Kommunestruktur Historikk og framtidsutsikter Foredrag for Midt-Telemark Seniorlæring 27.5.2013 B Bent Aslak Brandtzæg 1
Historikk
Frivillighetslinja 1989-1992: Christiansenutvalget. Inndelingsprinsipper 1995: St.meld. Nr. 32 (1994-95) Kommune og fylkesinndelingen 1995: Stortingsvedtak. Frivillighetslinjen 2003-2005: KS og KRD. Framtidens kommunestruktur 1995-2013: 7 færre kommuner til totalt 428 kommuner 3
Framtidens kommunestruktur Konklusjoner fra KS og KRD sin koordineringsgruppe: Med dagen kommunestruktur er generalistkommuneprinsippet i fare Det er begrenset hvor omfattende en interkommunalt samarbeid kan være Frivillighetslinja krever sterke insentiver dersom endring i kommunestrukturen er ønskelig 4
Nasjonale utfordringer knyttet til kommunestrukturen Kommunene har vært, og er, statens viktigste redskap i utvikling av velferdsstaten Økende ubalanse mellom små og store kommuner Arealutfordringer i byregioner Kompetanse og kapasitetsutfordringer i små kommuner Små kommuner er dyre i drift Små kommuner er sårbare og gir svake distrikter Små kommuner hindrer desentralisering av statlige oppgaver 5
Lokale utfordringer knyttet til kommunesammenslåing Frykt for tap av lokal tilknytning og identitet Kulturelle forskjeller Historiske motsetninger/ulike prioriteringer Forskjeller i forhold til økonomi og tjenestetilbud Forskjeller i størrelse og påvirkningskraft Frykt for sentralisering Usikkerhet om gevinster og hvem som stikker av med disse 6
Befolkning framtidsutsikter Fortsatt vekst i folketallet på landsbasis Størst vekst i og rundt de største byene De relative forskjellene i befolkningsstørrelse mellom kommunene øker 7
Framtidige alternativer Økt interkommunalt samarbeid Oppgavedifferensiering Kommunestrukturreformer Det er nå flere kommuner ønsker å se nærmere på kommunestrukturen 8
Erfaringer 9
Erfaringer knyttet til demokrati Antall kommunestyrerepresentanter omtrent på samme nivå som den største kommunen hadde Ikke bygdelister Interessen for og deltakelsen i kommunevalg ikke endret Noe redusert interesse for å påta seg politiske verv Lokalutvalg i Skjerstad og Vindafjord Noe økt politisk handlingsrom (Kristiansund og Skjerstad) Ikke tegn til omkamper Avstemminger følger sjelden eller aldri de gamle kommunegrensene 10
Erfaringer knyttet til tjenesteproduksjon Viktig mål styrke tjenestetilbudet Positivt for fagmiljø og kvalitet på tjenestene Skoler, barnehager og sykehjem er lokalisert videreført som tidligere Dårligere tilgjengelighet til tjenester ikke noe stort problem Andelen av utgiftene til administrasjon, styring og fellesutgifter redusert for de minste kommunene Kalibrering av kvalitet på tjenestene kan være en utfordring Innbyggerne har ikke merket så store forskjeller i kvaliteten på tjenestene 11
Erfaringer knyttet til kommunen som samfunnsutvikler 12
Situasjonen i Midt-Telemark Utredninger av kommunestruktur i 2005 Interkommunalt samarbeid Brann og redning Barnevern Landbruk IKT Næringsutvikling PPT Turistinformasjon Midt-Telemark Energi Prosjekter 13
Om veien videre Sentrale spørsmål: Har kommunene i Midt- Telemark best forutsetninger for møte framtidige utfordringer sammen eller hver for seg? Hvor langt er det hensiktsmessig å utvikle det interkommunale samarbeidet før samarbeidsulempene blir for store? Er du lurt å vente på reformer, eller er det lurt å være i forkant? Suksessfaktorer for en vellykket kommunesammenslåing: Felles tilhørighet Felles utfordringer, visjoner og mål Gode prosesser med bred medvirkning fra ansatte og innbyggere Optimal tidsbruk for en sammenslåingsprosess er 1,5-2 år. 14
Takk for oppmerksomheten! 15