Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten

Transkript

1 Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Ivaretakelse fra første pil En av vår idretts egenart er at vi får nybegynnere i alle aldre og at vår idrett kan utøves i nær sagt hele livsløpet. Det er likevel ikke til å komme utenom at barn og ungdom er vår idretts fremtid. Selv om det vil være mulig å nå svært langt med å begynne i voksen alder er det klart at dette vil være en vanskeligere situasjon enn om en starter idrettskarrieren som ung. Det er også slik at vi i dag må skape fremtidens kontinuitetsbærere og ildsjeler. I utviklingen av en strategi for å beholde unge i idretten er det viktig å vite de viktigste årsaker til at barn og unge starter med idrett og hvorfor det er stort frafall. Det har siden 70-tallet vært gjort en rekke undersøkelser om hvorfor mange velger å starte med idrett. Selv om undersøkelsene viser noe forskjellig resultat er det likevel klare fellestrekk i konklusjonene. Årsaken til de varierende resultatene skyldes mest sannsynlig metoden som er brukt og naturlig nok hvordan spørsmålene stilles. Prof. Eystein Enoksen har i sine avhandlinger gjort slutninger basert nordiske og utenlandske undersøkelser. Blant norske og andre nordiske undersøkelser viser det seg at følgende motiver er viktigst for valg av idrett: Prestasjonsmotivet -forbedre ferdighet -resultater/fremgang -ha suksess/vinne Opplevelsesmotivet -ha det gøy -erfare spenning Påvirkning fra signifikante andre -foreldre, søsken, trenere og venner

2 Soialiseringsmotivet -være blant venner -få nye venner Aktivitets- og helsemotivet -komme i form Hovedmotivet innenfor de 5 gruppene vil selvsagt variere fra person til person, også innenfor en enkelt gruppe. De fleste har også motiver innenfor flere grupper. Likeledes er det også noe forskjell på jenter og gutter. Hos gutter er det en større andel enn hos jenter som oppgir prestasjonsmotivet som hovedmotiv. Hos jenter er mestrings- og sosialiseringsmotivet vesentlig mye viktigere enn hos gutter. Selv om det er svært mange som starter med idrett er det også et meget stort antall som slutter etter en tid. I en av de norske undersøkelsene blant friidrettsutøvere var det totale antall i starten av undersøkelsen (1975) 300 deltakere. Etter 15 år var det kun 24 igjen som deltok i konkurranseaktivitet (8%). Det er utført mange undersøkelser rundt hvorfor så mange faller fra i idretten og det synes som om de viktigste årsakene er som følger. Skader/skadeavbrekk Motivasjonelle årsaker -manglende fremgang -manglende resultat/suksess -ensidig trening/aktivitet -dårlig treningsmiljø/lite oppmerksomhet fra trenere Tidsmessig konflikt mellom trening og utdanning/jobb/sosialt liv Synes ikke idrett er gøy lenger -mye prestasjonspress -manglende støtte fra signifikante andre

3 Ser en bort fra skader, som vel kan betegnes som liten andel hos oss, er de vanligste årsakene til frafall at utøverne har manglende fremgang eller manglende resultat målt opp mot egne målsettinger. Ikke alle har planer om å nå langt med sin skyting. Noen ønsker å være med ut fra å ha det gøy -motivet. Å skape et tillatende treningsmiljø der alle blir verdsatt ut fra egne interesser ser ut til å være viktig i arbeidet med å skape et godt klubbmiljø. Med tillatende miljø menes også at det må være respekt for alle uansett hvilke motiv som ligger til grunn for deltagelsen i idrett. Å feile bør ses på som en læringsprosess og det å våge bør være et like viktig mål som å vinne. Sosiale relasjoner og treningsmiljø Selv om det er mange undersøkelser om hvorfor barn og unge starter og slutter med idrett, er det svært få undersøkelser om hvorfor man velger å fortsette med idrett over mange år. Det er imidlertid mye som tyder på at klubb- og treningsmiljø er av stor betydning. I et godt klubbmiljø vil det være ønskelig å etablere en god og sunn gruppesamhørighet. Vi definerer to grunnleggende dimensjoner av gruppesamhørighet, oppgavesamhørighet og sosial samhørighet. Oppgavesamhørighet er knyttet til løsning av oppgaver og relateres mer til idretter der det er avgjørende at utøverne samhandler for å løse oppgavene (lagspill, roing med flere i båten, etc). I uavhengige idretter, som bl.a. bueskyting vil det være sosial samhørighet som er ønskelig å utvikle. Eksempel på god sosial samhørighet er jentelandslaget i langrenn. Selv om de er konkurrenter er det å «unne og beundre» tilsynelatende svært ekte følelser og den konsekvente bruken av «Vi-formen» svært fremtredende. Sosial trygghet i forhold til risiko for å feile, gir utøvere som tør å satse maksimalt for å nå sine mål. Innen mange tekniske idretter, som f.eks. bueskyting, med høy grad av automatiserte bevegelser er det avgjørende å stole på at underbevisstheten klarer å styre de riktige bevegelsene. Ofte vil utøvere la det bevisste overta noen av oppgavene som allerede er automatisert i avgjørende situasjoner, og ofte med dårligere resultat. Denne irrasjonelle handlemåte er sterkere i et miljø som er resultatorientert der sosial status og aksept genereres ut fra resultater, i stedet for modighet. En studie av gjort av Carlson blant svenske

4 topputøvere underbygger dette ved å vise til at flere landslagsutøvere foretrakk klubbmiljøet i stedet for landslagsmiljøet av hensyn til sosial trygghet. Respekt og toleranse for den man er, uavhengig av kjønn, religion, seksuell legning og hudfarge er viktige verdier i vårt samfunn og må også gjelde i den gode prestasjonskulturen. Spørsmål til diskusjon Hvordan mener klubben/regionen at vi best kan øke andelen som fortsetter med bueskyting? Hva mener klubben/regionen er et godt klubb-/treningsmiljø? Hvordan mener klubben/regionen vi kan skape et godt klubb-/treningsmiljø? Utviklingsmuligheter Det er lett å tenke at de som starter med idrett har ambisjoner om å bli veldig gode. Det er imidlertid mange som har andre egenskaper som er vel verdt å videreutvikle. Idretten har stort behov for mennesker i mange ulike posisjoner. Mange unge som blir med i idretten skifter fokus og ønsker å utvikle andre sider av seg selv enn de rent idrettslige. I stedet for at disse faller fra vil det være smart å finne andre utfordringer for denne gruppen. Dommerverv, lederverv og andre utviklingsmuligheter er attraktivt for mange unge og er i tillegg et friskt pust i mange klubbmiljø. Ved å gi mulighet for unge til å vise seg frem på andre arenaer enn den rent idrettslige kan klubber og regioner avlaste ildsjeler som har vært med lenge, i tillegg til å bygge opp under utvikling av gode og ansvarlige samfunnsborgere. Spørsmål til diskusjon: Mener klubben/regionen det er ønskelig med en stor andel unge inn i vår organisasjons styrende organer? Hvordan kan NBF best legge til rette for unge som ønsker å utvikle seg til gode ledere, dommere og administrative verv?

5 Barneidrettsbestemmelsene Hensikten med barneidrettsbestemmelsene er at barn skal ha rett til å delta i idrett i et trygt miljø, fritt for press og krav om konkurranser og prestasjoner. Med andre ord er kjernen i bestemmelsene at barneidretten skal være på barns premisser. I barnas utvikling er både den organiserte og frie leken svært viktig. Den voksnes bevegelsesrepertoar bestemmes i stor grad av barndommens frie og organiserte lek og aktiviteter fra fødsel til de er ca år. Særlig viktig er alderen 6-12 år. I denne periode er det barn er mest mottakelig for koordinativ læring og bredde i idrettslæringen og høy andel av uorganisert lek er ønskelig. Dersom barna i denne periode er inaktive eller driver ensidig aktivitet vil det være vanskelig å utvikle disse egenskaper i ettertid. Dersom en ser til Gilberg & Breivik s undersøkelse rundt de beste norske utøverne på 90-tallet vil en finne at alle var meget aktive som barn og at de drev med to eller flere idretter til langt opp i tenårene. Ingen hadde opplevd prestasjonspress eller resultatfokus i hjemmet. Det var heller ingen som var såkalte barnestjerner. Ofte hører vi at barneidrettsbestemmelsene står i veien for utviklingen av utøveres (eller foreldrenes) ambisjoner om å nå toppnivå i idrett. Det er imidlertid lite som tyder på dette er tilfelle. Norge har i takt med strengere barneidrettsbestemmelser tatt flere og flere medaljer i både sommer- og vinter-ol. I vår idrett blir det stadig hevdet at barna ønsker rangering i konkurranser. Dette kan nok være tilfelle i noen grad, men oftest er det voksne som dveler ved resultatlister. Spørsmål til diskusjon: Mener klubben/regionen at noen av barneidrettsbestemmelsene bør endres? Hvordan mener klubben/regionen NBF best kan legge til rette for at barns utvikling skal stå i sentrum i aldersbestemte klasser? Utarbeidet av Ken Henry Tesaker