Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

Like dokumenter
LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Matematisk kompetanse en aktivitet

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

Strategisk plan Hellen skole

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

17. mai Hva vil det si å være norsk?

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:

KOMPOSISJONSPRINSIPP PLAKAT

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Relevant og yrkesrettet opplæring

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Blueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen

LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

Årsplan Engelsk

Femte samling for pulje 1

Undervisningsopplegg trinn

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Skolebilde for Trintom skole skoleåret

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Årsplan Engelsk Årstrinn: 10. trinn Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf:

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad. Last ned

Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad. Last ned

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Hvordan holde koken oppe? Bakgrunn og presentasjon Tips Innspill fra dere ala kafe modellen

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. årstrinn.

KfM. Leseforståelse. 13 juni 2017 Lyngdal voksenopplæring (LVO)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2017

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Vedleggsdokument. Vedlegg 1 Grafer og tabeller fra spørreskjemaundersøkelse, elevundersøkelse, skoleresultat

Organisering- modeller for fleksibilitet. Oppstartkonferansen FVO, 6. juni 2019

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Læring med digitale medier

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

VLS Plan for VLS/VFL

Innhold. Vedlegg

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Tyngdekraft og luftmotstand

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Transkript:

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes både i forbindelse med oppstart av arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet, og senere i prosessen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 11.09.2015 Forslag til undervisningsopplegg i regning (udir.no) Forslag til undervisningsopplegg i regning (matematikksenteret.no) Undervisningsoppleggene er utarbeidet for at lærere, med noen tilpasninger, kan bruke oppleggene direkte i klasserommet eller som inspirasjon til å planlegge egne undervisningsopplegg. En annen måte å arbeide med dem på er å bruke ett eller flere undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess. Sett i lys av ITP-modellen (se for eksempel Bjørnsrud (1999) og Bjørnsrud (2014)) kan et undervisningsopplegg danne utgangspunktet for å arbeide med og å forstå den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne på denne måten kan gjøres som en oppstart. Deltakere med ulike forutsetninger og ulikt utgangspunkt vil se på undervisningsoppleggene på ulike måter, og vil dermed vektlegge dem forskjellig. En slik aktivitet vil dermed gi et bilde av hvordan deltakerne forstår den grunnleggende ferdigheten å kunne regne som del av fagkompetansen i sitt fag. Denne prosessen kan også brukes av skoler som har kommet et stykke i arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet. Prosessen fungerer som en bevisstgjøring for deltakerne om hvordan de kan integrere regning på en naturlig måte i undervisningsoppleggene, samtidig som de tar vare på fagenes egenart. Da vil deltakerne se at regning er nødvendig for å oppnå kompetansemålene i de ulike fagene. Side 1 av 5

Prosessen gir også hjelp til å se hvilke forkunnskaper elevene må ha for at et opplegg skal kunne gjennomføres. Forkunnskaper er her ment som matematisk kompetanse slik det er beskrevet i det teoretiske bakgrunnsdokumentet for arbeid med regning (pdf). I Individuelt arbeid med et undervisningsopplegg. Velg ut ett eller to undervisningsopplegg som deltakerne skal arbeide med individuelt. Dette arbeidet skal danne grunnlaget for videre diskusjon i team. Det er derfor viktig at deltakerne arbeider grundig med undervisningsopplegget(ene). Deltakerne bør få to til tre spørsmål å ta utgangspunkt i når de arbeide med undervisningsopplegget(ene). Her er noen forslag til slike spørsmål: Ved en oppstart anbefaler vi ikke spørsmål 2. 1. På hvilken måte er regning som grunnleggende ferdighet synliggjort i undervisningsopplegget? 2. På hvilken måte ivaretar, eller ivaretar ikke, undervisningsopplegget fagets premisser? 3. Hvilken matematisk kompetanse forutsetter undervisningsopplegget at elevene må ha? 4. Hvilke ferdigheter innenfor regning legger undervisningsopplegget til rette for at elevene kan utvikle? 5. Er dette et undervisningsopplegg som du eller noen andre på din skole ville gjennomført? Hvis ikke; hvilke endringer må i så fall gjøres for at det skal være gjennomførbart? Det kan også være interessant å se på oppleggenes muligheter og begrensninger knyttet til trinn og ulike rammefaktorer skolen må forholde seg til. Det er viktig at deltakerne arbeider grundig med undervisningsopplegget(ene) og tar notater, da arbeidet skal danne grunnlaget for videre diskusjon. Valg av undervisningsopplegg Det er viktig at deltakerne reflekterer over om regningen er på fagets premisser eller ikke i de ulike undervisningsoppleggene. Vi anbefaler at det velges ut to undervisningsopplegg, et som synliggjør regning på fagets premisser og et som ikke gjør det. Hvis prosessen brukes i forbindelse med en oppstart av prosjektet anbefaler vi at undervisningsoppleggene ikke er laget av noen på skolen, men hentes utenifra. Grunnen til det er at deltakerne ikke skal være redde for å bryte ned undervisningsoppleggene og diskutere dem grundig og kritisk. Det vil være individuelt hvor lang tid deltakerne trenger på denne delen. Noen har allerede gjort seg opp mange tanker om hvordan regning kommer til syne i undervisningen, andre trenger lengre tid. Valg av Side 2 av 5

spørsmål kan også innvirke på tidsbruken. Spørsmål 1,2 og 5 er som regel mer tidkrevende enn spørsmål 3 og 4. Det anbefales uansett at deltakerne får minimum 30 min. T Drøfting i team Med bakgrunn i det individuelle arbeidet blir undervisningsoppleggene drøftet videre i grupper. Etter at alle har lagt fram sine tanker og vurderinger fra det individuelle arbeidet, må gruppa komme fram til en felles vurdering av undervisningsoppleggene. Denne vurderingen bør også skrives ned, og hvert team forbereder en presentasjon av sine vurderinger som senere skal legges fram for resten av personalet. For at kompetansen i kollegiet skal forløses i denne prosessen er det avgjørende at alle får mulighet til å bidra med sine meninger, synspunkter og erfaringer. Det må legges til rette for at alle får lagt fram sitt individuelle arbeid i gruppene uten for mye avbrytelser. Dette er et viktig poeng da noen personer har lett for å ta styringen og overkjøre andre, mens andre personer sjeldent uttrykker sine meninger. Det må gjøres tydelig for deltakerne at alle er likeverdige i denne prosessen slik at gruppas arbeid representerer alle deltakerne på gruppa og ikke bare noen få. Valg av team Teamene kan settes sammen på mange måter ut ifra hver enkelt skole sine forutsetninger. Her kan det benyttes både fagteam og trinnteam, men også team satt sammen på tvers av fag og trinn. For skoler som bruker denne aktiviteten i forbindelse med oppstarten av prosjektet anbefaler vi at deltakerne settes sammen i grupper på tvers av fag. Grunnen til det er at deltakere med ulike syn og forutsetninger vil gi et større mangfold i diskusjonen om undervisningsoppleggene. For skoler som har arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet anbefaler vi at gruppene settes sammen etter skolens behov. Gruppene bør ikke ha for mange deltakere. Vi anbefaler 3-4 stk. per gruppe. Det gjør ingenting om det blir flere grupper, men det er et poeng at gruppene er så små at alle får mulighet til å si sin mening. Hvis det blir flere grupper som arbeider med samme fag, må de få ekstra tid til å skrive felles tanker og refleksjoner om hva de mener er regning i deres fag. Denne delen av prosessen er krevende, fordi det er mange meninger som skal diskuteres. Vi anbefaler at det settes av 1-2 timer til arbeid/diskusjon i team. P Skriftlige og muntlige synspunkter deles i plenum. Hvert team legger fram sine skriftlige og muntlige synspunkter i plenum. Her er det viktig at det settes av god tid slik at synspunktene som kommer fram kan diskuteres. Et av målene med å diskutere undervisningsoppleggene på denne måten er å sørge for at alle får reflektert over hvordan det kan arbeides Side 3 av 5

med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne i klasserommet. Når synspunktene løftes fram i plenum kan det være en måte å legge til rette for en felles forståelse for hvordan dette arbeidet skal gjøres på skolen. I tillegg vil det i plenumsdiskusjonen komme fram felles synspunkter som handler om hva den grunnleggende ferdigheten å kunne regne er. Da er det viktig at disse synspunktene skrives ned. Det vil være synspunkter som gjenspeiler hvordan skolen ser på den grunnleggende ferdigheten å kunne regne, som kan være et utgangspunkt for det videre arbeidet med satsningsområdet. sbruken i denne delen avhenger i stor grad av presentasjonsform og antall grupper. En plenumspresentasjon av alle gruppene vil ta lengre tid enn å bruke torgkafé/verdenskafé som presentasjonsform. Det som imidlertid er viktig er at det settes av god nok tid til at interessante punkter i presentasjonen kan diskuteres. Gjennom en aktivitet som denne skal deltakerne ut ifra egne forutsetninger forsøke å sette ord på hvordan de forstår den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Dette kan i sin tur føre til at deltakerne får et større eieforhold til prosjektet, som kan bidra til at skolen lykkes med satsningsområdet regning. Referanser Bjørnsrud, Halvor 1999: Den inkluderende skole. Oslo: Universitetsforlaget A/S Bjørnsrud, Halvor 2014: Den inkluderende fellesskolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S Fant du det du lette etter? JA NEI Side 4 av 5

http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/regning/regning-i-skolebasert-kompetanseutvikling/undervi sningsopplegg-som-tema-i-en-utviklingsprosess/ Side 5 av 5