Saknr. Arkivkode Dato 11/ L

Transkript

1 Notat Til: Fra: Kopi til: Kommuneplanutvalg og fagutvalgene Rådmannen Saknr. Arkivkode Dato 11/ L BOLIGSOSIALE PRINSIPPER OG STRATEGIER Sammendrag I dette notatet presenteres forslag til boligsosiale prinsipper/strategier, forarbeidet som er gjort politisk og administrativt, og antatte konsekvenser av å vedta slike prinsipper/strategier. Følgende prinsipp og strategier er foreslått: Hovedprinsipp: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategier: A) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. B) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. C) De som ikke selv ser seg i stand til og/eller etter omfattende vurdering ikke synes i stand til å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Utgangspunkt Formannskapet vedtok 1. desember 2009 å inngå samarbeid med Husbanken Region Øst om Boligsosialt utviklingsprogram. Foreløpig hovedmål for satsingen ble i november 2009 formulert slik: Ved prosjektslutt skal kommunen ha Tilrettelagte og differensierte boligtilbud i et omfang som ivaretar individuelle behov i målgruppene Kapasitet, kompetanse og rutiner innen boveiledning som ivaretar individuelle behov i målgruppene Utviklet robuste rutiner og metoder som bidrar til selvstendiggjøring og økt boevne for individene i målgruppene. 1

2 Anbefalinger fra foranalysen Våren 2010 ble det gjennomført en obligatorisk foranalyse med ekstern konsulent. Blant de viktigste anbefalingene som her blir gitt, er: Å skaffe inngående kunnskap om de vanskeligstilte på boligmarkedet (dvs. målgruppene for Boligsosialt utviklingsprogram) Utarbeide en felles, konkret strategi for det boligsosiale arbeidet i kommunen og implementere boligsosial satsing i det ordinære planverket Benytte realkompetansen som finnes i kommunen til å utvikle strategier, mål, tiltak og retningslinjer innenfor det boligsosiale feltet (vår utheving) Forankre boligsosialt arbeid på ledernivå Formalisere samarbeidsstrukturer på tvers av tjenesteområder for bedre samordning omkring fremskaffelse og tildeling av boliger, bo-oppfølging og bruk av andre boligsosiale virkemidler som Husbankens lån- og tilskuddsordninger (For en fullstendig oversikt: Se Lillehammer kommune: Foranalyse Boligsosialt arbeid, Rambøll 2010; Prosess vedr. utarbeidelse av overordnede prinsipper/strategier - anbefalt i foranalysen A) Benytte realkompetansen som finnes i kommunen til å utvikle strategier, mål, tiltak og retningslinjer innenfor det boligsosiale feltet Som et resultat av denne anbefalingen fra foranalysen, fikk prosjektgruppa for Boligsosialt utviklingsprogram høsten 2010 i oppdrag å utarbeide et notat med utkast til boligsosiale prinsipper/strategier som med dette foreligger. Prosjektgruppa består av personer med direkte brukerkontakt i syv tjenesteområder inkl. NAV, og har dermed førstehånds kunnskap om ulike sider av det boligsosiale arbeidsfeltet. Gjennom arbeidet med Boligsosialt faktaark har prosjektgruppa systematisk samlet kunnskap om målgruppene, og vurdert behov for tiltak og retningslinjer/prosedyrer. Det er også innhentet erfaringer fra andre kommuner og sett på nyere forskning på det boligsosiale feltet. Parallelt med dette har gruppa drøftet på hvilke områder det er behov for overordnede prinsipper og strategier for det boligsosiale arbeidet. Disse ble presentert som tema for gruppedebatt i kommunestyrets temamøte om boligsosiale prinsipper 27. januar i år. Det har senere også kommet faglig baserte innspill fra de av TO-lederne som er mest sentrale innenfor det boligsosiale arbeidet via en Lean-prosess som ble gjennomført i april. Formål med denne prosessen har vært å klargjøre ansvars- og oppgavefordelingen innenfor det boligsosiale feltet, og samtidig å forankre programarbeidet hos TO-lederne. B) Utarbeide en felles, konkret strategi for det boligsosiale arbeidet i kommunen og implementere boligsosial satsing i det ordinære planverket På bakgrunn av alle innspill faglige og politiske og tilgjengelig kunnskap har så programleder utarbeidet foreliggende notat med utkast til overordnede prinsipper og strategier. Når utkastet til prinsipper/strategier er drøftet i fagutvalg, kommuneplanutvalg og partigrupper, vil endelig forslag bli lagt fram for kommunestyret til behandling (juni 2011). Prinsipper/strategier vil så være utgangspunkt for å utarbeide endelig programplan for perioden (et krav fra Husbanken og en del av samarbeidsavtalen), samt å innarbeide boligsosiale mål og tiltak i strategi- og økonomiplan og årsbudsjett. I forbindelse med rullering av kommuneplanen (areal- og samfunnsdel) og omsorgsplanen vil også de 2

3 boligsosiale prinsipper og strategier bli innarbeidet, likedan i kommunal planstrategi som skal utarbeides etter kommunevalget; i praksis i løpet av (Boligsosialt faktaark med resultater fra Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer i 2010: Se Kommunestyrets arbeid I kommunestyrets temamøte om boligsosiale prinsipper torsdag 27. januar var følgende tema gjenstand for gruppedebatt: Lokalisering av boliger for vanskeligstilte samlet eller spredt? Standard på boliger for vanskeligstilte behov for minstestandard? Leie eller eie? Når ordinær bolig ikke er nok et differensiert botilbud? Etiske prinsipper verdighetsgaranti også overfor vanskeligstilte på boligmarkedet? Gjennom debatten ble det tydelig at diskusjonstemaene i gruppeoppgavene i noen grad overlappet hverandre, slik at flere grupper kom inn på de samme temaene. Det ble også tatt opp andre tema enn oppgaveteksten nødvendigvis tilsa. Alle disse kjernepunktene har derfor til dels fått noen andre overskrifter i det følgende enn gruppeoppgavene hadde. Her er hva kommunestyrets medlemmer var opptatt av - på tvers av grupper og partier: Beliggenhet kommunale boliger for vanskeligstilte Det er uheldig å samle mange boenheter for vanskeligstilte i ett område kan føre til stigmatisering. Med flere boenheter i nærheten av hverandre er det uansett viktig å være bevisst på hvem som blir plassert sammen i forbindelse med boligtildelingen. Boliger for vanskeligstilte bør plasseres spredt i ulike boområder og ulike skolekretser; dette vil kunne gi bedre integrering. Det er også viktig å spre de ulike målgruppene. Vi kan ikke akseptere NIMBY. Sosial boligbygging Vi må ha en langsiktig strategi sosiale boligspørsmål må belyses i kommuneplanens arealdel. Utbyggingsavtaler kan være en mulighet for å få bygget flere boliger for vanskeligstilte. LOBB bør være en viktig aktør. Bør kommunen bli tøffere på tomtemarkedet og ekspropriere tomter til boliger for vanskeligstilte? Det bør bygges gode, nøkterne boliger spesielt for ungdom. Viktig skille: SOPP tar seg av studentene, LK tar seg av dem som har trøbbel med å bo. Alle skal ha trygghet for å bo - uansett sosial status eller psyke. Kjøp og salg av kommunale boliger Vi trenger en overordnet, politisk strategi for kjøp og salg av kommunale boliger. Forutsatt at 80 % av kommunale leietakere greier seg bra, bør vi kunne selge boligen til disse. Det må kjøpes inn nye boliger etter hvert som boliger selges, slik at antall kommunale boliger til disposisjon for vanskeligstilte opprettholdes. Leie eller eie? Ca. 20 % av de som pr i dag bor i kommunal bolig vil antakelig aldri bli i stand til å eie egen bolig eller kan de greie det med tilstrekkelig veiledning over tid? Det er viktig å ha langsiktige strategier for den enkelte med eie av egen bolig som mål. Å eie egen bolig gir verdighet og stolthet og motivasjon til å ta vare på boligen. LK har til nå vært for restriktiv ved tildeling av startlån må tåle noen tap. Det må avsettes midler på tapsfond. Ellers er det viktig å se Husbankens virkemidler startlån og bostøtte i sammenheng. 3

4 Det private leiemarkedet i Lillehammer er ekstremt vanskelig (lite, dyrt, fordomsfullt?) både for ungdom og flyktninger. Er det mulig å inngå utbyggingsavtaler der utbygger forplikter seg til å bygge en viss andel utleieleiligheter til ungdom/vanskeligstilte til en økonomisk overkommelig pris? Tilpassede boliger: Behovene er forskjellige utfordringen ligger i å skreddersy tilbudene. Vi må kunne tilby riktige boliger til de ulike målgruppene vi kan ikke forvente at alle skal være i stand til å tilpasse seg en ordinær bolig. Trenger vi egne ungdomsboliger som treningsbolig med oppfølging og begrenset botid? Hva gjør vi med dem som gang på gang har bevist at de ikke greier å tilpasse seg en ordinær bolig, som mangler boevne?? Bør disse tilbys tilrettelagte boliger i form av enklere småhus i utkanten? Spredt? Med tett oppfølging? Standard Kommunale leilighetene bør ha normalt god standard ved innflytting dette motiverer til å ta vare på boligen. Det er viktig å vedlikeholde også underveis i botida. Boppfølging Oppfølging er viktig for å hjelpe den enkelte til et verdig liv og evt. til et liv i egen bolig. Flere av dem som bor i kommunale boliger vil antakelig trenge et støtteapparat over tid. Noen vil trenge daglig oppfølging/omsorg både for egen del og for å forebygge ødeleggelser i boligene. Omfanget av folk som trenger hjelp er større enn vi tror. Trenger vi gjennomgangsboliger for personer som er i en livsfase der de trenger daglig/døgn- omsorg? Alle kan ikke bli friske noen vil antakelig trenge kommunal bolig med oppfølging gjennom hele livet pga. store psykiske problemer, langvarig misbruk m.v. Ungdom bør hjelpes til å mestre livet. Vi må prøve å få dem inn på noe så de kan klare seg selv; jobbe forebyggende. Flyktninger trenger først og fremst grunnleggende, praktisk opplæring og tett støtte som kan få dem over terskelen til en selvstendig tilværelse. Viktig: Å se den enkelte og hans/hennes behov, og gi individuelle tilbud. Etikk Vi unngår problemer hvis vi tar oss av folk; vi må snakke om mennesker, det er dem vi skal ta vare på. Gi god oppfølging, men også stille krav! Må ha noen målsettinger; folk skal videre. Verdighet er også å hjelpe folk til å skape seg et bedre liv. Behov for tidligere innsats? Og oppfølging/veiledning. Folk må få komme med innspill selv, og vi må lytte til det de sier. Hvis vi greier å berge én person, er det en stor samfunnsmessig kostnad som reduseres. Forslag til prinsipp og strategier: På bakgrunn av disse innspillene, kombinert med faglige vurderinger, har administrasjonen arbeidet videre med å utforme forslag til boligsosiale prinsipper/strategier. I arbeidet med utkastet har det vært vektlagt at vi skal ha så få og enkle prinsipper/strategier som mulig, slik at de er lette å forstå, huske og arbeide etter. Samtidig må de favne kompleksiteten i det boligsosiale arbeidet. Hovedfokus skal være på den som av ulike grunner trenger en kommunal bolig, men konsekvensene for kommunen som tjenesteyter og for samfunnet forøvrig må også synliggjøres. Med bakgrunn i disse hensynene, inneholder utkastet til boligsosiale prinsipper og strategier for Lillehammer kommune ett overordnet prinsipp og fire strategier. Av disse skal det være enkelt å utlede nødvendige delmål og tiltak for det enkelte tjenesteområdet og for samarbeidet dem imellom. 4

5 Hovedprinsipp for boligsosialt arbeid i Lillehammer kommune: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategier: A) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. Det er bra for leietakerne en egen plan ansvarliggjør både leietaker og kommunen som tjenesteyter, og tydeliggjør hva både leietaker og kommunen skal gjøre når, slik at mål om egen bolig kan nås til fastsatt tid. Det er bra for Lillehammer kommune o Som boligeier: Å stille krav til leietaker parallelt med å gi økt oppfølging vil bidra til å minske hærverk/uvettig bruk, og derigjennom redusere vedlikeholdskostnadene; gir økt forutsigbarhet mht boligbehov o Som tjenesteyter: Tydeliggjør ansvars- og oppgavefordeling mellom TO ene; klart fokus på boveiledning i oppfølging o Som samfunnsutvikler: Gjør det mulig å forutse hva slags boliger vi trenger når, og dermed utarbeide en plan for innkjøp/bygging av tilpassede boliger. B) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. Det er bra for leietakerne å eie egen bolig gir verdighet og trygghet og er en god investering for en selv og ens nærmeste. Det er bra for Lillehammer kommune o Som boligeier: Økt gjennomstrømming av leietakere reduserer behovet for å ha et stort antall kommunale boliger o Som tjenesteyter: Husbankens virkemidler utnyttes maksimalt, reduserer tjenestebehov over tid. o Som samfunnsutvikler: Det er bra for samfunnet: o For bomiljøene eiere tar vanligvis godt vare på boligene sine o For integrering 80 % av nordmenn eier sin egen bolig; det er norsk å være boligeier C) De som ikke selv ser seg i stand til og/eller etter omfattende vurdering ikke synes i stand til å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. Det er bra for leietakerne: Alle bor godt og trygt; men god oppfølging kan bidra til økt boevne over tid, og dermed mulighet for å etablere seg i egen, eid bolig likevel. 5

6 Det er bra for Lillehammer kommune o Som boligeier: Individuelt tilpassede boliger og god oppfølging vil gi reduserte vedlikeholdskostnader o Som tjenesteyter: Et variert boligtilbud leiligheter, småhus, hybelhus, bokollektiv m.v. - gjør det enklere å gi individuelt tilpassede tjenester o Som samfunnsutvikler: Kommunen kan bidra til at boliger og leietakere over tid plasseres der de passer best; dette gir trygghet og stabilitet for alle. Det er bra for samfunnet o Leietakere som av ulike grunner strever med det å bo vil klare seg bedre i en tilpasset bolig med god oppfølging, og belastningen på bomiljøet vil bli redusert eller helt borte. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer.* Det er bra for leietakerne: o Å være en del av et vanlig bomiljø gjør det enklere å leve et vanlig liv, og/eller å bli integrert i det norske samfunnet. o Å være en del av et vanlig bomiljø er ikke-stigmatiserende. Det er bra for Lillehammer kommune o Som boligeier: Med normalisering av boforhold (og økt oppfølging) vil vedlikeholdskostnadene reduseres o Som tjenesteyter: Med bedre spredning av boliger vil kommunen lettere kunne utvikle et samarbeid om frivillig innsats overfor kommunale leietakere med bistandsbehov i de ordinære bomiljøene. o Som samfunnsutvikler: Kommunen bidrar positivt til integrering gjennom en bevisst plassering av sine boliger. Det er bra for samfunnet: o For bomiljøene det skal være rom for alle slags mennesker o For integrering av fremmedspråklige det er enklere å bli kjent på tvers av kultur, språk, vaner etc. i bomiljøer og på skoler der det er en god blanding av innvandrere og etnisk norske. (*) Bokollektiv/bolig med døgnbemanning regnes her som en enkelt bolig, selv om den har flere boenheter og leietakere. ) Konsekvenser av å vedta prinsipp og strategier. I konklusjonen som ble framlagt i saksutredningen til formannskapet i desember 2009 (sak nr) heter det: Ved å inngå samarbeidsavtale med Husbanken får vi mulighet til å styrke det boligsosiale arbeidet, men det innebærer også forpliktelser til å prioritere ressurser til dette arbeidet. Dette gjelder både programarbeidet og kommunens boligsosiale arbeid generelt, og må forankres i strategi- og økonomiplan og årlige budsjetter. Man må regne med både pukkelkostnader i forbindelse med nye tiltak (oppfølging), men også økte investerings- og driftskostnader knyttet til tilpassede boliger. Med tilpassede boliger menes bl.a. småhus med enkel standard og gjennomgangsboliger/hybelhus for ungdom eller rusmiddelmisbrukere der det gis tett oppfølging for å øke boevnen. 6

7 Med noen flere slike tilpassede boliger og økt gjennomstrømming i den kommunale boligmassen, vil antall ordinære boliger kunne reduseres, og likevel vil ventetiden på kommunal bolig bli forkortet. Det vil antakelig også bli mulig å omdisponere midler fra vedlikehold til oppfølging etter hvert det er bred enighet i førstelinja om at tettere oppfølging vil gi mindre ødeleggelser i form av hærverk og uvettig bruk. God booppfølging og tilpassede boliger synes å være det helt sentrale i godt, boligsosialt arbeid. Med utgangspunkt i en grundig kartlegging av individuelle boligbehov hos dem som er berettiget til en kommunal bolig i utgangspunktet, bør det utarbeides en handlingsplan som trekker opp langsiktige behov for vedlikehold, kjøp, nybygg, avhending, m.v. av kommunal boligmasse. En del av nåværende boligmasse framstår som uhensiktsmessig med tanke på kjente behov blant boligsøkere/leietakere, og for mange boenheter er samlet på ett sted kfr. strategi D. I tillegg til denne praktiske tilnærmingen, må det også legges til rette for kunnskapsinnhenting, etisk refleksjon og kompetansebygging i de arbeidstakergruppene som har kontakt med leietakerne og skal følge dem opp i boligene. Slik vil Lillehammer kommune kunne drive faglig godt, boligsosialt arbeid og nå de oppsatte målene i Boligsosialt utviklingsprogram. 7