Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av

Transkript

1 Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale forskjeller i boligmarkedet Oljeprisutviklingen I løpet av 2015 varierte prisen på råolje (brent nordsjøolje) fra et toppnivå på oppunder $65 fatet i mai til et bunnivå på nær $35 fatet mot slutten av året. Fallet i oljeprisen, som for alvor begynte på høsten i 2014 er i stor grad drevet av en økning i tilbudet av råolje på verdensmarkedet. I tillegg har etterspørselsveksten fra enkelte store fremvoksende økonomier falt. En viktig årsak til prisfallet i slutten av 2015 var trolig markedets reaksjon på utfallet av OPEC-møtet i begynnelsen av desember, hvor medlemslandene ble enige om å opprettholde den totale produksjonen for å ikke miste markedsandeler til ikke-medlemmer som USA og Norge. Det er en stor variasjon mellom markedsaktører i både Norge og internasjonalt vedrørende forventningene om hvordan oljeprisen vil utvikle seg igjennom International Energy Agency (IEA) er ansett som en av de viktigste institusjonene på dette feltet, og i sin siste rapport blir det presentert flere mulige baner for oljeprisen de neste årene. I det sentrale scenariet IEA tegner opp i sin rapport vil oljeprisen nå opp til 80 dollar per fat innen Dette følger av en ren balanseringseffekt hvor tilbudsveksten av olje fremover vil falle, samtidig som at etterspørselen øker. Dette fordi oljeprisen i dag er lav. Et annet utfall IEA presenterer, er et "lav oljepris"-scenarium som innebærer en oljepris på dollar per fat de neste årene. For dette scenariet legges det til grunn at den politiske situasjonen i Midtøsten holder seg stabil og at store oljeprodusenter i denne regionen leverer en jevn produksjonsøkning i årene fremover. I tillegg anser IEA det som avgjørende at den internasjonale BNP-veksten ikke blir for høy på kort sikt for at ikke en etterspørselsøkning skal presse prisen oppover. En tredje forutsetning bak "lav oljepris"-scenariet er en effektivitets- og produktivitetsforbedring blant produksjonslandene utenfor OPEC. Her nevnes spesielt USA, hvor skiferoljeproduksjonen, gitt dagens oljepris, trolig må bli mer effektiv for at oljeproduksjonen skal holdes på dagens nivåer i årene fremover. U.S. Energy Information Administration (EIA) en uavhengig analyseinstitusjon finansiert av amerikanske myndigheter, er i sine prognoser for 2016 på linje med IEA med et anslag på 56 per fat som snittpris gjennom året. Til sammenligning var gjennomsnittsprisen på råolje i 2015 på 53 dollar per fat. Det er imidlertid land og institusjoner som forventer en vesentlig svakere oljeprisutvikling i 2016 enn hva IEA og EIA gjør. Ifølge Bloomberg har Saudi-Arabia og Kuwait budsjettert med at oljeprisen i snitt vil ligge rundt 30 dollar per fat gjennom Det kan tenkes at det delvis ligger politiske hensyn bak dette budsjettmessige grepet, og ikke utelukkende økonomiske analyser.

2 Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av Samtidig ble tallene for oktober og november oppjustert med til sammen om lag De månedlige sysselsettingstallene blir noen ganger relativt kraftig justert i etterkant. Tallene for desember antyder imidlertid at veksten i amerikansk økonomi fortsatt gjennom fjerde kvartal i fjor. På tross av den kraftige sysselsettingsveksten var arbeidsledighetsraten uendret på 5 prosent. Det kommer av at arbeidstilbudet også vokste i desember. Det er ikke nødvendigvis dårlige nyheter. Etter hvert som sysselsettingen øker, er det en mulighet for at arbeidstakere som i utgangspunktet hadde gitt opp å søke jobb, igjen melder seg på arbeidsmarkedet. Imidlertid er lønnsveksten forholdsvis lav sammenlignet med veksten i sysselsettingen. Når arbeidsmarkedet strammes til, medfører dette normalt økte lønninger siden etterspørselen etter arbeidskraft øker raskere enn tilbudet, slik at det blir en knapphet på arbeidskraft. Økt lønnsvekst vil igjen kunne øke veksten i privat konsum, noe som igjen vil forsterke sysselsettingsveksten. Økt vekst i USA, som er verdens største økonomi, er gode nyheter for resten av verden ettersom etterspørsel etter importvarer vil øke. Med tanke på usikkerheten rundt andre store økonomier som Kina, Brasil og Russland vil økt etterspørsel fra USA være gode nyheter. Det kan også bidra til å løfte veksten i eurosonen gjennom både økt etterspørsel etter europeiske eksportvarer og en bedre kostnadsmessig konkurranseevne.

3 Børsuro i Kina Mandag forrige uke falt samleindeksene for børsene i både Shanghai og i Shenzhen med 7 prosent. Dette førte til at en automatisk handelstans. Et fall på denne størrelsen og på såpass store børser som Shanghai og Shenzhen er sjelden og førte til at aksjemarkeder over hele verden falt på årets første handelsdag. Årsaken til aksjenedgangen i Kina i forrige uke er trolig todelt. For det første er det en generell økt usikkerhet om den økonomiske utviklingen i Kina. I forkant av børsåpningen på mandag hadde det i dagene før blitt offentliggjort resultater fra undersøkelser om kinesiske innkjøpssjefers forventinger til utviklingen i blant annet valutakursen og sentralbankens handlinger fremover. Undersøkelsene omtales som PMI-undersøkelser. Disse skuffet markedene og kan være en årsak til at kinesiske selskaper ble priset lavere når børsen åpnet etter nyttår. En annen mulig årsak til børsindeksfallet som har blitt hyppig diskutert, er det midlertidige forbudet mot aksjesalg for alle eiere med en større eierpost enn 5 prosent som snart ville bli automatisk opphevet. Salgsforbudet ble innført i sommer, i etterkant av en kraftig nedgang i det kinesiske aksjemarkedet, og skulle vare i seks måneder. Aktører i det kinesiske aksjemarkedet har trolig gått ut ifra at mange av investorene som er berørt av salgsforbud vil selge seg ned når salgsforbudet opphører. Ettersom dette trolig vil føre til et prisfall, har småinvestorer de siste dagene solgt seg ned. Forventninger om et stort fall i aksjemarkedet har dermed ført til et reelt fall. Kinesiske myndigheter svarte i forrige uke raskt på fallet på børsene i Shanghai og Shenzhen. For det første ble all handel stanset, ettersom markedet falt med over 7 prosent. Dette er en automatisk regulering av aksjemarkedet som er ment å forhindre kollapser på børsene. I tillegg har kinesiske myndigheter forlenget salgsforbudet for eiere av aksjeposter på over 5 prosent av selskapets verdi på

4 ubestemt tid, for å på denne måten få bukt med småinvestorenes frykt for at store eiere skal selge "alt" innen kort tid. Tirsdag og onsdag var aksjemarkedene mindre volatile. Utvidelsen av salgsforbudet for store eiere hadde åpenbart en positiv effekt. Det verserte også ubekreftede meldinger om at kinesiske myndigheter drev aktive støttekjøp i aksjemarkedet, via statseide selskaper, for å sikre stabilitet. Effekten av tiltakene kinesiske myndigheter iverksatte tirsdag og onsdag ser imidlertid ikke ut til å være tilstrekkelig for å unngå volatilitet i markedet. Etter kun en halvtimes handling ble børsen i Shanghai stengt torsdag formiddag. Stengingen skjedde på grunn av den samme reguleringen som slo inn tidligere den uken, nemlig et samlet fall i børsindeksen på 7 prosent. Samtidig som at børsindeksene i Kina faller har også verdien av den kinesiske valutaen falt den siste uken. Dette kan tyde på at det er en kapitalflukt ut av aksjemarkedet og ut av kinesisk økonomi. Det er altså ikke bare småinvestorer som selger seg ned i aksjemarkedet, men trolig også utenlandske investorer og store kinesiske investorer som nå ønsker å sikre verdiene ved å plassere dem i andre valutaer. Økt varekonsum i november Husholdningenes varekonsum økte med 0,8 prosent i november. Det var i hovedsak økt konsum av andre varer, herunder klær, sko, møbler, hvitevarer og IKT-utstyr som trakk opp veksten. Det var også en liten økning i bilsalget. Konsumet av mat, drikkevarer og tobakk falt noe fra oktober til november. En mulig forklaringen på økningen i andre varer er innføringen av salgskonseptet "Black Friday". Dette er et forholdsvis nytt konsept i Norge, noe som gjør at det blir vanskelig å sesongjustere. Varekonsumet hadde en om lag tilsvarende oppgang i oktober. Trendveksten i november er derfor positiv. Etter en negativ vekst i varekonsumet i tredje kvartal ser dermed varekonsumet foreløpig ut til å vokse i fjerde kvartal dersom julehandelen i desember ikke avtok. Forløpet stemmer godt

5 overens med vår prognose for privat konsum, der vi i fjerde kvartal anslo en vekst på om lag 2 prosent i Anslaget forutsatte noe vekst i fjerde kvartal. Fortsatt vekst i husholdningenes etterspørsel er gode nyheter for norsk økonomi i en periode med avtagende produksjonsvekst i deler av næringslivet. Fremover forventer vi imidlertid at veksten i privat konsum vil avta noe, i hovedsak på grunn av lavere sysselsettings- og inntektsvekst. Industriproduksjonene økte noe i november, men trendveksten fortsatt negativ Industriproduksjonene vokste med en prosent i november. Økningen kom i hovedsak innenfor nærings, drikkevare og tobakksindustrien og metallindustrien med en vekst på henholdsvis 1,5 og 5,8 prosent. I øvrige industrinæringer var det forholdsvis små endringer. Ettersom månedsstatistikken varierer mye på grunn av den korte observasjonsperioden, gir tremånedersendringene ofte et bedre bilde på hvilken retning industriproduksjonen utvikler seg. I perioden september november falt industriproduksjonen med 1,3 prosent sammenlignet med foregående ikke-overlappende tremånedersperiode. Nedgangen er størst i de industrinæringene som er knyttet tettest til olje og gass. Bygging av skip og oljeplattformer sank med 3,5 prosent og maskinindustrien falt med i overkant av 32 prosent. Fallet i industriproduksjonen er nært knyttet til avtagende oljeinvesteringer. Sammenlignet med november 2014 blir dette tydelig. Bygging av skip og oljeplattformer og maskinindustrien har falt med henholdsvis 25 og 11 prosent de siste 12 månedene.

6 Boligprisene Eiendom Norge kom på onsdag ut med tall for boligprisveksten i desember. Normalt er veksten svak i den siste måneden av året og blant annet som følge av den sterke prisveksten i november var det ventet at boligprisene skulle falle i desember. Det gjorde de også, men prisfallet på 0,6 prosent var mindre enn mange på forhånd hadde ventet. Etter en sesongjustering endte dermed boligprisene opp med å stige i desember, med 0,1 prosent. En relativt sett svak prisnedgang i Oslo, på 0,2 prosent, bidro sterkt til at den sesongjusterte veksten i landet totalt ble positiv i desember. Sammenlignet med desember 2014 var boligprisene i landet som helhet 5 prosent høyere i desember månedersveksten har avtatt gjennom størsteparten av Boligprisveksten i 2015 (gjennomsnittlig pris i 2015 sammenlignet med 2014) viste en boligprisvekst på i overkant av 7 prosent. Også her var det store regionale forskjeller med en boligprisvekst i Oslo på om lag 11 prosent, mens i Stavanger falt boligprisene med -0,8 prosent i 2015 sammenlignet med I etterkant av oljeprisfallet har boligmarkedet i Norge utviklet seg i en mer fragmentert retning enn tidligere. Dette kommer tydelig frem av figuren under, som viser årsveksten i boligprisene for hver måned fra 2010 og frem til i dag. Siden midten av 2014, hvor oljeprisen begynte å falle, har differansen mellom boligprisveksten i Oslo og Rogaland blitt stadig større. Årsveksten har i nesten hele 2015 oversteget 10 prosent i Oslo. Til sammenligning kommer det frem at den tilsvarende veksten for Rogaland har vært negativ siden i sommer.

7