ÅRSRAPPORT 2011 LILLEHAMMER KOMMUNE. 3. februar 2012

Transkript

1 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRSRAPPORT 2011 LILLEHAMMER KOMMUNE 3. februar 2012

2 2 Skjema for årsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen for å dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram Kunnskapsbasert saksgrunnlag for rapportering til oppdragsgivere lokalt og sentralt (kommunen og Husbanken) Årsrapportering Årsrapporteringen er utgangspunktet for møtet mellom ledelsen ( politisk/administrativ) i kommunen og Husbanken Leveres hvert år.

3 3 1. Generell programinformasjon Programnavn: Fra BOSO til BASE fra boligsosiale utfordringer til bolig som arena for sosiale endringer Kommune : Lillehammer Programleder: Mariann Dannevig Programstart: Rapporteringsår: 2011 Rapporteringsdato: Utfylt av: Mariann Dannevig Telefon: / E-post: Mariann.Dannevig@lillehammer.kommune.no

4 4 2. Rapportering på programplanen - status Programplan 2011 for Lillehammer kommune bygger i sin helhet på utfordringene presentert i Rambølls foranalyse. Det var naturlig å starte med disse to: Å skaffe inngående kunnskap om de vanskeligstilte på boligmarkedet Å utarbeide en felles, konkret strategi for det boligsosiale arbeidet i kommunen, og implementere boligsosial satsing i det ordinære planverket I januar 2011 forelå Boligsosialt faktaark 2010, der tilgjengelig informasjon om programarbeidets målgrupper, kommunale boliger, bruk av Husbankens virkemidler osv. ble presentert. En grundigere kartlegging av hvem de vanskeligstilte på boligmarkedet er og hvilke bolig- og oppfølgingsbehov de i praksis har, vil bli gjennomført våren 2012 gjennom intervjuer med samtlige leietakere, boligsøkere og personer med kjente boligbehov. Kommunens virksomheter NAV, Tildeling, Boteam, Uteteam, Flyktningetjenesten m.fl. vil medvirke i arbeidet. Parallelt med dette vil samtlige kommunale boliger bli vurdert med utgangspunkt i en rekke kvalitetsindikatorer som standard, inneklima, ventilasjon, brannsikkerhet m.v.. Kartleggingsskjema for begge prosesser er utarbeidet i Etter en grundig og god administrativ og politisk prosess, ble så grunnleggende prinsipp og fire strategier for Lillehammer kommunes boligsosiale arbeid vedtatt i kommunestyret i juni: Overordnet prinsipp: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategier: A) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. B) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. C) De som ikke ser seg i stand til - og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til - å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste trefem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Prinsipp og strategier skal følges opp og konkretiseres i ordinært planverk, herunder strategi- og økonomiplan og årsbudsjett. Vedtaket er fulgt opp, slik at Strategi- og økonomiplan inneholder en egen handlingsplan med tiltak og resultatindikatorer for det boligsosiale arbeidet i fireårsperioden. (For detaljer: Se halvårsrapporten.) I årsbudsjett 2012 er det satt av kr 6 mill. til kjøp av boliger, samt kr til drift av to delprosjekter og «pukkelkostnader» knyttet til reduksjon av saksbehandlingstid på startlån gjennom innføring av Startsak. Boligsosialt arbeid er også omtalt i revidert arealplan.

5 5 Andre viktige anbefalinger fra foranalysen som har vært utgangspunkt for aktiviteten i 2011 har vært å: Forankre boligsosialt arbeid på ledernivå: Gjennom året har det vært gjennomført flere aktiviteter/prosesser/møterekker som har bidratt til god forankring blant de mest aktuelle lederne: Styringsgruppemøter med kommunens toppledelse, Lean-prosess omkring boligtildeling med tjenesteområdeledere (heretter TO-ledere) og aktuelle saksbehandlere/nøkkelpersoner i det boligsosiale arbeidet, etablering av en egen følgegruppe/referansegruppe for Boligsosialt utviklingsprogram med aktuelle TO-ledere, samt en arbeidsgruppe som løser akutte boligutfordringer (kommunalsjef, programleder, samt TO-leder + nøkkelperson fra hhv. Eiendom, Tildeling og Flyktning). Formalisere samarbeidsstrukturer på tvers av tjenesteområder for bedre samordning omkring fremskaffelse og tildeling av boliger, booppfølging og bruk av andre boligsosiale virkemidler som Husbankens lån- og tilskuddsordninger: Ovenfor nevnte Lean-prosess har ført til at det er utarbeidet nye søknadskjemaer for tildeling av kommunal bolig, utkast til retningslinjer for tildeling av kommunal bolig, prosedyre for innfordring av husleierestanser og at ansvar for booppfølging er drøftet mellom NAV og aktuelle tjenesteområder. I løpet av året er det også utviklet nye prosedyrer for kjøp og salg av kommunale boliger som reflekterer et godt samarbeid på tvers av tjenesteområdene. Likeledes er det innført ny praksis mht. prioritering av istandsetting av kommunal boliger, der den tverrfaglige Boligtildelingsgruppa (BTG) har fått bestillermyndighet. Det gjenstår å se på bedret samordning av bruken av Husbankens virkemidler, men det er verdt å nevne at Lillehammer kommune i 2011 utbetalte kr 45 mill. i startlån, mot kr 10 mill. i Avklare roller og ansvarsdeling for booppfølging, spesielt overfor rusmiddelavhengige: Dette er som nevnt drøftet i tilknytning til Leanprosessen, uten at man er kommet til noen endelig avklaring. Dette skyldes i noen grad at Lillehammer kommune har gjennomført en prosess der man har vurdert plassering av ansvar for psykiatri- og rusrelaterte oppgaver. Konklusjonen er enda ikke klar. Imidlertid har Lillehammer kommune i 2011 etter søknad blitt tildelt midler fra Helsedirektoratet via Fylkesmannen i Oppland til kommunalt rusarbeid. Prosjektet «Praktisk tilnærming til et bedre liv» dreier seg om oppsøkende arbeid i boligområder med mange rusmiddelavhengige. Gjennom å bistå med hjelp til rydding av fellesarealer, gressklipping osv. i samarbeid med leietakerne, søker man å komme i posisjon til å formidle til aktuelle hjelpetiltak. Prosjektets tre medarbeidere (to årsverk) skal samarbeide tett med Boteam, som er en vedtaksbasert tjeneste rettet mot mennesker med psykiske vansker og/eller rusmiddelavhengighet. Prosjektet starter 1. februar 2012, og er et delprosjekt under Boligsosialt utviklingsprogram. Formalisere og øke samarbeid med eksterne aktører på det boligsosiale feltet - også frivillige: Til nå har fokus i programarbeidet vært på kommunens egen aktivitet overfor vanskeligstilte på boligmarkedet, men Strategi- og økonomiplanen fastslår at det lokale boligbyggelaget LOBB skal utfordres mht. å bygge/framskaffe boliger til vanskeligstilte. Kommunalsjef og programleder har sammen ansvar for å opprette kontakt først i Samarbeid med frivillige er foreløpig satt på vent; hvilke lokale aktører det kan være aktuelt å kontakte, vil bli vurdert i Benytte realkompetansen som finnes i kommunen til å utvikle strategier, mål, tiltak og retningslinjer innenfor det boligsosiale feltet: Programgruppen, som er programleders kjernemedarbeidere, består av kommunalt ansatte med direkte kontakt med de vanskeligstilte

6 6 på boligmarkedet. Denne gruppen kommer kontinuerlig med innspill til hva det er nødvendig å ta fatt i, og har også spilt en viktig rolle mht. å utvikle prinsipp og strategier for det boligsosiale arbeidet. Drive kontinuerlig kompetanseutvikling: Til nå har det vært gjort for lite formelt for å heve kompetansen til kommunalt ansatte som jobber innenfor det boligsosiale feltet; fokus har vært på kunnskapsinnhenting og kunnskapsdeling, som jo også er en form for kompetanseheving. I 2012 planlegges bl.a. seminar om etikk i boligsosialt arbeid for medarbeidere på tvers av fag- og tjenesteområder; vi ønsker også å øke kompetansen på flerfaglig samarbeid og kognitiv tilnærming i møtet med bruker. Delprosjekter/«kjappe gevinster» underveis i 2011 i hht. Programplan 2011: Startlån: I 2011 har det vært delt ut nærmere kr 45 mill. i startlån. Dette er mer enn en firedobling siden Det har gjennom hele 2011 vært arbeidet for å redusere saksbehandlingstiden, som har vært oppe i mer enn tre måneder; dette ved å øke stillingsstørrelse for saksbehandler fra 50 til 100 %. Fra årsskiftet vil man innføre saksbehandlingssystemet Startsak, som vil gjøre saksbehandlingen enklere. Ungdom: Ungdom som av ulike grunner sliter med det å bo er én av tre hovedmålgrupper for Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer. Til tross for oppmuntring fra Husbanken, og at det har vært god kontakt med Oppland fylkeskommunes opplæringstjeneste, Oppfølgingstjenesten, Fylkesmannen i Oppland, NAV, kommunens barneverntjeneste m.fl. har vi dessverre enda ikke kommet i gang med spesiell satsing på denne gruppen. Det er å håpe at vi gjennom kartlegging av bolig- og oppfølgingsbehov våren 2012 skal få bedre oversikt over hvem disse unge er, og hva de har behov for av tilbud og tjenester. Lillehammer kommune har også fått midler fra Fylkesmannen («barnefattigdom») til prosjektet «Aktiv fritid» i Også dette prosjektet har status som delprosjekt under Boligsosialt utviklingsprogram. Vi ønsker nå å se kommunens ordinære virksomhet overfor ungdom (bolig helse skole fritid) og den prosjektrettede aktiviteten i sammenheng til beste for de unge, og for best mulig ressursutnyttelse. Ungdomsboliger: Lillehammer er tildelt Ungdoms-OL i 2016, og det skal i den forbindelse bygges en del ungdomsboliger. I programplan 2011 blir det sagt at «kommunen ønsker å utrede muligheten for at noen av disse kan forbeholdes ungdom som omfattes av den boligsosiale satsingen.» Dette lot seg ikke gjøre innenfor de tidsfrister og finansieringsordninger som arrangementet opererte med. Samarbeidsstrukturer og -rutiner: Foranalysen påpeker at det er behov for å utarbeide nye og bedre rutiner/prosedyrer for samarbeid og arbeids-/ansvarsdeling. I løpet av 2011 er det som tidligere nevnt gjennomført en Lean-prosess nettopp med fokus på arbeids- og ansvarsdeling omkring selve boligtildelingsprosessen, det er også utarbeidet prosedyre for innfordring av husleierestanser for å forhindre utkastelser fra kommunale boliger, prosedyrer for kjøp og salg av kommunale boliger, rutiner for prioritering av rekkefølge på istandsetting av ledige leiligheter og for tømming/rengjøring av leiligheter som er ledigmeldt, der leietaker ikke er i stand til å ivareta dette selv. Det er videre utarbeidet nye husleiekontrakter, samt utkast til nytt søknadsskjema for kommunale boliger og utkast til retningslinjer for boligtildeling.

7 7 3. Rapportering på aktivitetsplan i programplanen Programplan 2010 inneholder ikke en egen aktivitetsplan, fordi man anså det som viktig og nødvendig å skaffe mer inngående kunnskap om målgruppene først, for så å få vedtatt overordnet prinsipp og strategier. Videre arbeid og aktivitet måtte så knyttes opp mot dette. I 2011 har derfor virksomheten i Boligsosialt utviklingsprogram vært knyttet opp mot foranalysens anbefalinger. Noen aktiviteter har dessuten gitt seg selv underveis, på bakgrunn av akutte utfordringer. Samtlige aktiviteter er beskrevet i kapittel 2. Programplanen inneholder imidlertid en visjon for hva deltakelsen i Boligsosialt utviklingsprogram skal resultere i, samt tre hovedmål alt hentet fra søknaden til Husbanken fra 2009: Visjon: «Alle skal bo godt og trygt i Lillehammer.» Hovedmål: Ved programslutt skal kommunen ha Tilrettelagte og differensierte boligtilbud i et omfang som ivaretar individuelle behov i målgruppene Kapasitet, kompetanse og rutiner innen boveiledning som ivaretar individuelle behov i målgruppene Utviklet robuste rutiner og metoder som bidrar til selvstendiggjøring og økt boevne for individene i målgruppene. Vedtatt prinsipp og strategier for det boligsosiale arbeidet vurderes å være i tråd med visjon og hovedmål. Det er ikke formulert delmål i programplanen. Hvilke faktorer skyldes eventuelle avvik i framdrift, resultat eller økonomi? Det er hovedsakelig to aktiviteter der det ikke har vært tilfredsstillende framgang: Det gjelder fokus på ungdom generelt og ungdomsboliger spesielt. Det har tatt mer tid enn forventet å finne fram til riktige samarbeidspartnere og riktig innfallsvinkel for den generelle ungdomssatsingen, og å få avsatt en andel av planlagte boliger knyttet til Ungdoms-OL til vanskeligstilt ungdom viste seg altså urealistisk. Hva har vært utløsende faktorer for at aktiviteter har gitt gode resultater? Det viktigste resultatet i 2011 er å ha fått vedtatt boligsosialt prinsipp og strategier, som nå er innarbeidet i strategi- og økonomiplan med konkrete tiltak og resultatindikatorer. Når vi har lykkes med dette, skyldes det først og fremst politisk og administrativ vilje til at dette arbeidet skulle gjøres, samt godt forarbeid fra prosjektgruppa. Er det justeringer mht. hvilke samarbeidspartnere som er involvert i programarbeidet? Programarbeidet har hittil for det meste hatt deltakelse fra Lillehammer kommune (pol./adm.), noe som har vært naturlig i kartleggingsarbeidet (hva har vi av boliger og tilbud, hva gjør de ulike tjenesteområdene, hvem er de vanskeligstilte osv.), i prosessen rundt utarbeidelse av prinsipp og strategier, samt i arbeidet med å rydde i egne, til dels mangelfulle rutiner og samarbeidsrelasjoner. Over i gjennomføringsfasen (ytterligere behovskartlegging, kjøp og evt. bygging av boliger, bred kompetanseheving m.v.), er det aktuelt å ha kontakt med flere; brukerorganisasjoner, annenlinjetjenesten, boligbyggelaget, fylkeskommune og fylkesmann m.fl.. De fleste av disse er det allerede opprettet kontakt med.

8 8 Oppdatert om programorganisering - beskriv eventuelle endringer i hvordan programmet er organisert og forankret i organisasjonen og i plandokumenter i kommunen Styringsgruppa består som tidligere av kommunalsjef (programansvarlig), rådmann, økonomisjef og strategi- og utviklingssjef. I prosjektgruppa vil det muligens bli noen endringer i sammensetningen, fordi noen av medlemmene endrer arbeidsoppgaver dette er under avklaring. For å sikre forankringen også på tjenesteområdeledernivå, er det etablert en følgegruppe til programarbeidet, som en slags referansegruppe. Dette nivået har tidligere vært engasjert gjennom Lean-prosessen knyttet til avklaring av ansvars- og oppgavefordeling rundt boligtildeling, samt at de følger programarbeidet gjennom sine representanter i prosjekt-/programgruppa og via direkte kontakt med programleder. Som nevnt tidligere, er programarbeidet nå forankret så vel i kommuneplanens arealdel som i strategi- og økonomiplan for Bolighandlingsplanen vil bli omtalt i den kommunale planstrategien som nå er under arbeid (jan. 2012). 3.1 Formidling av erfaringer og eksempler på godt arbeid (synliggjøring av taus kunnskap) Godt eksempel 1 Solskinnshistorie om bruk av startlån (presentert for KRD/FAFO via HB i januar 2012): Ung enke og mor fra krigsherjet land i Asia kommer med tre barn til Norge. Familien strever, bl. a. har eldstebarnet posttraumatisk stress-syndrom med stort behov for trygghet og stabilitet. Familien bor i kommunal leilighet i Lillehammer sentrum i fem år, men trives dårlig pga. dårlig bomiljø flere rusmiddelmisbrukere i naboskapet, barna finner til stadighet sprøytespisser i oppgangen. Dessuten er husleia svært høy kr pr. mnd.. Mor søker derfor Tildelingsenheten i kommunen om bytte av bolig, men saksbehandler tilråder isteden mor å søke om startlån til egen bolig, da hun alltid har betalt husleie punktlig, samt at hun nå har hatt fast inntekt som renholder ved et sykehus i ett år, i tillegg til en del trygdeytelser. Mor ønsker å kjøpe bolig i samme skolekrets som familien nå bor i (sentrum) siden barna nå har etablert seg i skolemiljøet. Dette er særlig viktig for eldstemann. Samtidig er sentrum et område med gjennomgående høye boligpriser. Kontakt med lokale banker vedrørende boliglån gir negativt resultat. Saksbehandler i kommunen som behandler søknader om startlån vurderer imidlertid at mor er i stand til å betjene et forholdsvis høyt lån på bakgrunn av hva hun har greid å betale i husleie, og hva hun har i samlede inntekter. Mor får derfor lånetilsagn på 2,2 mill. kroner etter sigende ett av de høyeste lånetilsagnene som er blitt gitt i Lillehammer kommune. Nå er mor og barn etablert i egen, eid bolig i Lillehammer sentrum; greier fint sine økonomiske forpliktelser, og stortrives!

9 9 4. Rapportering på økonomi 2011 Pr. aktivitet og totalt Avvik totalt Tilskudd HB Budsjett Tilskudd fra HB Egen Fra/til Regnskap (kompetanse tilskudd) finansiering kommunen Annen finansiering TOTALT FORBRUK Avvik (+/-) hvilken aktivitet Aktivitet 1: Programledelse/ Programadministrasjon Aktivitet Aktivitet 2: Programmedvirkning Aktivitet 3: Kompetanseutvikling Aktivitet 4: Nye tiltak/ delprosjekt Avvik (+/-) Fra/til hvilken aktivitet (prosjekt) Tas fra kompetanseutvikl. Totalt Samlet oversikt over hele programperioden: Tilskudd fra Husbanken Tilskudd fra kommunen Annen finansiering Overføring (disponible midler fra året før) TOTALT (delprosjektene rus/ barnefattigdom) ?? ?? ?? ??