Juni 2013 EXPO 2022 «OM HUNDRE ÅR ER ALLTING GLEMT» Sluttrapport EXPO 2022, Sørlandet 0
Innhold 1. Sammendrag - sluttrapport... 2 2. Sørlandet fremtidig Europeisk sentrum for velferdsteknologi?... 2 Økonomien på Sørlandet trenger flere ben og stå på!... 2 Eldrebølgen en global utfordring?... 3 2. Konklusjon / initiativtakernes kommentarer:... 4 3. EXPO ikke hovedmålet... 5 3.1 Bakgrunn for initiativet... 5 3.2 Arbeidet med finansiering av mulighetsstudien... 6 3.3 Alle vil være med på dugnaden... 6 4. Luftslott eller tidenes mulighet for Sørlandet?... 6 5. World EXPO Næringslivets olympiske leker... 8 5.1 Hva er en verdensutstilling?... 8 5.2 Generelt om BIE World EXPO... 8 5.3 Kort om retningslinjer fra BIE... 9 5.4 Hva skal til for å nå fram?... 9 6. Expo gjør kaka større!... 10 6.1 Litt myteknusing:... 12 7. Temavalg for EXPO 2022, Sørlandet... 13 Work, live and retire... 13 8. Sluttord... 14 Kontaktinformasjon:... 14 Kilder:... 15 Vedlegg:... 15 1
1. Sammendrag - sluttrapport Etter ett år og tre måneders intenst arbeid med EXPO 2022, Sørlandet, må vi dessverre konkludere med at det ble ikke noe av i denne omgang. Vi har virkelig forsøkt, men marginene var ikke på vår side. Arbeidet med EXPO 2022, Sørlandet har sirklet inn og avdekket en rekke ressurser og muligheter i Sørlandsregionen, som vi gjerne vil dele med våre gode støttespillere, samarbeidspartnere og intressenter i denne sluttrapporten. Vi har fremdeles klokketro på at EXPO kan forløse store muligheter for regionen, men innser at det trengs flere som ser det samme og som er villige til å forene sine ressurser og krefter i et regionalt samspill dersom denne muligheten skal kunne se dagens lys. Vi velger derfor å avslutte dette kapittelet, men lukker ikke boken. 2. Sørlandet fremtidig Europeisk sentrum for velferdsteknologi? EXPO 2022, Sørlandet kunne blitt en unik mulighet for Sørlandet til å markere seg som en viktig nasjonal kunnskapsregion, kanskje kunne prosessen rundt et arrangement av slike dimensjoner også bidratt til å posisjonere regionen i en europeisk og kanskje til og med global sammenheng. Nå gikk det ikke slik denne gang. Det lyktes ikke å finansiere opp forstudien til et mulig EXPO på Sørlandet, og i forbindelse med lanseringen av initiativtakernes sluttrapport, finner vi det naturlig å dele noen tanker og opplevelser vi har gjort oss på veien. Det snakkes mye om kunnskapssamfunnet i disse valgkamptider, og behovet for å vri om verdiskapningen i Norge til mer kunnskapsbasert aktivitet. Dette er tanker vi deler, og som har utgjort en viktig motivasjonsfaktor for å dra i gang dette prosjektet. Landet opplever en 2-delt økonomi, hvor olje og energisektoren drar opp kostnader og lønninger, samtidig som den tømmer de øvrige næringene for kompetanse og arbeidskraft. Sørlandet er den regionen i landet som kjenner denne utfordringen sterkest på kroppen, hvor mer enn hver tredje krone kommer fra olje- og energisektoren. (Kilde. Fædrelandsvennen og Arendals Tidende 15. februar 2013). Det burde kanskje være i Sørlandets interesse å se nærmere på hvilke muligheter regionen har for å utnytte all den kompetanse og innovasjonskraft som eksisterer i offshoremiljøet. Kanskje er det mulig å skape nye alternative industrieventyr på siden av det eksisterendet offshoreeventyret. Hva om man brukte drillingteknologien til å skape «flytende byer» som kunne heves og senkes i takt med flodbølger og økende grad av klimaskapte naturkatastrofer? Dette er teknologi som eksisterer på forsøkssstadiet i dag, men som kunne videreutvikles på basis av kjernepompetanse fra offshoreteknologien. Dette er et av mange eksempler på tanker og ideer som dukket opp i møte med mennesker som var involvert i høyttenkningen rundt et mulig EXPO på Sørlandet. Vi tror at suksessen med eksisterende næringsklynger i regionen og landet for øvrig kan tas et skritt videre, og åpne for kreative møteplasser mellom ulike fagmiljøer på tvers av egen kompetanse, for å skape nye muligheter og ny verdiskapning. UiA både kan og bør være sentral i å legge til rette for slike «møteplasser», og en styrking av Universitetet på Agder bør være et viktig skritt på veien. Økonomien på Sørlandet trenger flere ben og stå på! Jonas Gahr Støre har nettopp presentert en Stortingsmelding som løfter frem behovet for nye tanker rundt hvordan vi organiserer eldreomsorgen fremover. Frivillighet, sosialt entreprenørskap og velferdsteknologi er kjernebegreper i den kommende satsingen på et av landets kanskje viktigste utviklingsområder de neste 20 årene. 2
Pressemelding, 19.04.2013: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2013/vil-oke-frivilligheten-iomsorgssektoren.html?id=723577 Støres Stortingsmelding tangerer på mange måter hovedinnholdet i tematikken for EXPO 2022, Sørlandet, og reflekterer i så måte at det spirer og gror i sentrale fagmiljøer på området helse, omsorg og velferdsteknologi. Sørlandet kan stå overfor en historisk mulighet til å introdusere seg selv som landets viktigste kompetanseområde for ny kunnskapsbasert teknologi, og kan ha stort fremtidig utbytte av å videreutvikle og stimulere eksisterende miljøer inne e-helse og velferdsteknologi. Allerede i 2001 ble Grimstad beskrevet som et norsk «Silicon Valley» i Financial Times (Financial Times 4. juni 2001), under overskriften: «Agder City Mini-Norwegian Silicon Valley». Torgeir Reve tok opp tråden i 2012 med overskriften «Agder et globalt klynge-eksempel». «Glem Silicon Valley Nå er det Sørlandets offshoreeventyr BI-professor Torger Reve trekker frem som eksempel på en vellykket global næringsklynge når han foreleser på universiteter verden rundt» (Agderpostens næringslivsmagasin, 12. mai 2012). Sørlandet har allerede markert seg utenfor både regionen og Norge med e-helseforskningen til UiA, Smart Care, og ikke minst Sertifiseringsordningen til Livsglede for Eldre, som nå kommer inn på statsbudsjettet, og blir en nasjonal ordning. Vi tror at Sørlandet opplever et mulighetsvindu, hvor plassen som Europas kompetansesentrum for velferdsteknologi og e-helse er ledig, men det krever en finjustert balansekunst. Man må evne å gi den tiltrengte oppmerksomheten til en offshorenæring som opplever «all-time-high», slik at kunnskapen herfra ivaretas og videreutvikles samtidig som man tilfører ny energi og ressurser til et jomfruelig kompetanseområde, som er kunnskapsbasert, og som kanskje kan bli en ny, fremtidig eksportvare for landet. Med verdens største statlige pensjonsfond, en radikal og modig pensjonsreform og et helsevesen i verdensklasse, er det store muligheter for at verden vil lytte hvis Norge slår til lyd for innovasjon og nye løsninger innen helse og omsorg. The Economist hadde en stor artikkel i år om «Den Nordiske modellen» (The Economist 2. februar 2013) med en overskrift som langt på vei bekrefter at Norge og Norden kanskje sitter på kunnskap vi etterhvert kan eksportere og skape nye verdier ut i fra - «The Nordic countries - The next supermodel». Det er mange muligheter for den som vil, og vi skal være de første til å innrømme at man ikke er avhengig av et EXPO for at de skal materialisere seg. Likevel tror vi på kombinasjonen av et stort og hårete mål (som EXPO til Sørlandet), og konkrete behov for nye løsninger. EXPO kunne vært en mulighet til å samle regionen, gitt et brennpunkt for ny verdiskapning og en mulighet til å løfte blikket for å sammen se inn i «glasskula» etter nye muligheter for regionen. EXPO er stort og ja, kanskje for stort for Sørlandet. Derfor ønsker vi ikke å avspore selve hovedmotivet med å gi seg i kast med dette «drømmeslottet» - nemlig å skape vitale møteplasser som kan være katalysatorer for endring, vekst og ny verdiskaping. Eldrebølgen en global utfordring? Europa og verden har nok med å håndtere den pågående økonomiske krisen, men under overflaten lurer det en stigende uro for hvordan man etterhvert skal møte den kommende demografiske utfordringen med en stadig voksende aldrende befokning, og minskende befolkning i arbeidsfør alder. Da vi lanserte problemstillingen knyttet til den ventede globale «senior wave», som utgangspunkt for valg av tema til EXPO 2022, Sørlandet, høstet vi gode tilbakemeldinger fra BIE World EXPOs sekretariat i Paris, som kunne bekrefte at tematikken var i tråd med kriteriene for valg av tema. En verdensutstilling skal reflektere en gjennkjennbar gobal problemstilling som gir gjenklang blant verdens statsledere, forskere og hos den sivile befolkning. 3
Dersom Sørlandet og Norge lanserer tidenes satsing på omsorgs- og velferdsteknologi, er det stor sannsynlighet for at verden vil lytte. De vil komme til våre konferanser, investere i våre gründere og sende sine håpefulle på våre universiteter. Det er det EXPO 2022, Sørlandet handler om for oss ikke en 3 måneders fest med fire millioner besøkende som reiser igjen og så er allting glemt. Vår visjon handler om en region som ruster seg for kunnskapssamfunnet, og inntar plassen som verdens viktigste og mest inovative region for omsorgskompetanse og velferdsteknologi - før noen andre gjør det. For enn så lenge er den plassen ledig, og vi tror det vil bli tatt godt imot dersom Norge tar føringen på dette området - og i Norge er det Sørlandet som både kan og bør ta plassen som landets viktigste forsknings- og utviklingssentrum for omsorgskompetanse og velferdsteknologi. Bildene er hentet fra: www.sorlandsliv.no 2. Konklusjon / initiativtakernes kommentarer: Hovedkonklusjonen etter arbeidet med EXPO 2022, Sørlandet, er først og fremst at store tanker har lang inkubasjonstid, og de er lett å skyte ned i prosjektets initialfase. Erkjennelsen til tross, opplevde vi som initiativtakere en nesten overraskende positiv respons på initiativet, og fikk mange støttespillere fra alle samfunnslag. Vi oppdaget at næringslivet, akademia og private aktører hadde lavere risikoaversjon enn offentlige instanser. Politikerne på fylkesnivå, og til dels på kommunalt nivå viste en åpen og møtekommende holdning til prosjektet, men det skulle vise seg at både fylkespolitikerne og initiativtakerne undervurderte motstandskraften både hos fylkesadministrasjonen og oposisjonen i begge Agderfylkene. På tross av at initiativtakerne aldri fikk gjennomført mulighetsstudien, rakk man i det forberedende arbeidet å fremskaffe en mengde data om mulighetene og potensielle hindringer og flaskehalser for et eventuelt EXPO på Sørlandet. Initiativtakerne hadde dessuten tilgang på en rekke rapporter fra tidligere arrangørland, samt ferske mulighetsstudier fra både Stavanger og København i 2009. Basert på historiske tall og innsamlede data, var det mulig å imøtegå de aller fleste argumentene mot en verdensutstilling på Sørlandet. Initiativtakerne la i sine beregninger til grunn et estimert besøkstall på 4 millioner for EXPO 2022, Sørlandet fordelt på de tre månedene en slik utstilling er ment å vare. Dette gir i snitt 43 000 besøkende pr dag, og med dagens infrastruktur, er det fullt mulig å håndtere slike besøksmengder, med visse tilpasninger. Det må legges til rette for parkeringshuber og kollektiv transport, og Kristiansand Lufthavn Kjevik vil måtte foreta noen midlertidige grep, samt bygging av ny taksebane. Den største logistikkmessige utfordringen man kunne identifisere så langt, var regionens samlede overnattingskapasitet, som helt klart vil være for liten, selv med forventet vekst frem mot 2022. Her ville 4
man måtte ty til midlertidige grep som flytende hoteller, cruiceskip mm., men også kreative forslag som ville blitt presentert som en del av mulighetsstudien. Vår konklusjon så langt, er at der det er vilje fins det muligheter. En verdensutstilling i B-utgaven, vil ikke utgjøre noen overgripende større logistikkmessig utfordring enn det man erfarte under OL på Lillehammer. Der klarte man å håndtere en besøksmengde på 2,1 millioner i løpet av noen uker, hvilket utgjør en vesentlig større logistikkmessig utfordring, enn 4 millioner fordelt over 3 måneder. Sørlandet har muligheter som kan og bør realiseres, og som vil kunne møte regionens ønsker og tilstrebelser om å øke verdiskapningen, tiltrekke seg flere tilreisende, og styrke regionens inflytelse og omdømme. Vi ser et behov for å skape møteplasser som bringer frem det beste av ny teknologi, forskning, talenter og forretningsmuligheter. EXPO kan være en slik møteplass, men også arbeidet med en mulig fremtidig verdensutstilling ville ha vært en slik møteplass av stor verdi selv om prosessen ikke hadde nådd helt frem til målet. Noen ganger er veien målet, og vi tror det hadde vært fruktbart for Sørlandsregionen om man strakte litt på halsen for å se etter nye muligheter. Det vil kreve av oss et ønske og en vilje til å se landsdelen mer og mer som en helhet, og det bør vokse frem en selvpålagt disiplin til å jobbe sammen og løfte mer i flokk. «Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess» Henry Ford 3. EXPO er ikke hovedmålet 3.1 Bakgrunn for initiativet Store internasjonale arrangementer som VM, OL og ikke minst EXPO er assosiert med stor prestisje, og gir vertsnasjonen stor internasjonal oppmerksomhet i lange perioder, både før, etter og under selve arrangementsgjennomføringen, men dette har ikke vært den viktigste drivkraften til initiativtakerne. Initiativtakerne har derimot vært opptatt av nasjonale og regionale utfordringer, som todelingen av norsk økonomi, kunnskapssamfunnet, infrastruktur, forskning og utvikling og regional verdiskapning, og ser at prosjekter av nasjonalt og internasjoanlt format kan bidra til et momentum som skaper energi og samler de gode kreftene til å dra i samme retning for felles måloppnåelse. Vi har funnet at det mest relevante referansepunktet for Norge, er OL på Lillehammer, som gav Norge en enorm oppmerksomhet i utlandet, og som medførte store regionale ringvirkninger og et voldsomt løft for næringsliv, turisme, infrastruktur og ikke minst regionens omdømme. Selv om OL på Lillehammer var en suksess, så er vi av den oppfatning av at et nytt OL nødvendigvis ikke vil bidra til samme sammfunnsnyttige effekt som det forrige. Mye har forandret seg siden OL på Lillehammer ble besluttet på 1980-tallet, og Norge står overfor helt andre utfordringer. Norge trenger å forberede overgangen til kunnskapssamfunnet, infrastrukturen i landet roper etter investeringer, og klimakonsekvensene venter ikke til verden er ferdig med sine endeløse Kyotoforhandlinger. Landet står ved et veiskille som kanskje ikke er så lett å oppdage ved første øyekast, men dersom man skraper litt i overflaten, ser man at verden er i rask endring, og Norge kommer til å bli påvirket enten vi liker det eller ikke. Landet har en lang og stolt historie som vitner om stor tilpasningsdyktighet, forretningsmessig teft og klok forvaltning og internasjonalt engasjement. Derfor tror vi at verden ville applaudert et initiativ om å søke EXPO til Norge, og vi tror interessen ville kunne medført store besøkstall og hyggelige følgeeffekter i etterkant av arrangementet. 5
3.2 Arbeidet med finansiering av mulighetsstudien Initiativtakerne Thor-Egil Eik og Tor Haugnes lanserte ideen om å få verdensutstillingen til Sørlandet i 2022 for fylkesordførerne i begge Agderfylkene, samt ordførere og varaordførere i begge fylkeshovedstedene den 6. juni i år. Initiativet ble også lansert for representanter for Agderbenken på Stortinget den 8. juni. Initiativet ble godt mottatt av politikerne, og vi ble oppmuntret til å fortsette det videre arbeidet. Det ble søkt om kr 1 000 000,- i midler til å gjennomføre mulighetsstudien, og det ble understreket betydningen av næringslivets engasjement i et prosjekt av dette formatet. Det ble derfor enighet om at en slik mulighetsstudie bør finansieres som et «spleiselag» mellom det offentlige og næringslivet på Agder, hvor det offentlige kan dekke havlparten av prosjektmidlene, den resterende halvparten søkes dekket av næringslivet på Agder. Initiativtakerne søkte om kr 500 000,- samlet fra begge Agderfylkene til en mulighetsstudie om EXPO 2022, Sørlandet. Totalbudsjetet var på kr. 1 000 000,- og prosjektet overoppfylte fylkespolitikernes krav om 50 % delfinansiering fra næringslivet med kr 625 000,- i kontraktfestede midler fra private aktører. Søknaden bla avslått med henvisning til Oslo Kommunes pågående prosess mot en eventuell OL-søknad i 2022. Se vedlegg. Etter avslaget fra fylkeskommunene, søkte vi alternativ finansiering gjennom Regionalt Næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad, men fikk avslag også her. Søknad vedlagt. 3.3 Alle vil være med på dugnaden Vi opplevde at næringslivet responderte godt på initiativet, og at mange ønsket å bidra, selv om de kanskje ikke hadde tilgjengelige midler å sette av til prosjektet. Vi opplevde derimot en stor kreativitet hos dem vi kontaktet, og en stor vilje til å bidra med de kunne, noe som dokumenteres i vedlagte oversikt over menneskelige ressurser som initiativet har tilgang på i arbeidet med en eventuell mulighetsstudie. Målsetningen med finansieringen av mulighetsstudien, var å dekke halvparten fra det private næringsliv. Vi oppnådde en miks av kontante midler og tjenester, og da søknaden om fylkeskommunale midler var klar til levering, hadde vi kontraktfestede løfter på midler som tilsammen strekte seg til kr 625 000,- Utover de kontraktfestede løftene, opplevde vi stor vilje til å bidra fra en rekke aktører, både private, offentlige og frivillige aktører. Alle ønsket å bidra på en eller annen måte, med nødvendig statistikk, forskningsrapporter, kunnskap eller tjenester til sterkt rabatterte priser. Det bygget seg opp til en dugnadsånd, som vitnet om en landsdel som var villig til å engasjere seg for å løfte frem en ide som kanskje kunne vokse seg frem til noe stort og betydningsfullt. Alle var klar over risikoen forbundet med et slikt initiativ, og erkjennelsen om at slike initiativ er lett å «skyte ned» var påtagende på tross av dette, vokste det frem et håp om at kanskje landsdelen kunne se en unik mulighet til å vokse seg ut av sin noe anonyme tilværelse som landets «glemte» landsdel. 4. Luftslott eller tidenes mulighet for Sørlandet? Kampen om å trekke til seg kompetent arbeidskraft, er en global problemstilling. Bare i Norge eksisterer det 300 lokale omdømmeprosjekter, som hver for seg kjemper en «alles kamp mot alle» for å tiltrekke seg kompetanse og arbeidskraft. Et Expo på norsk jord ville kunne gitt landet en unik mulighet til å profilere landets attraktivitet på områder som industri, kultur, opplevelse og skaperkraft. Videre kunne et Expo bidra til større mobilitet mellom regionene, og mer fleksible arbeidsmarkeder. 6
Expo har også potensial til å kunne bli et internasjonalt utstillingsvindu for alt vi er stolt av i dette landet, og vil gitt oss hele verdens oppmerksomhet i hele 2022, og i stor utstrekning i årene før og etter arrangementet. Det burde være godt kjent for de fleste at at nordmenne er gode til å gå på ski, men hvor godt kjent er all vår kunnskap, kompetanse og innovasjonskraft? Som næringslivets olympiske leker, vil Expo kunne gi oss en arena hvor vi kan invitere en hel verden hjem til oss, for å ta del i hva vi kan og hva vi drømmer om for fremtiden. Det kunne blitt en kick-start på den virkelige overgangen til kunnskapssamfunnet, og gitt et solid løft til verdiskapningen på det norske fastland. Kronen på verket! EXPO 2022, Sørlandet kunne blitt selve «kronen på verket» for det pågående regionsutviklingsprogrammet Regionplan Agder 2020. Regionplan Agder 2020 har fem hovedsatsningsområder: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Det er allerede vedtatt en politikk for å heve attraktiviteten til landsdelen, og vi tror at Expo ville kunne bidratt med en ekstra dimensjon som ville gjordt det lettere å nå de samme målene. Vi er ikke i tvil om at Agder er i stand til å nå disse målene uten Expo men et hovedpoeng med at regionen blir mere attraktiv, er jo at noen utenfor regionen får vite at det har skjedd.i så måte, vil en satsning mot et eventuelt Expo-arrangement gi landsdelen stor gevinst enten man faktisk får Expo eller ei. Fordi man uimotsagt får lov til å fremsnakke regionens positive kvaliteter i riksmedia, så lenge søknadsprosessen pågår, og det kan være snakk om flere år. Det at Sørlandet gir seg i kast med en eventuell Exposøknad, ville ha vært en sterk identitetsmarkør for regionen, som ville blitt fremstilt som attraktiv fordi den evnet å tenke stort. Her er noen flere mulige effekter av en eventuell søknad om Expo: Regionen ville fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet Attraksjonskraften i regionen ville økt Felles løft for hele regionen innen områder som reiseliv, opplevelse, kultur, næringsliv og akademia, da alle vil ha en egeninteresse i å ruste seg for begivenheten Økt profesjonalisering av opplevelses- og servicenæringen Økt samarbeid på tvers av institusjonene regionalt og nasjonalt Løft for industrien (NCE Node, EYDE, Arena osv.) Visningsvindu for regionale og nasjonale bedrifter Et løft for UiA innen både forskning og utdannelse En arena for norsk design, håndtverk og innovasjon Illustrasjonsbilder 7 fra UiA Campus Grimstad og Hovefestivalen
5. World EXPO Næringslivets olympiske leker 5.1 Hva er en verdensutstilling? World EXPO er en international verdensutstilling, som første gang ble avholdt i London i 1851. Verdensudstillingen har siden blitt en sterk og anerkjent merkevare, som har ført til flere ikoniske symboler, og blent dem er Eiffeltårnet det mest kjente. Et annet er Crystal Palace som ble oppført i forbindelse med den første verdensutstillingen i 1851, og som siden brant ned til grunnen i 1936?? De som besøker en EXPO-utstilling, blir eksponert for eksperimenter, opplysningsaktivitet og avanserte utstillinger, hvor deltakerland fra alle verdens hjørner, viser frem sine ypperste løsninger på relevante problemer med global gyldighet. Utstillingene er også en fremragende arena for gjensidig kulturutveksling, relasjonsbygging og opprettelse av nye kontakter for både nasjonalstater, privat næringsliv og institusjoner. Den enkelte utstiller får vist frem sin kultur, demonstrert nye løsninger og oppfindelser og får en fin arena for å presentere sine forslag til fremtidens muligheter. Det kan være på områder som kultur, næringsliv, miljø og turisme. Utstillingene frembringer et stort mangfold av forskellige temaer, nationale pavillonger, virksomhetspavillonger mm. Rammene for en EXPO-utstilling er ganske brede, og det er i stor grad opp til arrangøren og definere, hvordan de skal utfylles. Likevel ligger det i EXPO-konceptet, at den fysiske tilstedeværelsen og møtet mellom mennesker er et sentralt element. Utover dette, er det et betydelig element av underholdning på en EXPO-utstilling. I mange land og byer fungerer EXPO som et redskap for å fremme by- og regionsutvikling, oppgradering av infrastruktur og styrking av de offentlige institusjoner, private næringsliv og ikke minst NGOer og frivillig sektor. Vi vil gjerne understreke at gjennomføringen av en EXPO-utstilling, vil kunne medføre politiske bindinger, hvor det i praksis blir lettere å oppnå politisk enighet om betydelige offentlige investeringer, som det ellers ville kunne ta mange år beslutte i vanlige tilfeller. Gjennomføringen av OL på Lillehammer er et meget godt eksempel på dette. Her viser evalueringer i etterkant at viktige politiske beslutninger ble fremlagt, behandlet og vedtatt i rekordfart. Et arrangement av global størrelse innebærer en søknadsprosess med gitte tidsfrister, ofte i sterk konkurranse med andre søkere, hvilket krever det ypperste av alle impliserte parter om man skal lykkes med søknadsprosessen. 5.2 Generelt om BIE World EXPO BIE (Bureau International des Expositions) ligger i Paris, og er det offisielle organ som godkjenner avholdelse av EXPO-utstillinger. BIE ledes av en generalsekretær med et sekretariat på 10-14 medarbeidere og består av 155 medlemsland. Reglerne for tildeling og avholdelse av EXPO er bl.a. fastsatt i BIEs konvensjon, som er ratifisert i medlemslandene. Reglene omfatter både overordnede retningslinjer, som er væsentlige i planlegnings- og søkerfasen, og et mer detaljert juridisk regelverk, som er spesielt relevant i forbindelse med selve gjennomføringen av et EXPO-arrangement. Bilder fra EXPO Sevilla 1992, Shanghai -2010 og Yeosu 2012 8
5.3 Kort om retningslinjer fra BIE Bureau International des Expositions (BIE) får sine inntekter dels gjennom provisjon av billettinntekter, dels ved at landene betaler en årlig medlemskontingent. BIE har til dels omfattende og detaljerte retningslinjer for arrangementene, og setter således rammer for og krav til utstillingene, både i søknadsprosessen og for gjennomføringen av disse. Vi har sett nærmere på krav som stilles til å arrangere en temabasert (Recognized) Expo, som er en vesentlig mindre variant av en verdensutstilling. Retningslinjene er ikke gjengitt her i sin helhet, men vi har tatt med følgende med relevans til en eventuell søknadsprosess for Agder: Generalforsamlingen avgjør hvem som tildeles Expo. Det er hemmelig avstemming. Hvert land har en stemme. Det er byene som søker, men det forutsettes nasjonal garanti Søknadene må vektlegge hvordan et Expo arrangement bidrar til økt verdiskaping og utvikling av byen og regionen Kategori 2 utstillinger - Recognized el. Special Expo skal ha et spesifikt tema, og utstillingen har en varighet på maks 3 måneder Valg av tema står sentralt. Temaet må være av presist og klart definert, samtidig som det har tilstrekkelig bredde så utstillerne kan ha ulike tilnærminger. Det må utvikles samarbeid med verdens fremste forskere / spesialister innen det aktuelle temaet Søknaden skal sannsynliggjøre bred internasjonal deltakelsen ved arrangementet bredden av FNs deltakernasjoner bør være til stede Utstillingen skal bidra til bistand / utvikling av u-land, respekt for naturen og miljøspørsmål Søknaden må ha et gjennomarbeidet og godt begrunnet budsjett med forpliktelser på økonomisk evne til å gjennomføre, inklusivt å følge opp alle krav som BIE stiller mht. fasiliteter og service Det må presenteres et opplegg for markedsføring og informasjon Det må presenteres og dokumenteres et opplegg for organiseringen Så vidt vi har brakt på det rene er det ingen eksakte krav mht størrelse på arrangementet i antall deltakere og besøkende. Det er en maks størrelse på 250 dekar mht utstillingsarealer. 5.4 Hva skal til for å nå fram? I forbindelse med en mulighetsstudie utført i Stavangerregionen i 2009, ble det gjennomført intervju med den norske representanten til generalforsamlingen i BIE. Følgende råd / momenter ble notert angående hvilke vurderinger en bør legge særlig vekt på dersom en skal sette i gang en søknadspross: Søknaden må ha en bred og sterk støtte og deltakelse lokalt / regionalt - byen og regionen rundt må være enige om å stå sammen om en søknadsprosess En søknad om Expo er en omfattende og kostnadskrevende prosess som best kan best sammenlignes med en prosess for å søke om et OL. Det er således viktig at potensielle søkerkandidater har bred oppslutning og har gjort grundige vurderinger før det legges ned omfattende ressurser i en søknadsprosess. Vurdering av realismen mht å nå fram. Det er stor internasjonal prestisje knyttet til å få et slikt arrangement og konkurransen om å få denne typen arrangement er stor Er det lokal / regional vilje til å bruke store økonomiske ressurser på søknadsprosessen som krever stort engasjement og betydelige ressurser 9
Er det bærekraftig forsvarlig dvs. er det sannsynlig at en får utnyttet investeringene fra et så stort arrangement i etterkant av arrangementet Er det realistisk å få nasjonal forpliktelse mht støtte for en søknadsprosess fra Stavanger / Rogaland søknadsprosesser uten nasjonal forankring har fort blitt avvist Er det mulig å få fremtredende personer nasjonalt til å støtte søknaden og være aktivt med på å bære denne fram Det legges stor vekt på at en Expo utstilling skal ses i sammenheng med et større byfornyelses program en slik prosess bør allerede ha blitt satt i gang. Finnes det relevante byfornyelsesprosesser en kan knytte en Expo utstilling opp i mot? Tema og begrunnelse / formål med arrangementet vektlegges i økende grad Planer for relevant etterbruk gis økende vektlegging at store investeringer i økt infrastrukturkapasitet (transport, bygninger, overnattingskapasitet) er hensiktsmessig og bærekraftig Initiativtakerne i Agder gjennomførte også intervjuer med den danske representanten til generalforsamlingen i BIE, samt representanter for Handels og Næringsdepartementet NHD (Kristine Werdelin Bergan, Førstkonsulent, Handelspolitisk avdeling, Seksjon for internasjonalisering), for å kartlegge hvilken prosess man måtte påregne frem mot en offisiell søknad fra Sørandet om å bli vertskapsregion for EXPO i 2022. BIE krever at man skal ha statlig garanti for finansiering av gjennomføringen av et EXPO fra landets regjering for å bli kandidat for et EXPO. Frist for å ha hele sin søknad klar og for bli anerkjent av BIE som kandidat for EXPO 2022 er tidlig sommer 2016 (mai/juni). En søknad om statlig garanti fremmes deretter for fagdepartementet, i dette tilfellet NHD. Fagdepartementet fremmer eventuelt saken for regjeringen og deretter Stortinget. Det er Stortinget som har beslutningsmyndighet vedrørende statlige garantier. Ved omfattende prosjekter, som en verdensutstilling vil være, blir det foretatt en ekstern kvalitetssikring før saken fremmes for Stortinget. Dette er en gjennomgang av eksterne konsulenter i samarbeid med det ansvarlige fagdepartement, Finansdepartementet og andre berørte departement. En ekstern kvalitetssikring tar inntil et år å gjennomføre. De øvrige prosesser med fremming av forslag for regjering og Stortinget tar også en del tid. Skal man ha en statlig garanti klar for et slikt prosjekt innen fristen sommeren 2016, bør søknad fremmes til NHD i februar 2014. 6. Expo gjør kaka større! Et globalt arrangement som World Expo har potensial til å mobilisere ekstraordinære krefter og ressurser både nasjonalt og regionalt, og man vil oppleve at regionens samlede resursser og tilganger vil øke som følge av arrangementet. Sagt på en annen måte kaka som vi alle skal dele på blir større. Dette så man etter OL på Lillehammer, og dette ser man etter at Expo har vært avholdt hos andre verts-nasjoner. Effekt/utvikling i regionen etter OL på Lillehammer: Av utbyggingsoppdragene er det beregnet at ca 28 % gikk til lokalt/regionalt næringsliv til en verdi av ca. 2 milliarder NOK. Dette representerte i størrelsesorden 20-30 000 årsverk Utdannelse/kompetanseutvikling: Høgskolen i Lillehammer (HiL) fikk 3-doblet antall studenter (til 2000) og ansatte (til 180) gjennom at de «overtok» Radio- og TV-senteret. I Lysgårdsbakken etablerte Norges Toppidretsgymnas seg med ca. 200 elever og 40 ansatte. 10
Noen av hovedtrekkene i næringsutviklingen 1990 2003: Sterk økning i turisttrafikken til OL-regionen, fra ca. 350 000 overnattingsdøgn i 1990 til ca. 800 000 i 2000 Økt internasjonalisering Etableringer og betydelig sysselsettingsøkning innen IKT- og mediefaglige miljøer (Eks. Ca. 1000 nye arbeidsplasser i Lillehammer). Mange av disse er etablert i Fakkelgården som ble bygget som pressesenter til OL. Arrangementskompetanse som er etterspurt både nasjonalt og internasjonalt Infrastruktur: Raskere togforbindelse og motorveistandard fra Lillehammer/Hamer til Oslo og Oslo Lufthavn Gardermoen Stor data- og telekommunikasjonskapasitet, internt og ut/inn av OL-regionen. Stor datasikkerhet Renoverte ledningsnett innen VVS. Meget god vannkvalitet, moderne teknologi og stor kapasitet på vann- og avløp. Bilder fra OL-94 på Lillehammer De næringsmessige effektene av OL-94 kan vurderes som både direkte og indirekte effekter. De direkte effektene var de som fikk OL-relaterte leveranser i utbyggings- og gjennomføringsfasen. De indirekte effekter er der vi kan se etableringer, nyskapninger og sysselsettingsutvikling som en følge av de investeringer og verdier OL slapte og «la igjen» etter seg i OL-regionen eller hvor disse har vært en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget for eks. En etablering i regonen. Slik sett høster de fortsatt «frukter» av dette 10 år etter OL-arrangementet. Rapporten det refereres fra, er utarbeidet av Lillehammer Kommune, og utgitt i 2004. Den konkluderer videre med at ringvirkningene i stor grad må defineres som OL-effekter. Kompetanse, infrastruktur, teknologi, bygningsfasiliteter, opplevelsestilbud, profilering fra OL har vært sterkt medvirkende til at denne utviklingen har skjedd. OL utviklet også en stor og bred arrangementskompetanse i OL-kommunene. Ikke bare innen idrett, men også inne kultur, logistikk og aktivitetsutvikling. Etter OL ser vi at denne kompetansen er etterspurt ved senere OL, internasjonale mesterskap, store nasjonale kulturarrangement/-festivaler og ikke minst utvikling av aktivitetstilbud i forbindelse med kongresser, konferanser osv. 11
6.1 Litt myteknusing: World Expo er et stort arrangement, og det er lett å forestille seg at et slik arrangement blir for stort for «lille» Sørlandet. Vi har tatt utgangspunkt i de vanligste motforestillingene mot Expo på Sørlandet, og sett på de faktiske forhold og resultatet er faktisk ganske oppløftende: Myte: Expo er for stort for Sørlandet. Fakta: Expo har en B-variant, beregnet på mindre regioner. Siste expoarrangement; The Living Ocean and Coast, hadde 8 millioner besøkende, og vertskapet var Yeosu i Sør Korea, som har ca. 290 000 innbyggere, omtrent det samme antall innbyggere som vi har på Agderbyen. Myte: Vi har ikke plass til millioner av mennesker på en gang. Fakta: Forventet besøksantall til Expo 2022, Sørlandet er ca. 4 millioner mennesker fordelt utover 90 dager. Det er ca. 43 000 mennesker om dagen i gjennomsnitt. Dyreparken mottar ca. 20 000 mennesker pr. dag i høysesong. Myte: Veiene har ikke kapasitet til å ta imot så mange mennesker. Fakta: En fire-felts motorvei har kapasitet på 60 000 biler i døgnet. Det gir en kapasitet på 300 000 mennesker pr. døgn bare på vei. Ny E-18 øst for Arendal ventes ferdig i 2022, og gi god veikapasitet fra Oslo til Kristiansand. Kilde: http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/solasplittenforer-til-lengre-ko-3115316.html#.uwlnp-m1yso og Kjell Inge Davik, Vegvesenet Region Sør Myte: Kjevik Lufthavn er for liten. Det er jo knapt plass i ankomsthallen i dag, på en trafikkert dag. Fakta: Det er fire hovedfaktorer som må på plass for å ruste Kjevik Lufthavn for et arrangement som Expo: 1. Ny taksebane, slik at flyene slippr å takse på rullebanen. Da kan man ha kontinuerligavgang og landing. Dette er et ønske allerede i dag. 2. Ny og bedre adkomst til E-18. Bør gjennomføres uavhengig av Expo. 3. Midlertidig parkeringsplass til flyene = et høyere antall fly på bakken ifbm Expo. 4. Midlertidig ankomst- og avgangshall. Løses med oppvarmede telt. Med disse tilpasningene, har Kjevik Lufthavn alene, en teoretisk kapasitet til å håndtere hele besøksantallet på 43 000 mennesker om dagen. Kilde: Lufthavnsjef, Avinor Kristiansand Lufthavh Kjevik. Myte: Vi har ikke nok hoteller! Hvor skal menneskene bo? Fakta: Dette er ingen myte, og en reell utfordring. Løsningen er neppe å bygge ut en hotell-kapasitet som er stor nok for å ta imot alle besøkende, men at det er nødvendig med større og mindre tiltak. Hotellkapasiteten må økes, uten at det er risiko for overkapasitet etter Expo. Men, man kan regne med noe økt kapasitet etter et globalt arrangement som Expo. På Lillehammer, så man at antall hotellovernattinger i regionen økte med 300 % i tiåret som fulgte etter OL på Lillehammer. I Stavanger har man heller ikke nok kapasitet under Oljemessen, og der løser man kapasitetsbristen vad at privatpersoner drar på ferie, og leier ut sine hus og leiligheter under arrangementet. Noe tilsvarende kan også være mulig ifbm Expo. Cruisebåter som leies inn som flytende hoteller er et godt alternativ, og vil gi en kapasitet på ca. 5 000 overnattingsgjester pr. hotellskip. Man må også regne inn hotellkapasiteten i en omkrets på ca. 2 timers kjøring fra utstillingsområdet, og tilby god transport til og fra utstillingen. Sattelitter: Vi ser også for oss en arkitekt/design/innovasjonskonkurranse på Agder, hvor man kårer de 10 beste forslagene på nye kommunale bygg som skoler, sykehjem, bibliotek osv, etter inspirasjon fra biblioteket i Vennesla. Disse 10 byggene kan benyttes til hotell/overnattingsfasiliteter, og vil kunne bidra med et betydelig antall senger. 12
7. Temavalg for EXPO 2022, Sørlandet Work, live and retire EXPO 2022, Sørlandet skal adressere tre viktige utfordringer som vårt samfunn må løse i tiden som kommer: 1. Klimautfordringen Hvis vi fortsetter som før, og ikke foretar oss noe i forhold til de globale klimautfordringene, kommer menneskeheten til å forbruke ressurser tilsvarende 2,3 jordkloder innen vi når år 2050. Dette er tall som fremkommer fra forskningen til det CEO-drevne initiativet Vision 2050. Visjon 2050-initiativet er i ferd med å bli innlemmet i programmet til Regionplan Agder 2020, og er anerkjent av store deler av næringslivet på Sørlandet og de offentlige myndigheter. Link: http://www.wbcsd.org/home.aspx 2. Innovasjon, arbeid og opplevelse Ny industri og fremtidsrettet teknologi. NCE Node er et av Europas, og kanskje verdens beste eksempler på hva som er mulig å få til i en kompetanseintensiv næringsklynge, og sammen med EYDE-Nettverket og ARENA-prosjektene, utgjør Sørlandet en næringsklynge som omtales som det «nye silicon valley» (Agderposten 2012). Det kompetanseintensive næringslivet på Sørlandet har også bevist at det er mulig å trekke til seg landets mest kompetente medarbeidere, og beholde arbeidskraften lokalt. Dette er en av de viktigste faktorene til at utenlandske investorer våger å investere i regionen, i en erkjennelse av at kompetansen er stedsbundet til regionen. Sørlandet har også bevist at det er mulig å være verdensledende og ikke minst konkurransedyktige innenfor viktige fagområder, og samtidig ha fokus på «work-life»-balance og «det gode liv» på Sørlandet. En annen viktig næring på Sørlandet er opplevelsesindustrien. Dersom du setter tak på Sørlandet, så har du en av Norges største opplevelsesregioner på et begrenset geografisk område. 3. Eldrebølgen Vi trenger nye og smarte løsninger for hvordan vi skal organisere samfunnet vårt for å klare å ta oss av de eldre i fremtiden. Eldrebølgen slår for alvor inn over oss i tiåret 2020-2030, med en vekst i antall nordmenn over 67 år på hele 75 %. Hagen-utvalget "Innovasjon i eldreomsorgen". NOU 2011:11, peker på eldrebølgens mange utfordringer, og at det kreves både mot og handlekraft dersom vi skal håndtere disse utfordringene uten at landets kommuner går under av de økonomiske byrdene eldrebølgen innebærer. Det er behov for nye innovative løsninger innen eldreomsorgen, som kombinerer omsorgsteknologi med varme hjerter, i boliger og institusjoner som er designet for fremtidens behov. Med disse temavalgene, ønsker vi å invitere utstillere fra hele verden til Sørlandet for å vise frem sin "best practice" på disse tre områdene: Klima- og miljøteknologi Innovasjon, arbeid og opplevelse Fremtidsrettede omsorgsløsninger 13
8. Sluttord Det har vært en utrolig spennende reise, og det er med et visst vemod vi velger å avslutte dette kapittelet. Vi har ikke mistet troen på hverken landsdelen eller dens muligheter, og vi håper at den vil fortsette å lene seg fremover i fremtiden, for å innta nye mulighetsområder. Selv om det ikke ble noen EXPO i denne omgang, så kan det komme i fremtiden, men viktigst av alt er det at landsdelen selv tar initiativ til å skape viktige internasjonale møteplasser for fremskritt og utvikling både teknologisk og sosialt. Vi takker for oss og lukker et kapittel, men vi lukker ikke boken for godt. Thor-Egil Eik & Tor Haugnes Initiativtakere Kontaktinformasjon: Thor-Egil Eik Expo 2022, Sørlandet Sandstøheia 25 // 4812 Kongshavn // Norway Phone: +47 37 71 24 90 // Mobile: +47 41 32 46 56 Email: thor.egil.eik@gmail.com Tor Haugnes Expo 2022, Sørlandet Mobile: +47 46 41 08 02 Email: tor.haugnes@bi.no Twitter: @torhaugnes 14
Kilder: 1. Forsidebildet er fra Norges jubileumsutstilling i 1914. http://no.wikipedia.org/wiki/jubileumsutstillingen_på_frogner_1914 2. Pressemelding, 19.04.2013: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2013/vil-oke-frivilligheten-iomsorgssektoren.html?id=723577 3. Fædrelandsvennen 15. februar 2013 4. Arendals Tidende 15. februar 2013 5. Financial Times 4. juni 2001, «Agder City Mini-Norwegian Silicon Valley» 6. Sørlandsliv, Karrieredagen 9. februar 2012 7. Agderpostens næringslivsmagasin, 12. mai 2012 8. The Economist 2. februar 2013. «The Nordic countries - The next supermodel». http://www.economist.com/news/leaders/21571136-politicians-both-right-and-left-could-learnnordic-countries-next-supermodel 9. Hove-Ødegård, Arne, Sten Celius, Ivar Ole Brun. Et olympisk eventyr. Evalueringsrapport etter Lillehammer-OL. Lillehammer Kommune 2004 10. Blixrud, Arild H. Norge på EXPO 2010, Sluttrapport. 2011. Innovasjon Norge. 11. Hagen, Kåre, NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg. 12. Agderposten 6. juni 2012, s. 1, 9-10 13. Agderpostens Næringslivsmagasin Aust-Agder I Norge, 12. Mai 2012, s. 14-14, Agder et globalt klyngeeksempel. Intervju med BI-professor Torgeir Reve om det Nye Silicon Valley. I teksten: (Agderposten 2012) 14. Regionplan Agder 2020, «Overskudd til å skape» 15. Dybvik, Bjarte, «Expo til Stavanger?, 2009 16. Forundersøgelse af EXPO i København, Konklusionsrapport, Baggrunnsrapport om afholdelse og tiltrækning, 2009 Vedlegg: 1. Agderposten 06.06.2012, s.1, 9-10 2. Agderposten 09.06.12, s. 9 3. Søknad til Aust- og Vest-Agder Fylkeskommuner 4. Søknad til Regionalt Næringsfond for Arendal, Grimstad og Froland 5. Liste over signerte sponsorer 6. Liste over potensielle samarbeidspartnere, bidragytere og ressurspersoner i forbindelse med Mulighetsstudien. 15
Vedlegg 1: 16
17
Vedlegg 2: 18
Vedlegg 3: PROSJEKTPLAN Forprosjekt Mulighetsstudie - EXPO 2022 Kort beskrivelse av prosjektet. Prosjektet har som overordnet målsetning å få «Verdensutstillingen» (World EXPO) til Sørlandet i 2022. Første fase i arbeidet med å oppnå denne målsetningen, er å utarbeide en «mulighetsstudie» som har til hensikt å kartlegge muligheter og potensielle hindringer for arrangementet. World EXPO er en etablert merkevare som strekker seg mer enn 150 år tilbake i historien, og opererer med to størrelser. Den største varianten «The sanctioned» som arrangeres hvert 5. år, og trekker til seg besøksmengder på opptill 70 millioner mennesker. Denne omtales gjerne som eqvivalenten til «Sommer-OL». Den noe mindre temabaserte varianten «The recognized», arrangeres i årene mellom hver store EXPO, og har besøkstall som varierer fra 1,7 14 millioner mennesker. Denne varianten blir omtalt som eqvivalenten til «Vinter-OL», og er designet for at mindre land og regioner, så vel som utviklingsland, skal kunne ha muligheten til å arrangere verdensutstillingen innenfor en akseptabel økonomisk ramme. Vi ønsker å gjennomføre en mulighetsstudie som kan danne et godt beslutningsgrunnlag for en mulig søknad om å bli vertsnasjon for «The Recognized» World EXPO, (den mindre varianten) i 2022. Arendal, 15.10.2012 Prosjektansvarlig: Tor Haugnes Initiativtaker Expo2022.no Prosjektleder: Thor-Egil Eik Initiativtaker Expo2022.no 19
1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettingen av dette prosjektet, reflekterer initiativtakernes engasjement for samfunnsutvikling og entreprenørskap. Vi tror at Sørlandet har mye spennende å by på av ekspansiv næringsutvikling, innovasjonskraft og opplevelse. Samtidig er det en kjennsgjerning at regionen preges av nokså dyptgående levekårsutfordringer, i kombinasjon med at regionen lider av en betydelig underinvestering på nødevendig infrastruktur. Det er for tiden mange gode initiativer som adresserer nevnte muligheter og utfordringer, som Regionplan Agder 2020, Sørlandsutvalget m.m. 1.2 Prosjektmål Mulighetsstudien er et forprosjekt begrenset til en periode på 6 måneder. Målet med mulighetsstudien, er å produsere en rapport som tydelig kommuniserer hvilke muligheter for Agder å søke om vertskap for B-varianten av World Expo i 2022, hvordan logistikk og kommunikasjonsmessige utfordringer ønskes løst. Målet med mulighetsstudien, er å bruke denne som et ledd i en innsalgsprosses mot sentrale myndigheter, hvor det søkes om statsgarantier i forbindelse med den ønskede Expo-søknaden. Hovedmålet er at region Agder kan komme i en slik posisjon at vi har de nødvendige lovnader om økonomiske garantier, slik at regionen kan levere en formell søknad til BIE - Bureau International des Expotions om å bli vertskap for World Expo 2022. Den overordnede målsetningen med å søke om et arrangement av et slikt format, er at prosessen skal generere økt vekst for regionen på viktige satsningsområder. Regionplan Agder 2020 har definert følgende satsningsområder: 1. Klima: høye mål lave utslipp 2. Det gode livet: Agder for alle 3. Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene 5. Kultur: Opplevelser for livet Vi tror at et arrangement av internasjonal størrelse, vil kunne skape mange mange viktige synergieffekter, og ha potensial til å knytte de ulike interesseområdene på Agder sterkere sammen. Et Expoarrangement vil tvinge frem og forsere viktige investeringer i infrastruktur, og utløse større investeringer fra næringslivet. Totalt kan man forvente seg en samlet investering for regionen i størrelsesorden 20 MRD NOK i byggings- og gjennomføringsfasen som er beregnet til 2016 til 2022. 20
2. KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Forstudie: Arbeidet med mulighetsstudien er beregnet til 6 måneder, med tentativ oppstart 1. januar 2013, og ferdigstillelse av rapporten ultimo mai 2013. Kostnadsrammen på prosjektet er 1 mill NOK. Prosessen inkluderer innsamling av data, workshops, prosjektarbeid, intervjuer, og skriving av den endelige rapporten m.m. Arbeidet er tenkt organisert å følgende måte: 1. Etablering av en styringsgruppe med overordnet ansvar for prosessen, bestående av representanter fra fylkesadministrasjonen i begge fylker, hovedsponsorer og prosjektledelsen. 2. Etablering av en prosjektgruppe som har ansvar for den fysiske innhentingen av data, bearbeiding av materiale og produksjon av rapporten. 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Tor Haugnes er prosjektansvarlig (PA) og Thor-Egil Eik er prosjektleder (PL) Styringsgruppen gis ansvar på linje med PA, og har det overordnede ansvaret for prosjektets fremdrift og leveranse. 3.2 Prosjekt eier Prosjektets eiere er Tor Haugnes (PA) og Thor-Egil Eik (PL). Styringsgruppe (Med forbehold om endringer): Tor Haugnes, Expo2022.no Thor-Egil Eik, Expo2022.no Administrativt ansatt, Aust-Agder Fylkeskommune Administrativt ansatt, Vest-Agder Fylkeskommune Representant, hovedsponsor Representant, hovedsponsor 21
4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter 1. Start, prioriteter: 1. januar 2013 2. Evaluering av innsamlet materiale: 1. mars 2013 3. Viktige prioriteter: 1. april 2013 4. Foreløpig konklusjon:1 mai 2013 5. Endelig konklusjon: 31. mai 2013 4.2 Oppfølging Styringsgruppen møter fast hver 4-6 uke. Prosjektgruppen møtes ved behov/etter avtale 4.3 Milepæler Milepæl Dato Oppgave/resultat som skal være utført/oppnådd MP-01 1. mars. 2013 Hovedvekt av ønsket materiale skal være samlet inn MP-02 1. april. 2013 Siling/prioritering av nødvendig/unødvendig materiale MP-03 1. mai. 2013 Foreløpig konklusjon MP-04 31. mai. 2013 Endelig konklusjon MP-05 Medio juni 2013 Innsalg av rapporten til NHD 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer: Kompetent prosjektledelse Kompetent og engasjert styringsgruppe Engasjert prosjektgruppe Prosjektledelsens samlede erfaring og kompetanse bør sikre prosjektet god måloppnåelse. Styringsgruppen blir sammensatt av motiverte og kompetente ledere med god gjennomføringsevne. Prosjektgruppen er tenkt satt sammen av de mest motiverte partnerne, og vil bli styrt av klare leveringsmål og frister. Samlet sett er det god kontroll på de kritiske suksessfaktorene, og dette skal sikre god måloppnåelse. 22
5.2 Kvalitetssikring Prosjektets tids- og kostnadsramme tilsier at Styringsgruppen vil spille en viktig rolle. Det vil ikke være formålstjenlig med en ekstern kvalitetssikring forutsatt at utredningen foreligger innen den selvpålagte tidsfristen - før sommerferien 2013. Prosjektgruppen er ansvarlig for rapporteringsformat og innhold og møtene med styringsgruppen vil handle om: - framdrift ihht plan - medgått tid/ressurser - kritiske identifiserte faktorer 6. GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter 1. Innhenting av primærdata og sekundærdata. a. Transportbehov, overnattingskapasitet, publikumstilfang, m.m. b. Beregne fremskrevet behov for infrastruktur og kommunikasjon. c. Innhente tall og resultater frå tidligere verdensutstillinger 2. Utrede og anbefale mulig lokasjon for utstillingen. 3. Anbefalt temavalg i henhold til BIEs tildelingskriterier 4. Antatt økonomiske behov og konsekvenser (Preliminært nivå) 5. Organisering av Fase II (Innsalg mot NHD og Fase III (Utforming av søknad til BIE) 6.2 Tids- og ressursplaner Se punkt 4. 23
7. ØKONOMI Budsjett- og finansieringsplan Budsjett (i 1000 kroner) Finansieringsplan Kostnadsart (Hovedposter) NOK Kilde NOK Lønninger * / ** 400 Offentlig støtte, A.A. og V.A. Fylkeskommuner 500 Feriepenger 20,8 Privat støtte / sponsormidler 500 Husleie 20 Porto/telefon 15 Reiser 95 Informasjons- /webarbeid 100 Forsikringer 2 Diverse utbetalinger 10 Regnskap/revisjon 10 Eksterne konsulenter 250 Rekvisita 35 Representasjon 40 SUM 997,8 SUM 1000 * Prosjektleder (PL), 100 % - 300' ** Prosjektansvarlig (PA), timebasis - 100' 24
8. KONTRAKTER OG AVTALER Vi har ingått avtaler med flere private sponsorer om økonomisk støtte til forprosjektet/mulighetsstudien: Sum: Kr. 625 000,- Se vedlagte avtaler under vedlegg. 9. UNDERSKRIFTER Dato: 19/9 Prosjektleder (PL): Sign (Thor-Egil Eik) Godkjent: Dato: 19/9 Prosjektansvarlig (PA): (Tor Haugnes) Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Sponsoravtaler 25