WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland
|
|
|
- Hallvard Amundsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland
2 Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og Co 2 -priser varierer» Tre scenarioer» New Policy Scenario (NPS) 3,5 o C» Current Policy Scenario (CPS) 6 o C» 450-scenario 2 o C World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
3 Etterspørsel mer av alt» Energietterspørsel øker med 1,3 % pr år» Gass øker mest absolutt sett» Prosentvis økning er størst for kjerne og fornybart» 90% av etterspørselsøkningen i non-oecd World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
4 Tilbud og investering nok av alt Brensels- og Co 2 -priser i NPS (2010-dollar) Oljepris $/fat Gasspris $/MBtu 7,5 10,4 11,7 12,1 Kull $/tonn Co 2 /tonn 14, » Nok ressurser av alle fossile kilder til over 150 års forbruk på dagens nivå» Non-OECD står for mesteparten av produksjonsøkningen» Energiprisene øker» Utvikling av ny produksjon krever $38 billioner i investeringer World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
5 Olje OPECs markedsandel øker» Etterspørsel øker med 0,6 % per år» drevet av transportsektoren i non-oecd» Nok ressurser til 175 år med dagens forbruk» OPECs markedsandel øker» USAs importavhengighet avtar» Kina er største netto importør World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
6 Kull er vinneren det siste tiåret, men World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
7 er gullalderen for kull over?» Etterspørselen øker med 24 % til 2020, men» holder seg på det nivået til 2035» Veksten er hovedsakelig drevet av Kina og India» Kraftproduksjon står for nesten 80 % av forbruksøkningen World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
8 Gass fossil vinner» Etterspørselen øker med 1,7 % per år,» hovedsakelig drevet av kraftsektoren» Økt diversifisering i produksjon» EUs importavhengighet når 86 % og konkurransen fra Asia øker» Ukonvensjonelle ressurser har gjort USA til mulig LNG-eksportør World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
9 Kraft fornybarandelen øker» El-etterspørsel øker med 2,4 % per år» GW ny kapasitet» Gass og kull 20 % hver» Kjerne mindre økning i produksjonskapasitet enn i fjor» Fornybart over 50 %» Satsing på fornybart er avhengig av subsidier» Gir behov for ekstra investering balanseringskapasitet og nett World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
10 EU økt fornybarandel og importavhengighet Biomasse 4 % Vannkraft 10 % Kjerne 28 % 2009 Vind 4 % 1 % Kull 27 % Gass 23 % 0 % Olje 3 %» Energietterspørsel øker med 5 % og etterspørsel etter elektrisitet øker med 8 %» Etterspørsel etter kull og olje faller» Kjerne nedjustert sammenlignet med WEO-2010 Fornybarandel = 19% Annet fornybart 3 % Solar PV 4 % Biomasse 7 % Vannkraft 10 % Vind 19 % 2035 NPS Kull 9 % Kjerne 23 % Olje 1 % Gass 24 % Fornybarandel = 43%» Fornybart og gass vokser» Mye utbygging av vind og sol ved hjelp av subsidiering» Karbonpris EU ETS» Økt importavhengighet for fossile brensler spesielt gass World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
11 New Policy Scenario og klima PÅ VEI MOT EN TEMPERATURØKNING PÅ 3,5» Co 2 -utslippene økte med 5,3% i 2010 til 30,4 Gt, og verre» utslippene økte mer enn BNP» I NPS øker utslippene til 36,4 Gt» Bane som er forenlig med 3,5 temperaturøkning» Målet er 2» 450-scenarioet utviklet for å vise et alternativ til å oppnå målet World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
12 Klima forutsetninger 450-scenarioet» Karbonpris i alle OECD-land innen 2025» Karbonpris i de store non-oecd-landene» Konvergens i karbonpriser over regioner til 90 /tonn i 2035» Reduksjon av subsidier for fossile energikilder» Subsidier til CCS og fornybare kilder» Krav til drivstoffstandard i transportsektoren og energieffektivitet i bygninger World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
13 Klima 450- scenarioet 15 GT LAVERE UTSLIPP ENN I NPS» Utslippene reduseres til 21,6 Gt per år» Energieffektivitet gir lavere etterspørselsvekst» Stor endring i energimiksen sammenlignet med NPS» Investeringsbehovet er nesten $15 billioner høyere World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
14 Klima Innelåste utslipp THE DOOR IS CLOSING, BUT WHEN WILL WE BE «LOCKED IN»?» Eksisterende infrastruktur står for 16,1 Gt utslipp i 2035,» dvs kun 5,5 Gt å gå på for å oppfylle 450-scenarioet» Med utsettelse av handling til 2017 får man full innelåsing» Utsettelse øker samlede kostnader for å oppnå 450- scenarioet «actions being currently taken are insufficient, costs are rising and time is running out very fast» World Energy Outlook 2011 OECD/International Energy Agency 2011
15 Oppsummering» Energietterspørselen øker, hovedsakelig drevet av fremvoksende økonomier» Andelen av etterspørsel som dekkes av fossile energikilder avtar, men utgjør fortsatt 75 %» Energiprisene øker» EU stor endring i energimiksen» Høyere importavhengighet» Med dagens tempo er vi langt unna 2 -målet» For hver dags utsettelse øker kostnadene knyttet til nødvendige utslippskutt» Mer investering til energieffektivisering, fornybart, CCS og utfasing av subsidier til fossile energikilder
16 WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland
17 Disposisjon» Forutsetninger og scenarioer» Energitrender til 2035» Kraftsektor» EU» Brensler» Klima
18 Etterspørselsutvikling
19
20 Oljepris og budsjettbalanse for OPEC-landene» Utvinningskostnadene øker» $70-90 per fat for kommersiell attraktiv produksjon» >$80 per fat for å balansere budsjett i flere OPEC-land» Investeringsbehovet er økende akkumulert behov $10 billioner» Med lavere investering i MENA vil oljeprisen nå $150 per fat i 2016 Copyright IEA/WEO 2011
21 Kraft energimiks 2009 og 2035 FORNYBARANDELEN ØKER PÅ BEKOSTNING AV FOSSILT» Andelen fossilt avtar og erstattes av fornybart» Andelen vind og sol øker mest» OECD bygger ut fornybart» Non-OECD bygger ut alt» Høyere fornybarandel gir behov for betydelig investering i infrastruktur
22 Kraft variabelt fornybart og nettutbygging MER VARIABELT FORNYBART ØKER INVESTERINGSBEHOVET» Fun facts 70 millioner km med nett mer enn 1500 ganger rundt jorden og samme lengde som alle verdens veier» Investering $7,1 billioner» Integrasjon av ny variabel fornybar i nett krever investering på $231 mrd.» Variabelt fornybart trenger også ekstra investering i annen kapasitet» Ekstrakostnad forbundet med ny variabel fornybar kraft er 4-20 /MWh
23 Kraft kapasitetsutbygging i Kina KINA HAR STOR BETYDNING FOR UTVIKLINGEN PÅ ALLE OMRÅDER» Global kapasitetsøkning er GW» Kina står for nesten 30%» Utbyggingen er større i Kina enn i noe annet land for alle kilder» Fornybart står til sammen for 38%» Kull står for 34%
24 Transportsektoren PRIVATBILER ER DEN STORE SYNDEREN» Oljebruken øker med 15%» Forbedring av effektivitet gir størst bidrag til mindre oljebruk, mens» bruk av alternativt drivstoff har liten betydning» Industriens forventninger til elbilsalg til 2020 er mye lavere enn nasjonale mål
25
26 Utvinningskostnader» Utvinningskostnader har steget med ca. 12% per år siden 2005» Internasjonalt stigende kullpriser har økt margin og investeringsprofit.» Nye kullgruver: vanskeligere å utvinne og økt distanse til infrastruktur forventes å øke utvinningskostnader
27 Regional analysis: China» Kina bruker nesten halvparten av verdens forbruk av kull» Kraftproduksjon står for 2/3 av kullforbruket» Forbruk av elektrisitet økt med 12% per år siden 2000» Kraftprisen bestemmes av myndighetene (kontroll på inflasjon)» mens kullprisen er deregulert lavere margin og færre nyinvesteringer» Årsforbruk per-capita ca kwh, snitt OECD 8500 kwh» Kina har nok millioner tonn kullreserver (kilde: BP)» Utvinningskostnader (fra gruve) stigende; $ / tonn.» MW kullkraftproduksjon bygges i dag, hvorav 70 % høy v.grad» Prognoseperiode: kun 1/3 av ny produksjonskapasitet er kullkraft 27
28 Gass interregional handel MARKERT ØKNING I IMPORTAVHENGIGHET FOR EUROPA OG KINA» Interregional handel øker» Russland, Afrika og Midt-Østen er de største eksportørene, men» også Australia vokser frem som en betydelig netto-eksportør» Europas importavhengighet øker fra et allerede høyt nivå» Kina vokser frem som verdens nest største importmarked» USA ble selvforsynt og dermed forsvant et stort potensielt importmarked
29 Co 2 -utslipp fordelt på region i NPS
30 Klima regionale utslippskutt STORE DELER AV UTSLIPPSKUTTENE I FÅ LAND» Ekstremt viktig med handling i de største utslippslandene» Fem land pluss EU står for 75% av utslippskuttene i 450» Akkumulerte utslipp og utslipp per innbygger er en problemstilling i diskusjonen på klimatoppmøtene» I 450-scenariet er Kinas akkumulerte utslipp fra 1900 fortsatt lavere enn for USA, men» for å oppnå noe er det likevel viktig med kutt overalt
31 Klima og CCS UTSETTELSE AV CCS ØKER KOSTNADENE YTTERLIGERE» 450-scenario CCS står for i underkant av 20% av utslippskutt» 32% av kullkapasitet og 10% av gasskapasitet har CCS i 2035» Utsettelse av CCS krever mer energieffektivisering og mer fornybart» Øker kostnadene med 8%
32 EU-fokus klima FOREGANGSREGION FOR KLIMATILTAK» , men usikkert om målene nås» Karbonpris EU ETS» Fornybarøkning gjennom subsidier» Har vært i front, men har de «råd» til å fokusere på dette området fremover?» I NPS beholdes EU ETS og fornybarandelen fortsetter å øke» Energy Road Map 2050 kommer snart
33 Energimiks USA
34 Produksjonsmiks i kraftsektoren i Kina 1 % Energimiks 2009 Energimiks 2035 NPS Gass 2 % Olje 0 % Kjerne 2 % Vannkraft 16 % Kull 79 % Vannkraft 14 % 13 % Kjerne 9 % Gass 8 % Kull 56 % Fornybarandel = 17 % Fornybarandel = 26 % Olje 0 %
35 Brenselspriser - historisk Gasspris Oljepris jan jan jan jan jan jan Kullpris Europa - API API2 50 0
36 Karbonpris
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
Energi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
Statoils satsing på klima og miljø
Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser
IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition
LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD
LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser Rolf Golombek KLD 31.3.2014 Hva er Libemod? Numerisk likevektsmodell for energimarkedene i Europa (gass, biomasse og elektrisitet) og i resten
Utvikling av priser og teknologi
Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2
SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør
SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første
Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition
Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad
Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund
GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse
Gass er ikke EUs klimaløsning
PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
LOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017
Olje- og energidepartementet EU og gass Morten Anker Norsk olje og gass skatteseminar 2017 Gass er en sentral energibærer i EU Andel primær energi Sammensetning av gassforbruket 4 % 14 % 17 % 27 % Kull
Vi må bruke mindre energi og mer fornybar
Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad
Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller TRANSES avslutningskonferanse Statkraft 27. mars 2008 2008-03-28 Innhold Trade-off
Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land
Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter
Oljevirksomhet i Midtøsten: Betydningen av OPECs atferd
1 Oljevirksomhet i Midtøsten: Betydningen av OPECs atferd Presentasjon av Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå Petropol-konferanse 13. juni 2006 1 Innledning Midtøsten svært
for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010
Hva betyr skifergassrevolusjonen og GoM-ulykken for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 WEO Reference scenario Source:
Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?
Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
ENDRINGER I KRAFTMARKEDET
ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi
Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes
Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private
Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG
EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,
Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?
IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk
Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi
Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi Rjukan 1907 Rjukan 1916 Temmet Rjukanfossen for å skape 113 år med industrieventyr GWh Kan vi gjøre det igen? Totale volum kontraktert per respektive
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
CO 2 -håndtering har den en fremtid?
ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner
Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo
Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde
Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg
CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap
Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
Energiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
Langsiktig markedsanalyse
Langsiktig markedsanalyse 2018-40 Faste rammer og fokus denne gangen Hvorfor LMA? Forstå og tallfeste langsiktig utvikling Se utfordringer og muligheter tidlig gi bedre beslutninger Gi underlag til NUP,
MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN
MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN 2 Statkraft presentation STATKRAFTS ANLEGG I DRIFT STATKRAFT Land Vannkraft Gasskraft Vindkraft
Energi, økonomi og samfunn
Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet
Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse
Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035 Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Innhold Langsiktig markedsutvikling i Europa og Norden Mulig drivere og utfallsrom for nettbehov 2025-35 Langsiktig markedsanalyse
HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?
Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt
En vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050
En ei mot et karbonnøytralt Skandinaia i 2050 Pernille Merethe Sire Seljom & Ea Rosenberg Adeling Energisystemer Institutt for energiteknikk (IFE) CenSES årskonferanse Oslo, 7. desember 2017 Bakgrunn Publikasjon,
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan
Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås
our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1
May 2013 page 1 Fornybart fra politisk visjon til økonomisk transformasjon Zero konferansen, 6.november 2013 Terje Osmundsen, Viseadministrerende direktør, Scatec Solar AS our values predictable driving
Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
KRAFTMARKEDSANALYSE
KRAFTMARKEDSANALYSE 2018-2030 Innspillsfrokost hos NVE Ingrid Bjørshol Holm, Dag Spilde og Jonas Skaare Amundsen 22.11.2018 NVE gjør kraftmarkedsanalyser hvert år NVEs ordvalg i langsiktige framskrivninger
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet
Energiutfordringen og behovet for kompetanse Reidar Müller Energitørsten billion tonnes of oil equivalent IEA Reference Scenario: World Primary Energy Demand 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1990 2000 2010
Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene
Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene Dr. Aage Stangeland, Rådgiver i Bellona, e-post: aage@bellona.no, 26. Januar 27 Oppsummering Ifølge FN s klimapanel må globale CO
Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
Klima og fornybar energi et overblikk
Klima og fornybar energi et overblikk Av Anders Bjartnes Fornybar energi er et marked i stor utvikling, og med potensiale for enorm vekst. En vekst som også er helt nødvendig for å bekjempe klimaendringene.
Veien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land
1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger
Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted
Fornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden
Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller Presentasjon på NVEs energidager 2007 10.10.2007 Bakgrunn Forskningsprosjektet TRANSES
Energi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
Norge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
elektronisk Behandles 07 JUN 'L a Saks. 3o.3 UTENRIKSDEP. ARKIV II 05/03830-% S
Behandles elektronisk Utenriksdepartementet, Seksjon for miljø og bærekraftig utvikling, Postboks 8114 Dep., 0032 Oslo UTENRIKSDEP. ARKIV II 05/03830-% S Arkivkode 3o.3 07 JUN 2006 +'L a Saks. Oslo, 31
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011
Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile
CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
Hvorfor er Norge en klimasinke?
Hvorfor er Norge en klimasinke? Erik Martiniussen Klimaseminaret 2013 Durban desember 2011 EU sikret avtale i Durban Utslippskutt på hjemmebane ga legitimitet Allierte seg med fattige land mot USA og Kina.
Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
Fremtidens energikilder
Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?
Trenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde
Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv
SET konferansen 2011
SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus
SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan
Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no
Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor
Vannkraft i et klimaperspektiv
Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert
Er det et klimatiltak å la oljen ligge?
Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak
Klimahensyn. oljeressurser
Klimahensyn og forvaltning av oljeressurser Bård Harstad Universitetet i Oslo Kan det kombineres? Konklusjoner Hvorfor? Når? Hvordan? Hvem? Hvor? Hva? Med klimarisiko Trussel om lavere pris, deltakelse,