Sør-Varanger kommune Kommuneøkonomisamling Budsjett 2018

Transkript

1 Sør-Varanger kommune Kommuneøkonomisamling Budsjett 2018 Kirkenes 13. november 2017 Håvard Moe, Seniorrådgiver, KS-Konsulent

2 Kort om Håvard Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og organisasjonsutvikling, samt økonomiske, administrative og politiske analyser. 14 år i KS-Konsulent as 3 år i KS Forskning Ledererfaring fra Oslo kommune Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie, statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier). Håvard Moe

3 Noen fundamentale perspektiver: 1. Det er ekte penger! Er det tomt så er det tom 2. Kommuneøkonomi er et 0-sumsspill Mellom kommuner og mellom sektorer og avdelinger 3. Man kan ikke få noe for ingenting Realisme ikke ønsketenkning Vil du målet så må du ville virkemiddelet 4. Langsiktighet tæring etter næring og generasjonsansvar 5. Penger er et virkemiddel - ikke et mål Hold orden på økonomien!

4 ,-

5 Jeg er ingen dommer! Jeg har ingen formening om rett eller galt! Det som til en hver tid er politisk vedtatt er det rette Innlegget i dag vil påpeke hvor Sør- Varanger kommune bruker penger, hva dere får ut av det og hvordan dette sammenfaller/ avviker fra andre kommuner

6 Sør-Varanger Eidsberg Kvinnherad Fauske

7 Forskjell i evne og behov

8

9

10 Lokale inntekter Ca 20 % av inntekten kommer fra «lokale inntekter» hva er dette?

11

12

13 Frie Inntekter

14 Nord-Norge (og Namdalen) tilskudd Utgiftsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av behov) Veksttilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Frie inntekter Storbytilskudd Småkommunetilskudd Inntektsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av skatteevne) Skjønn Overgangsordninger (INGAR mm)

15 Distriktstilskudd Nord-Norge 2017 herav tilskudd per innbygger Til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen med ulike satser per innbygger, i alt 1636 mill. kr Satsene er økt med 1,25 pst utover nivå 2016 Antall kommuner Nordland/Namdalen kr per innb. 58 Troms - utenfor tiltakssonen kr per innb. 17 Tiltakssonen i Troms kr per innb. 7 Finnmark kr per innb. 19

16

17 Inntektsutjevning

18 Skattenivå norske kommuner 2015 Skatt på formue og inntekt personer inkl. naturressursskatt 128,9 mrd. kr Skatt per innbygger 2014 (kr per innbygger) Pst av landsgjennomsnitt Antall 55 til 75 % til 80 % til 90 % til 100% til 110 % 30 Over 110 % 35

19 Skatteutjevningen (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt i pst av landsgjennomsnittet % 60 % Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskomp. 35% 60 % Kommune A Kommune B Kommune C 19

20

21 Utgiftsutjevning

22 IS-systemet for kommunene 2017 N-N-tilskudd (inkl. Namdalen) Småkommunetilskudd Storbytilskudd INGAR 1 632mill.kr 904 mill.kr 462 mill.kr 127,6 mrd. kr 122,1 mrd.kr mill.kr 435 mill.kr 100 mill.kr 441 mill.kr Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Regionsentertilskudd Vekstkommunetilskudd Saker med særskilt fordeling -103 mill. kr Utgiftsutjevning Likt innbyggertilskudd, Inntektsutjevning 0 kr sum alle kommunene 0 kr sum alle kommunene kr per innb. («det som blir igjen å fordele»)

23 HELE LANDET Vekt Antall Antall SØR-VARANGER Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-1 år 0, ,7770-0,12 % år 0, ,8392-2,28 % år 0, ,9489-1,37 % år 0, ,1073 0,24 % år 0, ,0207 0,21 % år 0, ,9891-0,06 % år 0, ,9801-0,15 % over 90 år 0, ,9115-0,34 % Basistillegg 0, ,6874 1,0725 0,14 % Sone 0, ,2531 1,28 % Nabo 0, ,3517 1,38 % Landbrukskriterium 0, ,0015 0,7883-0,04 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skand 0, ,1225 0,09 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand Flyktninger uten integreringstils 0, ,3854-0,50 % Dødlighet 0, ,1054 0,47 % Barn 0-15 med enslige forsørge 0, ,2007 0,32 % Lavinntekt 0, ,7369-0,27 % Uføre år 0, ,0668 0,04 % Opphopningsindeks 0, ,6917-0,29 % Urbanitetskriterium Aleneboende år 0, ,0644 0,12 % PU over 16 år 0, ,7529-1,19 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,1218 0,55 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,0513 0,09 % Innbyggere med høyere utdannin 0, ,8753-0,24 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,91 % kr

24 Folketallsutvikling er utrolig viktig!

25 «Inntekten» pr innbygger (utgiftsutjevningen) Kostnadsnøkkel Andel Enhetskostnads- beløp nøkkelen kr Innbyggere 0-1 0, Innbyggere 2-5 0, Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere 90 år og over 0, Basiskriteriet 0, Sone (bosatt spredt) 0,0102 Nabo 0,0102 Landbrukskriteriet 0,0021 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandi 0, Flyktninger uten integreringstilskud 0, Dødelighetskritteriet 0,0448 Antall barn 0-15 år med enslige fo 0, Lavinntektskriteriet 0, Uføre år 0, Opphopningsindeks 0,0093 Aleneboende 0, PU 16 år og over 0, Ikke gifte 67 år og over 0, Andel barn 1 år uten kontanstøtte 0, Antall innbyggere med høyere utda 0, Sum 1,0000

26 Men det må være «de riktige» innbyggerne Sør-Varanger har/vil i perioden få en reduksjon i rammetilskuddet på ca 30 millioner (målt i 2016 kroner).

27 Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år grunnskole 2007 brukte Sør-Varanger 19 mill mer enn landsgjennomsnittet på skole. I 2016 er dette tallet økt til 54 mill. Det er en produktivitetsforverring på 35 mill på ni år.

28 skatt ( ) + lokale inntekter

29 Skulle Sør-Varanger drevet like produktivt som Eidsberg måtte man kutte budsjettet med ca 152 mill

30 Utgiftsbehov vs inntektsnivå

31

32

33 KOSTRA KOmmunal STatlig RApportering Husgud eller Kommuneplage?

34 Når man skal bruke KOSTRA er det viktig å huske på 3 ting:

35 1: Det finnes et tall for det meste Der hvor det finnes et tall, finnes det også alltid et annet tall Rune Gehardsen

36 KOSTRA kommunevisdommens kilde? KOSTRA er som et kart: Det viser hvor du er i forhold til øvrige kommuner Men sier lite om hva du bør gjøre med det det er der politikken ligger..

37 2: Den store talls lov Selv et lite tall kan bli enormt hvis man ganger det opp med et stort tall Eksempel: Kultur

38 Sør-Varanger bruker kr på kultursektoren pr innbygger Eidsberg bruker kr t på kultursektoren pr innbygger Differanse: Antall innbyggere: Differanse 11,3 mill

39 3: Gjennomsnitt Gjennomsnitt er farlig: Står du med en hånd i fryseren og en i peisen, har du det i teorien ganske bra på midten Et gjennomsnitt fremkommer som kjent ved å legge sammen og så dele på antall. Det er ikke gitt at det er fornuftig. Lokale variasjoner kan gjøre at kommunen bør ligge høyere eller lavere enn gjennomsnittet.

40 Fasiten på å spare penger (etter 14 års erfaring på tema ) Effektivitet/produktivitet - det er alltid mulig å løpe fortere Øke produktiviteten, jobbe smartere, teknologi, etc Struktur (er svinedyrt!) Skolestruktur, barnehagestruktur, institusjonsstruktur, plassering av omsorgsboliger, vaktmestersentraler, pumpestasjoner, etc Nivå/terskel for å få tildelt tjenester (brukerbetaling) Hvor enkel er tilgangen på hjemmetjenester, kulturskole, PPT, skoleskyss, snøbrøyting, brukerbetalinger, etc

41 Kvalitetsstandarder Må Bør Kan Myndighetskrav Interne krav Samfunnskrav/ Brukerkrav Lov Faglig/Etisk standard Tilleggstjenester

42

43 Økonomisk resultat

44 Netto driftsresultat

45

46

47 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter

48 Netto lånegjeld pr innbygger

49 Norges Bank - Styringsrenta

50 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter

51 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter

52 Fordeling Netto driftsutgifter

53

54 Kostnadsdrivere Antall elever i gruppene, dvs lærertetthet pr elev Skolestruktur / antall skoler / gjennomsnittlig skolestørrelse Lærernes lønnsnivå, dvs utdanning og ansiennitet (forbruksmateriell og inventar)

55

56 Skolestruktur

57

58

59 Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år grunnskole 2007 brukte Sør-Varanger 19 mill mer enn landsgjennomsnittet på skole. I 2016 er dette tallet økt til 54 mill. Det er en produktivitetsforverring på 35 mill på ni år.

60

61

62 Skolelokaler

63 Undervisningsmateriell

64

65

66

67 Dersom Sør-Varanger nå skal legge seg på nivået til Eidsberg måtte de redusere med 81,7 årsverk til 136. Avstanden til Kvinnherad er 50,6 årsverk og til Fauske 16,9.

68 Gjennomsnittlig gruppestørrelse

69

70 Spesialundervisning

71 Andel lærertimer

72

73

74 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning

75 Andel elever trinn som får spesialundervisning

76

77

78

79 Voksenopplæring

80

81 Kostnadsdrivere andel barn som deltar, dvs. volumet oppholdstid bemanningstetthet pr. barn prisen foreldrene betaler

82

83 Netto driftsutgifter SFO pr innbygger 6-9 år

84

85

86

87

88

89 Kostnadsdrivere andel barn som deltar, dvs. volumet fordeling oppholdstid bemanningstetthet pr. barn antall barnehager prisen foreldrene betaler

90

91 Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år

92

93

94 Korrigerte brutto driftsutgifter kommunale barnehager

95 Skulle man ligge på nivå med Eidsberg måtte man kutte 9,7 årsverk

96

97

98 Kostnadsdrivere Profil - hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Alderssammensetning - behov Årsverk / lønn Ulik prioritering / tilgjengelighet / dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede

99

100

101 PLO Netto driftsutgifter pr innbygger 80 +

102

103

104

105

106

107

108 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass

109

110 Andel innbyggere 80 + i institusjon

111

112

113

114 Korr bruttu driftsutgifter pr mottager

115

116 Mottakere av hjemmetjenester 80 +

117

118 Brukerbetalinger praktisk bistand - timepris

119

120

121 Netto driftsutgifter pr innbygger - helse

122

123

124

125

126 Kostnadsutvikling sosialtjenesten pr innbygger år

127 Økonomisk sosialhjelp

128

129

130 Kostnadsutvikling - Barnevern

131

132

133 Kostnadsutvikling - kultur

134

135

136

137

138

139

140 Historisk utvikling plan og miljø

141

142

143 Sammenheng gebyr og nettokostnad

144 «Inntektspotensial»

145

146 Historisk utvikling - Brann

147 VAR

148 Selvkost - Vann

149 Selvkost - Avløp

150 Selvkost - Avfall og renovasjon

151

152 Samferdsel (pr innbygger)

153 Samferdsel netto driftsutgifter pr innbygger

154

155

156

157

158

159

160

161 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger

162

163

164

165

166 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb I 2013 brukte man 7,2 millioner mer pr innbygger på funksjon 120 administrasjon. I 2016 bruker man 14,6 millioner mer enn landsgjennomsnittet (ikke indeksjustert)

167 Bruttokostnad til politisk styring pr innbygger

168 Politikk er å ville Olof Palme

169 Utfordringer Dette kommer til å gjør politisk (og administrativt) vondt! Dette kommer til å omhandle reduksjon i tjenesteproduksjon Det må handle om struktur Det kommer til å få konsekvenser for ansatte Dette er ikke et ansvar/oppgave for politikerne, «posisjonen» eller administrasjonen Felles ansvar! Krever gode involverende prosesser

170 Valgets nødvendighet En mann står til rors på en skute og stilles overfor en avgjørelse: Det er lumske skjær foran han. Skal han legge kursen om til babord eller styrbord? Han viker unna, unnslår seg, dreier verken roret til høyre eller venstre. Hva gjør skuta? Den fortsetter etter gammel kurs, selvfølgelig, drevet videre fremover av vær og vind, inntil den blir slått til pinneved mot skjæret. Vanskelige valg kan ikke unngås ved å la være å ta de. Det å ikke velge er også et valg.

171 Viljen til endring? Til syvende og sist, så handler ikke dette om vanskelig matematikk, ingeniørkunst eller faglige svært vanskelige spørsmål. Det handler om vilje, vilje og atter vilje. Vil vi?