UTVIKLINGSPROSESSEN FRA BARNE- OG UNGDOMSUTØVER TIL ELITEUTØVER I FRIIDRETT

Transkript

1 UTVIKLINGSPROSESSEN FRA BARNE- OG UNGDOMSUTØVER TIL ELITEUTØVER I FRIIDRETT

2 Kulturelle, økonomiske og sosiale forhold i samfunnet (utviklingen) KUD NFIF NIF OLT Utøverens forutsetninger Trenerrollen Signifikante andres betydning Rammebetingelser Treningsprosessen Hovedgrupper av faktorer som virker inn på talentutviklingsprosessen og treningsprosessen (modifisert etter Enoksen, 2002).

3 TALENTUTVIKLINGSPROSESSEN? En langsiktig prosess fra barn og ungdom sosialiseres til idrettsdeltakelse, og en optimalisering av læringsprosessenl med tanke påp å utvikle utøvernes fysiske-, motoriske-, personlige- og psyko-sosiale sosiale forutsetninger gjennom systematisk trening og konkurransedeltakelse i samarbeid med kompetente trenere (Enoksen, 2002).

4 Tidligere forskningsresultater Hovedgrunner til frafall fra friidrett: Trenings- og konkurransepress (Brox 1976; Bussmann 1995) Skader (Lippe 1976; Jakobsen 1990; Enoksen 1983, 1990, 2002) Valg av andre idretter (Næsje 1985) Negativ prestasjonsutvikling (Næsje 1985; Jakobsen 1990)

5 Resultater Tabell 1: Prosentvis fordeling av utøvere som har sluttet å konkurrere i 1985, 1990 og Frafall Enoksen (1985) Enoksen (1990) Enoksen (2000) Totalt 66.4% 84.9% 99.0% Jenter Gutter 76.2% 61.2% 91.1% 99.7% 82.1% 99.3%

6 Viktigste grunner til at utøverne sluttet med konkurranse- friidrett i 1989, totalt og fordelt påp kvinner og menn (Enoksen, 1990). Grunner % Menn Kvinner Totalt n % n % n Skader 23, , Motivasjon , Utdanning , Treningsmiljø , Andre idretter , Yrket , Andre grunner , Totalt frafall 100% % % 170

7 Konklusjon Fravalg av en elitekarriere i friidrett Resultatene fra den longitudinelle undersøkelsen peker i retning av at følgende f forhold har hatt størst betydning for fravalg av en elitekarriere: Skader Problemer med å kombinere friidrettsatsing med utdanning/arbeid Manglende motivasjon -ikke gøy y lenger -resultatmessig stagnasjon/tilbakegang Dårlig treningsmiljø

8 Hva karakteriserer talentfulle utøvere? Naturlige forutsetninger/ gener gener for eliteidrett (Singer,, 1992; Regnier et al 1993; Enoksen, 2002; Schnabel et al., 2005) Indre motivasjon viljestyrke til å trene hardt nok (Deci & Ryan,, 1985; Vallerand, 1997; Kavusannu & Roberts, 1997; Kjørmo 1997; Enoksen 2002) Evne til å tåle hard systematisk trening og krevende konkurranser (Vorobjev 1994; Kjørmo rmo,, 1997; Enoksen, 2002; Schnabel et al., 2005) Livsstil som er forenlig med elitesatsing (Kjørmo,, 1997; Gilberg 1997,1998; Enoksen, 2002)

9 Ingrid Kristiansen (5000m ; m ; Maraton ) Utøverforutsetninger Idrettslig bakgrunn Signifikante andres betydning Trenerens betydning Fysisk trening løp160 km i uka + langrenn Mental trening satt i system Treningsmiljø

10 Signifikante andres betydning: Bloom (1995) undersøkte påvirkning fra foreldre og trenere i ulike faser av idrettskarrieren til toppidrettsutøvere I startfasen (7-12 år) av karrieren bør b r foreldre og trenere være: v snille, oppmuntrende, omsorgsfulle og prosessorienterte

11 I utviklingsfasen ( år) er trenerne: ferdighetsorienterte, og krevende og foreldrene støttende. ttende. I perfeksjoneringsfasen (19+) er trenerne: respekterte, suksessorienterte og knytter sterke emosjonelle bånd. b Foreldrene gir økonomisk støtte tte og oppmuntring.

12 Krav til kompetanse omsorgsperson forbilde læremester verdibasert formidler miljøskaper personlighetsutvikler prestasjonsutvikler Fouss 1981; Olsen 1982; Kjørmo 1994; Heinemann 1983; Kolnes 1987

13 Trenerens betydning som rollemodell i barneidrett Inspirasjon! Bronfenbrenner 1979; Locke 1984; Dewar 1987; Engström m 1998;

14 Hvordan har forholdet ditt vært v til trenerne? (Enoksen, 2002) Jeg tror at jeg hadde en nærmere n relasjon til treneren enn mine konkurrenter hadde. Jeg prioriterte idretten som nummer en og skolen som nummer to (Ip.6). Med trener L hadde vi det mye moro, men kanskje litt for autoritær. r. X er utrolig fin som menneske. Han følger f opp og stimulerer og stiller krav (Ip.1).

15 Trenerens betydning som læremesterl (1) Faglig ensidig utdannet trener (2)Tverrfaglig utdannet trener Problem Problem Begrensete løsningsmuligheter Mange løsningsmuligheter

16 Treningsprosessen ( år) Treningsplan Jenter (66.5%) Gutter (47.5%) (Enoksen, 2002) Treningsfrekvens 3-44 treningsøkter per uke (38.3% n=115) 5-66 treningsøkter per uke (41.3% n=124) 7-88 treningsøkter per uke (6.8% n=19) Treningsdagbøker Jenter (52%) Gutter (37%)

17 Hvor mye trening trengs for å utvikle et idrettstalent? Bloom (1955) hevder at for å bli ekspert påp et fagfelt (piano, mattematikk, tennis, svømming) kreves det et gjennomsnitt påp 1000 timer trening per år r i 10 år Totalt timer for å utvikle sitt potensielle talent. Stensbøl (2002) Barn og unge -25 timers organisert og uorganisert aktivitet per uke Anders Garderud (Friidrettens trenerseminar, 2003) Følgende Treningsformel for å utvikle eliteutøvere i friidrett; 2x7x365x10år

18 Hva er effektiv trening i friidrett? (Vorobjev,, 1983, 1994) Maksimering av treningen Optimalisering av treningen Prestasjonsnivå Alder

19 Vorobjevs undersøkelse

20 Resultater Resultater fra undersøkelsen viste at: Gruppe II (tidlig spesialisering) hadde mye større prestasjonsfremgang de første f årene. Etter 3-43 år r stagnerte gruppe II, mens gruppe I (variert allsidig trening) fortsatte fremgangen Gruppe II hadde langt flere skader en gruppe I. Etter 7 år r klarte 11 fra gruppe I å komme påp landslaget, mens bare 2 kom fra gruppe II Frafallet var påp 8 og 17 utøvere i henholdsvis gruppe I og gruppe II

21 Andreas Thorkildsen (91.52m) Gode gener skulderbue/spenstig Begynte med spydkast-11 år Trente ganger per uke Har alle aldersrekorder Kastet mye påp hver trening Mye spensttrening fra 14 år Har perfeksjonert kastteknikken hele tiden under kyndig veiledning fra trener far, - spydkaster og trener Mye variert friidrettstrening - hekkeløp p og sprint Annen idrett fotball og skating Vekttrening fra 17 år Vektlagt mye turntrening fra 19 år Trener nån ganger per uke Treningsintelligent Mentalt sterk i konkurranser

22 Langdistanseløp Marius Bakken 9 pl. i VM m ( ) Susanne Wigene 2 pl. i EM m ( ) 2007 (258 km påp en uke)

23 Treningsprogresjon Marius Bakken Progresjon ( ) ( år) ganger i uken variert fridrett (løp) km 3-55 ganger - 800m/1500m trening km 5 ganger per uke km 7 ganger per uke km 7-99 ganger per uke km 12 ganger per uke m trening km ganger per uke km 14 ganger per uke km (Harde uker) 150 km (lette uker) km (Harde uker) 180 km (lette uker) km (Harde uker) 150 km (lette uker) km m trening

24 Hvordan kan vi gjøre barneidretten bedre? 1. Tilføre flere profesjonelle heltidsansatte trenerstillinger i arbeidet med unge talenter 2. Bedre den fagpedagogiske (helhetlige) kompetansen til trenere, kroppsøvingsl vingslærere og foreldre 3. Utnytte eksisterende anlegg og utvikle flere nærmiljøanlegg 4. Utvikle systematiske rutiner for skadeforebyggende tiltak og fysikalsk/medisinsk behandling integrert i treningsprosessen