Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1

Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke drivkrefter er ytre faktorer og hvilke kan steder påvirke selv? 4. Hvordan kan steder påvirke sin utvikling? 15.10.2014 2

Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke drivkrefter er ytre faktorer og hvilke kan steder påvirke selv? 4. Hvordan kan steder påvirke sin utvikling? Hva er det som virker? 5. Hvilke mål har egentlig kommunene, hva forsøker de å påvirke og hvordan? 15.10.2014 3

Stedsinnovasjonsprosjektet: Prosjektledelse 0,48 Østlandssamarbeidet, Vegvesenet Campus/høgskole Byregionprogrammet Doktorgrad 3.32 (TFs andel 0,63) Artikler internasjonale konferanser 0,65 Grunnforskning: Modellutvikling 0,6 Casesamlinger og seminar 0,9 + egenandeler 0,49 Prosjekt Sverige VRI- Telemark benchmarkgruppa Rapporter og foredrag 1,47 Rapporter og foredrag utenfor prosjektet

Positivt: Modellutvikling stor interesse fra inn og utland (Sverige) Seminarer vellykket Negativt: Seminarer mer kostbare enn budsjett Ikke budsjettert med aktiviteter direkte mot enkeltkommuner (utenom case-samlinger) Besøksturne til kommunene Færre og kortere seminarer

Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Et attraktivt sted har en bedre utvikling enn de strukturelle forutsetningene skulle tilsi. Statistisk unormal vekst.

Mer fokus på arbeidsplasser, fordi: 1. Steder som vokser på bostedsattraktivitet alene får fallende sysselsettingsandel. Ikke bærekraftig vekst? 2. Steder har selvstendige mål (eller verdier) knyttet til næringsliv og verdiskaping 3. Den nasjonale politikken, bl a uttrykt i byregionprogrammet fokuserer på verdiskaping og næringsutvikling 4. Nesten alle steder må stimulere næringsutviklingen og arbeidsplassveksten for å nå sine målsettinger 15.10.2014 8

Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling

Scenarier Scenarier for vekst

Hva blir arbeidsplassveksten i regionen? Nasjonale forutsetninger: Regionens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Fødselsbalanse Strukturelle flyttefaktorer Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene

Landets befolkningsvekst danner ramme for arbeidsplassveksten SSB tror at innvandringen til Norge skal bli lavere. 3000000 2500000 2000000 1500000 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Det fører til lavere befolkningsvekst i hele Norge, og også at arbeidsplassveksten blir lavere. 1000000 500000 0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Prognose for befolkningsvekst i Norge fra 2014, og arbeidsplassvekst fra 2006-2013, SCB

Bransjenes utvikling siden 2000: Utleie av arbeidskraft Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Lokal Servering Overnatting Handel Aktivitet Tele og IKT Teknisk/vitenskap Olje og gass Landbruk Gruve Fisk Verkstedindustri Prosessindustri Olje og gass utvinning Næringsmidler Anna industri -29-33 -21-26 -13-13 -4-1 4 16 11 13 10 21 20 16 33 42 42 37 49 67 63 187-50 0 50 100 150 200 Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?

Framskriver historisk utvikling i bransjene Justerer slik at samlet vekst for Norge blir som forutsatt Type Bransje 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Agentur og Engros 0,6 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,1 0,0 Bygg og anlegg 3,2 3,0 2,9 2,8 2,6 2,6 2,3 2,2 Regionale Diverse 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 næringer Finans, eiendom 0,5 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,0-0,1 Forr tjenesteyting 4,3 4,1 3,8 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 Transport -0,5-0,6-0,7-0,7-0,8-0,8-1,1-1,1 Basisnæringer Anna industri -2,1-2,2-2,4-2,4-2,6-2,7-3,0-3,1 El 0,0-0,1-0,2-0,2-0,3-0,3-0,5-0,6 Næringsmidler -0,7-0,8-0,9-0,9-1,0-1,1-1,3-1,3 Olje/gass utv 5,2 4,8 4,5 4,3 4,1 3,9 3,6 3,4 Prosessindustri -3,7-4,0-4,2-4,4-4,8-5,0-5,5-5,9 Verkstedindustri 0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,4-0,5 Fisk -1,4-1,6-1,7-1,7-1,9-1,9-2,1-2,2 Gruve 2,7 2,5 2,3 2,3 2,1 2,1 1,9 1,8 Landbruk -2,7-2,9-3,1-3,2-3,4-3,5-3,9-4,1 Olje og gass tjen 13,0 11,4 10,2 9,2 8,4 7,7 7,1 6,6 Teknisk/vitenskap 2,3 2,2 2,0 2,0 1,9 1,8 1,6 1,6 Tele og IKT 3,4 3,2 3,0 2,9 2,7 2,6 2,4 2,3 Besøk 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Fylke og stat 1,4 1,3 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 0,8 Kommune og lokal 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,3 1,1 1,1

Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden 2000-2013 som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet.

Befolkning 2013 2020 2025 2030 Sarpsborg 100 106,2 109,9 113,1 Fredrikstad 100 106,3 109,8 112,6 Skiptvedt 100 107,6 111,4 115,2 Eidsberg 100 105,7 108,8 111,4 Mossereg 100 105,7 108,4 110,5 Drammen 100 110,0 116,1 121,3 Kongsberg 100 105,6 107,1 107,8 Ringerike 100 104,3 106,2 107,3 Gol 100 99,2 98,5 97,3 Larvik 100 103,1 104,4 105,1 Re 100 108,3 112,6 116,8 Holmestrand 100 104,7 106,7 107,9 Porsgrunn 100 106,1 110,3 113,9 Skien 100 106,1 109,6 112,4 Bø 100 105,1 107,5 109,1 Notodden 100 102,2 102,6 102,5 Tinn 100 96,8 94,3 92,0 Arbeid 2013 2020 2025 2030 Sarpsborg 100 103,7 104,6 105,0 Fredrikstad 100 105,3 107,1 108,4 Skiptvedt 100 106,2 108,2 109,9 Eidsberg 100 100,8 99,6 98,1 Mossereg 100 104,1 104,8 105,2 Drammen 100 108,4 112,3 115,5 Kongsberg 100 103,3 103,4 103,0 Ringerike 100 103,9 104,7 104,9 Gol 100 98,5 96,2 93,7 Larvik 100 101,4 100,6 99,5 Re 100 103,8 104,3 104,7 Holmestrand 100 99,2 96,7 93,9 Porsgrunn 100 103,7 105,0 105,8 Skien 100 105,9 108,2 110,0 Bø 100 103,8 104,6 104,6 Notodden 100 102,5 102,2 101,6 Tinn 100 97,6 94,6 91,6 «Normalscenariet» 1. Norges befolkning vokser som i SSBs 4M 2. Bransjene fortsetter å utvikle seg som før 3. De strukturelle forholdene får rå alene 4. Kommunene er alle like attraktive

Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet

Folk 2013 2020 2025 2030 Sarpsborg 100 106,2 109,9 113,1 Fredrikstad 100 108,1 113,3 118,1 Skiptvedt 100 108,4 113,1 117,7 Eidsberg 100 108,2 113,6 118,7 Mossereg 100 107,6 112,1 116,4 Drammen 100 111,0 118,1 124,4 Kongsberg 100 108,9 113,5 117,5 Ringerike 100 104,7 107,1 108,7 Gol 100 100,2 100,5 100,6 Larvik 100 102,7 103,6 104,1 Re 100 106,9 110,1 113,2 Holmestrand 100 108,0 113,0 117,5 Porsgrunn 100 105,3 108,8 111,8 Skien 100 104,2 106,0 107,2 Bø 100 107,1 111,5 115,1 Notodden 100 102,3 102,9 103,2 Tinn 100 95,4 92,0 88,9 Arbeid hist 2013 2020 2025 2030 Sarpsborg 100,0 98,8 96,3 93,7 Fredrikstad 100,0 102,6 103,1 103,2 Skiptvedt 100,0 108,8 113,1 117,5 Eidsberg 100,0 100,7 99,9 98,9 Mossereg 100,0 103,8 104,9 105,9 Drammen 100,0 107,7 111,3 114,3 Kongsberg 100,0 115,4 125,8 137,2 Ringerike 100,0 103,2 103,7 103,8 Gol 100,0 99,9 99,8 100,2 Larvik 100,0 97,8 94,7 91,5 Re 100,0 113,0 121,2 130,5 Holmestrand 100,0 99,9 98,5 97,0 Porsgrunn 100,0 102,5 103,0 103,1 Skien 100,0 101,3 100,4 99,0 Bø 100,0 103,5 104,3 104,7 Notodden 100,0 96,4 92,8 89,5 Tinn 100,0 95,5 91,5 88,1 «Historisk attraktivitet» Norges befolkning vokser som i SSBs 4M Bransjene fortsetter å utvikle seg som før De strukturelle forholdene får rå alene Kommunene er alle like attraktive som før

Hva er mest sannsynlig? Normalscenariet? Scenariet med historisk attraktivitet? 1. Hvis kommunens attraktivitet er et resultat fra flaks og tilfeldigheter er normalscenariet mest sannsynlig i fremtiden. 2. Hvis kommunens attraktivitet er et resultat av egen dyktighet, i kommunen eller i næringslivet er det grunn til å tro at historisk attraktivitet vil fortsette. 3. Hvis det er strukturelle forhold som vi ikke har fanget opp i modellen, vil dette avspeiles i attraktiviteten som er målt. Da vil også historisk attraktivitet mest sannsynlig fortsette.

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 Eksempel Larvik Normalscenariet: 60 000 50 000 40 000 30 000 Folk Befolkningen øker litt, deretter flater ut. 20 000 10 000 Normalscenario MMMM 0 Antall arbeidsplasser øker først, deretter synker antall arbeidsplasser. 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Arbeidsplasser

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 Eksempel Larvik 60 000 50 000 Folk Historisk StDev Bosted 0,0 0,7 Basis -1,4 8,8 Besøk -0,3 10,8 Regional -0,7 11,0 40 000 30 000 20 000 10 000 Normalscenario MMMM Historisk 0 Scenario historisk attraktivitet: Litt svakere befolkningsutvikling enn normalscenariet Nedgang i antall arbeidsplasser 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Arbeidsplasser Normalscenrio Historisk

Historisk StDev Bosted 0,0 0,7 Basis -1,4 8,8 Besøk -0,3 10,8 Regional -0,7 11,0 Standardavvik bostedsattraktivitet: 85% av kommunene vil ha en verdi under standardavviket. Å ligge på standardavvik betyr å være rangert som nummer 65 av 438 kommuner. Standardavvik næringsattraktivitet: Består av tre uavhengige verdier, som ikke er særlig korrelert. Sannsynligheten for å oppnå verdier på et standardavvik over snittet (som er 0) for alle tre samtidig er veldig liten

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 Eksempel Larvik 60 000 50 000 Folk Historisk StDev Bosted 0,0 0,7 Basis -1,4 8,8 Besøk -0,3 10,8 Regional -0,7 11,0 40 000 30 000 20 000 10 000 Normalscenario MMMM Historisk 0 Scenario historisk attraktivitet: Litt svakere befolkningsutvikling enn normalscenariet Nedgang i antall arbeidsplasser 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Arbeidsplasser Normalscenrio Historisk

Eksempel Larvik Larvik har som mål: 1,5 prosent årlig vekst i befolkning Vekst på 200 arbeidsplasser årlig Hvor attraktiv må Larvik være for å oppnå målene sine?

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 70 000 Eksempel Larvik 60 000 Folk 52436 58185 50 000 46488 Høyvekst Historisk StDev Bosted 0,7 0,0 0,7 Basis 1,5-1,4 8,8 Besøk 1,5-0,3 10,8 Regional 1,5-0,7 11,0 40 000 30 000 20 000 10 000 43 132 Normalscenario MMMM Historisk Høyvekstscenario 0 Målsettingen om arbeidsplassvekst blir oppfylt med verdier på næringsattraktivitet tilsvarende at antall arbeidsplasser vokser 1,5% årlig mer enn de strukturelle forholdene tilsier. Med bostedsattraktivitet på 0,7 som betyr at innflyttingen blir 0,7% av folketallet over det som arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene tilsier, blir likevel veksten i befolkningen lavere. 30000 25000 Arbeidsplasser 19760 20000 15000 17826 10000 Normalscenrio Historisk 5000 Høyvekstscenario 0 26293 22841

1396 1584 1601 1584 2874 2666 2295 3052 3186 3076 2941 3716 4565 4734 4711 5098 5805 5966 5550 7217 Eksempel Larvik Hvor mange arbeidsplasser er de i de ulike bransjer og sektorer om ti år? 8000 7000 2013 Normal Historisk Målscenrio 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Basis Besøk Regional Kom./lokal Stat/fylke

Kongsberg - mål 2 % årlig befolkningsvekst Bli en by på 40 000 innbyggere

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 50 000 45 000 40 000 35 000 2% årlig vekst 44 186 40 021 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2% årlig vekst Befolkning Forutsetninger i høyvekst-scenariet: Høyvekst Historisk St avvik Bosted 0,7 0,2 0,7 Basis 3 3,3 8,8 Besøk 2-0,8 10,8 Regional 2 0,0 11,0

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 40 000 35 000 30 000 Befolkning 37 184 33 169 32 125 27 798 35000 30000 25000 Arbeidsplasser 31842 27527 25 000 20000 20 000 15 000 10 000 Normalscenario Historisk MMMM Høyvekstscenario 15000 10000 Normalscenario Historisk Høyvekstscenario 16960 5 000 5000 0 0 Kongsberg blir i høyvekstscenariet over 37 000 innbyggere i 2040, og vil ha nesten 32 000 arbeidsplasser.

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 Befolkning Normalscenario Historisk MMMM Høyvekstscenario 2% årlig vekst 44 186 37 184 33 169 32 125 27 798 35000 30000 25000 20000 15000 10000 Arbeidsplasser Normalscenario Historisk Høyvekstscenario 31842 27527 16960 5 000 5000 0 0 Vekstambisjonene på 2 % vekst, som til gi 40 000 innbyggere i 2036 blir vanskelig, fordi Norges vekst antas å blir lavere.

Eidsberg Mål: 2,2 % befolkningsvekst Forutsetninger: Høyvekst Historisk StDev Bosted 0,7 0,4 0,7 Basis 2,0-0,4 8,8 Besøk 2,0-0,4 10,8 Regional 2,0-0,2 11,0

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 18 000 16 000 14 000 12 000 12372 14519 16759 9000 8000 7000 6000 5469 6505 7765 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 11 195 Normalscenario Historisk MMMM Høyvekstscenario 5000 4000 3000 2000 1000 4863 Normalscenrio Historisk Høyvekstscenario 0 0 Eidsberg får god vekst, men ikke 2,2 % årlig.

Bø mål: + 1200 innbyggere i 2025 = 6991 + 500 arbeidsplasser i Bø i 2025 = 3283 Høyvekst Historisk StDev Bosted 0,7 0,3 0,7 Basis 1,0 3,6 8,8 Besøk 1,0-1,3 10,8 Regional 1,0-1,6 11,0

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 7 100 6 900 6 700 Normalscenario Historisk MMMM Custom 6871 3400 3300 3200 Normalscenario Historisk Custom 3323 6 500 6 300 6 100 5 900 5 700 6 495 6457 6228 3100 3000 2900 2800 2700 2600 5 500 2500 Bø når målsetting om arbeidsplassvekst med en næringsattraktivitet på +1,0. Men får ikke helt oppfylt målsettingen om befolkningsvekst. Må har høyere arbeidsplassvekst for å nå befolkningsmålet.

Ringerike: Ikke fastsatt mål, men det snakkes om 40 000. Høyvekst Historisk StDev Bosted 0,7 0,1 0,7 Basis 2,0-1,1 8,8 Besøk 2,0-0,4 10,8 Regional 2,0 0,3 11,0

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 45 000 40 000 35 000 32069 36679 40989 25000 20000 19314 23443 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 29 400 Normalscenario Historisk MMMM Høyvekstscenario 15000 10000 5000 13851 15874 Normalscenrio Historisk Høyvekstscenario 0 0 Ringerike kan bli 40 000 men neppe særlig før 2040. Ny ringeriksbane kan kanskje forsterke innflytting? Hvor mye?

Notodden: Ikke tallfestet mål, men skal være attraktiv for folk og næringsliv. Høyvekst Historisk StDev Bosted 0,3 0,2 0,7 Basis 1,0-2,7 8,8 Besøk 1,0-0,1 10,8 Regional 1,0-3,0 11,0 Vi legger inn noen realistiske mål for attraktivitet og ser hvilken vekst det blir da:

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 16 000 14 000 13035 13681 14036 7000 6000 5752 6167 6502 12 000 10 000 8 000 6 000 12 497 Normalscenario Historisk 5000 4000 3000 5380 Normalscenrio 4 000 2 000 MMMM Høyvekstscenario 2000 1000 Historisk Høyvekstscenario 0 0 Notodden får vekst med attraktivitetsverdiene, men ikke befolkningsvekst og nedgang i arbeidsplasser i normalscenariet. Hvis Kongsberg og Bø oppnår sine mål blir befolkningsutviklingen bedre.

Bosted Basis Besøk Regional Oppfylt mål? Sarpsborg 0,3 1 1 1 ja Fredrikstad 0,4 1 1 1 ja Skiptvedt 0,3 1 1 1 Eidsberg 0,7 2 2 2 nei Drammen 0,3 1 1 1 ja Kongsberg 0,7 3 2 2 nei Ringerike 0,7 2 2 2 ja Gol 0,3 1 1 1 Larvik 0,7 1,5 1,5 1,5 Nei/ja Re 0,3 1 1 1 Ja Holmestrand 0,7 2 2 2 Ja Porsgrunn 0,2 1 1 1 ja Skien 0,2 1 1 1 ja Bø 0,7 1 1 1 nei/ja Notodden 0,3 1 1 1 ja Tinn 0,4 1,5 1,5 1,5 Mossereg 0,4 2 2 2 ja

Noen poenger: Alle kommunene må ha arbeidsplassvekst for å oppnå målsettingene, også de som ikke har eksplisitte mål for arbeidsplassvekst. Det er samlet vekst som teller, og da må også de regionale næringene vokse. Har kommunene tiltak som er rettet mot disse?

Bestilling fra forskerne til casekommunene: Gi oss en liste med: Aktivitet/tiltak: Hva som faktisk gjøres Oppgradere web for besøkende i 2015 Organisere og finansiere bygging av ny næringshage 2015 2 3 4 Resultat: Hva som blir det umiddelbare resultatet Bedre markedsføring av stedet, direkte booking Ny næringshage for kompetansebedrifter Effekt på arbeidsplasser: Hvilken effekt vil dette skape, arbeidsplassvekst? Vekst på 50 arbeidsplasser Nye 100 arbeidsplasser, ikke flytting Hvilke type arbeidsplass: Hvilke næringstype blir påvirket? Besøksnæringer Vil disse tiltakene vil skape den attraktiviteten som oppfyller målsettingene? Mer eller bedre innsats enn andre kommuner? Basisnæringer Regionale næringer

Takk for meg! Knut Vareide