Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/

Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat fra Høgskolen i Oslo og videreutdanning i helse og sosialpolitikk fra Høgskolen i Oslo 12 års erfaring fra kommunal virksomhet 4,5 år i KS faggruppe EffektiviseringsNettverkene Bred erfaring som prosjektleder og FoU-fagansvarlig

Agenda: 1. Hvordan prioriteres tjenesteområdene i Gran kommune? Vi ser på KS-modell og tall for 2013, 2014 og 2015 2. Kort om noen hovedtall fra KOSTRA for prioritering innenfor skole, barnehage og pleie og omsorg for 2016 3. Litt info. KOSTRA-gjennomgangen 3. og 4. mai

Still spørsmål underveis

Prioritering/ressursbruk: Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen (gjennom politiske vedtak) velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA er dette netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppen til tjenesten som gis. MEN. I KOSTRA legger man indirekte til grunn at det kun er innbyggere eller innbyggergrupper som «bestemmer» ressursbruken, og at sosio-økonomisk forhold ikke har betydning.

Hva KS-modellen viser: Ressursbruk Brukere Prioritering Dekningsgrad Målgrupper

Om modellen: Kommuner har forskjellig inntektsgrunnlag, hvilket betyr at de ikke kan bruke like mye ressurser (penger) til de kommunale tjenestene. Kommunene med de høyeste inntektene kan gjennomgående ha «bedre» tjenestetilbud enn kommunene med de laveste inntektene. Kommunene er forskjellige med hensyn til befolkningssammensetning, andre sosiodemografiske forhold og bosettingsmønster som påvirker kommunenes forventede ressursbruk eller utgiftsbehov. KS-modellen korrigerer for forskjeller i dette

Modellen må imidlertid ikke brukes som en fasit for hvordan kommunen skal prioritere sine ressurser til de ulike tjenestene. Slik fasit finnes ikke! Det er kommunestyret som prioriterer ressursene ut fra sin lokale kunnskap og lokale behov. Modellen inneholder heller ikke informasjon om tjenestekvalitet. Den enkelte kommune bør derfor ved bruk av modellen vurdere å supplere illustrasjonene av ressursbruk med egen informasjon om tjenestekvalitet, produktivitet og dekningsgrader slik at man kan fremstille tjenesteprofiler og identifisere kommunens/tjenestenes mulige handlingsrom.

KOSTRA-tallene uten noen korrigeringer: KOSTRA-tallene indikerer høy ressursbruk innenfor plo, skole og tjenester utenfor Innt.systemet, og lavt på barnehage samt netto dr.resultat

Hva menes med «objektivt utgiftsbehov»? «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester Utgiftsutjevningen i Inntektssystemet kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (demografi og sosioøkonomiske forhold) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Kommunens samlede utgiftsbehov måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i Inntektssystemet

Hva betyr dette? Store variasjoner mellom tjenesteområdene, og totalt sett er utgiftsbehovet litt over landssnitt (3,2%)

«Verdi» av de ulike kriteriene: Har dere gode prognoser for befolkningsutviklingen i Gran?

Pleie og omsorg, barnehage og barnevern har lavere ressursbruk enn landssnittet etter vi har korrigert for utgiftsbehov, skole og sosialtjenesten har høyere

Pleie og omsorg og barnevern er lavt prioritert, og skole og sosialtjenesten er høyt prioritert

VAR, samferdsel og næring prioriteres høyt Drift, vedlikehold og forvaltning av bygg = lavt

Ressursbruken (prioriteringen) i Gran sammenliknet med landssnittet etter korrigering for utgiftsbehov og inntekter: Tjenesteområde: 2015 Kr pr innb. Mill. kr Pleie og omsorg - 911-12,5 Grunnskole + 954 + 13,1 Barnehage - 48-0,6 Sosialtjenesten + 664 + 9,1 Kommunehelse + 167 + 2,3 Barnevern - 416-5,7 Samferdsel + 424 + 5,8 Formålsbygg - 348-4,8 Næring + 343 + 4,7

Skole: 125000 100000 4185 18618 3942 15998 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på funksjoner 2808 4292 3083 18605 18987 15547 3342 16362 2197 17158 75000 50000 88034 102092 80735 85929 79800 89646 83849 25000 0 Gran Ø. Toten Lunner Modum Sande Kgr. 10 Land u/oslo Netto driftsutg. til grunnskoler (202) Netto driftsutgifter til lokaler (222) Netto driftsutgifter til skyss (223) Med et utgiftsbehov omtrent som landssnittet betyr dette at skole er noe høyt prioritert

Barnehage: 150000 Netto driftsutgifter pr. funksjon pr innb. 1-5 år 125000 4993 8552 9757 13224 14083 8174 8209 7641 4742 13996 5646 10177 8607 10083 100000 75000 50000 114197 111556 121590 112787 115222 114981 118844 25000 0 Gran Ø. Toten Lunner Modum Sande Kgr. 10 Land u/oslo F. 201 opphold og stimulering F. 211 tilrettelagte tiltak F. 221 lokaler Med et utgiftsbehov som er en del under landssnittet betyr dette at barnehage er middels prioritert

Pleie og omsorg: 125000 Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO 100000 4123 3385 4544 3149 10220 5026 5938 75000 56124 47167 43117 38626 42249 45678 49744 50000 25000 54291 62174 63290 63082 52890 60978 56354 0 Gran Ø. Toten Lunner Modum Sande Kgr. 10 Land u/ Oslo Aktivisering og støttetjenester (f. 234) Institusjoner (f. 253/261) Hjemmetjenester (f. 254) Med et utgiftsbehov ca. 20% over landssnittet betyr dette at pleie og omsorg er lavt prioritert

To prosessdager med KOSTRA 3. og 4. mai Bakgrunn: Omstillingsprosjektet 2017 Mandat: Utarbeide et beslutningsgrunnlag i forkant av budsjett og økonomiplan 2018-2021 med tiltak som skal gi økt økonomisk handlingsrom, god drift og muligheter for modernisering, investeringer og vedlikehold. Finne forslag til tiltak som gir et handlingsrom på 30 millioner kroner i form av økte inntekter og reduserte kostnader. Av disse innarbeides tiltak tilsvarende 20 millioner kroner i forslag til budsjett og økonomiplan 2018-2021.

KOSTRA-gjennomgangen: Vi bruker KOSTRA-tall for 2016 (pr 15.03.17) og gjennomfører en prosess med alle tjenestene som skal inneholde: 1. Hva er tjenestenes objektive utgiftsbehov? 2. Hvilke «utgiftsdrivere» har hver tjeneste, dvs. hva som påvirker/bestemmer utgiftsnivået? 3. Vise hvilke KOSTRA-indikatorer som er viktigst i fht analyse og styring 4. Hvordan bruke disse for å vise tjenestenes profil og mulige handlingsrom Vi skal: Kvalitetssikre tallene Supplere med lokal informasjon Sikre involvering og forankring

«Kjøreplan» 3. og 4. mai:

Ressurser Brukere Målgrupper Kvalitet Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Hva er det vi «mangler»? Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater

Inndeling av KOSTRA-tallene: Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for de som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Over 1.700 indikatorer i KOSTRA for alle tjenester Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser Definisjon: Nøkkeltall teller og nevner: f.eks Sammenheng mellom regnskapstall (funksjonsinndelingen) og tjenestedata/befolkningsdata, dvs prosent, kroner per innbygger, timer legetjeneste per uke per beboer i sykehjem etc.

Analyse: Analyse: «En analyse er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening.» Fra Wikipedia En analyse/rapport bør: Fokusere på sammenhenger mellom ulike indikatorer og/eller drøfte mangel på sammenhenger som en i utg.pkt. ville forvente å finne Med sammenhenger snakker vi ikke om kausalitet dvs forholdet mellom årsak OG virkning, men om korrelasjon, dvs statistisk samvariasjon

I en KOSTRA-analyse trenger vi: 1. En vurdering av objektivt behov og riktig sammenlikningsgrunnlag 2. Riktig informasjon om ressursbruk, tilgjengelighet og enhetskostnader 3. Kunnskap om sammenhenger/mangel på sammenhenger mellom ressursbruk og resultat 4. Vise tjenestenes profil og evt. mulig handlingsrom

Sammenligningsgrunnlag: Det er vanlig å velge sammenlikningskommuner/utvalg etter følgende 3 kriterier: 1. Kommunestørrelse 2. Utgiftsbehov 3. Inntektsnivå KOSTRA-grupper «samler» kommuner etter disse forholdene, men det kan være store forskjeller internt i hver gruppe Det er også vanlig å bruke Landet ekskl. Oslo som en referanse

1. Kommunestørrelse: Vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til 19999 innbyggere, mens store kommuner har 20000 eller flere innbyggere. 2. Objektivt utgiftsbehov: «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester Utgiftsutjevningen kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (demografi og sosioøkonomiske forhold) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Kommunens samlede utgiftsbehov måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet

Samlet beregnet utgiftsbehov for Gran: Demografi betyr ca. 70% Gran har et samlet objektivt utgiftsbehov som er ca. 3,3% høyere enn landssnittet.

Endring i samlet utgiftsbehov fra 2015 til 2016: 2015 2016 Gran kommune Tillegg/ fradrag i utgi ftsutj Tillegg/ fradrag i utgi ftsutj 1000 kr 1000 kr 0-1 år -551-695 2-5 år -10 241-12 106 6-15 år 389-924 16-22 år -352-475 23-66 år -2 016-2 210 67-79 år 6 002 7 637 80-89 år 12 563 14 099 over 90 år 3 646 5 432 Basistillegg -1 740-3 886 Sone 880 726 Nabo 1 540 1 242 Landbrukskriterium 2 613 2 176 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia -384-608 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand -303 Flyktninger uten integreringstilskudd -1 167-1 764 Dødlighet 4 084 3 942 Barn 0-15 med enslige forsørgere -413-845 Lavinntekt -816-1 247 Uføre 18-49 år 1 522 1 805 Opphopningsindeks -2 306-2 496 Urbanitetskriterium -2 584 Aleneboende 30-66 år -648 PU over 16 år 11 094 12 448 Ikke-gifte 67 år og over 8 183 8 994 Barn 1 år uten kontantstøtte -4 643-3 470 Innbyggere med høyere utdanning -4 082-4 324 1 Kostnadsindeks 20 920 22 804-3,2 mill. kroner + 5,0 mill. kroner + 1,9 mill. kroner

Inntektssiden: Frie disponible inntekter: Skatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraft Renteinntekter og netto gevinst på fin. omløpsmidler Disse frie inntektene korrigeres for variasjon i utgiftsbehov (jfr kriteriene i inntektssystemet). Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov får justert sine inntekter ned, mens kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov får justert opp sine inntekter.

VANYLVEN ØVRE EIKER SVELVIK SANDE RÅDE HOBØL VERDAL EID ØRSTA FET EIDSKOG SANDEFJORD GJESDAL NORD-ODAL KRISTIANSUND (ny) VIKNA LUND NITTEDAL GAULAR FLEKKEFJORD SURNADAL ÅFJORD ØYSTRE SLIDRE TYSNES VINDAFJORD RAUMA NORDREISA GJEMNES BØ TROMSØ SMØLA BÆRUM SALANGEN KVINNHERAD MERÅKER SØR-FRON RENDALEN LIERNE VAKSDAL BINDAL IVELAND ULLENSVANG RØST GILDESKÅL BREMANGER HAMMERFEST BEIARN FORSAND 140 000 Utgiftskorrigerte frie inntekter pr innbygger - 2016: 120 000 100 000 Gran: Kr 51.521,- Land: Kr 56.660,- 80 000 60 000 40 000 20 000 -

Vurdering av sammenlikningsgrunnlaget i den kommende analysen: Komm.nr. Kommune Antall innb. 1.1.17 Frie inntekter pr innbygger Utg. behov 1.7.16 KOSTRAgr. 534 Gran 13 707 51 521 1,033 10 528 Østre Toten 14 887 52 877 1,019 10 623 Modum 13 786 54 350 1,009 10 713 Sande 9 496 53 171 0,989 10 533 Lunner 9 080 52 376 1,011 7 KOSTRAgr. 10: Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per i innbygger, lave frie disponible inntekter KOSTRAgr. 7: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter I analysen vil vi også bruke KOSTRAgr. 10 og land ekskl. Oslo.

KOSTRA-gjennomgang 3. og 4. mai: «Vi i Gran» skal redegjøre og beskrive: Hva påvirker utgiftsnivået? Hva viser tallene? Hvilket mulig handlingsrom finnes? Kvalitetssikring og evt. korrigering av tall Hvordan kan vi tenke annerledes i fht tjenesteproduksjonen på vårt tjenesteområde?

I = individuelt (2 min.) G = Gruppe (15 min) P = Plenum (10 min) 1. Hvilke forventninger har dere til den kommende KOSTRA-gjennomgangen? 2. Hva må vi «få til» for at prosessen skal være god?