Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Like dokumenter
Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge. Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics

Merkevaren Hallingdal. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Buskerud svært ulike utfordringer. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

BANK-modellen: Et verktøy for å analysere samspillet mellom nærings- og samfunnsutvikling. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Mulighetsstudie vekst og verdiskaping i Buskerud

En analyse av den norske skogklyngen

Mulighetsstudie vekst og verdiskaping i Buskerud

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet

Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

Innlandet sett utenfra

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

For egen maskin. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte?

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

// Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august


Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Perspektiver for regional utvikling

RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene?

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Nærings NM og attraktivitet.

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Utfordringer for Namdalen

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Glåmdal og Kongsvinger


Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Kommunestruktur og næringslivet: Bo- og arbeidsregioner, attraktivitet og kompetanse. Avdelingsdirektør Per Øyvind Langeland

Bosetting. Utvikling

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Trender. Faktaunderlag Næringsplan 2019

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

Bosetting. Utvikling

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Bedriftssamarbeid i klynger

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring Attraktiv for næring, ikke som bosted

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Næringsanalyse Skedsmo

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

1.Etablere eit system for felles annonsering og marknadsføring av ledige jobbar i Hallingdal

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Næringstall fra

Transkript:

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering og sentralisering Økt konkurranse om å tiltrekke og beholde kunnskapsarbeidere Folk flytter til store byer og kunnskapssentre Desentralisering og to-deling av norsk økonomi Frigjort arbeidskraft til offentlig og privat tjenesteyting Små forskjeller på hva man må betale for faglært- og ufaglært arbeidskraft Internasjonal, nasjonal og regional lokaliseringskonkurranse De som har de ledende kunnskapsmiljøene vinner konkurransen. Regioner må differensiere seg fra andre regioner og dyrke sin unikhet Større markeder også utenfor Norge Kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet næringsutvikling Krever forskningsmiljøer og kort vei fra utvikling til kommersialisering 2

BANK-faktorene: Fire gjensidig avhengige faktorer for regional utvikling Bostedskvalitet Kunnskapsmiljø Arbeidstilbud Næringsstruktur

4 Bostedskvalitet

Buskerud er det syvende største fylket i landet: Befolkningsveksten ligger like over landsgjennomsnittet 20% Antall innbyggere Kilde: SSB 700 000 600 000 15% 10% 500 000 400 000 300 000 5% 200 000 100 000 0% 0 Antall innbyggere i 2012 Befolkningsvekst siste 10 år 5

Høy befolkningsvekst i Vestviken Antall innbyggere i Buskerud fordelt på regionger Kilde: SSB 16% 14% 15% 15% 160 000 140 000 12% 106 865 120 000 10% 10% 100 000 8% 8% 80 000 6% 4% 54 162 32 430 35 863 4% 2% 60 000 40 000 2% 19 098 20 585 20 000 0% Drammensregionen Vestviken Kongsbergregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Hallingdal 0 Antall innbyggere i 2013 Befolkningsvekst siste 10 år

De unge drar ut av Buskerud for å studere Netto innflytting i alle aldersgrupper unntatt 16-29 år Netto flytting fordelt på alder i 2012 for Buskerud Kilde: SSB 300 200 100 0-100 -200-300 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år 67 år eller eldre 06 Buskerud

Vestviken går mot strømmen: Regionen er attraktiv for unge voksne 400 Nettoinnflytting aldersgruppen 20-39 år i Buskerud antall personer Kilde: SSB/Menon 300 200 100 0-100 -200 Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen 20-39 år 2000 20-39 år 2012

Bostedskvalitet Høy befolkningsvekst, over landsgjennomsnittet Lave boligpriser, gode boforhold og nærhet til hovedstadsområdet og natur driver flyttemønsteret Vestviken er attraktivt for unge voksne i etableringsfasen Utfordring: Vestviken har høy bostedsattraktivitet, men det er ikke arbeidsmarkeder, næringsliv og kunnskapsmiljøer som driver befolkningsveksten. 9

Arbeidstilbud

Stabilt voksende arbeidstilbud de tolv siste årene En forskjell på 0,12 prosentpoeng mellom topp og bunn 4,86% Buskeruds andel av (sysselsettingen) arbeidsplasser i hele landet Kilde: SSB 4,84% 4,82% 4,80% 4,78% 4,76% 4,74% 4,72% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Drammensregionen er det største arbeidsmarkedet 140 000 Antall arbeidsplasser i Buskerud 2012. Kilde: SSB og Menon 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Kongsbergregionen Vestviken Midt-Buskerud Hallingdal Ringeriksregionen Drammensregionen 20 000-2000 2001 2002 2003 2004 2005 Ny 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

De nye arbeidsplasser har primært kommet i Vestviken 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,87% 1,90% Andel av (sysselsetting) arbeidsplasser fordelt på regioner Kilde: SSB 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,66% 0,61% 0,45% 0,41% 0,32% 0,31% 0,74% 0,81% 0,69% 0,75% 0,2 % 0,0 % Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen 2000 2012

Høy vekst i antall arbeidsplasser i Vestviken Indeksert vekst i antall arbeidsplasser per region 2000=100 Kilde: SSB/Menon 128% 123% 118% 113% 108% 103% 98% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kongsbergregionen Vestviken Drammensregionen Midt-Buskerud Ringeriksregionen Hallingdal

Høyt utdanningsnivå i Vestviken 45% 40% Andel av innbyggere med høyere utdanning (2012) Kilde: SSB og Menon 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Universitets- og høgskolenivå 1-4år Universitets- og høgskolenivå over 4 år

Arbeidstilbud Stabilt voksende arbeidstilbud Drammensregionen er det største arbeidsmarkedet, de nye arbeidsplassene kommer primært i Vestviken Høyt utdanningsnivå i fylket, men i forhold til resten av Osloregionen er nivået lavt. Utfordring: Sterk konkurranse med Oslo og Akershus om å etablere kunnskapsarbeidsplasser. Utfordringen er å (1) øke antall kunnskapsbaserte arbeidsplasser i regionen og (2) sterk konkurranse med omkringliggende klynger om å være lokaliseringsvert for attraktive bedrifter

17 Kunnskapsmiljøer

Kunnskapsmiljøene er konsentrert i nedre Buskerud Hallingdalsregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Kongsbergregionen Eggemoen Aviation and Technology park Drammensregionen Vestviken NICE: Nytt forskningsinstitutt innen System Engineering, etablert i 2012

19 Næringsstruktur

For å vokse utover befolkningsvekst må næringslivet være eksportrettet enten til andre regioner eller ut av landet Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst 2004-2012 Kilde: Menon/Soliditet Antall ansatte i 2012 og vekst 2004-2012 Kilde: Menon/Soliditet 6,0 5,0 62% 83% 90% 80% 70% 9 000 8 000 7 000 51% 60% 50% 4,0 60% 6 000 40% 3,0 2,0 1,0 - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked [VERDI] Typiske eksportnæringer 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - [VERDI] Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked [VERDI] Typiske eksportnæringer 30% 20% 10% 0% 2012 Vekst 2004-2012 2012 Vekst 2004-2012

Arealkrevende næringsliv rettet mot handel, lager og logistikk. Regionen er en del av Subsea Valley 3,50 Verdiskaping 2004 og 2012 i mrd NOK i Vestviken Kilde: Menon/Soliditet 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50-2004 2012

Næringslivet i Vestviken er lite spesialisert 2,50 2,42 Regional konsentrasjon næringer i Vestviken Kilde: Menon/Soliditet 2,00 1,50 1,00 1,59 1,34 1,18 0,99 0,86 0,50 0,00 0,56 0,35 0,26 0,08 2004 2008 2012

Lønnskostnader per ansatt går i retning av snittet De største næringene gjør det bedre enn snittet Differanse lønnskostnader og lønnskostnader per ansatt næringslivet i Vestviken kontra tilsvarende næring i Buskerud i 2004 og 2012 Kilde: Menon/Soliditet 150 000 100 000 50 000 - -50 000-100 000-150 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000-2004 2012 Lønn per ansatt i Vestviken

Vekst i antall ansatte: Reiseliv og annen industri er unntakene 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 - Antall ansatte i Vestviken fordelt på næring Kilde: Menon/Soliditet 2004 2008 2012

Primærnæringene står sterkt i Vestviken (2011) BNP Næringslivet SUM Primærnæringer BNP Skogbruk BNP Jordbruk BNP Tilleggsnæringer Drammensregionen 25 455 060 150 294 44 644 87 450 18 200 Kongsbergregionen 11 834 028 193 368 96 298 64 670 32 400 Vestviken 10 161 008 228 201 38 761 173 040 16 400 Ringeriksregionen 5 286 179 248 095 118 865 105 430 23 800 Hallingdalsregionen 4 608 393 264 571 61 331 143 440 59 800 Midt-Buskerud 2 841 388 195 860 86 900 81 060 27 900 SUM 60 186 056 1 280 389 446 799 655 090 178 500 Andel BNP Buskerud (Primær og næringsliv) Andel skogbruk Andel jordbruk Andel tilleggsnæringer BNP i primærnæringene som andel av totalt BNP i regionen Midt-Buskerud 5 % 19 % 12 % 16 % 6 % Hallingdal 8 % 14 % 22 % 34 % 5 % Ringeriksregionen 9 % 27 % 16 % 13 % 4 % Vestviken 17 % 9 % 26 % 9 % 2 % Kongsbergregionen 20 % 22 % 10 % 18 % 2 % Drammensregionen 42 % 10 % 13 % 10 % 1 %

Næringsstruktur Ingen næringer er særlig overrepresentert i regionen ingen sterke klynger. Næringslivet betjener et nasjonalt marked Lav vekst i kunnskapsnæringene Utfordring: Den korte pendleravstanden til Akershus og Oslo kan skape utfordringer for rekruttering lokalt hvis ikke bedriftene klarer å matche lønnsnivå, interessante arbeidsoppgaver og karrieremuligheter. Samtidig gir tilgang til større ledige arealer og nettopp det at det finnes kvalifisert arbeidskraft i regionen incentiver for bedriftsetableringer. Oppnå kritisk masse av bedrifter.