Vurderingen av konsekvens for landskapsbildet er sammenfattet i tabellen under.

Transkript

1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: Kollektivtiltak rv 509, Bråde - Hafrsfjord bru, reg.plan Del: Konsekvensutredning landskapsbilde Dato: Skrevet av: Heidi Urtegård Kvalitetskontroll: Ivar Fett KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE Vedlegg 5 1 LANDSKAPSBILDE 1.1 Sammendrag Tiltakets influensområde er vurdert til å ha liten til middels stor verdi i forhold til tema landskapsbilde. Influensområdet er begrenset på grunn av vegens beliggenhet og organiseringen rundt den. Omfanget av nytt tiltak er begrenset på tross av en betydelig utvidelse. Området er allerede sterkt påvirket av vegen, og utbyggingen kan bidra med en nødvendig strukturering og helhetlig utvikling. Forutsetningen er en svært bevisst utvikling av tiltaket under detaljprosjekteringen, og spesiell fokus på myke trafikanter og på tilgrensede boligtomter. Tiltaket fjerner vegetasjon som har positiv effekt i landskapsbildet i dag. Ytterligere skjermingstiltak vil øke den barriereeffekten som vegen har. Det samme gjelder begrensningen av gangpassasjer på tvers av riksvegen, som er knyttet til 6 underganger på en 2 km lang strekning. Omfanget av tiltaket vurderes til å ha lite, negativt omfang for landskapsbildet. Vurderingen av konsekvens for landskapsbildet er sammenfattet i tabellen under. Landskapsbilde 0-alternativet Planalternativet Samlet for influensområdet (0) Liten, negativ konsekvens ( - ) Det er pekt på en rekke mulige avbøtende tiltak knyttet til utforming og plassering av støyskjermer og bruk av vegetasjon, som det bør legges vekt på i prosjekteringsfasen. 1.2 Avgrensning av utredingstema landskapsbilde Tema landskapsbilde tar for seg vegens beliggenhet i landskapet sett fra omgivelsene, og opplevelsen av landskapet sett fra vegen. Vegen i denne sammenheng inkluderer støyskjerming, møblering og tilhørende areal som vegskråninger og rabatter. Asplan Viak AS - Østervåg Stavanger - Tlf Faks asplanviak.no

2 Landskapsbilde som utredingstema omhandler estetiske verdier i landskapet, menneskers visuelle opplevelse av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et tiltak. Det omfatter omgivelsene i alt fra det tettbygde bylandskapet til det uberørte naturlandskapet. Influensområde er det området som påvirkes visuelt av tiltaket. Det omfatter både arealet som påvirkes fysisk, og det omkringliggende landskapet som påvirkes indirekte fordi tiltaket blir synlig herfra. Landskapsrom. Landskapet kan deles inn i landskapsrom på en tilsvarende måte som i en bygning. Det som oppfattes som romdannende elementer i landskapet er først og fremst topografi og terrengformer. Andre romdannende elementer er vegetasjon og bygningsmasse. 1.3 Veg og landskap generelt Ved utvidelse av eksisterende veg, er det flere utfordringer med hensyn til landskapsbildet og estetikk. En trafikkert veg vil ofte oppleves som en visuell og fysisk barriere i nærmiljøet. En utvidelse i bredden, bygging av støyskjermer, lengre og flere underganger for myke trafikanter, vil vanligvis forsterke barrierevirkningen ytterligere. Utvidelse av trafikkarealet går på bekostning av tilgrensende eiendommer. Eksisterende tomter og strukturer som danner en helhet før utbygging, kan bli oppstykket, brutt og delvis eller helt fjernet. De gjenværende arealer krever gjerne ny strukturering for å fungere: størrelse på arealet, organiseringen, naturlige sammenhenger. Mellomrommene som gjenstår mellom de bygde strukturene oppleves visuelt og fysisk som mindre logisk, balansert og velfungerende. Sikt- og bevegelseslinjer som brytes, forminskede hagearealer/utendørsarealer, skyggelegging og utsikt som blir borte på grunn av støyskjerming er vanlige utfordringer. Støyskjerming påvirker kjøreopplevelsen i stor grad. Når utsikten begrenses, vil vegen i økende grad fremstå som monoton, og trafikanten får begrenset kontakt med det omkringliggende landskapet. I noen tilfeller kan ombygging og utvidelse av vegen gi positiv virkning på det totale landskapsbildet innenfor influensområdet. Eksempler er der eksisterende forhold bærer preg av å være nedslitt, udefinerte grenser mellom forskjellige arealkategorier, og områder med rotete restarealer. Da kan en utbygging med tilhørende oppgradering av vegen og det omkringliggende arealet bidra til en estetisk forbedring av det totale landskapsbildet. 1.4 Beskrivelse av landskap og influensområdet Tiltaksområdet er tilknyttet et større landskapsrom med Hafrsfjord som det sentrale elementet. Det åpne landskapsrommet har en glidende avgrensning mot tilgrensende landskapsrom ved de lave høyderygger som omkranser fjorden. KONSEKVENSUTREDNING landskapsbilde 2

3 Bebyggelsen i det berørte området i Kvernevik og Sunde, er konsentrert i en slak helning fra høyderyggens topp og ned til sjøkanten langs fjorden. Bebyggelsen er organisert i boligfelt av ulik karakter og med varierende tetthet. Eneboliger og rekkehus dominerer, men her er også innslag av blokker. Bebyggelsen ligger henvendt mot fjorden, i retning sør-sørvest. Riksvegen er en etablert struktur som deler bebyggelsen, men opplevelsen av delingen er i hovedsak nært vegen, ved den nærmeste husrekken. For øvrig stiger terrenget såpass at bakenforliggende bebyggelse påvirkes i begrenset grad med hensyn til sikt. Når man beveger seg langs vegen og rundt den nærmeste husrekken på begge sider av denne, oppleves den visuelle kontakten mellom nord og sørsiden som bare delvis intakt. Det er på grunn av støyskjermingen. Bebyggelsen fra riksvegen og ned mot fjorden vender «ryggsiden» mot vegen. Bebyggelsen ligger litt lavere i terrenget og hager og bygningers ansikt er orientert mot hovedutsikten, mot fjorden og solretningen. Langs flere strekninger ligger parkeringsplasser og garasjeanlegg ut mot veg og støyskjerming. Tomterekken på oversiden av vegen er tilsvarende orientert mot sør og mot fjorden. Hagearealer grenser mot vegen, og ligger på nivå eller litt høyere enn vegen. Ved inngangen til tiltaksområdet i øst, ved Søra Bråde, ligger vegen høyt i terrenget. På dette punktet har man et videre overblikk over vegen og landskapet rundt. For øvrig ligger vegen lavt og ganske innelukket, og ved ferdsel langs vegen har man begrenset sikt. Gjennom vurdering av tiltaksområdets synlighet, begrenses influensområdet til å omfatte selve veganlegget og de nærmeste eiendommer, samt kryssende veger Verdivurdering Landskapsbildet er sterkt påvirket av vegen i dag. Flere underganger for kryssing av vegen er etablert. Disse har et åpent terreng rundt rampen, med godt etablert vegetasjon. Selve kulvertene er mørke og lite innbydende. Enkelte gamle skjermer er stygge på grunn av slitasje. Flere nye skjermer er etablert, men mangler helhetlig behandling og bevisst utforming med tanke på de saktegående trafikantene. Sluser i nye skjermer mangler gjennomsiktige felt, og er lite innbydende. Det er noe utflytende og udefinerte restarealer særlig ved kryss og ved servicebygg som ligger tilknyttet vegen. Samkjørt terrengbehandling mellom skjermingselement og møblering på tomter finnes enkelte steder, men mangler for det meste. De fleste tomter som grenser mot nordsiden av vegen har høy støyskjerming i dag. Verdi vurderes til liten til middels. Liten Middels Stor I I I I Verdi KONSEKVENSUTREDNING landskapsbilde 3

4 Figur Oversiktsbilde med reguleringsplanen for tiltaket Omfang og konsekvens Alternativ 0 Vegen opprettholdes slik som i dag med de positive og negative sidene som anlegget har pr dato. Det vil virke positivt på totalbildet om vegetasjonen får utvikle seg ytterligere og trærne kan få et godt volum. Det vil forsterke den negative virkningen på landskapsbildet om nedslitte støyskjermer og vegens restarealer blir stående uten nødvendig opprustning og strukturering. Alternativ 1 Den totalt vegbredden utvides, og ved flere av kryssene vil ombyggingen medfører en betydelig utvidelse i forhold til 0-alternativet. Utvidelsen av vegen fjerner en del tomter. Det vurderes som positivt at eiendommer fjernes helt fremfor bevaring med et lite egnet uteareal og et mindre fleksibelt støyskjermingsareal. Utvidelsen går særlig utover tomter nord for vegen. Flere tomter får støyskjermen enda nærmere boligen. For myke trafikanter fjernes plankryssing av selve riksvegen, og den 2 km lange strekningen får 6 krysningspunkt i form av underganger. Strekninger med støyskjerming utvides ytterligere i forhold til dagens støyskjermet areal. Gang- og sykkelveger legges i all hovedsak KONSEKVENSUTREDNING landskapsbilde 4

5 langs støyskjermingen og inn mot vegen. Underganger blir forlenget. Det blir mer krevende å sikre en god belysning og opplevelse av en trygg undergang. Det er gode rabatter langs deler av vegstrekningen, med mulighet for terrengforming og etablering av store vegetasjonsvolum. Det er utarbeidet en O-tegning for vegstrekningen, hvor prinsipper for beplantningen er vist. Store trær foreslås organisert i grupper tilknyttet brede rabatter. Det er lagt vekt på å gi trærne gode voksevilkår, og å unngå skyggelegging av private tomter. Bruken av en gjennomgående trerekke i vegens midtrabatt vurderes som uheldig. Dette vil underbygge vegens linjestruktur og forsterke vegens virkning som en visuell barriere. Det er foreslått steinsetting i de smaleste vegrabattene, og gress og bunndekkende busker i de øvrige. I tilknytning til brede rabatter langs vegen, er det lagt inn høyere buskvegetasjon, og med lavere vegetasjon inn mot gangveger som ligger i forsenkninger. Vegen isoleres ytterligere fra omkringliggende områder. Ved ferdsel langs vegen vil opplevelsen av landskapsbildet være avhengig av de kvaliteter som tilføres anlegget. En utvidelse av vegen i forhold til dagens veg gir en bredere korridor mellom støyskjermingsveggene. Dette kan åpne for positive kvaliteter, eller det kan bli ødslig. Planen har begrenset fleksibilitet med hensyn til avsatt areal til skjermingsformålet. Det er lagt inn brede felt til trafikkformål der dette lar seg gjøre uten ytterligere innløsning av arealer. Det er noen steder der det er mulig å få samkjørt funksjoner som ligger inntil skjermingsarealet, og dette vil bidra til variasjon på tross av lite plass. Eksempel på samkjørte funksjoner er støyskjermer hvor den ene siden også fungerer som del av en carport. For øvrig er det jevnt over regulert en bredde på 2,5 m, hvilket gir mulighet noe variasjon i støyskjermingen. Der trafikkformålet kan samkjøres med terrengforstøtning mot tilgrensende arealer, åpnes muligheten for å etablere klatreplanter for forgrønning av skjermen. Trafikken er sonedelt og med rabatter mellom. Resultatet på flere delstrekninger er mange små rabatter. Dette gir et dårligere utgangspunkt for god etablering av vegetasjonssoner. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt I I I I I I I Omfang Liten middels verdi sammenholdt med lite, negativt omfang gir liten, negativ konsekvens (-). KONSEKVENSUTREDNING landskapsbilde 5

6 1.5 Avbøtende tiltak Det vises til egen formingsveileder som går nærmere inn på prinsipper for estetisk utforming av veganlegget, herav ideer til utforming av støyskjermingen. Viktig fokuspunkt i dette anlegget bør være opplevelsen for de myke trafikantene og å bidra til en god utnytting av tilgrensende eiendommer, særlig på nordsiden av vegen. God utnytting kan være å få hevet terrenget i hagen ved å kombinere en støttemur og støyskjerming. Det kan også være tilføring av nye funksjoner i hagen ved å koble en åpen hagestue til støyskjermen. Sammenhengende strekninger med ensartet overflate på mer enn 30 m vil virke negativt for de myke trafikanter. Det er derfor viktig å bryte opp overflaten for å unngå monotoni: Kryss og underganger vil oppleves som avbrekk. Bruk av gjennomsiktige felt i støyskjermen. Generelt bør det være gjennomsiktige felt ved hver undergang, ved sluser i skjermen, ved flest mulig hager (men de må selvsagt ønske det selv), i kryssområder som er naturlig forlengelse av siktlinjer og ved offentlig bebyggelse. Skifte mellom voll, treskjerm, mur og treskjerm i kombinasjon, samt variert avstand mellom skjerm og veg. Bruk av vegetasjon. Endringer i skjermens overflate. Det kan legges inn kreative utsmykningselementer i skjermen for å bryte opp en flate. Samkjøre funksjoner: bussholdeplasser, vegetasjonsinstallasjoner som pergola og espalier, benker. På motsatt side av skjermen, mot bebyggelsen, benyttes samme tanken om å bryte opp ensformige flater. Her kan kombinert bruk i tillegg være: carporter, hagestue og pergola, ballbane med ballvegg, sitteplasser i et grøntområde, innfesting for sykkelstativ eller kombinert overbygg for sykkelparkering (skole, bussholdeplasser og lekeområder). Terrengformingen med fyllingsmasse og skjæringer bør bearbeides slik at tiltaket tilpasses ytterligere og at nytt terreng får en naturlig overgang til sideterrenget. Ramper til undergangene bør åpnes i størst mulig grad ved bruk av skråninger fremfor høye terrengmurer. Støyskjermingen over undergangene bør være gjennomsiktig, slik at lyset slipper gjennom. Dette sammen med en mest mulig åpent terreng vil begrense sjaktfølelsen. For øvrig vil belysning og kvaliteten på undergangenes byggematerialer ha stor betydning for opplevelsen av selve undergangene. Vegetasjonen bør benyttes for å skape variasjon i anlegget. Klatreplanter vil tilføre skjermingen masse kvaliteter. Mange klatreplanter er lite krevende når det gjelder plass, jord og pleie. Og de kan skape overraskende gode volumer med støtte og ledeinstallasjoner. Denne spenningen mellom vegg, stolper og planter anbefales benyttet rikelig langs vegen. KONSEKVENSUTREDNING landskapsbilde 6

7 Det kan knyttes til private hager, passasjer/portaler i støyskjermen, løse stativer og integrerte busskur. De store, grønne rabattene i veganlegget bør utnyttes for å tilføre tregrupper som kan gi stort volum på sikt. Siderabatter, rundkjøringer og areal langs underganger vil gi best grobunn. Trerekker bør ha mindre fokus. Vegen har ikke status som en akse mot et viktig punkt, og det er ikke viktig å underbygge dets lineære form ytterligere. Trærne bør plasseres der de kan oppnå gode volumer uten å sjenere. Det kan også plantes trær i anleggets brede midtdeler. Rør, ledninger og kummer bør konsentreres slik at de berører vegens grønne rabatter i liten grad. Det er viktig å få gode voksevilkår i de rabattene som beplantes. Det bør vurderes å opprette flere forbindelseslinjer/snarveger mellom gs-vegen langs kjørebanen og gangforbindelser på den andre siden av støyskjermen. Dette vil gjøre veganlegget mer effektivt for de gående. Det bør også plasseres benker langs vegen med tanke på universell utforming. De følgende punkter refererer til avmerkede punkt i figuren under: Figur Avbøtende tiltak. Tall henviser til kommentarlisten over. KONSEKVENSUTREDNING landskapsbilde 7

8 1. Areal vurderes i forhold til nødvendig terrengbearbeidelser knyttet til skråninger langs rampe til undergang. Større areal til trafikkformål gir større bearbeidingsmuligheter, og grøntarealer kan innarbeides som del av infrastrukturen for å sikre en god utforming. Høy støyskjerm langs vegen bør være gjennomsiktig for å dempe visuell barrierevirkning og dominans sett fra undergangen. 2. Garasjeanlegg kan samordnes med ny støyskjerm. 3. Unngå en «inneklemt» korridor-opplevelse for myke trafikanter på gs-vegen. Transparent støyskjerming anbefales. 4. Samordne støyskjermingstiltak med terrengbearbeiding/forstøtning og oppfylling, samt integrert sykkelparkering for skolen. Skjermingstiltaket kan bidra til en bedre anvendelse av skolens langsgående arealer. 5. Tilpasning til forhold i hager. Vurdering ang transparent støyskjerm, i hvert fall øverst. Samarbeid med tomteeier. Her bør integrerte elementer vurderes, som kan tilføre hagen kvaliteter slik som pergola og hagestue. 6. Støyskjerming i form av voll anbefales. Her er det gode muligheter for å integrere skjermingen som en naturlig del av grøntarealet. Transparent skjerming over undergangen. 7. Samkjøre eventuelle carporter med støyskjerm. 8. God sammenføyning med naturlig overgang mellom ny skjerm og eksisterende støyvoller. Arealet er garasjeanlegg i dag, og det bør vurderes om dette kan reetableres og samordnes med skjermingstiltaket. 9. Solforhold vurderes for husrekken. Det anlegges en høy skjerm i hagens søndre del, og det er lite gjenværende hageareal. Tilsvarende tilpasninger som i punkt Transparent skjerm for å åpne siktlinjen fra møtende veg, bør dog utformes slik at refleks / blending kan oppstå fra billys. 11. Solforhold vurderes, høy skjerm mot sørvest, lite gjenværende hageareal for enkelte boliger. Tilsvarende tilpasninger som i punkt Støyvoll, mur og forstøtning. Støyskjermingen bør integreres i trafikkarealet og grøntområdet ved mest mulig bearbeidet terreng og god plass til vegetasjon. 13. Vurder å slå sammen rabatter ved å legge gs-veg som fortau inn mot kjørebanen, for å bedre plassen inntil støyskjermen. 14. Tiltak tilsvarende pkt Mulig plassering av ballbinge. Vegger kan integreres som del av støyskjermingstiltaket, der det benyttes betongforstøtning inn mot ballbingen. Grøntområdet i sin helhet kan utvikles som (leke)park med installasjoner knyttet til støyskjermingstiltaket. 16. Tiltak tilsvarende punkt De to ytterste boligene bør vurderes fjernet dersom vegen bygges. Gjenværende kvalitet som boligtomt betraktes som liten. Det trengs plass for å danne en god løsning for rampen til undergangen. KONSEKVENSUTREDNING landskapsbilde 8

9 2 VEDLEGG Formingsveileder. Utgave 1, LITTERATUR OG KILDER Statens vegvesen (2006). Håndbok 140. konsekvensanalyser. Oslo. Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING landskapsbilde 9