STREKNINGSANALYSE Kvadrat - Ruten Asplan Viak 31.03.2017
HØYDELAG - høydeforskjeller og nivåer Høydelagskartet får fram hvilke områder som ligger på samme nivå, og hvordan traseen forholder seg l disse. Høydelagsanalysen sier også noen om hvor de høyeste og laveste punktene i området er. Vi ser at terrengformen nord for Stavangerveien er lite markert i terrenget, og at Håholen/Rundeskogen er en mer markant terrengform. Vi ser også at strekningen Stavangerveien - Luravika er gradvis skrånende, mens resten av strekket ligger på en flate langs sjøen, langs en markert høyderygg. Flaten har liten høydeforskjell l sjølinja. Jernbanen ligger hevet i forhold l terrenget på begge sider inn mot sentrum.
Rundeskogen er en markert terrengform i et ellers åpent og fla daldrag. Terrengformen forsterkes av vegetasjon/skog. Bebyggelsen langs veien skjermer i noe for terrengformene bak, se fra veien. Den bebygde skråningen langs orden trer tydelig frem, men nærvikrniingen dempes på grunn av jernbanefyllingen og husrekkene foran, som gjør det vanskeligere å lese terrengformen. På åpnere områder der jernbanen er trukket lbake fra veien og det ikke er bebyggelse foran, kan terrengryggen leses tydelig. Resten av strekningen ligger på den flate bremmen rundt vågen, avgrenset av mur eller skråning mot vest. Jernbanen ligger hevet i forhold l terrenget på begge sider. Flat brem langs sjøen, der bebyggelse gjør at en har liten kontakt både med terrenget bak og l sjøen.
HELNING - terrengformer Helningskartet får fram fl ate og skrånende/ bra e områder og forholdet mellom dem langs strekket. Vi ser at det ligger større flater i lkytning l traseen i deler av Stavangerveien og fra Altonaparken og sørover. Langs Norestraen er det lite flater utover selve gateløpet. Sørligste del av strekket ligger med flate på begge sider av traseen
Boligområdet i enden av Forussle a ligger med bra skråning ned mot Stavangerveien, og avgrenses av en te vegetert skråning med mur. Terrengspranget forsterkes av vegetasjonen. Bebyggelsen har liten kontakt med veien. Utvidelse av trase vil føre l store inngrep i skråning og bakenforliggende terreng. I nedre del av Stavangerveien ligger boligtomtene på nedsida av veien en del lavere i terrenget. Uvidelse av trase vil føre l store inngrep og endra tomteforhold. Ved Somaneset legger veien seg langs jernbanefyllingen, som igjen følger bunnen av den bebygde terrengryggen langs rorden. Resten av strekningen ligger på den flate bremmen rundt vågen, avgrenset av mur eller skråning mot vest. Langs Norestraen er det få flater utover selve gateløpet. Jernbanemuren fortse er som en sterk barriere mot vest på hele strekket fra Somaneset l Ruten, selv om terrenget bak flater ut.
SIKTAKSER OG UTSYN - vidsyn og glimt Langs strekningen oppleves kontakten l landskapet rundt på ulike nivå. Overordnet er kontakten mot ellandskapet og orden framtredende, i mindre skala, glø av grønt eller sjø mellom bygningsvolumene. Utsiktspunktene med vidt utsyn ved Luravika og Vågen, fremstår som vik ge kvaliteter
Fra Stavangerveien og sørover l Somaneset er ellene på andre siden av Gands orden fondmo v og orienteringspunkt. Mo vet blir forsterket av veggene som dannes av terreng, vegetasjon og bebyggelse langs veistrekket. Ved Luravika åpner panoramautsikten mot sjøen og ellene seg, og utpeker seg med den beste utsikten på hele strekket. Her ser vi både sjøkanten, ordløpet og ellene fra bunn l topp. Sam dig blir utsikten forstyrret av mange skilt og u lytende trafi kkarealer. Det fi nst ingen tydelige oppholdsarealer for å nyte utsiktskvalitetene. Den grønne planflaten med Hotell Sandnes i bakgrunnen fungerer som et nøytralt landemerke og orienteringspunkt, da det markerer ski et mellom vei og gate, og markerer broa over jernbanen som porten inn l sentrum. Stedet har ingen særegen verdi i seg selv. De stadige glimt l sjøen og terrenget på andre siden av orden/vågen skaper en spennende rytme. Noen av undergangene danner siktlinjer gjennom jernbanemuren. Ulike glimt av ell og sjø fra Strandgata Langs strekningen åpner bebyggelsen seg med jevne mellomrom, med vidsyn l sjø og ell. I Vågen åpner bebyggelsen seg og gir rom for en vid og flo utsikt, som gir god oppfa else av det overordnede landskapsrommet innerst i ordarmen, og bylandskapet rundt.
VEGGER OG ÅPNE FLATER - romlige kvaliteter. Murer, terrengforskjeller, bygg og te vegetasjon kan oppfa es som visuelle vegger i rommet, og fungere som barrierer for ferdsel. Åpne flater, med ulik materialbruk og innhold, ulik avgrensing og omfang, vil også virke inn på opplevelsen og lesbarheten av rommet/landskapet.
Terrengskråning, vegetasjon og mur danner en vegg/barriere mot Stavangerveien. Lura bydelsenter henvender seg også vekk fra veien med en rela vt lukket fasade, uten opphold eller plassdannelser ut mot veien. Langs Stavangerveien er det store, u lytende flater med harde dekker, hovedsaklig asfalt. Bygningsstrukturen virker selvgrodd, med lite struktur. De e gjør områdets visuelle avgrensning vanskelig å definere. Også langs Norestraen og i transformasjonsområdet i sør, er det mange åpne flater, men de fl este bærer preg av lagring og parkering. Det finnes få grønne områder som er lgjengelige for allmennheten, mens noen få er regulert som fram dig grønt. Jernbanetraseen er en svært tydelig barriere langs hele strekket fra Luravika og innover. Jernbanen er en fysisk barriere for ferdsel i seg selv, også der den ikke ligger på fylling. Der den ligger oppå fylling/mur over gatenivå, er den også en visuell barriere, som utgjør en avgrensende vegg i byrommet. Jernbanen fungerer som en mur som deler byrommet og bysentrum i to. På grunn av høyden på muren og at området bak er rela vt fla, er det vanskelig å finne orienteringspunkt mot sentrum på andre siden av jernbanen. En vik g u ordring er å dempe effekten av fyllingen/muren langs traseen. Jernbanen fungerer som en fysisk barriere også der den ikke ligger på fylling. Byrommene ved Vågen/Ruten ligger som større åpne flater som delvis henvender seg ut mot sjøen. En må likevel nesten helt ut på kaien for å få full opplevelse av sjø og ell, på grunn av bygningsstruktur som sperrer.
NÆRMILJØREGISTRERING
KULTURMINNEREGISTRERING
LANDSKAPSKARAKTER - er en samlet tolkning av landskapet slik det oppleves. Det som særpreger landskapet og adskiller det fra omkringliggende landskap, er her beskrevet. Vi har blant annet vektlagt landskapets innhold, landformer, vegetasjon, arealbruk og bebyggelse, kulturhistorisk innhold og romlige og este ske forhold, samt forholdet mellom småskalalandskapet og det overordnede landskapsrommet.
Delstrekning 1. Lura bydelssentrum - veg i spredt service-/senterområde: Åpen og svært varierende bygningsstruktur langs veien. Eneboliger på den ene siden av vegen og variert arealbruk på den andre siden, dominert av nærings- og forretningsbebyggelse. Veitraseen har typisk veistruktur stort se med enten gang- og sykkelveg eller fortau på begge sider av kjørebanen. Delvis langsgående støyskjerming mot boligbebyggelsen. Tung biltrafikk langs Stavangervegen som påvirker den visuelle opplevelsen. Innenfor nærings- og forretningsområdene er bygninger trukket bort fra veien. Veien ligger o e på nivå med bygningsmassen, skilt med fortau. Arealene mellom vei og næringsbebyggelse er lite strukturert uten samordning i overganger mellom tomter. Tomter fremstår som selvgrodde, u lytende og har lav kvalitet med tanke på struktur og materialbruk. Bygningsvolumer, høyde og u orming, er varierende. Oppleves som rotete og med varierende kvalitet. Typisk bilbaserte løsninger for næringstomter, som henvender seg lite mot myke trafikanter. Nye bydelsstrukturer (Lura bydelssenter) har fokus på interne kvaliteter, henvendt mot interne torg. Vik ge kvaliteter i delstrekningen er utsikt og henvendelse mot ellene langs Gands- orden, og utsikt l sjøen i den østlige delen av stekningen. Delstrekning 2 Norestraen - gate i historisk småhus-/infillområde: Denne delen av Strandgata er i stor grad organisert som et tradisjonelt gatemiljø, med eldre tre- og murhusbebyggelse. Det er fragmentert, men det gamle bygningsmiljøet preger gaten fremdeles og fremstår som en vik g kvalitet. Vegglivet ligger inn l fortauet og danner et definert gateløp. Tung trafikk i gaten oppleves som en barriere som påvirker den visuelle opplevelsen. Jernbanen følger langs gaten. I nordre ende av delstrekningen ligger den helt inn l gaten og med fylling godt hevet over denne. Den danner en barriere som skjuler bakenforliggende boligbebyggelse. Videre sørover er den trukket bort fra gaten, lagt mer naturlig i terrenget og delvis skjult bak de fremste husrekker. Utsikt l sjøen og ellene langs Gands orden er en kvalitet. Det er oppre holdt i form av siktlinjer mellom bebyggelsen. Man får sam dig oversikt over gamle industri- og havneområder langs orden. De e er arealer som er svært lite strukturert, dominert av lagerplass, lagerbygninger og rufsete u yllingsarealer. Store deler av gatens østside er regulert l transformasjonsområder, kombinasjon av næring og bolig. Delstrekning 3 Altona park - Sandnes Indre havn - bygate i transformasjonsområde: Strekket fremstår delvis som typisk bygate med fortau på begge sider og forøvrig som en vanlig gate. Nye transformasjonsområder nordover langs Elvegata og Jernbaneveien vil trekke bybebyggelsen nordover i forhold l dagens situasjon. Områdene skal utvikles l bolig/næring/forretning, og ny situasjon er ikke endelig avklart. I dag er denne delen av traséen omgi av bebyggelse og flater av variert kvalitet. Strekket følger langs og inn l jernbanefyllinger. Den er og vil forbli en fysisk og visuell barriere mellom gaten og bysentrum i vest. Gateløpet vil videreutvikles l prioritering av fremkommelighet/transport, og vil henvende seg mot øst. Kvaliteten som bygate vil særlig være kny et l hvordan nye bygninger organiseres ved volum, fasade og funksjon på bakkeplan. Kvaliteten vil også være kny et l hvordan nye gateløp, forbindelser og kontakt l sjøen utvikles, samt kontakten med nye torg og grøntområder. Det er stort potensiale for posi v utvikling av de visuelle bykvaliteter. Delstrekning 4. Ruten/Vågen - gate i bysentrum Strekningen går gjennom og langs flere åpne byrom (Ruten/Olav V.plass, Vågen, Havnegata v/kulturhuset), videre går den gjennom en klart definert bygate som er tungt trafikkert. Kontakten med de åpne byrommene, med åpne siktlinjer mot Ruten, kailinjen og orden i øst, er vik ge kvaliteter. Bygningsmassens variasjon og sammensmel ng av gammelt og ny er gjort på en spennende måte. For øvrig henvender etablerte byfunksjoner seg i liten grad mot de myke trafikantene som ferdes i Elvegata.
OPPSUMMERING KVALITETER Bygningsmiljø: Karakterskapende bygningsmiljøer langs gata kan lpasses gateu ormingen Siktakser og utsyn: Oppre holde mange siktlinjer mot sjøen langs Strandgata, Elvegata og Jernbaneveien. Vidsyn fra Luravika og Vågen bør oppre holdes og forsterkes/utny es Nye byrom: Mulige arealer for utvikling av plasser og torg ut fra terreng og arealbruk. Gjelder særlig strekning langs Lura bydellssentrum som har særlig behov for å skape rom for plasser og byfunksjoner som øker traseens a rak vitet for myke trafikkanter Ak vitetssoner og forbindelser: Etablerte ak vitetssoner og vik ge forbindelser for myke trafikkanter langs og på tvers av traseen bør oppre holdes og lre elegges for økt ferdsel. Videreutvikling kan styrke a rak viteten for myke trafikkanter. UTFORDRINGER Jernbanen som barriere: Den visuelle barrierevirkningen i jernbanefyllingen. Vik g mål å redusere opplevelsen av barrierevirkningen og monotonien for de som ferdes langs traseen. Utsa e tomter: Tomter som må støyskjermes, særlig de som ligger høyere eller lavere enn vegnivået. Oppre holde lstrekkelig kvalitet i tomtene. Arealstørrelse, sol, samt kvalitet i selve støyskjermen. Monotone strekk: Lange strekninger med monotone vegger. Gjelder lange bygningsfasader langs gaten, men som ikke henvender seg mot denne, jernbanefyllingen og støyskjermer. Skape variasjon og kvaliteter. Manglende gangkryssing: Delstrekningen med få krysningspunkt for myke trafikkanter. Mindre trafikk vil bedre forholdene, særlig ved Norestraen. Sikre eksisterende og nye krysningsmuligheter.