TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging"

Victor Danielsen
8 år siden
Visninger:

1 TRENINGSLÆRE Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging Idrettspsykologi Motivasjon hvorfor drive idrett Sammenheng mellom alder og frafall Det gode miljøet

2 INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor Rådgiver

3 ORGANISERING AV TRENINGEN Treningslære; Gjerset, Haugen og Holmstad

4 ARBEIDSKRAV Kartlegger kravene innenfor de idrettslige faktorene til den idretten en skal trene. - hvor god styrke må jeg hå for å bli verdens beste skytter? TAK Angir maks krav. Aerob uth. Styrke Hurtighet Bevegelighet Teknikk Taktikk Psyke Konsentrasjon Spenningsregulering

- hvor god styrke må jeg hå for å bli verdens beste skytter?

5 KAPASITETSPROFIL Kartlegger utøverens sterke og svake sider i forhold til de arbeidskrav som stilles i idretten. - Baseres på tester, samtaler, observasjoner og analyser. TAK Angir maks krav. Aerob uth. Styrke Hurtighet Bevegelighet Teknikk Taktikk Psyke Konsentrasjon Spenningsregulering Kapasitet Arbeidskrav

- Baseres på tester, samtaler, observasjoner og analyser. TAK Angir maks krav.

6 ANALYSE Beskriver gapet mellom arbeidskrav og kapasitet. Bevegelighet: Manglende bevegelighet er spesielt rettet mot manglende lengde i fremre leggmusklatur i høyre bein ved knestående skyting, men også i forhold til bevegelighet i ryggmusklatur for å kunne oppnå ønsket stilling og balanse i stående. Tiltak: Iverksetter fysisk trening med kombinasjon av utholdenhet og bevegelighetstrening. Lager spesifikt program for økning av bevegeligheten i fremre leggmusklatur og rygg. TAK Angir maks krav. Kapasitet Aerob uth. Styrke Hurtighet Bevegelighet Teknikk Taktikk Psyke Konsentrasjon Spenningsregulering Arbeidskrav

forhold til bevegelighet i ryggmusklatur for å kunne oppnå ønsket stilling og balanse i stående.

7 MÅLSETNINGER Ut fra arbeidskravene, utøvers kapasitet, tid og motivasjon nedsettes en realistisk målsetning. Delmål og langsiktig målsetning. Ulike målbeskrivelser: Ferdighetsmål - Skyte 243p i snitt på de første 3 stevnene - Øke personlig rekord til 245 innen på trening. Resultatmål - Medalje i NM den 14. juni 2005) - Oppnå medalje på Landsskytterstevnet 2005 Innsatsmål - Delta på 3 av 5 wordcup-runder

Ulike målbeskrivelser: Ferdighetsmål - Skyte 243p i snitt på de første 3 stevnene - Øke personlig

8 OPPGAVER Oppgave 1 Ta for deg 10 treningselementer, og sett opp en arbeidskravprofil for skyting. Oppgave 2 Lag en kapasitetsprofil for deg selv. I din kapasitetsanalyse beskriver du hvilke oppgaver som skal jobbes spesielt med, og hvordan du vil angripe treningen.

Oppgave 2 Lag en kapasitetsprofil for deg selv.

9 IDRETTSPSYKOLOGI Idrettspsykologi er læren om atferd og opplevelser i idrettssammenheng. Målet for idrettspsykologien er: - å hjelpe individet til økt idrettsglede - å stabilisere prestasjoner i idrettsaktiviteter - å organisere trening og konkurranser slik at utøverne når sitt potensial gjennom personlig utvikling.

Målet for idrettspsykologien er: - å hjelpe individet til økt idrettsglede - å

10 MOTIVASJON Motivasjon (lat. movere, som betyr å bevege) Motivasjon er et grunnlag for deltakelse i idrett og har to dimensjoner: - intensitet og retning. Indre motivasjon (ekte) Motivasjon gjennom å drive selve aktiviteten og mestring av oppgaven. Ytre motivasjon (uekte) En utenforliggende forsterkning av opplevelsen gjennom andres atferd. (Ros, kritikk, premiering, straff)

11 TRENINGSMOTIVASJON Positiv belønning må benyttes riktig - Må forsterke den korrekte atferden - Gis i sammenheng med korrekt atferd - Må gis i tilpasset mengde Indre kontrollmønster Utøvere som er styrt av et indre kontrollmønster er opptatt er motivert for å utvikle nødvendige fysiske ressurser og tekniske og taktiske ferdigheter. -- reagerer effektivt på på fiasko og betrakter det som del av læring Ytre kontrollmønster Utøvere som er styrt av et ytre kontrollmønster, er redd for fiasko og orientert mot tilferdigheter.

utvikle nødvendige fysiske ressurser og tekniske og taktiske ferdigheter.

12 MOTIVASJON Det er i hovedsak to hovedmotiver til hvorfor vi driver idrett: Prestasjonsmotiv En prestasjonsorientert utøver vil orientere et tap til å være uflaks og legge vekt på utenforliggende årsaker. Ved forståelse av at tap er resultatet vil denne utøveren redusere sin innsats i gjennomføringen. Resultatet er i seg selv målet. Mestringsmotiv Mestringsorienterte utøvere har oppmerksomheten rettet mot egenutvikling, det vil si å forbedre seg. Ved tap er utøveren opptatt av hva som kan læres av resultatet. Resultatet i seg selv er underordnet og motivasjonen ligger i økt mesting.

Ved forståelse av at tap er resultatet vil denne utøveren redusere sin innsats i gjennomføringen. Resultatet er i seg selv målet.

13 TRENINGSMOTIVASJON 1. Kan negativ reaksjon (straff) fungere som motivasjonsfaktor? 1. Kan en ytre belønning styrke/svekke den indre motivasjonen?

14 TRENINGSMOTIVASJON Utøverens behov: Mangelbehov Vekstbehov Vekstbehov Selvaktualisering Selvaktelsesbehov Selvrespekt, ego-behov Sosiale behov Tilhørighet og kjærlighet Sikkerhetsbehov Fysiologiske behov Sult, tørst og seksuelle behov Maslows behovshierarki Deltar fordi det er morsomt - stimulering og spenning Samhørighet med andre - tilhørighet og trygghet Vise sine ferdigheter - selvaktelsesbehov Hvordan bør trening legges opp for å oppfylle disse behovene?

seksuelle behov Maslows behovshierarki Deltar fordi det er morsomt - stimulering og spenning Samhørighet med andre

15 TRENINGSLEDELSE For høy målsetning gjør at: - det blir for mye struktur og for høye forventninger - utøverens flytfølelse forsvinner og motivasjonen avtar UNNGÅ NEGATIV UTVIKLING VED Å: - la utøveren være med på å bestemme hva som skal skje på treningene. - sett av litt tid på hver trening, der utøverne kan utføre aktiviteten uten at de mottar tilbakemelding. - la treningene være stimulerende ved å variere øvelser og innhold. - la alle være aktive. Gi ikke utøverne mulighet til å kjede seg. - gi utøvere mulighet til å utføre morsomme oppgaver under trening. - finn en god progresjon som er tilpasset ferdighetsnivået til hver utøver.

- sett av litt tid på hver trening, der utøverne kan utføre aktiviteten uten at de mottar tilbakemelding.

16 FRAFALL I IDRETTEN Antall Idrettsutøvere MESTRINGSORIENTERT PRESTASJONSORIENTERT

17 MOTIVASJON FOR START Hvordan ble du medlem i idrettslaget % Foreldrene mine tok meg med 15,3 Søsken tok meg med 2,7 Andre i familien tok meg med 5,3 Jeg ble med fordi noen venner var medlemmer 29,5 Idrettslaget tok kontakt med meg 7,6 Jeg tok kontakt med idrettslaget selv 31,1 Jeg ble kontaktet via skolen 2,4 Annet 6,2 Totalt 100

fordi noen venner var medlemmer 29,5 Idrettslaget tok kontakt med meg 7,6 Jeg tok

18 FRAFALL I IDRETTEN Hos jentene: - dårlige trenere - følelsen av å ikke være god nok - sterk favorisering av de beste spillerne Blant guttene: - tok for mye tid - for dårlige trenere - var ikke noe gøy lengre

19 UTVIKLINGSPLAN Utarbeidet av Norges Idrettsforbund, år Lek og allsidig aktivitet skal prege tilbudet. Aktiviteter med krav til grunnleggende motoriske ferdigheter som for eksempel å gå, løpe, hoppe, balansere, kaste, gripe, fange, henge, må få en sentral plass. 8-9 år Innføring i flere ulike grunnteknikker. Det bør derfor ikke legges opp til for mange idretter innen rammen av et år. Det understrekes samtidig at ingen idrett må bli helårsidrett for barn under 10 år år Fortsatt er allsidigheten i fokus, men nå med allsidig øvelsesutvalg i den tekniske øvelsen. I løpet av perioden 8-12 år bør barna ha stiftet bekjentskap med de idretter, som drives i lag, som barna naturlig sogner til.

8-9 år Innføring i flere ulike grunnteknikker. Det bør derfor ikke legges opp til for mange idretter innen rammen av et år.

20 KONKURRANSEPLAN Konkurranser i barneidretten må organiseres som en integrert del av idrettsopplæringa med en progresjon og utvikling som er tilpasset denne. For barn t.o.m. det året de fyller 7 år bør det ikke arrangeres konkurranser utover det som er naturlig innen gruppeaktiviteten/treninga. Det året barnet fyller 8, 9 eller 10 år kan enkeltstående konkurranser arrangeres i bomiljøet. (Norges Idrettsforbund, 1993)

ikke arrangeres konkurranser utover det som er naturlig innen gruppeaktiviteten/treninga.

21 KONKURRANSEPLAN For barn det året de fyller 11 og 12 år kan det arrangeres konkurranser innen et begrenset geografisk område, men det bør ikke arrangeres Kretsmesterskap for denne klassen. Landsomfattende tiltak - delta i en landsomfattende konkurranse pr. år i sin idrett det året de fyller 11 og 12 år. Det er en forutsetning at konkurransen er åpen for alle og at den er lagt opp med en sosial ramme. (Norges Idrettsforbund, 1993)

22 HVORDAN SKAPE DET GODE MILJØET Skap et mestringsorientert klima Rett arbeidet mot utvikling og forbedring Søk nye utfordringer i å gjennomføre øvelsen bedre Unngå søkelys på resultater Flere av medlemmene vil trives i dette miljøet. Medlemmene vil i mye større grad forbli i miljøet over kneika. De med størst selvrealiseringsbehov vil søke i ytterkant av miljøet og danne sin egen orientering.

23 TRENERTYPER Kjennetegn ved ulike treningsstiler Trening og instruksjon Demokratisk atferd Autokratisk atferd Beskrivelse av treners atferd Trener som sikter mot å bedre idrettsutøverens prestasjoner ved å legge vekt på systematisk trening ved å forklare oppgaver teknikk og strategi Trener som i stor grad tillater deltakelse av medlemmene i beslutninger som har med mål, praksis, metoder, taktikk og strategi å gjøre. Trener som bygger på uavhengige/selvstendige beslutninger og som understreker personlig autoritet. Indikatorer (påstander) brukt til å måle hvordan de aktive opplever sin trener. Treneren er opptatt av å forklare de taktiske og tekniske sidene ved idretten vi driver. Treneren forklarer hver og en av oss hva som er vår oppgaver. Treneren spør ofte om vår mening når det gjelder hvordan vi skal legge opp treningen. Treneren lar oss være med å bestemme strategi for viktige konkurranser. Treneren forklarer sjelden sine valg. Treneren legger sine planer uavhengig av laget. Sosial støtte Positiv feed-back Trener som er opptatt av hvert enkelt individs velvære, en positiv gruppeatmosfære, og varme relasjoner mellom medlemmene. Trener som bygger opp utøverne ved anerkjennelse og ros ved bra atferd. Treneren gir ros og oppmuntring Treneren hjelper oss hvis vi har personlige problemer. Treneren oppføres seg slik at vi stoler på han/henne. Treneren forteller oss det når vi har gjort noe bra.

24 TRENINGSMOTIVASJON 1. Som skytter - hvordan er du motivert? 2. Som instruktør/trener sett opp punkter for hvordan du kan bringe mestringsorientert trening inn i ditt miljø?

Like dokumenter

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor