Programområde 12 Grunnskoleopplæring Vedlegg 9 Mål i kommuneplanen Kapasiteten i skoleverket skal økes på en kostnadseffektiv måte Skolen og oppvekstmiljøet til barn og unge skal styrkes Det skal skapes trygge miljøer i Drammen, både i skolen og nærmiljøet Det er viktig for barn og unge å ha anlegg i nærmiljøet som innbyr til fysisk aktivitet Nøkkeltall for programområdet 2008 2009 2010 Antall elever 7 110 7 247 7 302 Antall ordinære grunnskoler 19 19 19 Antall årsverk pedagogisk personale i skolen 502 541 542 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring per elev 6-15 år 73 693 78 032 85 466 Brukertilfredshet 5,2 5,2 5,2 Grunnskolepoeng 39,6 38,6 39,6 Økonomisk årsresultat i prosent av budsjett 0,5 0,9 0,9 Vurdering av programområdet samlet 2010 var første hele driftsåret til basen i prosjektet Drammensskolen Norges beste skole. Basen fikk i 2010 nye lokaler som er skreddersydd til kompetansetiltak i skolen. Det gjennomføres nå systematisk kompetanseutvikling innenfor alle fag som ivaretar de grunnleggende ferdighetene. I 2010 ble det i samarbeid med Drammen kommunale foreldreutvalg utarbeidet og innført en felles plattform for samarbeidet mellom hjem og skole i drammensskolen. Denne plattformen legger føringer for skolene innenfor dette området. Resultatene både faglig og sosialt viser en positiv utvikling. Resultatene på de nasjonale prøvene på 5. trinn ligger på landsgjennomsnittet eller over. Dette viser at drammensskolen allerede utgjør en positiv forskjell for elevene i forhold til levekårsindeks og utdanningsnivå. Drammensskolen har fortsatt utfordringer i forhold til antall barn som opplever seg mobbet. Til tross for tiltak og stort fokus i skolene er resultatene ikke gode nok. Medarbeidertilfredsheten har økt i drammensskolen fra 2009 til 2010 på alle områder. Marienlyst skole ble tatt i bruk til skolestart. Skolen fremstår som et fyrtårn i forhold til miljø og som læringsarena. Utskiftingen av inventar og utstyr er inne i sitt nest siste år. Utskiftingen går etter planen og skolene fremstår nå med moderne og ny møblering i de fleste arealene. Resultater i 2010 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som vurderes med karakterer ved utgangen av 10. klasse. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og multiplisert med 10. 1
2007/08 2008/09 2009/10 Landet 39,6 39,5 39,8 ASSS 40,0 39,9 39,7 Drammen 39,6 38,6 39,6 Børresen skole 38,6 39,0 38,4 Galterud skole 36,5 35,6 37,4 Gulskogen skole 41,7 40,1 41,5 Kjøsterud skole 38,9 38,6 40,2 Strømsø skole 37,7 37,1 - Svensedammen skole 42,4 40,1 40,1 Avgangselevene i Drammen hadde i 2010 gjennomsnittlig 39,6 grunnskolepoeng, mot 38,6 i 2009. Gulskogen og Svensedammen skoler lå i 2010 godt over snittet for både ASSS og landet, noe de også gjorde i begge de foregående år. Kjøsterud skole har hatt en stor framgang i gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Vurdering av resultatene Resultatene viser at avgangskullet i 2010 var bedre enn i 2009 og på samme nivå som i 2008. Isolert sett øker gjennomsnittlig grunnskolepoeng for Drammen mer enn for resten av landet. Resultater avgangseksamen våren 2010. Læreplanen i norsk ble endret i 2008 og man har dermed ikke sammenlignbare resultater for standpunkt- og eksamenskarakterene i 2007/08 og senere år. Resultatene sammenlignes med gjennomsnittet for de ti største byene (ASSS) og gjennomsnittet for landet. Således kan resultatene fra 2007/08 være interessante for å se på utviklingen i forhold til ASSS og landet over tid. Karakterskalaen er 1-6, hvor 6 er beste karakter. Elevene skal opp til eksamen i ett av de tre fagene, noe som betyr at det i gjennomsnitt kun er 1/3 av elevene som bidrar til resultatet. Dette kan gi noe feilmargin. 2007/08 2008/09 2009/10 Landet ASSS Drammen Landet ASSS Drammen Landet ASSS Drammen Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,5 3,4 3,4 3,3 3,5 3,6 3,7 Norsk hovedmål standpunkt Matematikk skriftlig eksamen Matematikk standpunkt Engelsk skriftlig eksamen Engelsk standpunkt 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 3,2 3,2 3,3 3,4 3,5 3,3 3,2 3,2 3,2 3,5 3,5 3,5 3,4 3,5 3,4 3,6 3,6 3,5 3,7 3,8 3,6 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 3,5 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 Vurdering av resultatene Resultatene har utviklet seg positiv fra 2009 til 2010. Gjennomsnittsresultatet for skriftlig eksamen i norsk hovedmål i Drammen ligger over gjennomsnittet både for ASSS-kommunene og landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig standpunktskarakter i samme fag, samt gjennomsnittskarakter i matematikk skriftlig eksamen og gjennomsnittlig standpunktkarakter i engelsk ligger på samme nivå som ASSS og resten av landet. Gjennomsnittsresultatene for 2
standpunktskarakter i matematikk og eksamenskarakter i engelsk skriftlig ligger under både ASSS- og landsgjennomsnittet. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 5. trinn På 5. trinn ligger kommunen samlet sett på landsgjennomsnittet i lesing og regning, mens resultatene i engelsk er bedre enn landsgjennomsnittet. Det er store forskjeller skolene imellom (se tabellene). På grunn av statens regler for offentliggjøring er ikke resultatene fra enkelte skoler med. Det kommer av at om det er fire eller færre elever på ett nivå, kan man av hensyn til personvernet ikke offentliggjøre resultatene. Disse er merket med *. Samlet sett er det færre elever på mestringsnivå 1 og flere på mestringsnivå 3 enn i fjor. Det betyr at vi har lykkes med å løfte både de svakeste og de sterkeste elevene. I regning ligger kun tre skoler under landsgjennomsnittet. De øvrige er fordelt mellom landsgjennomsnitt eller over. I engelsk er resultatene samlet sett noe dårligere og sju av skolene ligger under landsgjennomsnittet, mens de resterende skolene ligger enten på eller over landsgjennomsnittet. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i poengsummen de oppnår på de enkelte delprøvene. På 5. trinn er det tre nivåer, mens det på 8. og 9. trinn er fem nivåer. 3
Lesing Gjennomsnitt = gjennomsnittlig mestringsnivå. Mestringsnivå 3 er best. Lesing 5. trinn Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Gjennomsnitt Landet 2010 26,5 46,6 27,4 2,0 Drammen 2010 25,9 46,7 27,4 2,0 Drammen 2009 28,0 47,1 24,9 2,0 Drammen 2008 25,9 48,2 25,9 2,0 Aronsløkka skole 23,2 48,2 28,6 2,1 Bragernes skole 17,9 46,2 35,9 2,2 Brandengen skole 50,0 27,1 22,9 1,7 Danvik skole 12,5 51,8 35,7 2,2 Fjell skole 40,0 51,1 8,9 1,7 Gulskogen skole 31,1 46,7 22,2 1,9 Hallermoen skole 9,4 53,1 37,5 2,3 Konnerud skole 29,8 45,6 24,6 1,9 Rødskog skole * * * 2,5 Skoger skole 11,1 44,4 44,4 2,3 Vestbygda skole 31,6 47,4 21,1 1,9 Øren skole 26,5 39,7 33,8 2,1 Åskollen skole 24,1 51,7 24,1 2,0 Åssiden skole 27,5 51,0 21,6 1,9 Resultater nasjonale prøver 2010 Lesing 5. trinn. Fordeling etter mestringsnivå 4
Regning Gjennomsnitt = gjennomsnittlig mestringsnivå. Mestringsnivå 3 er best. Regning 5. trinn Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Gjennomsnitt Landet 2010 27,4 46,4 26,2 2,0 Drammen 2010 27,5 42,1 30,4 2,0 Drammen 2009 28,7 42,2 29,0 2,0 Drammen 2008 26,7 52,3 21,1 1,9 Aronsløkka skole 20,0 47,3 32,7 2,1 Bragernes skole 20,0 40,0 40,0 2,2 Brandengen skole 52,1 25,0 22,9 1,7 Danvik skole 21,4 39,3 39,3 2,2 Fjell skole 42,9 42,9 14,3 1,7 Gulskogen skole 26,7 48,9 24,4 2,0 Hallermoen skole 10,6 43,9 45,5 2,3 Konnerud skole 30,4 35,7 33,9 2,0 Rødskog skole * * * 2,1 Skoger skole 11,8 29,4 58,8 2,5 Vestbygda skole 24,3 62,2 13,5 1,9 Øren skole 28,5 47,8 23,9 2,0 Åskollen skole 28,6 42,9 28,6 2,0 Åssiden skole 28,8 40,4 30,8 2,0 Regning 5. trinn. Fordeling etter mestringsnivå. 5
Engelsk Gjennomsnitt = gjennomsnittlig mestringsnivå. Mestringsnivå 3 er best. Engelsk 5. trinn Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Gjennomsnitt Landet 2010 24,6 50,8 24,5 2,0 Drammen 2010 21,7 50,5 27,8 2,1 Drammen 2009 22,3 56,6 21,1 2,0 Drammen 2008 26,6 51,7 21,8 2,0 Aronsløkka skole 26,8 51,8 21,4 1,9 Bragernes skole 12,8 38,5 48,7 2,4 Brandengen skole 37,5 39,6 22,9 1,9 Danvik skole 23,2 58,9 17,9 1,9 Fjell skole 27,0 51,7 21,3 1,9 Gulskogen skole 25,0 61,4 13,6 1,9 Hallermoen skole 6,1 59,1 34,8 2,3 Konnerud skole 25,0 48,2 26,8 2,0 Rødskog skole * * * 1,6 Skoger skole 5,4 18,9 75,7 2,7 Vestbygda skole 18,9 62,2 18,9 2,0 Øren skole 22,1 44,1 33,8 2,1 Åskollen skole 25,9 55,2 19,0 1,9 Åssiden skole 13,5 55,8 30,8 2,2 Engelsk 5. trinn. Fordeling etter mestringsnivå. 6
8. trinn På 8. trinn ligger kommunen samlet sett under landsgjennomsnittet i lesing, på landsgjennomsnittet i regning og over landsgjennomsnittet i engelsk. Her er det gjennomgående Børresen og Svensedammen som skiller seg ut med snittresultater godt over landsgjennomsnittet, mens Kjøsterud har noe høyere snittresultater i engelsk enn resten av landet. De øvrige skolene presterer under landsgjennomsnittet i både lesing, regning og engelsk med unntak av Gulskogen som ligger på landsgjennomsnittet i engelsk. Andelen elever på mestringsnivå 5 i lesing har steget fra 5,2 til 9,0 prosent. Lesing Gjennomsnitt = gjennomsnittlig mestringsnivå. Mestringsnivå 5 er best. Lesing 8. trinn nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 Gj.snitt Landet 2010 7,4 22,1 37,0 23,0 10,5 3,1 Drammen 2010 9,5 20,6 37,1 23,8 9,0 3,0 Drammen 2009 9,9 23,1 40,2 21,5 5,2 2,9 Drammen 2008 9,2 19,2 40,4 21,7 9,5 3,0 Børresen skole 9,5 16,2 31,4 31,4 11,4 3,2 Galterud skole 18,5 22,8 44,6 9,8 4,3 2,6 Gulskogen skole 7,4 28,4 34,6 21,0 8,6 3,0 Kjøsterud skole 10,8 18,3 37,6 25,8 7,5 3,0 Marienlyst skole 11,1 23,4 34,5 21,6 9,4 2,9 Svensedammen skole 2,6 16,7 40,4 29,5 10,9 3,3 Lesing 8. trinn. Fordeling etter mestringsnivå. 7
Regning Gjennomsnitt = gjennomsnittlig mestringsnivå. Mestringsnivå 5 er best. Regning 8. trinn nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 Gj.snitt Landet 2010 6,6 20,6 41,9 20,0 11,0 3,1 Drammen 2010 8,0 20,0 38,5 20,5 12,9 3,1 Drammen 2009 8,4 22,8 42,9 16,5 9,4 3,0 Drammen 2008 6,6 20,9 43,8 19,5 9,2 3,0 Børresen skole 7,8 9,8 27,5 30,4 24,5 3,5 Galterud skole 16,1 29,0 30,1 20,4 4,3 2,7 Gulskogen skole 4,9 30,9 42,0 14,8 7,4 2,9 Kjøsterud skole 8,8 22,0 48,4 13,2 7,7 2,9 Marienlyst skole 8,4 21,6 38,9 19,8 11,4 3,0 Svensedammen skole 4,3 13,0 42,6 22,2 17,9 3,4 Regning 8. trinn. Fordeling etter mestringsnivå 8
Engelsk Gjennomsnitt = gjennomsnittlig mestringsnivå. Mestringsnivå 5 er best. Engelsk 8. trinn nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 Gj.snitt Landet 2010 10,6 19,1 40,5 19,9 10,0 3,0 Drammen 2010 11,9 15,8 32,2 21,6 12,6 3,1 Drammen 2009 15,0 21,8 38,6 17,9 6,6 2,8 Drammen 2008 9,6 19,3 42,7 21,1 7,3 3,0 Børresen skole 9,9 13,9 38,6 15,8 21,8 3,3 Galterud skole 18,8 15,6 43,8 16,7 5,2 2,7 Gulskogen skole 12,8 14,1 39,7 23,1 10,3 3,0 Kjøsterud skole 14,3 16,5 27,5 24,2 17,6 3,1 Marienlyst skole 12,8 19,2 37,8 20,9 9,3 2,9 Svensedammen skole 5,9 13,7 40,5 26,8 13,1 3,3 Engelsk 8. trinn. Fordelt etter mestringsnivå. 9
9. trinn På 9. trinn ligger gjennomsnittsresultatene for kommunen under resten av landet innen både lesing og regning. Gulskogen og Svensedammen utmerker seg positivt innen lesing, mens Børresen ligger på landsgjennomsnittet i lesing og har særlig gode resultater i regning. Gulskogen ligger også på landsgjennomsnittet i regning. De øvrige skolene ligger under landsgjennomsnittet i begge prøvene. Gjennomsnitt = gjennomsnittlig mestringsnivå. Mestringsnivå 5 er best. Lesing 9. trinn nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 Gj.snitt Landet 2010 4,7 14,5 30,7 28,0 22,1 3,5 Drammen 2010 4,6 18,1 33,8 25,4 18,1 3,3 Drammen 2009 - - - - - - Drammen 2008 - - - - - - Børresen skole 5,2 11,3 33,0 30,9 19,6 3,5 Galterud skole 3,3 33,0 34,1 18,7 11,0 3,0 Gulskogen skole 6,0 9,0 33,0 24,0 28,0 3,6 Kjøsterud skole 5,7 28,7 27,6 24,1 13,8 3,1 Marienlyst skole 6,0 27,0 34,0 16,0 16,0 3,1 Svensedammen skole 1,2 8,1 36,0 33,5 21,1 3,7 Regning 9. trinn nivå 1 nivå 2 nivå 3 nivå 4 nivå 5 Gj.snitt Landet 2010 4,5 14,6 37,5 24,2 19,2 3,5 Drammen 2010 3,9 15,1 39,7 23,2 18,1 3,4 Drammen 2009 - - - - - - Drammen 2008 - - - - - - Børresen skole 1,0 6,2 35,1 26,8 30,9 3,8 Galterud skole 6,4 18,1 42,6 17,0 16,0 3,2 Gulskogen skole 5,2 13,5 30,2 28,1 22,9 3,5 Kjøsterud skole 3,4 21,6 37,5 18,2 19,3 3,3 Marienlyst skole 7,3 19,3 36,7 25,7 11,0 3,1 Svensedammen skole 1,3 13,3 50,0 22,8 12,7 3,3 10
Driften i 2010 Elevtallsutvikling I løpet av de tre siste årene har elevtallet i Drammen steget med 305 elever. Barnetrinn Ungdomstrinn Totalt Økning 1.10.2008 4 993 2 074 7 067 111 1.10.2009 5 106 2 108 7 214 147 1.10.2010 5 128 2 113 7 261 47 Det ble i 2010 utarbeidet en rapport av Norconsult AS, som grunnlag for en ny skolebehovsanalyse i 2011. Rapporten viser at elevtallet fortsatt vil stige med et gjennomsnitt på 100 elever per år i perioden fram til 2026. Det vil si at om boligbyggingen og innflyttingen blir som forutsatt i prognosen, vil elevtallet i 2026 overstige 7 000 på barnetrinnet og 2 800 på ungdomstrinnet. Størst elevtallsvekst vil det bli i inntaksområdene til Gulskogen/Rødskog og Åskollen skoler. Prognosen tilsier et behov for to nye barneskoler og én ny ungdomsskole. Politisk sak legges frem våren 2011. Andel elever i prosent i ordinær grunnskole i Drammen som får spesialundervisning 2010, fordelt på klassetrinn. 1. tr 2. tr 3. tr 4. tr 5. tr 6. tr 7. tr 8. tr 9. tr 10. tr Sum 2008 3,2 3,1 5,0 4,4 7,4 7,8 9,3 6,9 6,9 7,0 6,1 2009 4,1 3,2 3,7 6,7 5,5 7,6 7,9 8,1 6,9 7,2 6,1 2010 3,5 5,6 5,0 4,9 7,2 7,9 8,2 9,5 8,4 7,4 6,7 Høsten 2009 fikk skolene i Drammen tilført 10 millioner kroner til økt lærertetthet på 1. 4. trinn. Dette er et ledd i den nasjonale planen for tidlig innsats i skolen. Målet er at flere elever skal få en tilpasset opplæring slik at færre har behov for spesialundervisning. Ved å registrere andelen elever på hvert trinn som får spesialundervisning fra 2008, kan man følge denne utviklingen. I 2008 fikk 3,9 prosent av elevene på 1. 4. trinn spesialundervisning. Den økte til 4,5 prosent i 2009 og videre til 4,7 prosent i 2010. Skolene fortsetter satsningen på tidlig innsats. Det er imidlertid først om noen år at det vil være mulig å se resultater av denne satsningen, i form av at færre elever har behov for spesialundervisning. Lærertetthet. Tabellen viser gjennomsnittlig lærertetthet på barnetrinnet og ungdomstrinnet i Drammen. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Tallene inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet per gruppe Barnetrinn Ungdomstrinn 2008 14,7 16,5 2009 14,7 17,7 11
2010 15,0 18,8 Etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere. 15 lærere tok videreutdanning (30 studiepoeng) i regi av den statlige videreutdanningsreformen i 2010. Åtte av lærerne tok videreutdanning i lesing, én i norsk, fire i matematikk og én i engelsk. I tillegg kommer kurs og kompetanseheving i regi av prosjektet Norges beste skole. Fire rektorer avsluttet rektorskolen med svært godt resultat, og en rektor har startet på et Master of Management- studium på BI. Rektorskolen finansieres av staten. Skolefritidsordningen (SFO) Plassfordeling 2010 Antallet barn som brukte SFO holdt seg stabilt fra 2007 til 2008. Fra 2008 til 2009 var det en nedgang og denne nedgangen har fortsatt i 2010. Som vanlig varierer antall barn gjennom året, med flest barn på høsten og færre utover våren. Bruk av SFO i Drammen 2008 2009 2010 Jan. Juni Sept. Jan. Juni Sept. Jan. Juni Sept. Totalt antall barn 1 676 1 459 1 748 1 590 1 323 1 613 1441 1264 1519 Hel plass 728 636 827 681 522 733 581 496 632 Kun formiddag 13 12 19 20 20 17 20 27 20 Kun ettermiddag 656 576 627 625 534 617 620 554 680 Omgjort til ant. hele plasser 1 283 1 114 1 362 1 205 976 1 240 1072 932 1143 I hovedtrekk er det fremdeles hel plass som benyttes mest, med ettermiddagsplass som det nest mest brukte alternativet. Etter introduksjonen av flere valg i september er hele dager en til fire dager i uken mer populært enn formiddagsplass. Dette viser at den enkelte familie har behov for å skreddersy sitt behov for tilsyn. Investeringer Frydenhaug skole Frydenhaug skole gir et interkommunalt tilbud til 72 elever, hvorav 41er fra Drammen. Kapasiteten er fullt utnyttet og planleggingen av ny skole til 110 elever har startet. Ny skole skal lokaliseres på samme tomt som i dag. Planlagt byggestart er høsten 2012, med ferdigstillelse i 2014. Det vil i byggeperioden være behov for midlertidige lokaler til 90 elever og rundt 100 ansatte. Skolebygg og inventar Marienlyst skole ble tatt i bruk høsten 2010, med 429 elever og 47 ansatte. Rehabiliteringen av Skoger skole og byggingen av flerbrukshallen der er ferdig. Øren skole har fått ny kunstog håndverksavdeling, nye arbeidsplasser for lærerne og nytt personalrom. Aronsløkka, Hallermoen og Vestbygda skoler har alle fått pusset opp og modernisert heimkunnskapsrommene. Alle vinduer er skiftet på Kjøsterud skole. 12
2010 var det nest siste året med ekstra investeringer for å fornye alt inventar og utstyr i drammensskolen. Lærerarbeidsplasser og fellesarealer ble prioritert dette året. Utskiftingen går etter planen. Prosjekter Prosjektet Drammensskolen Norges beste skole For å følge opp handlingsplanen ble det i oktober 2008 nedsatt et fireårig prosjekt med følgende målsettinger: Å løfte elevmassen til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi. Resultater for elevene i drammensskolen som ligger over landsgjennomsnittet på den nasjonale elevundersøkelsen og på nasjonale prøver og eksamen. Resultater som ligger over landsgjennomsnittet på den nasjonale foreldreundersøkelsen. Prosjektet Drammensskolen - Norges Beste skole startet opp høsten 2009 med et prosjektteam på fem personer. Målet var å etablere nettverk på tvers av skolene i Drammen og øke kompetansen til de ansatte innenfor de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Prosjektplanen som ble utarbeidet for det treårige prosjektet er i all hovedsak fulgt, og framdriften for 2011 ligger innenfor de vedtatte rammene fra bystyret fra 2008. Prosjektbasen flyttet inn i egne lokaler i Wergelandsgate. 9 i august 2010. Lokalene kan ta imot cirka 100 deltakere, og brukes både til skoleledersamlinger, nettverk, kurs og møter med mange eller få deltakere. Lokalene benyttes også av Drammen kommunale foreldreforening. Nettverk Cirka 350 av Drammens 700 lærere har vært med i faste nettverk. Nettverk for lesing, regning og IKT videreføres fra tidligere, mens tre nye nettverk ble opprettet i 2010: Nettverk for nyutdannede og mentorer, som avholdes fem hele dager i løpet av skoleåret. Deltakere i dette nettverket er de som er helt nyutdannede eller som har inntil to års praksis fra skolen. Hver skole har minst én mentor som også er med i nettverket. Mentorene tar i tillegg 15 studiepoeng i veiledning i samarbeid med Høgskolen i Vestfold. Nettverk for engelsk for 4. 6. trinn og for 7. 10. trinn Nettverk for merkantilt ansatte Ledelse Prosjektbasen har ansvar for kompetansehevingsdelen i de månedlige skoleledermøtene, driften av nettverk og veiledning av skolene. Prosjektleder har hatt åtte lederteam og/eller ledere til coaching og oppfølging. Klasseledelse/læringsmiljø Det er gjennomført møter på 10 skoler med klasseledelse/læringsmiljø som tema. Nettverk for nyutdannede har klasseledelse som et av de prioriterte områdene for nettverket. Lesing 13
Lesing er en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet, og en av pilarene i Handlingsplan for drammensskolen. Det er 110 lærere i lesenettverkene. Nettverksdeltakerne er ressurspersoner i lesing på sin skole, og har ansvar for å lære opp lærerne der. Fem nettverkssamlinger er avholdt for hvert nettverk. Vurdering for læring har vært et sentralt tema i nettverket, og deltakerne har fått konkrete verktøy for å lage mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse for sine elever. Alle lærere i Drammen kjenner nå kartleggingsverktøyet SOL (Systematisk opplæring i lesing) og kan bruke dette. Alle elever i Drammen kartlegges ved hjelp av dette programmet, og resultatene skal etter hvert legges inn i den digitale elevprofilen. Prosjektveilederen i lesing har vært på en rekke skoler for å drive eksemplarisk undervisning i veiledet lesing. Regning Nettverkene for regning har til sammen 150 ressurspersoner som dekker alle trinn i grunnskolen. Det har vært avholdt samlinger i hvert av nettverkene. Kartleggingsverktøyet Alle teller fra Matematikksenteret skal brukes av alle skolene. Prosjektveilederen i regning besøker skolene for å drive eksemplarisk undervisning i regning, med vekt på forståelse, begreper og konkretisering. Det har også vært avholdt foreldrekvelder på skoler for å skape engasjement for matematikk i foreldregruppa. IKT Nettverk for IKT har hatt fire samlinger i 2010. Alle skoler har deltatt med sine ressurspersoner. Det har vært gjennomført kurs i bruk av digitale tavler i til sammen fire dager i 2010. Lokal læreplan for IKT i Drammensskolen fra 1. 7. trinn er ferdig. Engelsk Nettverkene for engelsk skal stimulere til kompetanseheving og helhetlig progresjon innenfor engelskfaget, og sikre en god overgang mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Det har vært avholdt tre samlinger i hvert av nettverkene høsten 2010. Forum for Web-redaktører Dette nettverket har hatt seks samlinger med hovedfokus på erfaringsdeling og utvikling av skolenes egne nettsider. Målet i 2010 har vært å holde websidene aktive og oppdaterte. Merkantilt Forum Forumet har hatt månedlige samlinger med temaer som er relevant for gruppen. Høsten 2010 ble også de merkantilt ansatte fra barnehagene inkludert. Det har vært fokus på følgende tema: SAK/Arkivsystem, lønnsarbeid, informasjon og kommunikasjon, Oppad skoleadministrativt system, taushetsplikt, etikk og grunnkurs i Excel. En arbeidsgruppe har utarbeidet elektronisk skjema for søknad om permisjon fra undervisningen. Papirbredden Karrieresenter Papirbredden Karrieresenter gikk over i ordinær drift i 2010. Karrieresenteret har i 2010 hatt spesielt fokus på innholdet i faget utdanningsvalg, en ordning hvor alle elever på 10. trinn besøker to forskjellige utdanningssteder innenfor videregående opplæring. Resultater brukere Brukertilfredshet og brukermedvirkning 14
Brukertilfredshet med tjenestetilbudet er definert som trivsel. Elevenes generelle trivsel på skolen, i samspillet med medelever og lærere, ligger på 4,2 på en skala fra 1 5 når elevene sees under ett. Når man splitter resultatene opp på de enkelte trinn, viser det seg at det er elevene på de laveste trinnene som trives best, og så synker trivselen med alderen, fra 4,4 på 5. trinn til 4,1 på 10. trinn. Vurdering av resultatene Elevene i drammensskolen trives godt. Aller best trives de med lærerne sine og i friminuttene, som de gir en score på henholdsvis 4,4 og 4,45. Trivselsundersøkelse våren 2010 Trives svært godt (5) Trives godt (4) Trives litt (3) Trives ikke noe særlig (2) Trives ikke i det hele tatt (1) Snitt Trives du godt på skolen? Drammen 5., 6. og 7. trinn 45,9 % 43,8 % 8,4 % 1,7 % 0,3 % 4,33 Drammen 8., 9. og 10. trinn 43,6 % 45,0 % 8,1 % 2,0 % 1,2 % 4,28 Landet 5., 6. og 7. trinn 44,6 % 45,0 % 8,3 % 1,7 % 0,4 % 4,32 Landet 8., 9. og 10. trinn 42,6 % 45,4 % 8,3 % 2,2 % 1,4 % 4,26 Trives du sammen med elevene i gruppa eller klassen din? Trives du i friminuttene og fritimene? Drammen 5., 6. og 7. trinn 53,9 % 36,5 % 7,8 % 1,6 % 0,2 % 4,42 Drammen 8., 9. og 10. trinn 48,6 % 40,7 % 8,2 % 1,3 % 1,3 % 4,34 Landet 5., 6. og 7. trinn 54,9 % 35,2 % 8,2 % 1,5 % 0,2 % 4,43 Landet 8., 9. og 10. trinn 50,1 % 38,7 % 8,2 % 1,6 % 1,3 % 4,35 Drammen 5., 6. og 7. trinn 59,4 % 31,6 % 7,0 % 1,4 % 0,7 % 4,48 Drammen 8., 9. og 10. trinn 53,7 % 37,7 % 5,9 % 1,5 % 1,1 % 4,41 Landet 5., 6. og 7. trinn 60,5 % 30,6 % 7,3 % 1,1 % 0,5 % 4,49 Landet 8., 9. og 10. trinn 55,6 % 36,0 % 5,9 % 1,2 % 1,4 % 4,43 Foreldrenes tilfredshet med medvirkningen, er resultatet av ti spørsmål til foreldrene i foreldreundersøkelsen om hvordan de opplever informasjonen fra skolen, og hva de sier om dialogen og medvirkningen i skolen. På en skala fra 1 5 gir de 1 369 foreldrene som besvarte undersøkelsen disse spørsmålene en gjennomsnittlig score på 4,1. Foreldrene opplever at de får et raskt møte med kontaktlæreren om de ønsker det, og de er godt informert om barnets faglige og sosiale utvikling. Dialogen mellom hjem og skole er god, men foreldrene diskuterer sjelden med lærerne om hvordan det undervises. Faglig veiledning Svarene på disse spørsmålene i elevundersøkelsen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning på skolen. De inkluderer også i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Faglig veiledning Skalaen går fra 1-5, hvor 5 er best. 7. trinn 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Nasjonalt 3,5 3,5 3,5 3,4 15
ASSS 3,5 3,5 3,5 3,4 Drammen 3,7 3,7 3,6 3,7 10. trinn 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 Nasjonalt 3,2 3,1 3,1 3,1 ASSS 3,2 3,1 3,1 3,1 Drammen 3,3 3,1 3,1 3,2 Vurdering av resultatene Elevene på 7. trinn gir høyere score på spørsmålene i 2010 enn året før. Drammen kommunes elever er mer fornøyd med den faglige veiledningen de får enn elevene i både ASSSkommunene og resten av landet. Elevene på 10. trinn gir høyere score i 2010 enn i 2009, mens elevene i ASSS og resten av landet gir samme score som foregående år. Kommunens elever er mer fornøyd med nivået på den faglige veiledningen enn elevene i ASSS og resten av landet. Elevmiljø - mobbing Det er fremdeles færre elever på ungdomstrinnet som opplever at de blir mobbet enn på barnetrinnet. I 2010 oppgir 9,7 prosent av elevene på 7. trinn at de blir mobbet en eller flere ganger i måneden, mot 10,5 prosent i 2008. På ungdomstrinnet er dette tallet synkende, fra 9,8 prosent i 2008 til 6,6 prosent i 2010. Alle skolene ble i 2010 tilknyttet Trivselsprogrammet, hvor elevene velger medelever til trivselsledere som tilbyr en rekke lekestasjoner i storefri. Dette har gitt økt aktivitet i friminuttet. Tabellen viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. 2008 2009 2010 Drammen 7. trinn 10,5 10,3 9,7 Nasjonalt 7. trinn 8,9 8,7 8,6 Drammen 10. trinn 9,8 6,2 6,6 Nasjonalt 10. trinn 9,1 8,9 9,1 Vurdering av resultatene Antall elever som føler seg mobbet en eller flere ganger i måneden er fremdeles for høyt. På barnetrinnet er det høyere enn landsgjennomsnittet, mens det på ungdomstrinnet er lavere enn landsgjennomsnittet. Arbeidet med elevenes psykososiale arbeidsmiljø må fortsatt prioriteres. Trivsel med lærerne Tabellen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. 2008 2009 2010 Drammen 7. trinn 4,1 4,1 4,2 Nasjonalt 7. trinn 4,0 4,0 4,1 Drammen 10. trinn 3,8 3,7 3,8 Nasjonalt 10. trinn 3,7 3,7 3,7 16
SFO - Foreldreundersøkelsen 44 prosent av de inviterte foreldrene svarte på undersøkelsen i 2010, mot 42 prosent i 2009. På spørsmål om barnets trivsel, trygghet i SFO og personalets omsorg for barnet svarte 60,6 prosent av foreldrene at de er fornøyd eller svært fornøyd med dette. I 2009 svarte 64,6 prosent av foreldrene det samme. 76,6 prosent av foreldrene sier de blir møtt på en respektfull måte i SFO. 72,2 prosent er fornøyd eller svært fornøyd med åpningstider og fleksibilitet, mot 60,1 prosent i 2009. 2008 2009 2010 Brukertilfredshet 4,1 4,3 4,3 Medvirkning 3,8 3,9 3,9 Generelt Fysisk miljø Informasjon Tilgjengelighet Respektfull behandling Brukermedvirkning Trivsel Resultat for brukerne 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 1 - Svært liten grad/misfornøyd 2 3 4 5 6 - Svært stor grad/fornøyd 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 2008 2009 2010 Vurdering av resultatene På noen områder er det en svak nedgang i tilfredsheten sammenlignet med 2009, men på alle områder ligger tilfredsheten høyere i 2010 sammenlignet med 2008. Det er tydelig at 17
endringene som gir større valgfrihet med hensyn til oppholdstid på ulike dager har betydd mye for foreldrene. De opplever nå et mer fleksibelt tilbud. Samtidig etterlyser foreldrene bedre informasjon og dialog mellom SFO og hjemmet, og er mindre fornøyd på dette området enn i 2009. Resultater medarbeidere Medarbeidere De tilsatte i skolene opplever en høy grad av likeverdighet i jobben. Mest fornøyd er de med samarbeidet med kolleger og trivselen på arbeidsplassen. De er minst fornøyd med lønns- og arbeidstidsordningene. Lederne har en lederadferd de er godt fornøyd med, og som er i henhold til ledelsesplakaten. Den samlede medarbeidertilfredsheten ligger på 4,5. Sykefraværet i programområdet i 2010 er på 6,6 prosent, en nedgang fra 6,9 prosent i 2009. Sykefravær Drammen 2010 4,5 4,9 4,6 4,6 6,6 % Medarbeiderundersøkelse 2010 BMS score pr skole. Skole Medarbeidere Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen samt sykefravær - kommunenivå. Medarbeidertilfredshet Opplevd likeverd Lederadferd iht ledelsesplakaten Opplevelse av læring, utvikling og fornyelse Medarbeidertilfredshet Opplevd likeverd Lederadferd iht ledelsesplakaten Opplevelse av læring, utvikling og fornyelse Aronsløkka 4,9 5,3 5,0 4,9 Bragernes 4,8 4,9 4,7 4,8 Brandengen 4,4 4,9 4,9 4,7 Børresen 4,6 5,0 5,0 4,8 Danvik 4,5 4,8 4,4 4,5 Fjell 4,4 4,7 4,4 4,6 Frydenhaug 3,8 4,3 4,0 4,1 Galterud 4,6 5,0 4,5 4,4 Gulskogen/Rødskog 4,7 5,2 4,8 4,6 Hallermoen 4,3 4,7 4,1 4,4 Kjøsterud 5,1 5,5 5,2 4,9 Konnerud 4,1 4,2 3,5 4,1 Marienlyst 5,0 5,1 4,7 4,7 Skoger 5,1 5,6 5,4 5,2 Svensedammen 4,1 4,8 4,4 4,4 Vestbygda 4,6 5,0 4,9 4,6 Øren 4,6 4,7 4,6 4,4 Åskollen 4,2 4,8 4,3 4,3 Åssiden 4,6 5,1 4,7 4,6 18
Vurdering av resultatene Prosjektet Norges beste skole har satt et fokus på skolene som gjør at de tilsatte opplever læring, utvikling og fornyelse i større grad enn tidligere. Dette, sammen med tydelige ledere, er med på å skape en god skole hvor lærerne trives. Resultater økonomi Resultat før fondsavsetninger Millioner kroner Regnskap 2010 Budsjett 2010 Avvik Lønn inkludert sosiale kostnader 473,1 470,5-2,6 Andre driftsutgifter 230,1 227,1-3,0 Sum driftsutgifter 703,2 697,6-5,6 Andre inntekter -102,2-93,8 8,4 Refusjon sykelønn og fødselspenger -24,0-21,6 2,4 Sum driftsinntekter -126,2-115,4 10,8 Netto 577,0 582,2 5,2 Vurdering av resultatene Programområdet viser et mindreforbruk på 5,2 millioner kroner ved årets slutt. Av dette avsettes 2,0 millioner kroner til bundne fond. Etter avsetning til bundne fond er det fem skoler som har merforbruk. Det er god kontroll på økonomien i programområdet. 19