analysene viser at flere har manglet rutiner for å koordinere tildelingen og sikre relevant kompetanse om brukere og boliger inn i tildelingen. I tillegg har det vært utbredt at kommuner har manglet tildelingskriterier, som gjør det vanskelig å sikre at de med størst behov får bolig først. Uten

5 tilstrekkelig gode tildelingsrutiner og systemer ser vi også at tildeling av kommunale boliger kan være grobunn for interne diskusjoner og i enkelte tilfeller konflikt mellom tjenester. Flere kommuner har etablert tildelingsteam eller tilsvarende som involverer ulike tjenester og ansatte med kompetanse både om brukerne og deres behov og om de kommunale boligene og boområdene. Dette har bidratt til at det er lettere å skaffe rett bolig til rett person. Innføring av felles tildelingskriterier har hos flere bidratt til at felles forståelse og enighet om hvilke brukere som skal prioriteres og hvorfor. Tildelingsteamene trekkes også frem som positive for det generelle samarbeidet i kommunen, fordi de bidrar til økt forståelse for hverandres oppgaver, ansvar og utfordringer. Uegnet kommunal boligmasse Flere kommuner opplever at den kommunale boligmassen ikke er tilpasset søkernes behov. Særlig mangler kommunene boliger tilpasset større flyktningfamilier og personer med kombinert rus- og psykiske lidelser som kan påføre stor slitasje på boliger og/eller boområder, og kan være utfordrende å plassere i ordinære boligområder. Manglende planlegging Analysene viser at flere kommuner ikke klarer å legge langsiktige planer for det boligsosiale feltet. Dette kan både handle om manglende oversikt over den kommunale boligmassen, samt manglende oversikt over behov i dag og fremover. Flere av de overnevnte utfordringene, som fragmentert organisering, manglende systemer eller rutiner, gjør det vanskelig å fremskaffe kunnskap om behov og utfordrende for kommunene å planlegge for framtiden. Manglende oversikt og planlegging kan resultere i at boligmassen ikke tilfredsstiller brukernes behov. Når det gjelder planlegging viser analysene videre at det er utfordrende for kommunene å se den kommunale boligmassen i sammenheng med ordinært boligmarked. Mange kommuner har potensiale til å utnytte privat leiemarked i større grad, samt benytte virkemidler som gjør at det ordinære boligmarkedet blir mer differensiert, og således kan omfatte flere personer med ulike behov. Husbanken som samarbeidspartner Kommunene beskriver samarbeidet med Husbanken på en særdeles positiv måte. Det legges særlig vekt på at husbanken har høy kompetanse, er lett tilgjengelige og bidrar til verdifull relasjonsbygging mellom kommuner. Fremtidig behov for samarbeid med Husbanken Kommunene som er intervjuet forteller at de har hatt stort utbytte av samarbeidet med Husbanken og at behov for samarbeid er betydelig redusert etter deltagelse i kommuneprogrammet. Det er imidlertid noen områder som peker seg ut som sentrale også i fremtiden. Kommunene ønsker at Husbanken fortsetter med kunnskapsutvikling og -spredning for å sikre oppdatert kunnskap i kommunene. Videre har kommunene behov for bistand til å etablere og vedlikeholde nettverk som de kan bruke i videreutviklingen av det boligsosiale arbeidet. Av konkrete temaer er boligbygging og samarbeid med private aktører trukket frem som områder der kommunene har behov for støtte i fremtiden.

6 2. INNLEDNING Rambøll har, på vegne av Husbanken, gått gjennom og oppsummert boligsosiale for- og sluttanalyser. Prosjektet er gjennomført i perioden april-august Rambøll har gjennomført til sammen 27 boligsosiale for- og sluttanalyser for i alt 23 ulike kommuner. Analysene er gjennomført i forbindelse med kommunenes deltagelse i Husbankens utviklingsprogram i region øst og sør og Velferdsprogrammet i region vest, samt det nye kommuneprogrammet. 2.1 Formålet med gjennomgangen Formålet med gjennomgangen av de boligsosiale analysene er å identifisere viktige læringspunker både for kommunen og for Husbanken. Oppdraget vil frembringe kunnskap om følgende tre hovedtema: 1. Utfordringer i kommunene: Hvilke hovedutfordringer gjør seg gjeldende i flere av kommunene? 2. Arbeid med forbedring og utvikling av det boligsosiale feltet Hvordan har kommunene jobbet med å videreutvikle det boligsosiale arbeidet etter å ha fått gjennomført foranalyser/sluttanalyser? Hvordan har kommunene arbeidet med å forbedre de utfordringer som er skissert i de boligsosiale analysene? Hvorfor har kommunene valgt denne måten å arbeide på/disse løsningene? Hva er suksesskriterier og barrierer for å få til resultater? 3. Husbanken som samarbeidspart Hvordan opplever kommunene Husbanken som samarbeidspart? På hvilke områder opplever kommunene særlig positiv verdi av samarbeid med Husbanken? Innenfor hvilke områder har kommunen behov for samarbeid med husbanken i fremtiden? Hvordan kan Husbanken best mulig understøtte arbeidet? Datagrunnlag For å fremskaffe kunnskap om overnevnte problemstillinger har vi gjennomgått 14 boligsosiale analyser. I tillegg til å gjennomgå rapportene har vi innhentet ny kunnskap fra kommunene gjennom intervjuer. Analyser som inngår i gjennomgangen er presentert i oversikten under. Tabell 2-1: Oversikt over de boligsosiale analysene som inngår i gjennomgangen Boligsosiale foranalyser Boligsosiale sluttanalyser Gjøvik 2011 Asker 2016 Halden 2012 Kongsvinger 2016 Tønsberg Lillehammer Lillehammer 2010 Lørenskog Ringsaker 2011 Ringsaker 2015 Hamar Hamar 2015 Kristiansand Gjøvik 2016

7 Vi har kontaktet og intervjuet programansvarlig eller andre sentrale personer i 9 av kommunene. Personene som er intervjuet har hatt variert kjennskap til utviklingen i det boligsosiale arbeidet da det i noen kommuner har vært utskiftninger i rollene. Rapportene som er gjennomgått er individuelle bestillinger fra kommunene. De er derfor ikke direkte sammenlignbare. I mange tilfeller beskrives noe svært inngående i én rapport, mens det så vidt nevnes i andre. Hvilke temaer rapportene går detaljert inn på kan handle om bestillingen fra kommunene. I rapporten vil det derfor ofte stå begreper som «flere kommuner», «flertallet» og «noen kommuner». Dette er fordi en korrekt telling har vært vanskelig siden det mangler tilstrekkelig informasjon i rapporten og informantene i kommunene ikke alltid har hatt inngående kunnskap om alle temaene. 2.2 Oppbygging av rapporten Vi har ønsket å utarbeide en rapport som er overordnet og lett å ta i bruk. Dersom man ønsker mer detaljerte beskrivelser vil vi henvise til de enkelte analysene. Vi har bygget opp rapporten på følgende måte: Kapittel 3 Utfordringer i boligsosialt arbeid - I dette kapittelet skisseres de utfordringene som har vært gjeldene i flere kommuner. Det gis en overordnet beskrivelse av utfordringene og variasjoner mellom kommunene. Kapittel 4 - Erfaringer, gode eksempler og anbefalinger - Kapittelet viser til kommunenes erfaringer med å videreutvikle sitt boligsosiale arbeid samt trekker frem noen gode eksempler fra kommunene. I tillegg skisserer vi noen kortfattede anbefalinger rettet mot kommuner som jobber med å utvikle det boligsosiale arbeidet. Kapittel 5 Kommunens fremtidige behov - I denne delen av rapporten gir vi en beskrivelse av kommunens behov for bistand fra og samarbeid med Husbanken i fremtiden. Behovet er beskrevet av kommunene selv Visuelle virkemidler For å gjøre rapporten så leservennlig som mulig benytter vi noen ulike visuelle virkemidler. Gode eksempler fra kommunene Vi har fremhevet noen gode eksempler i bokser. Eksemplene er plukket ut blant flere andre gode eksempler. Eksemplene som trekkes frem er ikke nødvendigvis direkte overførbare til andre kommuner, men er ment å inspirere og gi ideer. Anbefalinger Vi har utarbeidet noen overordnede og enkle anbefalinger som retter seg mot kommuner som ønsker å videreutvikle sitt boligsosiale arbeid. Anbefalingene er basert på kunnskapen kommunene som inngår i denne gjennomgangen har opparbeidet seg.

8 3. UTFORDRINGER I BOLIGSOSIALT ARBEID I dette kapittelet gir vi en beskrivelse av utfordringer som skisseres i de boligsosiale analysene. Vi har valgt å fokusere på de utfordringene som har vært gjeldende for flere kommuner og som vi dermed kan anta at er gjeldende også for andre kommuner. Kort oppsummert har kommunene særlig opplevd utfordringer knyttet til følgende: Forankring av boligsosialt arbeid Kommunal planlegging planlegging av boligsosiale behov Uavklart rolle- og ansvarsfordeling som medfører o Brukere som faller mellom tjenester o Tilsvarende tjenester som blir gitt av ulike enheter med ulikt innhold og kvalitet o Oppgaver som ikke blir gjennomført fordi ingen har ansvar for dem Fragmentert organisering og manglende samarbeid Lite helhetlig tildelingsrutiner og manglende tildelingskriterier Kommunal boligmasse som ikke dekker brukernes behov Manglende samarbeid om bruk av startlån Vi vil videre gi en beskrivelse av de ulike utfordringene. 3.1 Forankring av boligsosialt arbeid på ett eller flere nivåer Gjennomgangen av analysene viser at flertallet av kommunene har hatt utfordringer knyttet til forankring av det boligsosiale arbeidet. Kommunene mangler forankring på en eller flere av de tre nivåene skissert under: Administrativ- og politisk ledelse Kommunalt planverk. Tjenestene Flere av kommunene opplevde manglende forankring på alle nivåer da foranalysene ble gjennomført Manglende forankring i administrativ og/eller politisk ledelse I fem av de syv foranalysene som er gjennomgått vises det til manglende forankring på ledernivå. Enkelte av kommunene har tidligere opplevde å få avslag på søknad om deltagelse i Husbankens utviklingsprogram grunnet manglende forankring hos kommuneledelsen. Manglende forankring av boligsosialt arbeid hos administrativ og/eller politisk ledelse er en stor utfordring for de kommunene det gjelder. Manglende forankring på ledernivå får følger for arbeidet lenger ned i organisasjonen. Det medfører blant annet at arbeidet ikke prioriteres, at det ikke settes av ressurser til å videreutvikle det boligsosiale arbeidet samt etablere felles mål og strategier. Gjennomgangen av analysene, samt intervjuer, viser at en viktig årsak til manglende forankring på ledernivå har vært manglende kunnskap om feltet. Ledelsen har, i flere tilfeller, manglet kunnskap om konsekvensene manglende prioritering av det boligsosiale arbeidet har både for tjenestetilbudet til kommunenes innbyggere og for kommuneøkonomien Manglende forankring i kommunalt planverk I seks av de syv gjennomgåtte foranalysene trekkes manglende forankring i kommunalt planverk frem som en utfordring. Kommunen har i ulik grad forankret det boligsosiale arbeidet i

9 kommunale planer. Variasjonen mellom kommunene som inngår i gjennomgangen er stor. I én av kommunene er det boligsosiale arbeidet i svært liten grad forankret i planverk og kommunen mangler både en boligsosial plan og overordnede målsettinger og strategier. På den andre siden av skalaen har vi en kommune som opplever at deres boligsosiale plan både er forankret i ledelsen og tjenestene samt henger godt sammen med øvrig kommunalt planverk. Kommunene som mangler en god overordnet boligsosial plan opplever at dette får ulike konsekvenser, som blant annet: - Manglende felles målsettinger på tvers av tjenester - Manglende oversikt over roller og ansvar - Fragmentert tjenestetilbud - Manglende oversikt over behov - Uegnet og lite tilpasset boligmasse Manglende forankring i tjenestene Det er store variasjoner både mellom kommunene og mellom tjenestene i hver kommune når det gjelder hvor godt det boligsosiale arbeidet har vært forankret på tjenestenivå. Dette ser i stor grad ut til å ha sammenheng med hvor godt arbeidet er forankret både hos kommunens ledelse og i planverket. Det ser også ut til å ha betydning hvor vidt tjenesten formelt sett, for eksempel i kommunale planer eller formaliserte samarbeidsfora, inngår som en del av det boligsosiale arbeidet. Ansatte i tjenestene har i varierende grad hatt kjennskap til hva boligsosialt arbeid er. Boligsosialt arbeid forbindes derfor ofte utelukkende med forvaltning og tildeling av kommunale boliger. Flere er, gjennom prosessen med å få utarbeidet en boligsosial analyse, blitt klar over at også deres egne tjeneste spiller en viktig rolle i det boligsosiale arbeidet. Dette er ikke synlig for de ansatte i tjenestene når kommunen mangler overordnede målsettinger og strategier for det boligsosiale arbeidet. 3.2 Organisering Alle analysene som inngår i denne gjennomgangen viser at kommunene har hatt utfordringer som omhandler organiseringen av det boligsosiale arbeidet Fragmentert organisering og manglende koordinering og samarbeid I flere av kommunene har det tidligere i liten grad vært bevissthet rundt boligsosialt arbeid som et tverrfaglig og tverrsektorielt arbeid. I og med at boligsosialt arbeid omfattes av mange ulike fag- og tjenesteområder er det naturlig at arbeidet er fordelt utover mange av kommunens sektorer. Utfordringene oppstår når de ulike aktørene som arbeider med tilgrensede oppgaver ikke samarbeider og koordinerer arbeidet sitt. Det er en gjentagende utfordring i analysene at det boligsosiale arbeidet i kommunene har vært fragmentert. Dette medfører blant annet: - Manglende samarbeid mellom sentrale aktører - Manglende overordnet oversikt over o tjenester og virkemidler o brukere og brukerbehov o kommunal boligmasse - At kommunen ikke utnytter eksisterende kompetanse Manglende samarbeid mellom sentrale aktører Dette har vært en stor utfordring i flere av kommunene. Dette går utover muligheten til tverrfaglig vurdering av boligbehovet til søkere og beboere i kommunale boliger. Videre

10 reduseres kommunens evne til å jobbe på mest effektive nivå samt ivareta brukernes/innbyggernes behov på best mulig måte. Manglende samarbeid har også gjort det vanskelig for flere kommuner å planlegge for fremtidige behov. Manglende overordnet oversikt Som en konsekvens av manglende samarbeid mellom sentrale aktører har flere kommuner manglet oversikt over viktig informasjon for å utføre og styre det boligsosiale arbeidet. Manglende oversikt over tjenester og virkemidler bidrar blant annet til lite helhetlig virkemiddelbruk og manglende tverrfaglig tilnærming i møte med brukere. Dette har medført at brukere som hadde kunnet benytte seg av f.eks. startlån ikke har fått denne muligheten og at brukere venter unødvendig lenge på å motta oppfølging i bolig. Manglende oversikt over brukere, brukerbehov og kommunal boligmasse har videre medført at kommuner ikke har klart å utnytte den eksisterende boligmassen på best mulig måte, samt ført til manglende planlegging fremover. Det har også vært vanskelig å plassere brukere i rett bolig fordi man ikke har hatt oversikt over de kommunale boligene og boligenes kvaliteter. Kommunen utnytter ikke egen kompetanse Kommunene har i stor grad opplevd at de har tilgang på nødvendig kompetanse til å utføre det boligsosiale arbeidet på en god måte. Det er imidlertid gjennomgående at kommunene ikke har klart å dele kompetanse på tvers av tjenestene. Derfor har ikke kompetansen blitt tilgjengeliggjort og benyttet i alle tilfeller det er behov for den. De ansatte i kommunene har ikke hatt oversikt over hvilken kompetanse som finnes og hvor denne sitter i kommunen. 3.3 Rolle- og ansvarsfordeling En gjennomgående utfordring i kommunene har vært manglende rolle- og ansvarsfordeling i det boligsosiale arbeidet. Kommunene har manglet oversikt over tjenestenes/enhetenes roller og ansvar. Dette medfører blant annet: - Brukere som faller mellom tjenestene - Tilsvarende tjenester som blir gitt av ulike enheter med ulikt innhold og kvalitet - Oppgaver som ikke blir gjennomført fordi ingen har ansvar for dem - Utydelig for både ansatte og brukere hvor man skal henvende seg Brukere som faller mellom tjenestene Foranalysene viser at flere kommuner har hatt utfordringer med at ingen tar ansvar for å gi ulike typer tjenester til enkelte brukere som følge av uklar rolle- og ansvarsfordeling. Dette gjelder blant annet brukere som tilhører flere tjenester. Vi ser også at det har vært uenighet innad i kommuner hvor vidt én enhet skal ha overordnet ansvar for en tjeneste i kommunen, som for eksempel booppfølging, eller om alle tjenestene/enheten skal gi booppfølging til sine definerte brukere. En av analysene beskriver for eksempel at ingen i kommunene hadde ansvar for å gi booppfølging til rusavhengige, fordi det var uenighet om hvor ansvaret for denne tjenesten til denne brukergruppen lå. Tilsvarende tjenester blir gitt av ulike enheter med ulikt innhold og kvalitet Flere av kommunene har spredd samme tjeneste/oppgave mellom ulike enheter i kommunen. Ofte er ulike enheter ansvarlig for boligfremskaffelse, boligforvaltning, booppfølging og boveiledning til egne brukere. Flere kommuner har hatt utfordringer med at de ulike enhetene gjør de samme oppgavene, også i tilfeller der de ikke har rett kompetanse til å utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte. I en av foranalysene beskrives det at 8 ulike enheter har forvaltningsansvar for kommunens boliger. Dette medfører dublering av oppgaver og at personer uten kompetanse på forvalting og fremskaffelse av bolig får ansvar for dette. Oppgaver som ikke blir gjennomført fordi ingen har ansvar for dem

11 Kommuner som ikke har tydeliggjort en rolle- og ansvarsfordeling på det boligsosiale arbeidet risikerer at viktige oppgaver ikke blir ivaretatt. I flere av foranalysene og intervjuene vises det til at man, internt i kommunene, har vært opptatt av hva som skal være eget og andres ansvar. Dette henger blant annet sammen med at hver enhet jobber mot egne mål og budsjetter. Derfor er det få incentiver til å påta seg oppgaver som ikke formelt tilhører egen enhet. Et eksempel er at flere kommuner, ifølge foranalysene, mangler rutiner for å følge opp beboere i kommunale boliger og leiekontrakter for å sikre gjennomstrømming. I flere tilfeller er ikke dette ivaretatt fordi ingen har ansvar for det. Flere i kommunene, på ulike nivåer, vet imidlertid at det er behov for dette. Utydelig for både ansatte og brukere hvor man skal henvende seg En manglende rolle- og ansvarsfordeling henger sammen med manglende oversikt i kommunen over hvilke tjenester ulike enheter skal gi og hvem de skal gi tjenester til. Dette medfører at det er vanskelig, både for brukere som skal ta kontakt med kommunen samt ansatte i kommunen, å finne frem til rett kompetanse og riktig henvendelsesinstans. For brukere kan manglende oversikt over ansvar resultere i at de må kontakte unødvendig mange instanser før de finner rett instans for den tjenesten de søker. For ansatte i kommunene, kan det resultere i at man ikke finner frem til den kompetansen kommunen besitter eller at man bruker uhensiktsmessig mye ressurser på å lete seg frem til rett kompetanse og/eller samarbeidspart. 3.4 Tildeling av kommunale boliger Flere av kommunene har hatt utilstrekkelige systemer for tildeling av kommunale boliger. Vi finner at flere kommuner både har manglet samarbeidsarenaer omkring tildeling og felles tildelingskriterier Mangler gode tildelingsrutiner og -kriterier Flertallet av kommunene har hatt behov for å forbedre tildelingsrutinene sine. Gjennomgangen av analysene viser at flere har manglet rutiner for å koordinere tildelingen og sikre relevant kompetanse om brukere og boliger inn i tildelingen. I flere kommuner er tildeling av kommunale boliger fordelt utover flere tjenesteområder, der man tildeler boliger til «egne brukere». Dette bidrar til at de ansatte ikke har oversikt over og kunnskap om hvem andre som søker kommunale boliger og heller ikke over den kommunale boligmassen. Dermed har ikke kommunene vært i stand til å koble brukere til de boligene som er best egnet den enkelte bruker. I tillegg har det vært utbredt at kommuner har manglet tildelingskriterier, som gjør det vanskelig å sikre at de med størst behov får bolig først. Uten tydelige tildelingskriterier har det vært vanskelig å prioritere søkere, både internt i hvert tjenesteområde og mellom tjenestene. Uten tilstrekkelig gode tildelingsrutiner og systemer ser vi også at tildeling av kommunale boliger kan være grobunn for konflikt mellom tjenester. Årsaken er blant annet at ansatte har oppfattet andre enheter som høyere prioritert enn deres egen og hatt tilgang til flere boliger. 3.5 Boligmasse og boligbehov Både i foranalysene og i intervjuer med kommuner blir det trukket frem tre utfordringer som handler om den kommunale boligmassen og boligbehov: - Uegnet kommunal boligmasse - lav gjennomstrømming i de kommunale boligene - generell boligplanlegging uten boligsosialt perspektiv

12 3.5.1 Uegnet kommunal boligmasse Foranalysene viser at flere kommuner mangler egnede boliger for flere brukergrupper. Særlig gjelder dette større flyktningfamilier og personer med omfattende utfordringer knyttet til rus- og psykiatri. Større flyktningfamilier Kommunale boliger har ofte vært tilpasset enslige eller små familier. En økt tilstrømming av større flyktningfamilier har derfor medført at familier er blitt plassert i for små boenheter eller at kommunene har måttet betale store summer for å skaffe større boliger på kort tid. Vi finner også at kommunene har og har hatt ulike tilnærminger knyttet til bosetting av flyktningfamilier. I noen kommuner blir familiene automatisk plassert i en kommunal bolig mens andre kommuner forsøker å skaffe privat bolig fra første stund. Brukere med rus- og/eller psykiske helseutfordringer Brukergruppen flest kommuner har manglet egnede boliger til er de mest vanskeligstilte. Disse kjennetegnes av større, kombinerte rus- og psykiske lidelser og har utfordringer knyttet til å meste eget boforhold. Dette kan medføre høy slitasje på boligene, lite egnede boforhold for den enkelte og utfordringer for bo- eller nærmiljøet. De brukerne som er mest utfordrende å finne egnet bolig til har også ofte tidvis utagerende eller på annen måte vanskelig atferd som gjør det vanskelig å plassere disse i ordinære boligområder Liten gjennomstrømming i kommunale boliger I fem av foranalysene oppgis lav gjennomstrømming i kommunale boliger som en sentral utfordring. Liten gjennomstrømming medfører store kostnader for kommunene som ofte har subsidiert leiepris og ansvar for vedlikehold. I tillegg medfører det unødvendig lang ventetid for nye søkere av kommunale boliger. Det fremkommer av analysene at det mangler strategier for å sikre gjennomstrømming i kommunale boliger. Manglende strategier knytter seg både til overordnet nivå i form av kommunal boligplanlegging og på tjenestenivå i form av tiltak for å sikre oppfølging av og bistand til beboere i kommunale boliger. Enkelte kommuner har ikke hatt rutiner for å følge opp beboere som bor i kommunale boliger, verken under leieforholdet eller når leietakere søker om å fornye leiekontrakten. Dermed har ikke kommunene hatt mulighet til å identifisere når beboer ikke har behov for kommunal bolig lenger og om boligen ikke lenger er tilpasset beboeren behov Generell boligplanlegging uten boligsosialt perspektiv En av årsakene til lav gjennomstrømming oppgis å ha vært en uegnet privat boligmasse. Fordi det finnes få egnede boalternativer på det private markedet blir presset på de kommunale boligene unødvendig stort. En uegnet privat boligmasse handler blant annet om størrelser på private boliger og priser i privat leiemarked. Det fremkommer av noen av analysene at det boligsosiale perspektivet i liten grad har vært ivaretatt i den generelle boligplanleggingen i kommunene. Dette har blant annet medført at kommunale boliger har blitt samlokaliser og lite integrert i ordinære bomiljøer. Dette har videre bidratt til utfordrende bomiljøer som også har preget de som bor i private boenheter i områdene. Rambøll har, fra andre prosjekter, erfart at flere kommuner ikke utnytter potensialet i ordinær boligplanlegging for å skape et differensiert boligmarked som kan romme et større mangfold av innbyggere. Dette er et aspekt som i liten grad ivaretas i analysene som inngår i denne gjennomgangen, fordi ordinær boligplanlegging tidligere i mindre grad er blitt sett på som en del av det boligsosiale arbeidet.

13 3.6 Husbankens virkemidler Foranalysene viser at kommunene har hatt svært ulik kjennskap til og bruk av Husbankens økonomiske virkemidler. Det er særlig Startlån som blir omtalt i analysene. Det er imidlertid Manglende samarbeid omkring Startlån Flere kommuner har ikke hatt en helhetlig bruk av virkemidler i sitt boligsosiale arbeid. Disse kommunene har ikke sett Husbankens økonomiske virkemidler i sammenheng med de øvrige boligsosiale tjenestene. Dermed har ikke beboere i kommunale boliger som er i målgruppen for startlån eller bostøtte blitt vurdert for eller fått informasjon om dette. Manglende kjennskap til Startlån hos ansatte i kommunen er også en utfordring som skisseres i enkelte av analysene. Det vises til at ansatte som ville vært naturlige for å vurdere beboere for startlån ikke har hatt kjennskap til denne ordningen og heller ikke har samarbeidet med de som har vært ansvarlige for Startlån. Enkelte kommuner oppgir at det har vært mer eller mindre tilfeldig hvem som har mottatt startlån og bostøtte. Det kommer også frem i intervjuer at flere av kommunen tidligere ikke har klart å bruke opp rammen de har avsatt til Startlån.

14 4. ERFARINGER, GODE EKSEMPLER OG ANBEFALINGER I dette kapittelet trekker vi frem eksempler på hvordan kommuner har arbeidet for å imøtekomme utfordringene de har hatt på det boligsosiale feltet. Noen av eksemplene er generelle og er hentet fra flere av kommunene. Andre eksempler er hentet fra kun én kommune. En gjennomgang av sluttanalysene og intervjuer med kommunene viser at det har skjedd en positiv utvikling av det boligsosiale arbeidet i samtlige kommuner som følge av deltagelse i kommuneprogrammet. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene. Kort oppsummert har vi identifisert følgende suksessfaktorer for god utvikling av det boligsosiale arbeidet: Forankring hos kommunens ledelse o Det kreves forankring hos kommunens ledelse for å få avsatt tid og ressurser til å utvikle det boligsosiale arbeidet Konkrete og målbare målsettinger o Jo mer konkrete og målbare målsettingene til kommunen er jo lettere er det å iverksette tiltak for å nå målene og identifisere hva man har fått utrettet Bred involvering o Ved å involvere bredt får man økt motivasjon og redusert endringsmotstand hos involverte parter samt faglig forankrede målsettinger og løsninger Samarbeid mellom sentrale aktører o Mange boligsosiale oppgaver krever tverrfaglig eller tverretatlig tilnærming og kommunen må legge til rette for dette Deltagelse i kommuneprogrammet har vært et viktig utgangspunkt og springbrett for utvikling av det boligsosiale arbeidet i kommunene. Alle kommunene som inngår i denne oppsummeringen har hatt positivt utbytte av deltagelse i programmet. De boligsosiale foranalysene og sluttanalysene har vært sentrale for å få samlet kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Flere påpeker, i intervjuer, at flere i kommunene har vært klar over mange av utfordringene, men at denne kunnskapen ikke har vært samlet opp og løftet frem tidligere. Dermed har det ikke vært prioritert, verken administrativt eller politisk, å ta tak i utfordringene. Foranalysen var viktig fordi kommunen fikk et blikk utenfra. Den fikk oppmerksomhet politisk. Tror man var godt kjent med utfordringene som kom frem, men fint å få det bekreftet. Satte fingeren på det man visste var utfordringen. Det ble en igangsetter for en rekke tiltak. Programansvarlig

15 Vi vil nå gå nærmere inn på kommunenes erfaringer med å forbedre ulike aspekter ved det boligsosiale arbeidet. 4.1 Bedre forankring Alle kommunene som inngår i gjennomgangen opplever at forankringen av det boligsosiale arbeidet er blitt bedre som følge av deltagelse i Husbankens kommuneprogram. Deltagelse i programmet bidrar til økt fokus på boligsosialt arbeid i tillegg til en rekke tiltak og prioriteringer som øker kunnskapen om boligsosialt arbeid og forbedrer arbeidet som utføres. Vi vil nå fremheve noen av grepene som er tatt for å bedre forankringen av det boligsosiale arbeidet Suksesskriterier for forankring av boligsosialt arbeid I gjennomgangen av analysene og i intervjuer med kommunene har vi identifisert noen suksesskriterier for arbeidet med å forankre boligsosialt arbeid i kommunen. Disse er presentert under: Aktiv involvering av kommunens ledelse Øk den boligsosiale kompetanse hos kommunens ledelse Involver tjenestene i utarbeidelse av strategier, mål og planer Utarbeid planer som er beregnet for bruk, med konkrete målsettinger, oversikter og informasjon Administrativ og politisk ledelse Deltagelse i kommuneprogrammet har bidratt til økt forankring i kommunale ledelse. Særlig to faktorer ved deltagelse har bidratt til å øke forankringen. - Deltagelse på møter med Husbankens - Kunnskap om konsekvenser av å ikke prioritere boligsosialt arbeid - Identifisere ildsjeler Deltagelse på møter med Husbanken Det vises til at deltagelse i kommuneprogrammet har bidratt til å forankre det boligsosiale arbeidet i kommunal ledelse, både administrativ og politisk. Flere av kommunene forteller i intervju at det det har vært effektivt at Husbanken stilte krav om at kommunens ledere skulle delta på møter med Husbanken. På denne måten ble administrativ ledelse nødt til å sette seg inn i temaet. De boligsosiale foranalysene har bidratt til at kommunene har fått samlet kunnskap som har gjort det lettere å sette boligsosialt arbeid på dagsorden for politisk ledelse. Selv om flere forteller at det har kommet frem lite nytt i analysene, så har det vært viktig å samle kunnskapen for å bruke denne inn mot både administrativ, men ikke minst politisk ledelse. Kunnskap om konsekvensene av å ikke prioritere boligsosialt arbeid Flere av kommunene forteller i intervju at forankring i kommunal ledelse i stor grad henger sammen med å øke kunnskapen og kompetansen hos ledelsen. Gjennom programarbeidet er det blitt utviklet kunnskapsgrunnlag, i form av boligsosiale for- og sluttanalyser, som har vært viktige for å øke kunnskapen hos ledelsen. Samarbeidet med Husbanken har også bidratt til økt forståelse for det boligsosiale arbeidet. Det å ha kunnskap om konsekvensene av dårlig organisering og tjenestetilbud, både for kommunens innbyggere og for drift, gir god motivasjon for endring.

16 Det er viktig å synliggjøre at et godt boso-arbeid har betydning for drift av øvrige enheter. Lykkes man med boso-arbeid vil det for eksempel påvirke NAV-kontorets sosialhelsebudsjett. Programansvarlig Identifisere ildsjelene Flere av kommunen viser til enkeltpersoner i kommunes ledelse, enten politisk og/eller administrativt, som har fått et stort engasjement for boligsosialt arbeid. Disse «ildsjelene» i ledelsen er ofte viktige for fremgangen i arbeidet. De bidrar til å spre engasjementet i ledelsen, samtidig som de har anledning til å prioritere tid og ressurser til arbeidet. Det er en veldig fordel med politikere som engasjerer seg. Man må jobbe med å finne ildsjelene. Programansvarlig Lørenskog- aktiv inkludering av politisk og administrativ ledelse Utfordring: Det boligsosiale arbeidet var ikke forankret på ledernivå og det var mangelfull integrering mellom strategisk og operativt nivå. Ledelsen var i liten grad opptatt av hvordan den boligsosiale virksomheten var organisert. Kommunen manglet også en boligsosial handlingsplan og et overordnet organ med ansvar for å utvikle en helhetlig strategi. Løsning: Aktiv inkludering av politisk og administrativ ledelse. Innledningsvis i programperioden fikk politisk ledelse ansvar for å utarbeide overordnede politiske prinsipper for det boligsosiale arbeidet. Disse prinsippene ble lagt til grunnved utarbeidelse av kommunens boligplan. Boligplanen ble forankret i kommunestyret. Formannskapet har også vært kontinuerlig involvert i programarbeidet, ved at de har mottatt rapporter knyttet til salg og kjøpt av boliger samt progresjon i utviklingsprogrammet Kommunalt planverk Flertallet av kommunene har på tidspunkt for analysene utarbeidet en boligsosial handlingsplan eller tilsvarende. I intervju med kommunene forteller flere at de nå arbeider tverrfaglig både med å utarbeide boligsosial handlingsplan eller boligplan og at det boligsosiale perspektivet også blir ivaretatt i

17 kommuneplanens samfunnsdel og arealplan. Flere gir uttrykk for at de har fått en mer helhetlig og tverrfaglig tilnærming til planarbeid i kommunen generelt og at dette bidrar til bedre og mer helhetlige planer. Når vi skriver temaplan for psykisk helse og rus for eksempel, så er bolig en naturlig del av det Programansvarlig Flere forteller imidlertid at det fremdeles er et stykke igjen før arbeidet er tilstrekkelig forankret i kommunalt planverk. Dette handler både om at man ønsker å forbedre en eksisterende boligsosial handlingsplan og om at boligsosial handlingsplan i større grad skal bli koblet opp mot andre kommunale planer. Asker Helhetlig boligpolitisk strategi forankret i planverk Utfordring: Boligsosialt arbeid var i liten grad forankret i kommunalt planverk. Kommunen hadde en boligsosial handlingsplan, men det var uenighet innad i kommunen når det gjaldt hvilken rolle denne planen skulle ha. Denne planen var heller ikke i tilstrekkelig grad samordnet med øvrig kommunalt planverk. I øvrig planverk var ikke boligsosiale hensyn godt nok ivaretatt Løsning: Asker kommune har arbeidet aktivt med å forankre det boligsosiale arbeidet i kommunens planverk. Kommunen har lyktes godt med dette og det fremheves at det boligsosiale arbeidet i dag er godt forankret i planverket. Det har blant annet blitt utviklet en helhetlig boligsosial strategi som inkluderer det boligsosiale feltet i den generelle boligpolitikken i kommunen Tjenestene Flere av kommunene har jobbet konkret med å forankre boligsosialt arbeid i tjenestene. Enkelte viser også til at forankring i tjenestene blir en konsekvens av at arbeidet forankres på øvrige nivåer, i kommunens ledelse og i planverket. Flertallet av kommunene oppgir i intervju at arbeidet er bedre forankret i tjenestene i dag enn tidligere. Ved at boligsosialt arbeid er vektlagt mye fokus i programperioden, har dette forplantet seg nedover i tjenestene. Flere kommuner har også vært oppmerksomme på å involvere tjenestene i arbeidet. Mange ansatte har også blitt direkte berørt av arbeidet ved at kommunen har omorganisert seg eller at de nå deltar i samarbeid de tidligere ikke var en del av. Både i intervju og i sluttanalyser kommer det frem at økt samarbeid har gitt en større forståelse for det helhetlige boligsosiale arbeidet også hos tjenestene.

18 4.2 Organisering Flertallet av kommunene har hatt utfordringer med at det boligsosiale arbeidet har vært fragmentert og lite koordinert. For å imøtekomme utfordringene har kommunene tatt ulike grep. Analysene viser at kommunene har valgt alt fra større omorganiseringer til etablering av nye samarbeidsfora Suksesskriterier for å få en mer hensiktsmessig organisering av boligsosialt arbeid I gjennomgangen av analysene og i intervjuer med kommunene har vi identifisert noen suksesskriterier for arbeidet med å forbedre organiseringen av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Disse er presentert under: Identifiser utfordringene knyttet til organisering Innhent kunnskap om mulige løsninger og identifiser hvilken grad av endringer organisasjonen er moden for o Er det behov for en omorganisering eller er det tilstrekkelig med nye arbeidsformer og møtepunkter? Som et minimum bør det etableres formaliserte møtepunkter mellom relevante tjenester Forankring av eventuelle endringer i organisasjonen for å forhindre motstand mot endringer Dersom man ønsker en omorganisering, men ser at organisasjonen ikke er moden for dette, kan etablerte samarbeidsfora benyttes i en overgangsfase Omorganisering Enkelte av kommunene har valgt omorganiseringer for å forbedre sitt boligsosiale tjenestetilbud. Omorganiseringene har kommet som et svar på fragmentert organisering og lite hensiktsmessige arbeidsfordelinger. I flere tilfeller har ansvar for tilsvarende eller tilhørende oppgaver vært fordelt mellom tjenester som ikke har samarbeidet. For å imøtekomme utfordringene som er identifisert har noen kommuner valgt større omorganiseringer av deler av organisasjonen. Omorganiseringer er krevende øvelser som stiller krav til god planlegging, forankring og oppfølging. En av kommunene forteller at det skjedde store endringer på relativt kort tid og at det var utfordrende å forankre endringene i organisasjonene. Særlig i tilfeller der de ansatte ikke intuitivt ser fordelen av omorganiseringen vil det være vanskelig å forankre denne i organisasjonen. I enkelte tilfeller er en omorganisering ansett som en god løsning på alle nivåer i organisasjonen og endringene kan gjennomføres med et godt og raskt synlig resultat.

19 Ringsaker - Boligsosialt knutepunkt hos Servicesenteret Utfordring: Fragmentert organisering av det boligsosiale arbeidet. Manglet koordinering mellom ulike enheter. Utfordringene knyttet seg både til boligforvaltning og øvrige boligsosiale oppgaver. De ulike resultatenheten har ansvar for forvaltning av boligenheten og tildeling av bolig til sine brukere. 8 ulike enheter har forvaltningsansvar for kommunens boliger. Medfører dublering av oppgaver og at personer uten kompetanse på forvalting og fremskaffelse av bolig får ansvar for dette. Løsning: Omorganisering for å styrke arbeidet. Forvaltnings- og tildelingsansvaret for kommunale boliger var tidligere fordelt på en rekke tjenester. Nå er det flyttet til Bygg og Eiendom (Forvaltning) og Servicesenteret (tildeling). Opprett egen gruppe med representanter fra fem sentrale tjenester som tildeler kommunale boliger. Flyttet flere oppgaver til Servicesenteret - blitt et kontaktpunkt for boligsosiale spørsmål. Gjort det enklere for innbyggere og ansatte å henvende seg til rett sted Etablering av samarbeidsfora Flertallet av kommunene har, som et svar på manglende samarbeid, etablert formaliserte samarbeidsfora. Samarbeidsforaene knytter seg blant annet til tildeling av kommunale boliger og boligforvaltning. Å etablere et formalisert samarbeid er en mindre operasjon enn en omorganisering, men kan få store betydninger for arbeidet som utføres i kommunen. Formaliserte samarbeidsfora bidrar til kunnskapsdeling, økt kjennskap mellom ansatte og tjenester/enheter samt mulighet for å samle og sammenstille informasjon og kunnskap om ulike brukergrupper og brukerbehov. Denne kunnskapen er igjen viktig når kommunen skal planlegge og gjøre fremtidige prioriteringer. 4.3 Rolle- og ansvarsfordeling Flere av kommunene har systematisk gått gjennom roller og ansvar for å få oversikt over hvilke tjenester/oppgaver som ivaretas av hvem og hvordan de best mulig kan fordele ansvaret i fremtiden Suksesskriterier for arbeidet med å forbedre rolle- og ansvarsfordelingen I gjennomgangen av analysene og i intervjuer med kommunene har vi identifisert noen suksesskriterier for arbeidet med å avklare roller og ansvar. Disse er presentert under:

20 Få oversikt over hvilke roller og ansvarsoppgaver som må dekkes Få oversikt over hvilke roller og ansvarsoppgaver ulike tjenester har per i dag Involver tjenestene i å definere rolle- og ansvarsfordeling Sørg for hensiktsmessige formelle møtepunkter mellom tjenestene Gjennomgang av roller og ansvar Kommunene som inngår i gjennomgangen har generelt blitt mer bevisst omkring roller og ansvar i kommunens boligsosiale arbeid. Kommunene som har gjennomgått roller og ansvar forteller at dette har bidratt til en bedre oppgavefordeling. I to av kommunene har det vært særlig fokus på å avklare rolle- og ansvarsfordeling mellom kommunenes boligstiftelser og de øvrige tjenestene. I tillegg til en bedre oppgavefordeling erfarer flere at arbeidet har bidratt til mindre konflikter internt i kommunen fordi man har et mer avklart bilde av hvem som er ansvarlige for de ulike oppgavene. Derfor reduseres risikoen for at noen blir beskyldt for ansvarsfraskrivelse eller at andre føler de påtar seg oppgaver som er utenfor deres ansvarsområde. 4.4 Opprettelse av tildelingsteam og felles tildelingskriterier Flertallet av kommunen har hatt utfordringer knyttet til tildeling. I gjennomgangen av analysene og i intervjuer med kommunene har vi identifisert noen suksesskriterier for arbeidet med å forbedre tildelingen. Disse er presentert under: Sikre nødvendig kompetanse inn i tildelingsprosessen Etablere tildelingsteam eller andre samarbeidsfora Utarbeide felles tildelingskriterier Flere kommuner har etablert tildelingsteam eller tilsvarende som involverer ulike tjenester og ansatte med kompetanse på de kommunale boligene. Dette har bidratt til at det er lettere å skaffe rett bolig til rett person. Innføring av felles tildelingskriterier har hos flere bidratt til at felles forståelse og enighet om hvilke brukere som skal prioriteres og hvorfor. Tildelingsteamene trekkes også frem som positive for det generelle samarbeidet i kommunen, fordi de bidrar til økt forståelse for hverandres oppgaver, ansvar og utfordringer.

21 Gjøvik Gråsoneforum sikrer helhetlig tildeling Utfordring: Kommunale boliger ble tildelt i to ulike enheter og kommunen manglet gode tildelingskriterier og -rutiner. Tildelingsprosessene skapte forvirring hos både tjenester og brukere. Kommunen opplevde at enkelte brukere "falt mellom to stoler". Løsning: Kommunen etablerte «Gråsoneforum», et forum for tildeling av kommunale boliger. Forumet tilskrives mye av æren for at tildeling er blitt mer koordinert. I tillegg bidrar forumet til å sikre bedre samhandling og forhindre at brukere faller mellom to stoler. Gråsoneforum har bidratt til et generelt bedre samarbeid mellom 4.5 Gjennomstrømming i kommunale boliger For lav gjennomstrømming i de kommunale boligene har vært en utbredt utfordring i kommunene. Flere av kommunen har tatt aktive grep for å øke gjennomstrømmingen i kommunale boliger Suksesskriterier for økt gjennomstrømming i kommunale boliger Vi har vi identifisert noen suksesskriterier for å øke gjennomstrømmingen i kommunale boliger. Disse er presentert under: Sikre rutiner for oppfølging av personer i kommunale boliger, underveis i leieforholdet og i forbindelse med søknad om forlenget leieforhold Ha rutiner for å vurdere beboere i kommunale boliger for alternative boforhold, for eksempel ved bruk av startlån Økt fokus på booppfølging Flere av kommunene forteller at de i for liten grad har fulgt opp beboere i kommunal bolig, med tanke på bistand til egen boligkarriere. Beboere i kommunale boliger blir i liten grad fulgt opp med mindre de har behov for bistand knyttet til det å håndtere boforholdet. Ved å følge opp beboere underveis i leieforholdet for å identifisere muligheter for privat leie eller eie økes gjennomstrømmingen i de kommunale boligene Oppfølging av leietakere ved søknad om forlenget leieforhold Gjennomgangen viser at flere av kommunene i liten grad har hatt rutiner for å følge opp beboere i forbindelse med at de søker om forlengelse av leieforhold/fornyelse av kontrakt. Dette har medført at beboere har blitt boende uhensiktsmessig lenge i kommunale boliger og utover perioden de har hatt behov for dette. Flere av kommunene har fått bedre rutiner knyttet til dette. Blant annet forteller enkelte at de vurderer de som søker om forlenget leieforhold for Startlån. Det er uklart hvor mange av kommunene som har etablert gode rutiner for dette.

22 4.6 Boligmasse og boligbehov Flertallet av kommunene opplevde utfordringer knyttet til boligmassen og behovet til søkere av kommunale boliger. Fem av kommunen har jobbet med å skaffe oversikt over den kommunale boligmassen. Dette har bidratt til at kommunene i større grad klarer å tildele rett bolig i forhold til søkers behov. En samlet oversikt over boligmassen og søknader gir også et godt grunnlag for å planlegge for fremtidige behov. Ringsaker Samle forvaltning og tildeling har gitt bedre oversikt Utfordring: Manglende oversikt over kommunale boliger. Kommunene hadde verken oversikt over den kommunale boligmassen eller hvilke kommunale boliger som til enhver tid stod ledige. Løsning: Kommunen samlet den kommunale boligmassen og gjorden den tilgjengelig for alle søkere av kommunale boliger og omsorgsboliger. Ved å samle forvaltningen og tildelingen har kommunen fått bedre oversikt og derav bedre tilgang på ledige boliger. Endringene, og den samlede oversikten, har også gitt økte muligheter for å planlegge for fremtidige behov. Enkelte av kommunene har også jobbet for å få til en mer helhetlig boligplanlegging, som både inkluderer kommunale boliger og etableringen av nye private boliger. Tønsberg Kartportal for bedre planlegging Utfordring: I for liten grad hatt en helhetlig strategi for etablering og kjøp av kommunal boligmasse. Løsning: Kommunen jobber med å etablere en kartportal som skal bidra til å forebygge og unngå fremvekst av utsatte boligområder. Gjennom bruk av portalen skal kommunen raskt kunne identifisere, i kart, hvilke områder som kan egne seg for etablering/oppkjøp av kommunale boliger og hvilke områder kommunen bør unngå kjøp i eller selge seg ut av.