Internasjonal og norsk økonomi Roligere farvann eller stille før stormen? Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS Juli/august 2013 Verdensøkonomien synes å legge seg på en lavere vekstbane. Det kan i det lange løp tolkes som en sunn, men for mange svært smertefull konsolidering, etter år med gjeldsbasert forbruksvekst i OECD landene og eksportbasert vekst i de fremvoksende økonomiene. Tegn gjennom våren og sommeren kan tyde på at USA er i ferd med å gjenfinne formen, at krisen i euroen er roet ned og at problemlandene i Sør Europa kan arbeide seg ut av resesjonen. Det er også vekst på gang i Japan. Med sin svært ekspansive politikk siste halvåret har denne økonomiske tungvekteren blitt tydeligere i det internasjonale bildet. På den annen side er tempoet dratt ned og usikkerheten økt når det gjelder utviklingen i de fremvoksende økonomiene. Kina er fortsatt desidert i teten, men takten er avtakende og vekstforutsetningene mer usikre enn tidligere. I store fremvoksende økonomier som Brasil, Sør-Afrika, Russland og India skjerpes de økonomiske og politiske utfordringene. Noen forhold synes å peke seg ut, når vi ser tilbake på årene etter finanskrisen i 2008. For det første; finansmiljøene og pengekulturen innenfor disse har mye å svare for når historien om forløpet til krisen skal skrives. For det andre; det som lenge ble omtalt som et spørsmål om skiftende konjunkturer, viste seg å være et spørsmål om globale strukturendringer som kom til overflaten. For det tredje; finanspolitiske og pengepolitiske virkemidler er helt nødvendige å ty til. Men de er en farlig medisin å stole alene og blindt på, når hva det dreier seg om er økonomiske strukturendringer, institusjonelle forhold, inntektsfordeling og hvem som må betale de bitreste regningene. I starten gjaldt det økonomisk politikk. Med den økte arbeidsledigheten blant de unge, økningen i antall fattige familier og skarpere klasseforskjeller, blir det mer og mer snakk om politisk økonomi. For det fjerde; Norge har klart seg bra så langt. Utviklingen i oljeprisen ble påvirket av veksten i verdensøkonomien og den politiske usikkerheten i Midt Østen og Nord Afrika, og ikke av problemene i Europa. Mens landene i Europa har følelsen av hestekur i kroppen, har vi fortsatt smaken av honning i munnen. Der svensken og dansken har blitt jekket ned, har Ola Nordmann jekket seg opp.
170 161 169 160 154 150 148 146 140 132 136 130 126 123 121 120 110 100 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 1. Timelønnskostnader i industrien i Norge i forhold til industrien hos handelspartnerne i EU i felles valuta. Handelspartnerne i figuren = 100 (Handelspartnerne i EU utgjør vel 80 prosent av handelspartneraggregatet). Kilde: NOU 2013:7, fig 3.4 Men bildet er ikke så rosenrødt som vi liker å tro når det gjelder kompetansenivå, produktivitet og konkurranseevne. Trekker oljeprisen ned, kan mye bli forandret også på den norske agendaen. SVAKERE VEKST I VERDENSØKONOMIEN De siste prognosene for verdensøkonomien går ut på at veksten i 2013 vil ligge på rundt 3 prosent. Dette er lavt, og prognosene legges litt lavere enn for bare kort tid siden. Det viser at verdensøkonomien bremser, mens situasjonen i arbeidsmarkedet og i befolkningene tilsier at det trås hardere på gassen. Problemet er at myndighetene i de store forbrukslandene er mest opptatt av å stramme inn og kutte kostnader for å begrense veksten i statsgjelden. Håpet var at økonomiene nå skulle ha kommet i et mer robust utviklingsspor - etter først å ha dempet effektene av finanskrisen med en betydelig dose finanspolitikk, for så å la sentralbankene følge på med lavrente og svært ekspansiv pengepolitikk. Tanken var at disse operasjonene dels skulle lede til, dels bli supplert av såkalte strukturelle tiltak og reformer. Men reformbehov synes å være stikkord for en type utfordringer som økonomenes verktøy ikke får grepet på.
Så her står vi, midtveis i 2013. IMF og OECD finner det nødvendig å skjerpe budskapet, og melder om en svært åpen og nervøs situasjon. Det oppfordres til mer aktsomhet i innstrammingspolitikken, fortsettelse av den ekspansive pengepolitikken, disiplinering av finansmarkedene, fortgang i reformtiltak som kan bedre statsgjeldsutviklingen på lengre sikt, tiltak mot arbeidsløshet, omstillinger innenfor offentlig og privat sektor, og økt vekt på investeringer til utdanning og infrastruktur. For så vidt velkjente toner. Risikoen er at anvisninger av denne type fortsatt er rimelig ok i manusene, men at budskapet ikke like enkelt lar seg effektuere i form av effektive politiske prioriteringer og tiltak. Ungdomsledigheten er nå på over 25 prosent i ni OECD-land. I Hellas og Spania er den på over 50 %; i Italia og Portugal på over 40 prosent. Det er en dramatisk økning siden 2007. Samlet for alle de 34 OECD-landene er 48 millioner mennesker uten arbeid. Det er lite som tyder på at tallet blir særlig redusert med det første. KINA BLIR ENDA MER AVGJØRENDE Kina har gjennom noen tiår vært globaliseringens store vekstvinner. Med sin enorme befolkning har landet evnet å pøse på med billig arbeidskraft som i kombinasjon med en rask industrivekst har tatt kraftig for seg av forbruksveksten i de vestlige landene. I tillegg har handelen mellom Kina og landene i Sørøst Asia økt, og sammen med den innenlandske etterspørselsveksten har dette skapt en kinesisk økonomi i hurtigtogsfart. Landet er ennå langt bak USA i inntekt, men farten er større, og kineserne spiser time for time inn på forspranget. Den gjensidige oppmerksomheten vi ser utvikle seg mellom USA og Kina bekrefter situasjonen. Det er skjebnefellesskapet og rivaliseringen mellom disse to mye kommer til å dreie seg om på den geopolitiske hovedarenaen i årene framover. Men farten avtar også for Kina. Nå må landet i langt større grad enn tidligere stole på innenlandsk forbruksvekst for å opprettholde tempoet. Svakere eksport, innenlandske
lønnsøkninger og konkurranse fra nye fremvoksende økonomier legger et press på de kinesiske lederne og kommunistpartiet. Svekkelsene må kompenseres av at de kinesiske husholdningene øker etterspørselen, og at mer av investeringene rettes mot innenlandske vareog tjenestebehov. Dette er en nødvendig, men krevende oppgave. Eksportvekstens og industrialiseringens dynamikk skal erstattes av en langt mer sosial og innenrikspolitisk dynamikk. For å mestre dette trengs modernisering av detaljhandelen, avbyråkratisering i tjenestesektorene, jevnere inntektsfordeling, sosiale boligmarkeder og mer transparente og tillitskapende kredittsystemer. Slik sett står Kina foran et institusjonelt reformbehov som er mer fundamentalt og antakelig langt mer krevende enn de utfordringene europeerne og amerikanerne står overfor. I en fellesuttalelse fra en konsultasjon IMF hadde med kinesiske myndigheter i slutten av mai, er denne utfordringen satt i fokus: Taken together, these measures represent a challenging reform agenda that will require strong determination and administrative capacity to implement. The authorities repeatedly emphasized that they are fully aware of those challenges, as they are of the need for a decisive new round of reforms to shift the economy onto a more balanced and sustainable growth path. Their success will benefit both China and the rest of the world, reflecting the growing importance of China and its integration with the global economy. IMF Mission Consultation Discussions with China 28.5.2013 LYSPUNKTER I AMERIKANSK ØKONOMI Tallene for amerikansk økonomi har gitt ulike signaler siste halvåret, men alt i alt er inntrykket at amerikanerne kan være i ferd med å få tryggere grunn under føttene. Arbeidsledigheten er fortsatt høy (7,4 %), men utviklingen tolkes av analytikerne å gå i riktig retning og kunne krype til under 7 prosent ved utgangen av 2014. Det er flere tegn på det. Gjeldsbyrden til husholdningene flater ut, boligmarkedet er i bedring og boligprisene tar seg opp igjen. Det er vekst i salg av varige goder, og detaljhandelen ventes å stige. BNP-veksten for 2012 som nå er anslått til drøyt 2 prosent, vil etter en dip i 2013 ligge an til å bli på 2,7 prosent neste år. Men situasjonen er skjør. Innstrammingene på de føderale budsjettene og den økonomiske krisen i mange av enkeltstatene kan undergrave veksten. Hva den trøblete politiske prosessen i Washington kommer fram til når det gjelder å mestre utviklingen i statsgjelden, er heller ikke avklart. I tillegg bidrar svakere eksportimpulser til å dempe forventningene. Derfor rettes mye av oppmerksomheten i finansmarkedet mot sentralbanken. Hvor lenge vil den følge sin ekspansive pengepolitikk? Og når innstrammingen starter, i hvilket tempo vil den redusere pengeflommen? Antydningene går ut på at det kan komme nedtrapping ut over høsten, eventuelt tett inn mot eller i samband med at sentralbanksjef Ben S. Bernankes funksjonstid løper ut i januar 2014. Samlet sett taler situasjonen i økonomien for at en nedtrapping ikke bør komme for brått og bratt.
JAPAN SATSER DRISTIG Tross relativt mager økonomisk utvikling de siste 20 årene, er Japan verdens tredje største økonomi, rett bak Kina som passerte Japan for få år siden. Det har vært lett å undervurdere landets betydning når krisen i euroen, de politiske kontroversene i Washington og den kinesiske ekspansjonen trekker til seg oppmerksomheten. Skyggetilværelsen opphørte da den nyvalgte statsminister Shinzo Abe for et halvt års tid siden iverksatte sin offensive, patriotiske trippel strategi for å gjenvinne vekstevnen og styrke landets posisjon, ikke minst vis a vis erkerivalen Kina. Satsingen besto av ekspansiv pengepolitikk og ekspansiv finanspolitikk som skulle understøttes av betydelige reformer i økonomien og samfunnslivet. De første effektene kom raskt, og hva vi må tro etter hensikten. Kursen på Yen falt, optimismen ble tent, børsene tok bølgen og den økonomiske veksten gjorde et byks i første kvartal. Det var da. Nå er bildet mer nyansert. De strukturelle reformene som etter hvert kom på bordet, virket ikke overbevisende på markedet. Veksten dabbet i andre kvartal, og det synes å bre seg en nervøsitet for at Abes politikk kan ende i fiasko. Resultatet kan bli at Japan får en kraftigere rentebelastning på en statsgjeld som allerede er rekordhøy. EUROPA MÅ SLITE LENGE De svake økonomiske utsiktene for eurolandene som ble varslet for et halvt år siden gjelder fortsatt. Vekstprognosene for eurolandene er justert litt ned, og ligger nå som et gjennomsnitt på tilnærmet null vekst i 2013. Arbeidsløsheten er på sitt høyeste, 12,1 prosent. Dette er skuffende svakt, og lite tyder på at det vil bli bedre med det første. Det betyr at de grunnleggende problemene er som før, og at vanskene med å løse dem er ved det samme - om vi ser bort fra at politikerne har klart å dempe noe av uroen rundt euroen. Den økende arbeidsløsheten og den ekstremt høye ledigheten blant ungdom skaper et dystert bakteppe. Det kuttes i kostnader, uten at det skapes ny vekst. Innstrammingene svelger det som måtte være av vekstimpulser så lenge kjøpekraften i befolkningen er svak, banksektoren ikke har tilstrekkelig soliditet og tillit, og næringslivet er tilbakeholdne med nye investeringer eller sliter med å få lånefinansiering. Situasjonen i EU-landene som står utenfor euroen er mye den samme. Den engelske sentralbanken følger i fotsporene til den amerikanske, og forhåndsvarsler lav rente lenge i håp om få mer fart på sysselsettingen. Sverige merker svekkelsen i eksporten, Finland tenderer ned, og Danmark får heller ikke sving på hjulene. Problemets sammensatte karakter fordrer politisk kreativitet, ledelse og samarbeid innen og mellom land. Det gjøres tilsynelatende politiske anstrengelser hele tiden. Men også her synes utsiktene å ha blitt mer usikre. Frankrikes økonomi blir mer og mer lik naboenes i sør, og avstanden til et langt stødigere Tyskland øker, både økonomisk og politisk.
Totalbildet er at Europa kommer til å slite lenge, og at den politiske frustrasjonen og hva som kan komme ut av den, stiller EU-prosjektet som sådant og Brüsseladministrasjonen overfor meget krevende utfordringer. Håpet er at 2013 skal vise seg å bli et vendepunkt, og at Europa nå har ryddet såpass at det kan arbeide seg ut av resesjon. NORGE ØKT USIKKERHET Samhandelen med Europa står for 75 prosent av Norges utenrikshandel. Svakere internasjonal vekst, herunder en mer usikker utvikling i oljeprisen, har ført til at situasjonen og stemningsbildet i norsk økonomien har endret seg merkbart i løpet av våren. Dramatikken ligger ikke i de absolutte tallene, nedjusteringen av prognosene er foreløpig moderate. Det er erkjennelsen om at vi kan stå overfor et vendepunkt som er det merkbart nye. Forestillingen om at problemene som handelspartnerne våre sliter med ikke biter på oss, er på vei ut. Inn brer det seg en uro for at det nå også skal være Norges tur til å kjenne piskesnerten. I tillegg har energirevolusjonen i USA brakt inn et nytt vesentlig usikkerhetsmoment med hensyn til framtidig oljepris og ikke minst utviklingen i de europeiske gassmarkedene. Kort oppsummert er situasjonsbildet dette: Handelsoverskuddet ble svekket første halvår 2013, BNP prognosen er justert litt ned, mens arbeidsledigheten stort sett synes uforandret på et relativt lavt nivå. Usikkerheten har økt når det gjelder utviklingen i boligpriser, svingningene i kronekurs, renten ut til publikum og situasjonen for de konkurranseutsatte bransjene. Den sterke aktivitetsveksten vi har hatt på norsk sokkel de seneste årene synes også å være på hell. FØLG MED - NORSK ØKONOMI Siden forrige konjunkturbarometer, januar 2013 hva skjer? Oljeprisen (Brent) har så langt i 2013 holdt seg godt i overkant av 100 dollar fatet, men under det prisleiet den hadde i 2012. Svakere verdensøkonomi, og spesielt et svakere tempo i Kina, vil isolert sett kunne føre til svakere etterspørsel og lavere oljepris. Situasjonen i Midt-Østen og begrensninger på tilbudssiden kan bidra til å holde prisen oppe. I sum tror vi sannsynligheten for at oljeprisen kan gå under 100 dollar har økt. Kronekursen har dalt svakt utover våren, for så å gjøre et lite byks ned samme dag som Norges Bank 14. juni lot styringsrenten ligge fast på 1,5 prosent og nedjusterte rentebanen. I løpet av det siste året har kronen svekket seg både mot euroen og amerikanske dollar. Stemningen i penge- og valutamarkedene er nervøs, og svingingene i kronekursen vil om ikke det skjer drastiske endringer i oljeprisen ta farge av det. Renten er fortsatt historisk lav, og det ventes den å være ennå en stund. Norges Banks signaliserer at styringsrenten bør ligge i intervallet 1-2 prosent fram til Hovedstyrets neste rapport som kommer 19. september 2013. Sentralbanksjefen
understreker samtidig at det er stor forskjell mellom styringsrenten og renten ut til publikum. Selv om styringsrenten holdes fast, kan pengemarkedspåslaget og bankenes prispolitikk bidra til å øke utlånsrentene for bedrifter og husholdninger. Bedriftenes forventninger. Næringslivet fortsetter å tape kostnadsmessig konkurranseevne. Dette, sammen med lavere vekst hos våre handelspartnere, har ført til at bedriftene nedjusterer sine forventninger og holder igjen på investeringer. For de petroleumsrelaterte bransjene er aktiviteten fortsatt høy. Husholdningene i Norge. Svakere internasjonal vekst slår ikke like sterkt og direkte inn hos husholdningene som i deler av bedriftslivet. Lønnsveksten ble moderert i årets oppgjør, men det er likevel noe å gå på. Forventet lønnsvekst i 2013 er 3,2 prosent, tilsvarende reallønnsøkning på 2 prosent mot 3,3 prosent i 2012. Det er også vekst i stønader til husholdningene. Boligprisene. Til tross for at boligprisene har steget kraftig gjennom mange år, og at husholdningenes gjeld vokser mer enn inntekten, er rentebelastningen relativt moderat. Risikoen for husholdningene ligger først og fremst på inntektssiden, og så lenge betalingsevnen oppleves å være robust, vil boligprisene kunne holde seg. I løpet av juli sank boligprisen. Det kan ha vært et blaff. Men brer det seg en mer allmenn usikkerhet om framtidig inntektsvekst, vil det sammen med økt krav til egenfinansiering - slå inn i boligmarkedet og svekke prisutviklingen. Arbeidsledigheten Ledigheten tenderer litt oppover. Den slår først og fremst inn blant unge og i gruppen under førti år, og det er innen tradisjonell eksport, varehandel, bygg og anlegg det merkes. Analytikerne mener arbeidsledigheten vil øke til over 4 prosent i 2016 (DNB, 22.4.), fra rundt 3 prosent i dag. Innvandring. Befolkningsveksten har aldri vært så høy som den vi har hatt i årene etter 2006. De ferskeste noteringene fra SSB viser at innvandrere sto for nesten hele sysselsettingsveksten i Norge fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012 i alt 27 000 personer. Tallene for første kvartal i år tyder på at tempoet i innvandringen er dratt litt ned. Det er et åpent spørsmål i hvor sterk grad svakere økonomisk vekst vil slå ut på innvandringen. INTERNASJONAL ØKONOMI Det økonomiske utviklingsbildet i USA. Det ventes moderat vekst, snaut to prosent i år og drøyt 2,5 prosent neste år. Arbeidsløsheten er på 7,4 % og tenderer ytterligere ned, men vil neppe bikke under 7 prosent før mot slutten av 2014. Sammen med den varslede nedtrappingen av sentralbankens ekspansive pengepolitikk, bidrar kuttene i offentlige budsjetter og svake eksportutsikter til å opprettholde høy usikkerhet om vekstevnen i amerikansk økonomi. Situasjonen i EU. Stikkordet er økonomisk stagnasjon. Samlet sett er det nærmest nullvekst i eurolandene, og det er lite som tyder på at veksten tar seg raskt opp. Arbeidsledigheten er på over 12 prosent og den vil fortsette å vokse. Europa er nå sinken i det globale vekstbildet, og landene er i ferd med å omstilles til en ny
virkelighet. Her dreier det seg ikke om å gjenvinne en sterk posisjon, men om å skape en ny. Det er krevende, og det vil ta tid. Veksten for de fremvoksende økonomiene lå samlet på 5,5 % i 2012, og ventes for 2013 å bli på 5 prosent. I Kina reduseres veksten fra 7,8 % til 7,5 %; i India er anslagene hhv. 5,5 % for 2012 og 4,7 % i 2013. Tallene tas som uttrykk for et vendepunkt, og for at vi neppe vil få gjensyn med de høye vekstratene fra de siste 10-15 årene. Det kan bidra til å konsolidere globaliseringen, og lede den over i en ny og ennå uprøvd situasjon. Kilder: - DNB, Våroppdatering, 22.4.2013 - Economist, August 10 th 2013, The Economist poll of forecasters, August averages - EIA, Short term energy outlook, 6.8. 2013 - Handelsbanken, Monthly Macro Update, June 5, 2013 - IMF, Mission Completes the 2013 Artivle IV Consultation Discussions with China - IMF, Policy Steps Towards a Full-Speed Global Economy, Christine Lagarde, June 4 th, 2013 - IMF, World Economic Outlook Update, July 9 th, 2013 - NAV, Arbeidsmarked, 2.8. 2013 - NHO, Økonomisk overblikk 2/2013. Publisert 11.6.2013 - Norges Bank, Forventningsundersøkelsen mai 2013 - Norges Bank, Pengepolitisk Rapport nr. 2/2013 - OECD, The Employment Outlook 2013, 16.7. 2013 - OECD, Economic Outlook, 2013/1 - Statistisk sentralbyrå, Konjunkturoppgangen tar et hvileskjær, 7.3.2013 - Statistisk sentralbyrå, Konjunkturrapportering, 31.7.2013 - Statistisk sentralbyrå, Sysselsetting blant innvandrere, 20. juni 2013 - Statistisk sentralbyrå, Utenrikshandel med varer juni 2013, 15.7.2013 - Statistisk sentralbyrå, Økonomiske analyser 3/2013, Konjunkturtendensene 30.5.2013 - The Conference Board, Global Economic Outlook 2013, May 2013 - WTO, World Trade Report, 18.7. 2013