1 mad.no 24.04.2017
Byutvikling på Lambertseter felles planlegging. Denne studien omhandler området Mellom Lambertseter Senter og Karlsrud T- er hvor kommuneplanen stiller krav til felles planlegging. Plan- og bygningsetaten har initiert en prosess hvor grunneierne har opprettet en plattform for samarbeid som startet med en plan-charett og tydelig føringer fra etaten. Denne studien er en foreløpig oppsummering av samarbeidet mellom grunneierne utført av de arkitektene som er valgt som konsulenter i denne fasen. Prosessen har avdekket de ulike grunneieres interesser og behov for en helhetlig plan som sammenfatter planmessige føringer med god by- og eiendomsutvikling. Arkitektskap er konsulent for Backe/Opsal på eiendommen Cecilie Thoresens vei 13, mens MAD arkitekter er engasjert av Moksnes Obos og Hanisch. MAD har ansvar for planlegging av en stor del av planområdet, og har dermed hatt særlig fokus på helheten og det overordnete plangrepet i tillegg til å ivareta den enkelte grunneiers interesser. Grunneierne og arkitektene har gjennom de siste måneders samarbeid konkretisert føringene og ambisjonene i et første utkast til et felles plangrep som presenteres i dette dokumentet. Vi har store forventninger til det videre samarbeidet med Planog bygningsetaten om utviklingen på Lambertseter, og håper vårt felles forslag er et godt utgangspunkt for dette. T HANDEL SOSIAL INFRAST./ KULTUR HANDEL T Avgrensning Grønnstruktur - eksisterende Bebyggelse Skole/Barnehage Bevaring Parkdrag Åpning av Lambertseterbekken Mulighet for å bygge høyere Overgang/ undergang T-banelinje Gangforbindelse Gate Gang- og sykkelfelt Beplatning Kjørebane Boliger Funksjonsblanding - bolig/næring Funksjonsblanding - bolig/offentlig Fasader med publikumsrettede funksjoner Torg/ møteplass Gangforbindelse 2
Flyfoto eksisterende situasjon 3
Diagrammer for fremtidig bystruktur 4
Dagens situasjon med tomtegrenser Området som ligger mellom Karlsrud T-banestasjon, Lambertseter T-banestasjon, Cecilie Thoresens vei og t-bane linjen er i dag primært preget at eldre næringsbygg med lav utnyttelse. Eneste unntaket er Lambertseter senter som ble oppført i 2010 og i praksis fungerer som handelsknutepunkt for bydelen. Sentret huser i tillegg til en lang rekke butikker Deichmanske bibliotek og Symra kino. De umiddelbare omgivelser er Lambertseters drabantby fra 1950-tallet som er kjennetegnet av sine pussede teglsteinsfasader, røde tak og store grøntarealer. Lengere øst strekker Nordstrands eneboligbebyggelse seg mot fjorden. Rett øst for Cecilie Thoresens vei ligger Lambertseter videregående skole og Karlsrud skole. En omfattende transformasjon rundt Lambertseter T-banestasjon er allerede igangsatt. Det nye Lambertseter senter var starten på en oppgradering og transformasjon av området. I neste rekke kommer allerede påbegynte prosjekt som Symra terrasse og Lambertseter sør. Cecilie Thoresens vei Lambertseter T-bane stasjon Karlsrud T-bane stasjon 5
Eksisterende infrastruktur T-banelinje 1 og 4 forbinder Karlsrud- og Lambertseter T-banestasjon med sentrum. Reisetiden til Jernbanetorget er 16-18 minutter alt etter påstigningssted. Både Cecilie Thoresens vei og Lambertseterveien er trafikkerte veier som i dag fungerer som gjennomfartsveier for området. Det er høy trafikkbelastning i rundkjøringen ved Lambertseter senter, som forbinder hele området med E6. Innkjøringen til Lambertseter senter skaper også en del trafikk. Myke trafikanter har mulighet for å krysse T-banelinjen i grøntdraget mellom Cecilie Thoresens vei 9 og 11. Denne forbindelsen fremstår i dag som lite synlig. 6
Ny struktur Områdets eksisterende bebyggelse og tomtegrenser danner grunnlag for den nye strukturen, som deler området i 7 relativt like felter. Feltene strekker seg fra Cecilie Thoresens vei til T-banen. Strukturen sikrer god kommunikasjon i området. Samtidig gir den en robusthet i forhold til en gradvis utbygging over de neste mange år. Strukturen er stram og bymessig og skiller seg ut fra det øvrige Lambertseter. Den forholder seg til infrastrukturen rundt på en bymessig måte og har ikke den landskapelige karakter som kjennetegner det øvrige Lambertseter. 7
Gangvei, gatetun og urbant fortau Langs t-bane linjen etableres en ny gangvei/sti som sammen med private hager skaper en grønn side. Denne grønne side avskjermes fra T-banen med en støyskjerm med levende beplantling. Ved Cecilie Thoresens vei etableres et urbant fortau, en bred bearbeidet flate som skal knytte fremtidens næringsfunksjoner sammen og skape en handlegate, som også appellere til gående og syklende. I tverrforbindelsenes gatetun møtes det grønne og det urbane 8
Torg og byrom I området etableres en rekke plasser og rom med særskilte identiteter. De utgjør en sekvens som skaper variasjon og karakter for de som beveger seg i området. Det urbane torget lengst mot nord knytter seg dels til Karlsrud T-banestasjon og dels til butikker i den nye bebyggelse. Temaet er handel. Den urbane plass ligger over for Karlsrud skole og defineres mot vest av den lave 2 etasjes bebyggelse som i dag rommer Citroèn. Bebyggelsen med den karakteristiske tak form pusses opp og konverteres til bolig/næring. Mellom nr. 9 og 11, hvor det i dag er passasje under t-banen etableres områdets parkdrag. Dette blir et rekreativt krysningspunkt og møtepunkt i nabolaget. Utearealet med lekeplass til områdets barnehage etableres sørvest for parkdraget og kan være åpent for nabolagets barn på kvelden og i helgene. Barnehage Grønn park Urban plass Urbant torg 9
Forbindelse mellom gårdsrom Det etableres en grønn forbindelse fra Lambertseter senter til den urbane plass ved Karlsrud skole. Den grønne forbindelse er primært en lokal passasje for beboere og folk som er kjent i området. Den knytter sammen gårdsrommene i en sekvens og gårdsrommene kan forestilles utformet med ulike tema. Urban plass Lambertseter senter 10
Ny bebyggelse Planen tar utgangspunkt i en klassisk karrèstruktur og variasjoner av denne. Karrèn skaper gode beskyttede gårdsrom samtidig som den tydelig definerer gatene rundt. I 1. etasje etableres utadrettede funksjoner langs Cecilie Thoresens vei som understøtter den som handelsgate. Karrène suppleres med 7 smale tårn som har en høyde på opptil 19 etasjer. Dette grep øker bymessigheten og gir en spennende skyline samtidig med at karrène kan holde en gesimshøyde på maks 3-6 etasjer (gjelder for nr.1-11). 11
Handel/servering Det urbane fortau langs Cecilie Thoresens vei underbygges med utadrettede funksjoner i bebyggelsesstrukturens 1- etasjer. Plassdannelsene styrkes med handel/servering på flere sider. Ved den urbane plassen som ligger over for Karlsrud skole beholdes en del av den eksisterende bebyggelsen med den karakteristiske «gavlfasaden». Denne gir plassen og området identitet, og viderefører et spor fra tidligere tiders bruk og bebyggelse. 12
Sosial bærekraft Byutvikling er mer enn bolig- og næringsutvikling. Lambertseters sentrumsområde skal være et byområde for alle. Området egner seg på grunn av sin topografi godt for universell utforming, og det er bevisst valgt en finmasket veistruktur uten blindveier og komplekse rampeforløp. Attføringsbedriften Ilas er i dag en viktig aktør på Lambertseter og skal også i fremtiden være med på å sikre mangfold og inkludering i arbeidsliv og møteplasser. Ilas vil spille en vesentlig rolle i aktiviseringen de utadrettede næringslokaler mot gaten og tilhørende byrom. Sosial bærekraft er et vidt begrep, og for planområdet vil vi ha fokus på en rekke forhold, blant annet: Skape omgivelser som inkluderer og stimulerer til positiv samhandling Boliger også for utsatte grupper: omsorgsboliger, studentboliger, utleieboliger og sosialboliger Offentlig tjenesteyting og sosial infrastruktur Service-bedrifter og privat tjenesteyting Kulturtilbud og tilbud rettet spesielt mot barn og unge Barnehage 13
Parkeringskjeller For å danne optimale rammer for den nye sentrumsstripe ligges parkering under bakken. Adkomsten til parkeringsarealene fordeles på 3-4 innkjørsler. I første runde kan parkeringen etableres under hver enkel karrè og kan så på sikt knyttes sammen og drar fordel av et optimalisert trafikkflyt og større fleksibilitet i bruken av parkeringsplasser. Det er opplagt å etablere en delebilordning for området. Under nr. 11 etableres et butikklokale med adkomst fra Cecilie Thoresens vei. 14
Situasjonsplan - takplan 15
Området fra sørvest 16
Området fra sørøst 17
Modellfoto fra vest 18
Visualisering av urban plass og bevaring på Cecilie Thoresens vei 5-7 19
Modellfoto fra vest 20
Modellfoto Cecilie Thoresens vei nr. 9-13 21
Visualisering av grønt byrom med forbindelse under T-bane 22
Cecilie Thoresens vei Samlet område: 45 530 m2 Bolig: 83 510 m2 BRA Næring: 19 390 m2 BRA Barnehage: 600 m2 BRA Bolig 81% - 19 % Næring + barnehage I alt: 103 500 m2 BRA Samlet areal 23
24