Rammeplanens historie Barnehagekonferansen i Rogaland 4. Mai 2017 Anita Berge
Rammeplanen - barnehagens læreplan Læreplan: en offentlig godkjent plan som utrykker hvilke oppgaver og innhold barnehagen eller skolen skal ha i vårt samfunn. En felles plattform som ulike politiske og faglige interesser kan samle seg om. En vid læreplanforståelse: «det som i virkeligheten skjer» (Gundem, 1990)
Tidsperioder i barnehagens historie 1) 1837-1975: Barnehagen konstituerer seg i «det lille rommet» 2) 1975-1996: Barnehagen slipper inn i «det store rommet» 3) 1997-2006: Barnehagen blir en politiske betydningsfull samfunnsaktør (Bleken i 2007) 4) 2007-2017: Barnehagen en bidragsyter til kunnskapsøkonomien
Barnehagens to sett med røtter 1837 første barneasylet i Norge - et sosialt hjelpetiltak Fokus på omsorg og tilsyn Frøbel-tradisjonen, kindergartenbarnehage Utgangspunkt i barnets interesser
1947 - To komiteer et ideologisk skille Barnevernkomiteen Barnehagens arbeid knyttes til familie- og sosialpolitikk Samordningsnemda for Skoleverket Barnets behov er utgangpunktet Gratis barnehage for alle Folkeoppdragelse Barnehagen bør administreres av kirke- og undervisningsdepartementet
«Det lille rommet» Barnehagelærerne styrte i stor grad selv fagfeltet, gjennom private institusjoner, og formidlet tradisjon og kunnskap gjennom praktiske handlinger i hverdagen og veiledning av unge praktikanter (Bleken, 2007).
Barnehagen slipper inn i «det store rommet» Lov om barnehager - 1975 Barnehage = alle pedagogiske og sosial institusjoner Felles krav til standard og utdannet personale Nye driftsformer «Barnehager kan være så mangt»
Alle barnehager må utvikle årsplan -1983 Målrettet arbeid i barnehagen Barnehagens samfunnsmessige og pedagogiske bakgrunn Hvilke mål setter vi opp for arbeidet i barnehagen Menneskene i barnehagen Det pedagogiske innholdet Samarbeid og ledelse Planlegging og observasjon
På veg mot «det store rommet» 1990 Rammeplanutvalget Ledet av Unni Bleken Forankre arbeidet i den eksisterende barnehagetradisjonen Barnehagelærerne skulle kjenne seg igjen Fokus på rammeplan og læreplan i barnehagelærernes faglige forum
Inn i det store rommet: Rammeplanen for barnehagen (1996)
Rammeplanen for barnehagen 1996 4.5.1 Forholdet mellom voksne - barn Utvikling av selvstendighet gjennom hverdagsaktiviteter «Dag for dag må barna uten stress eller mas få øve seg på å klare mer av for eksempel av- og påkledning selv, spise uten hjelp og klare sin personlige hygiene.» (s. 47)
Barnehagen blir en politisk betydningsfull samfunnsaktør 1997-2006 I 1998 gikk 61 % av alle 6-åringer i barnehagen Barnehageforliket 2003 Behov for flere barnehageplasser Større barnehager fleksible barnegrupper
Barnehagens nye oppdrag -2006 Barnehagen blir nå en del av den livslange læringen, den blir en del av det pedagogiske tilbudet fra barnehage til doktorgrad (Djupedal 17.10.2005)
Barnehagen inkluderes i Kunnskapsdepartementet -2006 «Når barnehageområdet er inkludert i Kunnskapsdepartementet, er det for å sikre helhet og sammenheng i opplæringstilbudet til barn og unge.» (Kunnskapsdepartementet, Nyhetsbrev nr 1-2006) Barnehagens egenart som omsorgs- og læringsarena skal bevares samtidig som kontinuiteten i barns oppvekst og utdanning må ivaretas. (Kd 01.03.2006)
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) 2 Barnehagens innhold Barnehagens pedagogiske innhold blir tydeligere Antall rom og form Medvirkning Sammenhengen til skolen styrkes Planen har ett mindre omfang
«Den som vil bli anerkjent som en del av barns læreprosesser, på sine egne definisjoner og premisser, må være tydelig og synlig i sin annerledeshet.» (Bleken, 2007, s. 37)
Barnehagen en bidragsyter til kunnskapsøkonomien 2007-2017 Globale strømninger; fokus på barnet som framtidig arbeidskraft og produktiv samfunnsborger, og barnehagen som arena for læring og forberedelse til framtidig skolegang og arbeidsliv. 2008 rett til barnehageplass for alle barn under opplæringspliktig alder. 2013-90% av alle 1-5 åringer i Norge går i barnehage.
Barnehage for alle femåringer! Tidlig innsats gir bedre ferdigheter og mindre frafall i skolen. NHO ønsker derfor obligatorisk opplæring i barnehagen for femåringer.
Er kvaliteten og innholdet i barnehagen god nok? Under overskriften "Hvorfor må vi satse på barnehagen", arrangerer FUB i samarbeid med NHO et frokostseminar den 28. august 2014 i Næringslivets Hus i Oslo fra kl. 8.30-12.00.
Ny formålsbestemmelse i 2011- endringer i rammeplanen Barnehagens samfunnsmandat mer omfattende og tydelig Danningsbegrepet inn i kapittel 1.3: Danning gjennom omsorg, lek og læring
Et økende fokus på barnehagen
Erna Solberg lanserer mer tidliginnsats i skole og barnehage - Skal banke på dørene til barn som ikke er i barnehage
- Nå er det kvalitet som gjelder! Torbjørn Røe Isaksen vil bygge framtidens barnehage med bemanning og kunnskap
Barnehageopprøret 2016
«Den som vil bli anerkjent som en del av barns læreprosesser, på sine egne definisjoner og premisser, må være tydelig og synlig i sin annerledeshet.» (Bleken, 2007, s. 37)
Ideenes læreplan Den formelle læreplanen Den oppfattede læreplanen Den operasjonaliserte læreplanen Den erfarte læreplanen Goodlad,1979
Litteratur Bleken, U. (2007). Barnehagen i samfunnet. I T. Moser & M. Røthle (red.), Ny rammeplan: Ny barnehagepedagogikk? (s. 27-40). Oslo: Universitetsforlaget. Berge, A. (2015). Barnehagen i en brytningstid: Tradisjoner i spill og praksiser under press i den store barnehagen. Doktorgradsavhandling ved UiS nr. 274. (vedlegg 2) http://brage.bibsys.no/xmlu,i/handle/11250/2367503 Brembeck, H., Johansson, B. & Kampmann, J. (red.) (2004). Beyond the competent child: exploring contemporary childhoods in the Nordic welfare societies. Fredriksberg: Roskilde University Press. Goodlad, J.I. (1979). Curriculum inquiry: the study of curriculum practices. New York: McGraw-Hill. Greve, A., Jansen, T. T. & Solheim, M. (2014). Kritisk og begeistret: barnehagelærernes fagpolitiske historie. Bergen: Fagbokforlaget. Gundem, B.B (1990). Læreplanpraksis og læreplanteori. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Havnes, T. & Mogstad, M. (2009). No child left behind: universal child care and children's long-run outcomes. Oslo: Statistics Norway. Kjørholt, A. T. (2012). The modern child and the flexible labour market: an introduction. I A. T. Kjørholt & J. Qvortrup (red.), The Modern Child and the Flexible Labour Market: early childhood education and care (s. 1-15). London: Palgrave. Kjørholt, A.T. & Seland, M. (2012). Kindergarten as a Basar: Freedom of Choice and New Forms of Regulations. I A. T. Kjørholt & J. Qvortrup (red.), The modern Child and the Flexible Labour Market: early childhood education and care (168-185). London: Palgrave Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. Barnehagefolk, (4), 48-59. Röthle, M. (2007). Norsk barnehagepedagogikk: et historisk og komparativt perspektiv. I T. Moser & M. Røthle (red.), Ny rammeplan: Ny barnehagepedagogikk? (s. 57-73). Oslo: Universitetsforlaget.