Byrådssak 1116 /17. Nytt regelverk for offentlige anskaffelser supplerende retningslinjer for anskaffelser til Bergen kommune ESARK

Byrådssak 1116 /17 Nytt regelverk for offentlige anskaffelser supplerende retningslinjer for anskaffelser til Bergen kommune BYK ESARK-1700-201701543-3 Hva saken gjelder: Med virkning fra og med 1. januar 2017 har store deler av regelverket om offentlige anskaffelser blitt fornyet eller revidert. Lov om offentlige anskaffelser og de sentrale forskriftene som utfyller loven har blitt erstattet med ny lov og nye forskrifter. Det har også blitt etablert helt nytt regelverk på områder som hittil ikke har vært regulert. Det har blitt gjort til dels betydelige endringer i innholdet i regelverket. Byråden for finans, innovasjon og eiendom mener at det er behov for å supplere den nye loven og de tilhørende forskriftene med noen retningslinjer for anskaffelser til Bergen kommune. Formålet med retningslinjene er særlig å sikre mest mulig åpen konkurranse om leveranser til Bergen kommune, å fremme digitalisering av anskaffelsesprosessene og å ivareta viktige samfunnshensyn ved anskaffelser til kommunen. De meste sentrale forholdene omtales nedenfor, men det vises til saksutredningen for en total oversikt over foreslåtte retningslinjer. Retningslinjer for anskaffelser med verdi under 1,1 MNOK Det nye regelverket gjelder ikke for anskaffelser med verdi under 100.000 kroner. Terskelverdien som bestemmer når anskaffelser må lyses ut på formelt vis har også blitt hevet fra 500.000 kroner til 1,1 MNOK. Det er derfor behov for å etablere sentrale retningslinjer for hvordan anskaffelser med verdi under 1,1 MNOK skal gjennomføres i Bergen kommune. Byrådens forslag til slike retningslinjer fremgår av saksutredningen, pkt. 2og 2.2. Anskaffelser etter anskaffelsesforskriften del II For anskaffelser med verdi over 1,1 MNOK men under EØS-terskelverdiene er det innført to helt nye anskaffelsesprosedyrer; «åpen tilbudskonkurranse» og «begrenset tilbudskonkurranse». Det er behov for å foreta noen presiseringer i forhold til anvendelsen av disse prosedyrene. Disse fremgår av pkt. 2.3 i saksutredningen. Gjenbruk av kvalifikasjonsdokumentasjon Ved anskaffelser etter EØS-delen av forskriften er «Det europeiske egenerklæringsskjemaet» (ESPD) innført som et midlertidig bevis for at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene i konkurransen og at det ikke foreligger avvisningsgrunner. Skjemaet er obligatorisk å bruke ved anskaffelser etter anskaffelsesforskriften del III og forsyningsforskriften del II, og må fylles ut elektronisk. Som en del av forsøket på å forenkle anskaffelsesprosessene for leverandørene, er det innført et krav om at oppdragsgiver skal kunne «gjenbruke» informasjon som leverandørene har sendt i en tidligere konkurranse, for å dokumentere oppfyllelse av krav som fremgår av ESPD-skjemaet. Inntil videre legger byråden til grunn at hver enkelt enhet i Bergen kommune som foretar anskaffelser over EØSterskelverdiene, selv etablerer rutiner for rask og enkel gjenfinning av den aktuelle informasjonen. Dette er nærmere omtalt i pkt. 2.4 i saksutredningen. 1

Elektronisk kommunikasjon Et sentralt formål med det nye anskaffelsesregelverket er å legge til rette for digitale løsninger ved offentlige anskaffelser. Det er i regelverket gitt bestemmelser om at all kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom oppdragsgiveren og leverandørene skal skje skriftlig ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler etter de reglene som er fastsatt i forskriften. For kommunesektoren trer dette kravet likevel ikke kraft før 1. juli 2018. Byrådet har en offensiv innstilling til å ta bruk digitale løsninger der hvor disse kan forbedre og effektivisere saksbehandlingen. Byråden ser derfor ingen grunn til å utsette overgangen til elektronisk kommunikasjon ved offentlige anskaffelser. Dette er nærmere omtalt i pkt. 2.5.2 i saksutredningen. Retningslinjer for kommunens forsyningsvirksomhet Bergen kommunes forsyningsvirksomhet i anskaffelsesfaglig forstand utgjøres fra årsskiftet av VA-etaten og Bergen vann KF. Under det regelverket som gjaldt frem til og med årsskiftet, var disse enhetene undererlagt reglene i anskaffelsesforskriften, fordi de ikke er skilt ut som selvstendige juridiske enheter. Dette har vært en særnorsk løsning som ble innført i 2005. I det nye anskaffelsesregelverket har denne virksomheten blir ført tilbake til forsyningsforskriften. Denne endringen har ført til et behov for noen supplerende retningslinjer, for å ivareta behovet for rasjonalitet mellom prosedyrereglene for disse enhetene og resten av Bergen kommune. De spesielle betingelsene for anskaffelser til kommunens forsyningsvirksomhet og byrådens forslag til supplerende retningslinjer omtales i pkt. 3 i utredningen. Samfunnshensyn Et av formålene med det nye regelverket er å ivareta ulike samfunnshensyn bedre enn regelverket hittil har gjort. I pkt. 4 i saksutredningen blir det gitt en orientering om status for en del aktuelle tema under samfunnsansvarsparaplyen. Forskriften om plikt til å stille krav til- og kontrollere lønns og arbeidsforhold blir ikke endret i denne omgang. I byrådssak 1402/14 ble grunnlaget for kommunens arbeid på dette området lagt. Byråden foreslår nå en liten forenkling i reglene om egenrapportering, som følge av at det er etablert en ordning med utvidet skatteattest som synes å fungere svært bra. Endringen og begrunnelsen for den er nærmere beskrevet i punkt 1 i saksutredningen. I sak 1402/14 ble det fastsatt en rekke tiltak for å motvirke brudd på bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter med Bergen kommune. Ett av virkemidlene er en praksis for oppfølging av funn av sosial dumping, som innebærer at en leverandør kan utelukkes fra fremtidige konkurranser for en periode. Beslutning om utestengelse fattes av byrådet og forplikter hele Bergen kommune. Hjemmelen til utestengelse av leverandører på grunn av straffbare forhold eller alvorlige feil som medfører tvil om deres yrkesmessige integritet, har blitt betydelig avklaret i det nye anskaffelsesregelverket. Byråden ønsker at Bergen kommune aktivt skal ta i bruk de nye reglene som gjør det mulig å utestenge leverandører som har vist at de ikke er skikket til å være leverandører til det offentlige. Den praksisen som ble etablert i sak 1402/14, integreres i den nye ordningen for utestengelse av leverandører. Ytterligere føringer for ordningen fremgår av pkt. 4.2 i saksutredningen. I anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften er det tatt inn nye bestemmelser om begrensning av antall ledd i leverandørkjeden for visse kontrakter. Dette var også ett av temaene i byrådssak 1402/14. I lys av de nye forskriftsbestemmelsene er det nødvendig å gjennomgå kommunens bestemmelser på dette området og om nødvendig justere disse. 2

Bergen kommunes interne retningslinjer om krav om bruk av lærlingeklausul ble vedtatt i sak 1425/14. Det er nå blitt gitt en egen forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. De to regelsettene er noe ulikt innrettet. Det er derfor behov for å endre kommunens retningslinjer. Det blir fremmet egne saker for byrådet om følgende tema: Kontrakter som reserveres for funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer, ref. saksutredningen pkt. 4.6. Overordnede retningslinjer for å sikre at kommunens anskaffelsespraksis innrettes slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger, der dette er relevant, ref. saksutredningen pkt. 4.7. Rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter, ref. saksutredningen pkt 4.7. Gjennomføring av nye retningslinjer De retningslinjene som gjelder krav om konkurranse, skal innarbeides i kommunens økonomireglement og budsjettfullmakter. Byråden legger til grunn at retningslinjene presiseres administrativt. Øvrige krav og retningslinjer gjennomføres på den mest hensiktsmessige måten, gjennom endring av rutiner i «allmenningen», justering av dokumentmaler m.v. Vedtakskompetanse: I byrådets fullmakter (vedtatt i sak 236/16) beskrives byrådets driftsfullmakter i 17. Det følger av 17.1 at byrådet er delegert en generell fullmakt til å forestå den løpende drift av Bergen kommunes virksomhet. I driften av kommunens virksomhet utøver byrådet bl.a. myndighet regulert i lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. Byråden for finans, innovasjon og eiendom innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Byrådet vedtar de utfyllende retningslinjene til ny lov om offentlige anskaffelser med forskrifter som fremgår av saksutredningen. Dato: 18. april 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Dag Inge Ulstein byråd for finans, innovasjon og eiendom 3

Saksutredning: Innholdsfortegnelse: 1. Regelverket om offentlige anskaffelser... 5 1.1 Nytt regelverk... 5 1.2 Oppbygningen av anskaffelsesforskriften... 5 1.3 Anskaffelsens verdi terskelverdier... 6 1.3.1 Reglene om beregning av verdi; kontrakt er ikke det samme som anskaffelse... 6 1.3.2 Terskelverdiene... 7 2. Utfyllende bestemmelser om anskaffelser til Bergen kommune klassisk sektor... 7 2.1 Anskaffelser med verdi under 100.000 kroner... 7 2.2 Anskaffelser med verdi fra og med 100.000 kroner til nasjonal terskelverdi, p.t. 1,1 MNOK.... 8 2.3 Anskaffelser etter del II i forskrift om offentlige anskaffelser... 9 2.3.1 Veileder til de nye anskaffelsesprosedyrene under EØS-terskelverdiene... 9 2.3.2 Dialog om tilbudene... 9 2.3.3 Bergen kommune avstår fra frivillig bruk av ESPD-skjemaet under EØS terskelverdi... 9 2.4 Anskaffelser med verdi fra og med EØS-terskelverdi - system for lagring av kvalifikasjonsdokumentasjon fra leverandørene... 9 2.5 Noen særlige tema i det nye anskaffelsesregelverket... 10 2.5.1 Skatteattester for anskaffelser med verdi over 500.000 kroner... 10 2.5.2 Elektronisk kommunikasjon... 10 2.5.3 Større rom for forhandlinger må brukes med fornuft... 10 3. Utfyllende bestemmelser om anskaffelser til Bergen kommunes virksomheter innen forsyningssektorene... 11 3.1 «Kommunal» forsyningssektor er overført til forsyningsforskriften... 11 3.2 Retningslinjer for Bergen kommunes forsyningssektorvirksomhet... 11 4. Samfunnsansvar samordning av nytt regelverk med eksisterende retningslinjer i Bergen kommune... 12 4.1 Lønns- og arbeidsvilkår... 12 4.2 Utestengelse av leverandører... 13 4.3 Begrensning av antall ledd i leverandørkjeden... 13 4.4 Lærlingeklausul... 14 4.5 Utvidet skatteattest... 14 4.6 Kontrakter som reserveres for funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer... 14 4.7 Bergen kommunes oppfølgning av de nye kravene i anskaffelsesloven 5... 15 4

1. Regelverket om offentlige anskaffelser 1.1 Nytt regelverk Med virkning fra og med 1. januar 2017 har store deler av anskaffelsesregelverket blitt fornyet eller revidert. Det har også blitt etablert helt nytt regelverk på områder som hittil ikke har vært regulert. De sentrale delene av anskaffelsesregelverket utgjøres nå av følgende lov og forskrifter: Ny lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven eller LOA), som erstatter den gamle anskaffelsesloven fra 1999. Ny forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften eller FOA), som erstatter den gamle forskriften fra 2006. Forskriften gjelder for virksomhet som gjerne omtales som «klassisk sektor». Bortsett fra VA-etaten og Bergen Vann KF, skal Bergen kommunes virksomhet følge bestemmelsene i denne forskriften. Ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (forsyningsforskriften), som erstatter den gamle forskriften fra 2006. Forskriften gjelder i Bergen kommune for virksomheten til VA-etaten og Bergen Vann KF. Ny forskrift om konsesjonskontrakter. Bygg- og anleggskonsesjoner var tidligere regulert i anskaffelsesforskriften. Den nye forskriften omfatter disse kontraktene og tjenestekonsesjoner, som hittil ikke har vært regulert i regelverket. Ny forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter (lærlingeforskriften). Det har hittil ikke vært noen forskrift som har regulert dette temaet. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forholdet mellom denne forskriften og regelverket om allmenngjøring er nærmere omtalt i byrådssak 1402/14. Det har også blitt foretatt endringer i forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser (KOFAforskriften), særlig for å ta høyde for tilbakeføring av gebyrmyndighet. Det totale omfanget av endringer i regelverket er betydelig. Målsettingen har særlig vært å etablere et nytt regelverk som fremstår som en forenkling i forhold til tidligere regelverk, samt å ivareta ulike samfunnshensyn bedre enn hittil. Det siste favner om så vidt ulike forhold som miljø- og klima, menneskerettigheter, lærlinger og avvisning og utestengelse av leverandører på grunn av sviktende yrkesmessig integritet. Selv om det åpenbart er foretatt forenklingsgrep i det nye regelverket, fremstår totaliteten i det nye regelverket ikke uten videre som noen forenkling. Et sentralt formål med revisjonen av regelverket har også vært å legge til rette for full digitalisering av anskaffelsesprosessene. Senest per 1. juli 2018 skal alle tilbud til norske kommunen leveres digitalt. 1.2 Oppbygningen av anskaffelsesforskriften Anskaffelsesforskriften er bygget opp etter mønster av den forrige forskriften, men med noen flere hoveddeler. Dette gjenspeiler noen av de endringene som har kommet inn i den nye forskriften fra det nye anskaffelsesdirektivet. Forskriften har nå følgende oppbygning: Del I. Alminnelige bestemmelser Her defineres virkeområdet for forskriften, anvendelsesområdet for de ulike delene i forskriften, samt terskelverdiene. Denne delen omfatter også en rekke definisjoner og et kapittel med fellesbestemmelser som kommer til anvendelse for alle anskaffelser som omfattes av forskriften. 5

Del II. Anskaffelser under EØS-terskelverdiene og særlige tjenester Disse bestemmelsene kommer til anvendelse for kommunale anskaffelser med verdi fra og med nasjonal terskelverdi til EØS-terskelverdi. I den forrige anskaffelsesforskriften var dette en omfattende tekst. I den nye forskriften er teksten kortet betydelig ned. Dette skyldes dels reelle forenklinger og dels at det for mange tema vises til bestemmelsene i forskriftens del III. For anskaffelser som omfattes av del II etablerer forskriften de nye konkurranseformatene «åpen tilbudskonkurranse» og «begrenset tilbudskonkurranse» som de eneste tillatte prosedyreformene. Del III. Anskaffelser over EØS-terskelverdiene Mye i denne delen er gjenkjennbart fra tidligere anskaffelsesforskrifter, men det har også kommet bestemmelser på flere helt nye områder. Noen av disse områdene er markedsdialog og forberedende undersøkelser, det europeiske egenerklæringskjemaet (ESPD), utelukkelse av leverandører og tiltak for å unngå avvisning («self cleaning»), innovasjonspartnerskap og regler om anskaffelser som flere oppdragsgivere gjennomfører i fellesskap. Bergen kommune tok som en av få oppdragsgivere i Norge, i bruk bestemmelsen i den forrige anskaffelsesforskriften om dynamisk innkjøpsordning (DPS). I den nye forskriften har bestemmelsene om denne ordningen blitt betydelig forenklet og fremstår nå som et reelt, konkurransefremmende alternativ til rammeavtaler. Del IV. Anskaffelser av helse- og sosialtjenester En av de store nyskapningene i det nye regelverket, er innføringen av særlige bestemmelser om anskaffelse av helse- og sosialtjenester. Bestemmelsene fremstår som mer liberale enn de alminnelige bestemmelsene i anskaffelsesforskriften del III, noe som gjenspeiler de spesielle utfordringene en ofte står overfor ved anskaffelse av slike tjenester. Et sentralt tema i prosessen frem til det nye anskaffelsesregelverket har vært om det vil være mulig å reservere konkurranser for ideelle virksomheter. En bestemmelse om dette ble innført i den forrige anskaffelsesforskriften 2-1 (3) i 2006. Dette temaet var sentralt i Stortingets næringskomites behandling av den nye anskaffelsesloven. Regjeringen er av Stortinget pålagt å gjøre det som er mulig for å finne hjemmel i EU-direktivene og EU-rettspraksis for en slik konkurransebegrensning. Del V. Plan- og designkonkurranser Denne delen er i stor grad en videreføring av tilsvarende bestemmelser i den forrige forskriften. Bestemmelsene legger til grunn prinsippet med juryering i stedet for en alminnelig evaluering av deltakernes bidrag i konkurransen. Del VI. Avsluttende bestemmelser Dette er bestemmelser om ikrafttredelse og overgangsregler. Størst betydning her har bestemmelsen i 32-2 (2) om forsinket iverksettelse av bestemmelsene i 22-1 (1) om bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. For kommunene gis det utsettelse til 1. juli 2018. 1.3 Anskaffelsens verdi terskelverdier 1.3.1 Reglene om beregning av verdi; kontrakt er ikke det samme som anskaffelse Anskaffelsens verdi er en viktig faktor i vurderingen av hvilke deler av anskaffelses-regelverket som gjelder for den enkelte anskaffelsen. Regelverket har derfor forholdsvis omfattende bestemmelser om hvordan en anskaffelses verdi skal beregnes. Selv om disse reglene har blitt utformet på nytt i den nye anskaffelsesforskriften, er innholdet i bestemmelsene i hovedsak identisk med bestemmelsene i den gamle forskriften. Et hovedprinsipp er at en anskaffelse ikke skal splittes opp for å unnta den fra regelverket. Det er også gitt regler om hvordan visse kontrakter skal vurderes sammen ved beregning av anskaffelsens verdi, samt regler om beregning av verdi når det regelmessig foretas likeartede anskaffelser. 6

1.3.2 Terskelverdiene I anskaffelsesforskriften er det i utgangspunktet tre typer terskelverdier. Den første er terskelverdien for når forskriften kommer til anvendelse. Denne er på 100.000 kroner ekskl. mva. Anskaffelser under denne terskelverdien er unntatt fra både anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften. Denne terskelverdien er felles for klassisk sektor og forsyningssektor. Den andre typen terskelverdi er den nasjonale terskelverdien på 1,1 millioner kroner ekskl. mva. Anskaffelser i klassisk sektor med en verdi som er lik eller overstiger denne verdien, må i all hovedsak følge del II i forskriften. Den tredje typen terskelverdi er EØS-terskelverdiene. Det er flere ulike EØS-terskelverdier i forskriften, som har betydning for Bergen kommune: EØS-terskelverdier klassisk sektor 1,75 MNOK Andre oppdragsgiveres vare- og tjenestekjøp og plan- og designkonkurranser. Bergen kommune er «andre oppdragsgivere». 6,3 MNOK Kontrakter om særlige tjenester og om helse- og sosialtjenester. 44 MNOK Bygge- og anleggskontrakter. I forsyningsforskriften er det gitt en egen terskelverdi for vare- og tjenestekontrakter og plan- og designkonkurranser. Denne er for tiden på 3,5 MNOK. Alle terskelverdiene er oppgitt eks. mva. 2. Utfyllende bestemmelser om anskaffelser til Bergen kommune klassisk sektor 2.1 Anskaffelser med verdi under 100.000 kroner Disse anskaffelsene er, i motsetning til ordningen i den forrige anskaffelsesloven, nå ikke omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser. Lovens virkeområde er anskaffelser med en anslått verdi som er lik eller overstiger 100.000 kroner eks. mva. Tilsvarende begrensning er tatt inn i anskaffelsesforskriften 1-1. Mye av det kommunen trenger av standardiserte varer og tjenester kan kjøpes på rammeavtaler som er inngått etter regelverket om offentlige anskaffelser. Disse avtalene er obligatoriske for alle som anskaffer på vegne av Bergen kommune. Det er imidlertid ikke mulig å dekke hele kommunens behov på denne måten. Det foretas derfor hvert år en rekke mindre anskaffelser, med verdi under 100.000 kroner. Selv om disse anskaffelsene ikke er omfattet av anskaffelsesregelverket, innebærer de like fullt bruk av kommunens penger. Det er derfor viktig at disse anskaffelsene gjøres det på en måte som viser respekt for fellesskapets ressurser. Også disse anskaffelsene må tåle et kritisk blikk utenfra, hvor målestokken vil være relevante momenter i kommunens etiske standard og «syretesten» som beskrives på kommunens etikkplakat. Byråden legger til grunn at disse anskaffelsene gjøres på en måte som står i forhold til det som skal anskaffes. Dette vil ofte, men ikke alltid, innebære en form for konkurranse. Noen ganger vil det rette være å foreta en direkte anskaffelse, dvs. å foreta anskaffelsen direkte fra en leverandør, uten noen form for konkurranse først. Det må alltid avklares om det er hensiktsmessig å gjennomføre en konkurranse eller om anskaffelsen skal foretas som en direkte anskaffelse. Momenter i denne vurderingen vil bl.a. være anskaffelsens verdi (høyere verdi tilsier konkurranse), markedet (få kjente leverandører tilsier konkurranse) og tilgjengelig tid (at det haster med anskaffelsen for å ivareta viktige verdier, er et moment i disfavør av konkurranse). 7

For anskaffelser som nærmer seg en verdi på 100.000 kroner bør det normalt hentes inn minst tre tilbud før valg av leverandør blir gjort. Dette kan gjøres per e-post. De som har tatt i bruk kommunens konkurransegjennomføringsverktøy (KGV), bruker dette til å hente inn tilbud. 2.2 Anskaffelser med verdi fra og med 100.000 kroner til nasjonal terskelverdi, p.t. 1,1 MNOK. For disse anskaffelsene kommer ankaffelsesloven til anvendelse. Det følger av lovens 4 at «[o]ppdragsgiveren skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet». Også anskaffelsesforskriftens del I gjelder for disse anskaffelsene, herunder fellesbestemmelsene i kapittel 7. Der gis det bestemmelser bl.a. om dokumentasjonsplikt, krav om skatteattester ved anskaffelser som overstiger 500.000 kroner, offentlighet, taushetsplikt, habilitet og beregning av frister. Kravet om konkurranse innebærer at oppdragsgiver må gjøre anskaffelsen kjent for et rimelig antall leverandører. Formålet er å oppnå best mulig pris og kvalitet i det relevante markedet. Ut over å stille krav om konkurranse, gir regelverket ingen spesifikke føringer for hvordan anskaffelsen skal foretas. Lovens krav om forholdsmessighet i alle deler av konkurransegjennomføringen har betydning for forståelsen av kravet om konkurranse. Minstekravet til konkurranse ble under det gamle regelverket gjerne angitt som et krav om å hente inn tilbud fra minst tre leverandører. Departementet har uttalt at for anskaffelser med en verdi som nærmer seg den nye nasjonale terskelverdien, kan det være nødvendig å hente inn tilbud fra minst 4-5 leverandører for å oppfylle kravet til konkurranse. Arbeidet med å hente inn tilbud kan da bli så omfattende at det vil være enklere å lyse ut konkurransen med en frivillig kunngjøring i databasen Doffin. Byråden mener at det må etableres interne retningslinjer også for disse anskaffelsene. Retningslinjene skal gi en anbefaling om å foreta anskaffelsen gjennom offentlig utlysning. Dette er den løsningen som best ivaretar kommunens behov for en ryddig prosess og markedets behov for å kunne gjøre seg kjent med hva kommunen skal anskaffe. Særlig gunstig vil dette være for små og mellomstore bedrifter som er ukjente for oppdragsgiver. Noen ganger kan slike selskaper gi en bedre behovstilfredsstillelse for oppdragsgiver enn en ville ha oppnådd med de kjente leverandørene. Disse «ukjente» leverandørene er ofte også preget av en nytekning som samsvarer med Bergen kommunes satsning på innovasjon. Dersom konkurransen ikke lyses ut i Doffin med såkalt «frivillig kunngjøring», skal det alltid sendes forespørsel til minst fem leverandører. For å motvirke utviklingen av lokale monopoler eller duopoler, redusere risikoen for ulovlig samarbeid mellom leverandørene og legge til rette for størst mulig grad av innovasjon ved kommunens anskaffelser, skal oppdragsgiver sørge for at det varierer fra gang til gang hvilke leverandører som blir forespurt om å levere tilbud. Det skal særlig legges vekt på å få med gründervirksomheter. For anskaffelser med verdi like over 100.000 kroner vil disse retningslinjene fremstå som en innstramning i forhold til den rådende oppfatningen av konkurransekravet. Av hensyn til behovet for mest mulig oversiktlige retningslinjer, er det ikke ønskelig å etablere flere terskelverdier enn de som følger av regelverket. Etter byrådens syn balanserer de foreslåtte retningslinjene på en god måte kravet til konkurranse for så vel mindre som større anskaffelser med verdi fra og med 100.000 kroner til nasjonal terskelverdi. Enten det benyttes utlyst konkurranse eller rettede henvendelser skal anskaffelsesprosessen gjennomføres med størst mulig bruk av elektroniske verktøy. Enheter som har tatt i bruk kommunens elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy (KGV), skal benytte dette. 8

2.3 Anskaffelser etter del II i forskrift om offentlige anskaffelser 2.3.1 Veileder til de nye anskaffelsesprosedyrene under EØS-terskelverdiene For anskaffelser over nasjonal terskelverdi, men under EØS-terskelverdi, etablerer anskaffelsesforskriften helt nye anskaffelseprosedyrer. De eneste tillatte prosedyrene er «åpen tilbudskonkurranse» og «begrenset tilbudskonkurranse». Forskriften gir nærmere retningslinjer på et overordnet nivå for gjennomføring av konkurransene. Departementet har publisert en veileder til konkurranser etter anskaffelsesforskriften del II. Denne er tilgjengelig på departementets internettsider og det er også etablert lenke til dokumentet fra «allmenningen». Veilederen er gjennomgått og vurdert av kommunens fagseksjon for anskaffelser, Innkjøp konsern, som mener at den gir en hensiktsmessig veiledning til gjennomføring av de nye konkurranseformatene. Byråden forutsetter derfor at enheter som foretar anskaffelser etter anskaffelsesforskriften del II, legger departementet veileder til grunn for arbeidet med konkurransen. 2.3.2 Dialog om tilbudene Et sentralt tema i departementets veileder er muligheten for dialog i de nye prosedyreformene. Det skilles mellom dialog for å avklare uklarheter i tilbudene, dialog for å rette avvik i tilbudene og dialog om tilbudenes innhold (forhandlinger). Dersom det er nødvendig for å avklare uklarheter og rette avvik, bør det alltid føres dialog om dette. Disse dialogtypene er sentrale for å sikre oppfyllelse av kommunens spesifiserte behov og krav. Dialog om tilbudets innhold (forhandlinger) omtales nærmere nedenfor, under pkt. 2.5.3 2.3.3 Bergen kommune avstår fra frivillig bruk av ESPD-skjemaet under EØS terskelverdi Det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD) er innført som et midlertidig bevis for at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene i konkurransen og at det ikke foreligger avvisningsgrunner. Skjemaet er obligatorisk å bruke ved anskaffelser etter anskaffelses-forskriften del III og forsyningsforskriften del II og må fylles ut elektronisk. Skjemaet er vedtatt i EU som en forordning og må derfor implementeres ord for ord, uten tilpasning til norske forhold og særnorske regler. Innkjøp konsern har brukt mye tid på å sette seg inn i den nye ordningen med ESPD. Deres vurdering er at det er en krevende ordning å forholde seg til for oppdragsgiver, særlig dersom en ikke har et konkurransegjennomføringsverktøy som ivaretar kravet om ESPD. Feil bruk av skjemaet kan være negativt for kommunens handlingsrom i konkurransene. Det fremgår av anskaffelsesforskriftens del II at det er anledning til å benytte ESPD som en frivillig ordning under EØS-terskelverdiene. I lys av den usikkerhet som synes å råde vedørende den praktiske anvendelsen av ESPD og den tilknyttende risikoen ved feil bruk av skjemaet, legger byråden til grunn at Bergen kommune inntil videre kun benytter ESPD-skjemaet der hvor forskriften krever at det benyttes. Departementet har signalisert at det kan bli aktuelt å utvikle en forenklet, nasjonal eller lokal løsning. En slik løsning må vurderes når den foreligger. 2.4 Anskaffelser med verdi fra og med EØS-terskelverdi - system for lagring av kvalifikasjonsdokumentasjon fra leverandørene Som en del av forsøket på å forenkle anskaffelsesprosessene for leverandørene, er det innført et krav om at oppdragsgiver skal kunne «gjenbruke» informasjon som leverandørene har sendt i en tidligere konkurranse, for å dokumentere oppfyllelse av krav som fremgår av ESPD-skjemaet. Den ideelle løsningen for leverandørene hadde vært at kommunen hadde et felles system for lagring og gjenfinning av denne informasjonen, men det er ikke et krav om at dette må organiseres på kommunenivå. Kommunen har heller ikke noe system som kan håndtere denne informasjonen på kommunenivå 9

Inntil videre legger byråden derfor til grunn at hver enkelt enhet i Bergen kommune som foretar anskaffelser over EØS-terskelverdiene, selv etablerer rutiner for rask og enkel gjenfinning av den aktuelle informasjonen. 2.5 Noen særlige tema i det nye anskaffelsesregelverket 2.5.1 Skatteattester for anskaffelser med verdi over 500.000 kroner I etterkant av en NOU om forenkling av anskaffelsesregelverket som kom i 2014, besluttet næringsministeren visse endringer i regelverket om offentlige anskaffelser. En av endringene var at terskelen for når det skal kreves skatteattester for merverdiavgift og skatter ble hevet fra 100.000 kroner til 500.000 kroner. Bergen kommune har hittil beholdt grensen på 100.000 kroner. Etter en ny vurdering har en nå konkludert med at det er mest hensiktsmessig å legge til grunn regelverkets grense. 2.5.2 Elektronisk kommunikasjon Det er gitt regler i anskaffelsesforskriften om at all kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom oppdragsgiveren og leverandørene skal skje skriftlig ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, etter de reglene som er fastsatt i forskriften. Reglene er tatt inn i anskaffelsesforskriften del III, med en bestemmelse i anskaffelsesforskriften del II som gjør reglene gjeldende også for anskaffelser etter denne delen av anskaffelsesforskriften. Av forskriftens avsluttende bestemmelser fremgår det imidlertid at disse reglene trer i kraft for kommunesektoren først fra og med 1. juli 2018. Byrådet har en offensiv innstilling til å ta bruk digitale løsninger der hvor disse kan forbedre og effektivisere saksbehandlingen. Byråden ser derfor ingen grunn til å utsette overgangen til elektronisk kommunikasjon ved offentlige anskaffelser. De enhetene som har tatt i bruk elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) forventes å benytte dette for alle anskaffelser som omfattes av reglene i anskaffelsesforskriften, altså ikke bare anskaffelsesforskriften del II og del III. For konkurranser etter forskriftens del IV (anskaffelse av helse og sosialtjenester) og del IV (plan- og designkonkurranser) skal KGV benyttes så langt det er praktisk mulig. De enhetene som ikke har tatt i bruk KGV og som derfor publiserer konkurransene direkte i databasen Doffin, skal alltid legge ut alle konkurransedokumentene på Doffin sammen med utlysningen. All kommunikasjon fra Bergen kommune i konkurransefasen frem til tilbudsfrist skal også håndteres gjennom Doffin. Kommunikasjon i konkurransefasen fra leverandøren skal gå via e-post. Tilbud skal, i tillegg til å leveres inn på papir, også leveres på en elektronisk form (ekstern minneenhet) i et format som er anvendbart i evalueringsprosessen. Bergen kommune skal gjennomføre ny konkurranse for valg av KGV-løsning. Den valgte løsningen skal være tatt i bruk i hele kommunen innen 1. april 2018. Det er et tett avhengighetsforhold mellom KGVløsningen og det nye sak/arkiv-systemet BK360. Utrullingen av den nye KGV-løsningen må derfor synkroniseres med utrullingen av nytt sak/arkiv-system. 2.5.3 Større rom for forhandlinger må brukes med fornuft Den nye anskaffelsesforskriften tillater bruk av konkurranse med forhandling i flere anskaffelser enn det som var mulig etter den gamle forskriften. I anskaffelser etter forskriftens del II vil det alltid være mulig å forhandle om tilbudene, med mindre oppdragsgiver positivt har sagt fra seg retten til å kunne føre forhandlinger. I sin veiledning til denne delen av forskriften legger departementet til grunn at oppdragsgiver bør være forsiktig med å fraskrive seg adgangen til dialog i form av reelle forhandlinger i andre konkurranser enn der oppdragsgiver er overbevist om at han ikke vil ha behov for å forhandle med leverandørene. Dette kan f.eks. være ved kjøp av standardiserte hyllevarer i rene priskonkurranser. 10

I den forrige anskaffelsesforskriften var konkurranse med forhandling over EØS-terskelverdiene (forskriftens del III) en forholdsvis snever unntaksregel. I den nye forskriften er det åpnet opp for forhandlet prosedyre i langt flere konkurranser. I praksis vil være mulig å benytte konkurranse med forhandling ved anskaffelse av alt bortsett fra «hyllevarer». Det er utvilsomt at den nye forhandlingsmuligheten i en del anskaffelser vil være et gode for både kommunen som oppdragsgiver og for leverandørene. Ofte vil forhandlinger være nødvendige for å optimalisere tilbudene i forhold til kommunens behov. Ved profesjonelt gjennomførte forhandlinger vil en ofte også kunne oppnå bedre betingelser enn i en anbudskonkurranse. Det er likevel grunn til å minne om at forhandlinger er ressurskrevende for både oppdragsgiver og leverandørene. Profesjonelt gjennomførte forhandlinger vil også kreve at kommunen på sin side har tilgang til ulike former for kompetanse, bl.a. spisskompetanse på det som skal anskaffes, kunnskap om markedet, kunnskap om anskaffelsesregelverket og kunnskap om gjennomføring av kommersielle forhandlinger. Normalt vi dette innebære at det må settes sammen et forhandlingsteam. Ressursbruken og kompetansekravet innebærer at forhandlinger er et virkemiddel som må brukes med fornuft. Før det besluttes å anvende forhandlinger som en del av anskaffelsesprosessen, må det foretas en konkret forholdsmessighetsvurdering, hvor behovet for- og den mulige nytten av forhandlinger vurderes opp mot bl.a. kostnader ved forhandlingene, tidsforbruk, tilgjengelig nødvendig kompetanse m.v. Forhandlinger som en del av anskaffelsesprosessen bør ikke benyttes dersom en ikke har tilgjengelig den kompetansen som kreves for en profesjonell gjennomføring av forhandlingene. 3. Utfyllende bestemmelser om anskaffelser til Bergen kommunes virksomheter innen forsyningssektorene 3.1 «Kommunal» forsyningssektor er overført til forsyningsforskriften Bergen kommunes forsyningssektorvirksomhet utgjøres fra årsskiftet av VA-etaten og Bergen vann KF. Også havnevirksomheten i Bergen og omland er i forsyningsforskriften definert som virksomhet i forsyningssektor. Denne virksomheten blir nå tatt over av det nye selskapet Bergen og omland havn AS, som er en juridisk person med selvstendig ansvar for å følge de relevante bestemmelsene i anskaffelsesregelverket. Under det regelverket som gjaldt frem til og med årsskiftet, var Bergen kommunes forsyningsvirksomhet underlagt reglene i anskaffelsesforskriften, fordi den ikke er skilt ut som selvstendige juridiske enheter. Dette har vært en særnorsk løsning som ble innført i 2005. I det nye anskaffelsesregelverket har denne virksomheten blir ført tilbake til forsyningsforskriften. Forsyningsforskriften har ingen parallelle bestemmelser til anskaffelsesforskriften del II (reglene om anskaffelser med verdi over 1,1 MMOK men under EØS-terskelverdiene). Lovens krav om konkurranse fra 100.000 kroner gjelder også her og er også tatt inn i forsyningsforskriften, men det foreligger ingen plikt til å lyse ut konkurranser med verdi under EØS-terskelverdi. De viktigste EØS-terskelverdiene er her 3,5 MNOK for varer og tjenester, og 44 MNOK for bygge- og anleggskontrakter. Forskriften har heller ingen bestemmelser som stiller krav om skatteattester eller protokoll, men har en bestemmelse om lagring av relevant dokumentasjon. 3.2 Retningslinjer for Bergen kommunes forsyningssektorvirksomhet Det fremstår ikke som rasjonelt for leverandørmarkedet og allmennheten at en anleggsentreprise på 1,1 MNOK som inngås av f.eks. Bymiljøetaten må inngås etter utlyst konkurranse mens en tilsvarende anleggsentreprise for forsyningsvirksomheten på 43,9 MNOK ikke trenger å lyses ut; her holder det å kontakte leverandører direkte. At det kreves skatteattester fra leverandørene til Bymiljøetaten, mens dette 11

ikke er et krav for forsyningsvirksomhetene, fremstår heller ikke som rasjonelt. Etter byrådens syn er det derfor behov for å etablere noen grunnleggende retningslinjer som supplerer bestemmelsene i forsyningsforskriften. Formålet med retningslinjene er å sikre at kravet om konkurranse ivaretas på samme måte innenfor forsyningsvirksomhetene som i kommunen for øvrig. Den klare viljen til liberalisering som synes å ligge bak tilbakeføringen av disse virksomhetene til forsyningsforskriften, må samtidig balanseres mot ønsket om mest mulig like regler om anskaffelser for alle anskaffelser til Bergen kommune. Byråden foreslår derfor følgende retningslinjer i tillegg til bestemmelsene i forsyningsforskriften: 1) De nye rutinene som skal etableres for anskaffelser med verdi under 1,1 MNOK som omfattes av anskaffelsesforskriften, gjøres gjeldende også for forsyningsvirksomhetene. Dette innebærer en presisering av hvordan disse konkurransene skal gjennomføres, med like retningslinjer for hele Bergen kommune under den nasjonale terskelverdien i anskaffelsesforskriften. 2) Alle anskaffelser med verdi over 1,1 MNOK og under EØS-terskelverdi skal lyses ut som «frivillig kunngjøring». Dette senker terskelen for krav om utlyst konkurranse, som ellers ville være 3,5 MNOK for varer og tjenester og 44 MNOK for bygge- og anleggskontrakter. Utlysningen vil kunne foretas som en enkel, frivillig kunngjøring i databasen Doffin. Konkurransen gjennomføres i henhold til de grunnleggende fellesbestemmelsene i forsyningsforskriften kapittel 7. Særlig når det gjelder dialog med leverandørene vil bestemmelsene i anskaffelsesforskriften del II også gi god veiledning. 3) For anskaffelser med verdi over 500.000 kroner skal disse virksomhetene stille krav om skatteattester i henhold til bestemmelsene i anskaffelsesforskriften. Det blir da like regler om skatteattester i hele Bergen kommune. Alle andre relevante retningslinjer i Bergen kommune som gjelder anskaffelser, gjelder også for hele Bergen kommune, med mindre noe annet fremgår av retningslinjen selv. Slike retningslinjer er særlig aktuelle i forhold til innovasjon og samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. 4. Samfunnsansvar samordning av nytt regelverk med eksisterende retningslinjer i Bergen kommune Et av formålene med det nye regelverket er å ivareta ulike samfunnshensyn bedre enn regelverket hittil har gjort. Byråden vil nedenfor orientere om status i Bergen kommune for en del aktuelle tema under samfunnsansvarsparaplyen. 4.1 Lønns- og arbeidsvilkår Det har i denne omgang ikke blitt gjort endringer i lover og forskrifter som regulerer kommunens plikt til å stille krav til og kontrollere lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter med Bergen kommune. Byråden vil likevel nå foreslå en mindre endring i kommunens retningslinjer om kontroll med lønns- og arbeidsvilkår. Byrådet hadde høsten 2014 til behandling en sak om tiltak for å motvirke brudd på bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter med Bergen kommune (1402/14). Saken gir en oversikt over forholdet mellom krav som følge av allmenngjøring og de kravene som kan utledes av forskrift om lønnsog arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Videre beskrives metodikken for å følge opp kontrollen med lønns- og arbeidsvilkår og det etableres rutiner for gjennomføringen av kontrollansvaret. 12

Vedtakene i denne saken har dannet grunnlaget for kommunens arbeid med kontroll av lønns- og arbeidsvilkår hos selskaper som utfører arbeid for kommunen. Som en del av oppfølgingsrutinene har det blitt etablert en rutine for egenrapportering fra leverandørene. For virksomhet på allmengjort område, skal denne rutinene anvendes for alle kontrakter med verdi på minst 500.000 kroner. For alle andre virksomheter er tilsvarende kontraktsverdi 1,75 MNOK. Begrunnelsen for denne differensieringen er den risikovurderingen som er grunnlaget for vedtak om allmenngjøring. Dette er bransjer som det er særlig grunn til å følge opp nøye. I 2016 ble det, gjennom en avtale mellom Innkjøp konsern og Kemneren, etablert en ordning med krav til utvidet skatteattest i kontrakter med Bergen kommune. Ordningen er nærmere omtalt nedenfor, under pkt. 4.5. Denne ordningen har noe av den samme hensikten som den lavere terskelverdien for egenerklæring fra leverandører på allmengjort område var ment å ha. Etter byrådens syn er utvidet skatteattest her et mer treffsikkert virkemiddel for å sjalte ut useriøse leverandører enn bruk av egenrapportering om lønns- og arbeidsvilkår. Etter en forholdsmessighetsvurdering foreslås det derfor nå en endring av de rutinene som ble etablert gjennom vedtaket i byrådssak 1402/14, ved at den særlige terskelverdien på 500.000 kroner for krav om egenerklæring fra leverandører i kontrakter innenfor allmengjort område, oppheves. 4.2 Utestengelse av leverandører I sak 1402/14 ble det fastsatt en rekke tiltak for å motvirke brudd på bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter med Bergen kommune. Ett av virkemidlene er en praksis for oppfølging av funn av sosial dumping som innebærer at en leverandør kan utelukkes fra fremtidige konkurranser for en periode. Grunnlaget for en utestengelse er at det gjentatte ganger oppdages sosial dumping i kontrakter med en leverandør eller at det oppdages særlig grove enkelttilfeller av sosial dumping. Beslutning om utestengelse fattes av byrådet. Hjemmelen til utestengelse av leverandører på grunn av straffbare forhold eller alvorlige feil som medfører tvil om hans yrkesmessige integritet, har blitt betydelig avklaret i den nye anskaffelsesforskiftens del III, kapittel 24. Etter en bestemmelse i anskaffelsesforskriften del II gjelder reglene i del III også for anskaffelser over nasjonal terskelverdi. En leverandør som har gjort seg skyldig i definerte straffbare forhold, kan avvises i inntil 5 år. For andre forhold som kan medføre tvil om leverandørens yrkesmessige integritet, herunder brudd på regler om arbeidsforhold og sosiale forhold, kan oppdragsgiver vedta utestengelse i inntil tre år. Reglene om avvisning og utestengelse av leverandører er ett av flere virkemidler som har til hensikt å bidra til å motvirke arbeidslivskriminalitet og fremme et ryddig arbeids- og næringsliv. Dette er i samsvar med de føringene for kommunen som innkjøper som fremgår av byrådets plattform. Byråden ønsker derfor at Bergen kommune aktivt skal ta i bruk de nye reglene som gjør det mulig å utestenge leverandører som har vist at de ikke er skikket til å være leverandører til det offentlige. Den praksisen som er etablert, integreres i den nye ordningen for utestengelse av leverandører. Grunnlaget for utestengelsen skal være at det flere ganger oppdages mindre forhold som kan gi grunnlag for utestengelse, eller grove enkelttilfeller av slike forhold. Prinsippet om at beslutning om utestengelse for en periode skal fattes av byrådet, videreføres til den nye ordningen. Ordningen gjøres gjeldende også for anskaffelser etter anskaffelsesforskriften del I. 4.3 Begrensning av antall ledd i leverandørkjeden Byrådssak 1402/14 omfatter også bestemmelser om begrensning av antall ledd i leverandørkjeden for visse kontrakter. I den nye anskaffelsesloven er det tatt inn en særlig hjemmel som gir departementet anledning til å gi forskrift om slik begrensning. Bestemmelser om begrensning i leverandørkjeden er tatt inn i anskaffelsesforskriften del II og del III, og i forsyningsforskriftens fellesbestemmelser. 13

Etter byrådens syn går vedtaket i byrådssak 1402/14 lenger i å stille krav til begrensning av leverandørkjeden enn det som følger av forskriften. På den annen side omfatter forskriftens krav flere bransjer enn byrådets vedtak. Byråden vil gjennomgå kommunens bestemmelser om begrensning av antall ledd i leverandørkjeden for visse kontrakter og om nødvendig justere disse dersom det kreves for å harmonisere disse bestemmelsene med de nye bestemmelsene i anskaffelsesforskriften. 4.4 Lærlingeklausul Bergen kommunes interne retningslinjer om krav om bruk av lærlingeklausul ble vedtatt i sak 1425/14. Det har nå blitt gitt en egen forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Innholdet i forskriften er i hovedsak sammenfallende med det forslaget som var gjenstand for høring høsten 2016. I saken om Bergen kommunes høringssvar (byrådssak 1329/16) er det en gjennomgående kommentar at kommunens egne retningslinjer omfatter flere anskaffelser enn forskriften gjør. De to regelsettene (forskriften og kommunens retningslinjer) er noe ulikt innrettet. Det er derfor behov for å endre kommunens retningslinjer. Byråden vil gjennomgå kommunens bestemmelser og justere disse slik at de er i samsvar med forskriftens bestemmelser, samtidig som de skal omfatte flere anskaffelser enn det som følger av forskriftens krav. 4.5 Utvidet skatteattest I 2016 ble det, gjennom en avtale mellom Innkjøp konsern og Kemneren, etablert en ordning med krav til utvidet skatteattest kontrakter med Bergen kommune. Ordningen gjelder for kontrakter med verdi på minst 500.000 kroner, innenfor virksomhet som langt på vei er sammenfallende med de allmengjorte områdene. Foreløpig gjelder ordningen kun for enheter innenfor Byådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom, men det er nå avklaret at den så snart som mulig vil bli utvidet til også å omfatte Bymiljøetaten og VA-etaten. Erfaringene hittil med denne ordningen er svært gode; leverandører som ser at de ikke vil komme greit gjennom vurderingen av utvidet skatteattest, synes å avstå fra å delta i disse konkurransene. Denne ordningen berøres ikke av noen endringer som følge av det nye regelverket. 4.6 Kontrakter som reserveres for funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer Byrådet vedtok i sak 1313/09 regler for bruk av reserverte kontrakter ved anskaffelser på nærmere bestemte vare- og tjenesteområder. Bakgrunnen var at Bergen kommune ønsket å legge bedre til rette for at arbeidsmarkedsbedrifter skal kunne ta del i leveranser til kommunen, på områder hvor de kan levere produkter og tjenester. Ordningen ble hjemlet i daværende forskrift om offentlige anskaffelser 3-12, som gav anledning til å benytte reserverte kontrakter for virksomheter hvor flertallet av de ansatte er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. I den nye anskaffelsesforskriften er reglene om reserverte kontrakter og reglene om sosiale hensyn slått sammen til en bestemmelse om kontrakter som reserveres for virksomheter med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer. Denne bestemmelsen åpner opp for at flere kontrakter enn før kan gjennomføres med reservert kontrakt. Dette tilsier at kommunens interne regler må vurderes nå. Byråden har tatt initiativ til en revisjon av kommunens policy vedrørende bruk av reserverte kontrakter. Utgangspunktet for revisjonen skal være erfaringene med någjeldende policy og den nye forskriften om offentlige anskaffelser. Revisjonen skal bidra til flere målrettede konkurranser som tilrettelegges for arbeidsmarkedsbedrifter, særlig bedrifter med arbeidsplasser for de mest vanskeligstilte på arbeidsmarkedet. 14

Det vil bli fremmet en egen byrådssak om ny policy for bruk av reserverte kontrakter og bruk av arbeidskraft fra arbeidsmarkedsbedrifter i ordinære kontrakter. 4.7 Bergen kommunes oppfølgning av de nye kravene i anskaffelsesloven 5 I den nye anskaffelsesloven skjerpes kravet til oppdragsgivers planmessige ivaretakelse av samfunnshensyn i forhold til tilsvarende bestemmelser i den forrige loven. De to områdene som Stortinget har særlig fokusert på, er miljø/klima og etisk handel/respekt for grunnleggende menneskerettigheter: Det stilles krav om at oppdragsgiver «skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant». Dette innebærer at kommunen må fastsette overordnede retningslinjer på dette området som skal anvendes i alle anskaffelser for Bergen kommune. Herunder bør det beskrives noen områder som en særlig skal rette innsatsen inn mot. Det stilles også krav om at oppdragsgiver skal ha «egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter». Her vil det særlig være viktig å etablere rutiner som kan bidra til å avklare hvilke anskaffelser som er risikoanskaffelser. For risikoanskaffelsene må det så gis overordnede retningslinjer for håndtering av risikoen. Manglende oppfyllelse av disse kravene vil utgjøre et brudd på loven. Det fremgår av lovens 8 at brudd på loven kan rettsforfølges ved søksmål for ordinær domstol. De to lovkravene gjelder tema som er viktige for byrådet. Uavhengig av trusselen om sanksjoner vil byråden derfor se til at det blir etablert rutiner og retningslinjer oppfyller lovens krav. Det vil bli fremmet egne saker for byrådet om disse to temaene.. 15