Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen

Transkript

1 Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Mai 2011 Kina og India fortsetter sin raske vekst. OECD-området kan ha passert finanskrisen og være i siget. Arbeidsløsheten særlig blant unge - er et alvorlig problem i mange land. Den politiske uroen i Midt-Østen og Nord-Afrika har skapt ny usikkerhet. VERDENSØKONOMI OVER KNEIKA? Det er noe mer optimisme å spore blant observatørene av internasjonal økonomi nå enn for et halvt års tid siden. Den økonomiske opphentingen etter finanskrisen kan være i ferd med å festne seg. Veksten i den internasjonale økonomien er fortsatt ujevnt fordelt. Det samlede anslaget for 2011 og 2012 er på 4,5 prosent pr år (IMF, april 2011). Prognosene for Kina og India viser sterke 9 prosent, for USA rundt 3 prosent og for Eurolandene i underkant av 2 prosent for hvert av de to årene (Economist, april 2011). Det meldes videre om moderat oppgang innenfor gruppen av tidligere sovjetrepublikker, om fortsatt vekst i øvrige asiatiske land, og at veksten er tilbake på nivået før finanskrisen i mange afrikanske stater. Figur 1 Global BNP vekst

2 OPTIMISME MED NEDSIDERISIKO Til sammen gir disse utviklingstrekkene grunnlag for en betinget optimisme for de nærmeste årene. Risikoen for en ny nedtur er i ferd med å avta, men risikoen heller fortsatt i negativ retning. Her pekes det på uroen i Midt-Østen og i de nordafrikanske landene (MENA gruppen), på virkningene av den sterke økningen i oljeprisen, på budsjettutfordringen i USA, på gjeldsproblemene for de kriserammede eurolandene og på situasjonen for euroen. Innenfor OECD ligger arbeidsløsheten fortsatt 2 prosentpoeng høyere enn da finanskrisen inntraff. På den annen side tas det som et godt tegn at det private næringslivet nå stort sett synes å ha kommet seg gjennom krisen. Dette bør gi grunnlag for vekst i investeringene og bidra til å trekke opp aktiviteten og etterspørselen i de vestlige økonomiene. HVOR LENGE KAN KINA VOKSE SÅ RASKT? Kina har nå hatt kontinuerlig sterk vekst siden slutten av 1990-tallet, drevet fram av et svært høyt investeringsnivå, billig arbeidskraft, anvendelse av ny teknologi og eksportvekst. Spørsmålet er hvor lenge denne veksttakten kan pågå. Veien videre er ikke uten problemer. Det kan spores en tiltakende frykt for overoppheting i den kinesiske økonomien. Faren er at inflasjonen kan komme ut av kontroll. Her spiller også de økte energiprisene og matvareprisene en vesentlig rolle. På den annen side vises de til at de store investeringene kan lede til overkapasitet og gjeldsutfordringer for investorene. Felles for kommentarene er at Kina trenger sterkere innenlandsk etterspørsel, og at myndighetene må treffe tiltak som stimulerer husholdningenes økonomi samtidig som lønnsutviklingen ikke løper løpsk. Dette blir ingen lett oppgave, selv for Kinas sentralistiske system. I årene framover skal vi bli vitne til, og i stor grad bli influert av, hvordan verdens mest folkerike land og viktigste vekstøkonomi skal balansere mellom å slippe kreftene på hjemmebane ikke for mye og ikke for lite fri. USA LABER VEKST OG FRUSTRERT BEFOLKNING Vinteren ble etter hvert frustrerende for amerikanerne. Veksten avtok, fra 1,8 % i første kvartal 2011 mot 3,1 prosent i fjerde kvartal Det har vist seg å ta tid å få forbruksveksten i gjenge igjen. Selv om det er lyspunkter innenfor privat sektor, holder arbeidsledigheten seg i praksis utforandret på i underkant av 9 prosent. Samtidig kuttes det nå mer drastisk i de offentlige utgiftene. I tillegg kommer effekten av økningen i prisene på matvarer og drivstoff. Mange har fått redusert levestandard. Det er grunn til å tro at det er disse forholdene som samlet har ført til at boligprisene den siste tiden har falt, etter å ha hatt en svak vekst i løpet av fjoråret. Ekspertene regner likevel med at veksten i amerikansk økonomi vil ta seg opp igjen utover året, og holder fast på prognosen for 2011 på 3 prosent.

3 EUROPA SVENSK OPPTUR OG GRESK TRAGEDIE Utviklingen i europeisk økonomi følger i de samme sporene som ble rapportert i forrige konjunkturbarometer. Statsgjelden vokser, det knytter seg fortsatt usikkerhet til euroen og til soliditeten innen bankvesenet. Arbeidsledigheten er fortsatt altfor høy i de fleste landene. Men bildet er mer sammensatt enn som så. Spennet mellom de vanskeligst og best stilte landene blir stadig større. Gjeldssituasjonen og rentebelastningen for Hellas, Irland og Portugal er kraftig forverret, arbeidsledigheten i Spania er uforandret på dramatiske 20 prosent, og det er svake vekstprognoser for landene i sør. På den andre siden finner vi Sverige, Tyskland og i den senere tiden også Frankrike, der det meldes om økt optimisme. Valget i Finland nylig bar bud om at problemene for euroen får politiske konsekvenser internt i medlemslandene, slik vi lenge har sett i Tyskland. Sammen med de utfordringene flere land møter i den globaliserte konkurransen, kan dette forsterke de proteksjonistiske strømningene innenfor EU. Det er altfor tidlig å få full oversikt over de økonomiske virkningene for Japan av jordskjelvet og flodbølgen som rammet landet 11. mars. Foreløpige anslag viser at Japan kan ha fått redusert anlegg og infrastruktur tilsvarende mellom 3,3 og 5,2 % av deres årlige BNP. (OECD). NORGE OLJESMURT OG NOE FOR SEG SELV Der usikkerheten i oljemarkedet og økningen i oljeprisen legger en demper på andre lands økonomiske utvikling, bidrar det for Norge i all hovedsak til å smøre økonomien, øke eksportinntektene og styrke statsfinansene. Slik har det vært lenge, og slik vil det være i ennå en del år framover. Spørsmål om utviklingen på kort sikt knytter seg til den løpende utviklingen av oljeprisen, og her ligger nå prisforventningene for de nærmeste årene på godt over 100 dollar fatet. På noe lengre sikt er det utviklingen i det globale energimarkedet som blir avgjørende for Norge som energinasjon. Det foreligger flere scenarier for hvordan trendene og strukturendringene i det globale energimarkedet vil utvikle seg de neste 25 årene. De tunge driverne er befolkningsveksten, den økonomiske velstandsutviklingen i de fremvoksende økonomiene og i alle fall enn så lenge subsidierte energipriser mange steder i verden. Alternative forutsetninger når det gjelder framtidig klimapolitikk spiller selvsagt også inn. Tallene nedenfor er hentet fra referansealternativet i studien International Energy Outlook 2010 utført av Energy Information Administration (EIA, 2010). - Energiforbruket i de fremvoksende økonomiene og øvrige landene utenfor OECD passerte OECD-landenes i Det globale energiforbruket er beregnet å øke med godt over 40 prosent de neste 25 årene, og det meste av denne veksten kommer i landene utenfor OECD. - Veksten gjelder alle energitypene, olje, gass, kull og fornybar energi. - Selv om andelen av totalen ventes å gå ned, fra 35 prosent i 2007 til 30 prosent i 2035, ventes oljen å forbli den største energikilden gjennom hele perioden.

4 - USA og Kina er de to tungvekterne i dette bildet. Mens USAs andel av det globale energiforbruket ventes å falle fra snaut 20 prosent i dag til rundt 15 prosent i 2035, ventes Kinas å øke fra 17 til nær 25 prosent. Figur 2 Utviklingen i globalt energiforbruk. Kilde: DOE/EIA, 2010 Figur 3 Utviklingen i globalt energiforbruk fordelt på OECD og øvrige land Kilde: DOE/EIA, 2010 Mot dette bakteppet kan det trekkes flere rimelig robuste konklusjoner som er viktige for energinasjonen Norge: - Oljeprisen vil stige, det blir mer og mer vanlig å hevde med styrke at tiden for billig olje er over. Dette gir grunn til å tro at aktiviteten på norsk sokkel fortsatt har mange sterke år foran seg.

5 - Prisen på olje vil, sammen med politiske tiltak for å redusere utslippene av klimagasser og utvikling av ny teknologi, føre til vekst i produksjonen av fornybar energi. Norge har gode forutsetninger for å kunne bidra til denne veksten, både med kompetanse, utstyr og tjenester som kan eksporteres, og med basis i sine naturgitte produksjonsmuligheter for vannkraft og vindkraft. - Naturgassen er og blir i mange år ennå en attraktiv kilde for produksjon av elektrisitet i Europa, og her har Norge gode kort på hånden. Det taler for at Norge fortsatt i ganske mange år kan regne med å score sterkt når det gjelder utenriksøkonomi og statsfinanser, og at det blir nok av muligheter for norske bedrifter og for næringslivet i Rogaland. FØLG MED Siden forrige konjunkturbarometer, desember 2010 hva skjer? - Oljeprisen har løftet seg fra 90 til rundt 120 dollar fatet. Situasjonen i Midt-Østen og Nord-Afrika (MENA landene) har betydd mye. - Kronekursen. Uroen i oljemarkedet og situasjonen for dollaren og euroen har styrket kronen. - Renteutviklingen. Fortsatt historisk lav rente. Tegn til renteheving i Europa. Norges Bank signaliserer gradvis økning i utsikt. - Husholdningenes forventninger. Enda ett hakk mer positive enn sist. Nordmenn har sterk tro på egen økonomi. - Bedriftenes forventninger. Optimismen synes å festne seg. Både oljeaktiviteten, det private forbruket i Norge og eksportsituasjonen ligger til grunn. - Netto innvandring. Ventelig øke som følge av økt aktivitet i norsk økonomi. - Den økonomiske utviklingen i USA. Befolkningen er frustrert. Det er tegn til bedringer, men usikkerheten slipper ikke taket og statsgjelden vokser og skaper økt bekymring. Kan aksjonen mot Bin Laden bidra til å snu stemningen fra frustrasjon til bedre samhandling i amerikansk innenrikspolitikk? - USA og Kina. Uroen i MENA-landene og naturkatastrofen i Japan har tatt noe av oppmerksomheten vekk fra det spente rivaliseringsforholdet mellom de to supermaktene. - Ny proteksjonisme. Valgresultater, for eksempel i Finland, kan peke i den retningen. Samtidig understrekes behovet for fortsatt internasjonalt samarbeid i etterkant av finanskrisen for å få flere i jobb og for å redusere ubalansene i verdensøkonomien. - Interne spenninger i EU. De økonomiske ulikhetene innen EU blir stadig tydeligere. Land som Sverige og Tyskland er i en sterk økonomisk utvikling, Hellas synker hen i gjeldsforpliktelser. - Vekstutsiktene i Kina og India. Fortsatt sterke.

6 Kilder - Department of Energy v/energy Information Administration, april Finansminister Sigbjørn Johnsen, Statement. International Monetary and Financial Committee, Twenty-Third Meeting, April 16, International Energy Agency, World Energy Outlook International Energy Agency, The age of cheap energy is over, April 21th International Monetary Fund, World Economic Outlook (WEO), April Norges Bank, Aktuell kommentar nr. 8/2009. Fremvoksende økonomier en stadig større drivkraft i verdensøkonomien (Jebsen, Larsen, Støholen, Internasjonal avdeling, Norges Bank) - OECD. What is the economic outlook for OECD countries? An interim assessment 5 th of April, Reuters, April 29, Sentralbanksjef Øystein Olsen: Hvordan sikre finansiell stabilitet i en turbulent tid. Foredrag 12.april The Economist. The Economist poll of forecasters, April averages, April 9 th, 2011