påvirkning -det er mye «kraft» i en gruppe Motivasjon i grupper og lagspill une Høigaard Institutt for folkehelse, idrettsvitenskap og ernæring 2 Milgram`s lydighetseksperiment Hvem spiller du for? «Cantona-effekten» Min kroppsøvingslærer «Borkis» var min Cantona «25 august 1996 løper 23 år gamle Solskjær ut på Old Trafford for første gang. Solskjær blir bytte inn etter 62 minutter. Sju minutter seinere skårer han sitt første mål, 2-2 målet mot Blackburn. «Det føltes litt godt når Eric Cantona kommer løpende mot deg med armene ut for å gratulerer» Dagbladet, Sport Magasinet, s 4, 22 desember 2006, 3 4 Self-Efficacy eller mestringsforventning FLYTSONEN Forholdet mellom utfordringer og ferdigheter Bandura (1990, 1997); den tro en elev har i forhold til å mestre en øvelse, oppgave, en situasjon, eller troen på om en har den nødvendige kompetansen til å nå et mål en har satt seg. 5 U T F O D I N G E Angst Bekymring spenning Mestring Nye utfordringer Den gode følelsen Kjedelig FEDIGHETE Mestring Den gode følelsen Frustrasjon 6 1
Hva er en gruppe 1. to eller flere individer som samhandler og 2. er avhengig av hverandre Karakteristikker på effektive grupper (team) (Larson & LaFasto, 1989) Klare og oppbyggelige mål Samarbeidende klima esultatdreven struktur Høy prestasjonsstandard Kompetente gruppedeltakere Ytre støtte og anerkjennelse Felles forpliktelse 7 8 Å jobbe i grupper kan være: nødvendig nyttig effektivt motiverende Triplett`s sykkelekspriment (1889) 40 morsomt lærerikt S y k k e l f a r t i m p h 35 30 25 20 15 I k o n k u r r a n s e P a c e d A lene Gjennomsnittlig hastighet under tre ulike konkurranser. I konkurranse med andre syklister, fulgt (paced) av et kjøretøy eller alene mot klokka. 9 fasilitering Praktisk erfaring har vist at gruppe arbeid også kan være ødeleggende, de-motiverende og ikke spesielt effektivt Allports (1924): Observerte at nærværet av andre resulterte i en prestasjonsforbedring, og denne positive effekten beskrev han som sosial fasilitering. Zajonc (1965) hevder at nærværet av andre bedrer prestasjonen på vellærte og enkle oppgaver, men hemmer og minsker prestasjonen på ikke-lærte eller vanskelige oppgaver. Forskningen var ikke entydig Forskning har vist at det å være i en grupper ikke alltid bidrar til økt innsats og motivasjon. Maximilien ingelmann (1861-1931) Gjennomsnittlig individuell prestasjon minsker ved økt gruppestørrelse (ingelmann effekt) Grupper 1 2 3 4 5 6 7 8 Innsats 100% 93% 85% 49% 11 12 2
Gruppen og gruppens prestasjoner (modifisert etter: Steiner, 1972) INNTAKET POSESS UTTAKET Synergieffekt loffing loffing er en reduksjon i innsats forårsaket av svakere motivasjon når de jobber i grupper sammenliknet med når de jobber individuelt. Potensiell yteevne Prestasjon (Latané, 1986 i Høigaard, 2008, s. 63) Prosesstap: Koordinering & Motivasjon; loffing 13 14 Faktorer som innvirker på sosial loffing (1 av 4) Faktorer som innvirker på sosial loffing (2 av 4) 1. Når det individuelle bidraget i gruppen ikke blir identifisert og evaluert Identifiser og evaluer individuelle bidrag i gruppen 3. Når utøverne føler at deres bidrag ikke er betydningsfullt for gruppens resultat Tydeliggjør hvordan hvert enkelt bidrag er betydningsfullt for gruppens sluttprodukt 2. Når en betrakter oppgaven om en skal gjøre som lite meningsfull. Forklar hvorfor det hver enkelt gjør/skal gjøre er viktig og nødvendig. 4. Når utøvere opplever at andre ikke yter det de er gode for Etabler klare mål og jobb med å utvikle gruppenormene 15 16 Faktorer som innvirker på sosial loffing (3 av 4) Faktorer som innvirker på sosial loffing (4 av 4) 5. Når gruppens normer til prestasjon og innsats er lave Etabler høye og hensiktsmessige normer) 7. Manglende identifikasjon kan bidra til sosial loffing. Øk identifikasjon med gruppen 6. Gruppestørrelse Minste gruppestørrelsens prinsipp 8. Dårlig samhold eller kohesjon øker innslaget av sosial loffing. Skap godt samhold (gruppekohesjon) 17 18 3
identitet identitet og innsats Mennesker strever mot å få en positiv selv-aktelse (selvvurdering) Personlig prestasjoner Selvaktelse = personlig identitet + sosial identitet identitet = selv-kategorisering (= kognitive) som et medlem av en gruppe, + emosjonell betydning (= affektive) + verdi (= verdsetting) knyttet til gruppe medlemskap Haslam (2001, 2004) ; Tajfel & Turner, (1979); Turner et al., 1987) Behov for selvaktelse/ vurdering (Self-esteem) Personlig identitet identitet Gruppe prestasjoner Favorisering av egen gruppe og nedvurdering av andres grupper Self-esteem (selvaktelse / vurdering 19 20 En dynamisk prosess i en gruppe som blir reflektert i tendensen til å holde sammen og forbli samlet i bestrebelsene for å nå gruppens mål eller formål. (Carron, Brawley & Widmeyer, 1997) Oppgave Graden av hvordan medlemmene arbeider sammen for å oppnå felles formål og mål. Den interpersonelle tiltrekningen mellom gruppens medlemmer. 21 22 og prestasjon Oppgave Økt prestasjon Mullen & Copper (1994) Bare oppgavekohesjon som var assosiert til prestasjon Carron, Coleman, Wheeler & Stevens (2002) Både sosial og oppgave kohesjon bidrar til prestasjon 23 Trenere kan: Tydeliggjøre og definere individuelle roller og understreke viktigheten av disse rollene for gruppens prestasjon. Etablere høye normer for innsats. Utvikle gruppe identiteten Unngå overdreven utskiftning Unngå sosiale klikker Faste teammøter Bli kjent med medlemmene 24 4
Utøverne kan: Bli kjent med hverandre Hjelp hverandre Positive oppmuntringer Ansvarlighet Åpen kommunikasjon Løs konflikter umiddelbart Gi 100% hele tiden 25 5