Sluttrapport «Jenter og teknologi»



Like dokumenter
«Jenter og teknologi» er det nødvendig i 2015?

Trondheim

«Jenter og teknologi» - Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering våren 2015

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

«Jenter og teknologi» - Evaluering av fagligstøtte våren 2014

Intervjuobjektene kom fra følgende studieretninger: Bygg Bygg Maskin Drift av datasytemer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

Veileder til arbeid med årsplanen

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Fremgangsmåte. o Ekspertevaluering o Dybdeintervju med brukertesting o Elever på VG2

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Årsrapport Rysteg AS. Greta Haga, fagleder RYSTEG AS

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Rekrutteringsplan Gresvik IF

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Horten videregående skole Utviklingsplan

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Handlingsplan

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen med alle formannskapsmedlemmer.

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Tilstandsrapport 2016

ENGASJERE GENERASJON Y

Sportslig satsning 2015:

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

1 Om forvaltningsrevisjon

Kompetansehelga 2016 Thon Hotell Oslo Airport, april

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

UTDANNINGSVALG V E L K O M M E N TIL UTPRØVING AV UTDANNINGSPROGRAM I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I SØR-TROMS

Handlingsplan. Norsk cøliakiforenings ungdom. Formål

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember

ReadIT. Sluttrapport

INNBYDELSE TIL BRUKERMØTE KONGSBERG

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

Årsrapport BOLYST

1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom

Jakten på tidstyvene i Asker

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER

Evaluering av Faglig støtte i Jenter og teknologi høsten svarte på evalueringen

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

Brukerundersøkelse om språkkafe

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Med mor som sjåfør og far som manager. 12. oktober Anne Herseth Adm.direktør

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Lederkonferanse i tiden juni 2017

Amnesty International i Norges landsmøte i Trondheim november Arbeidsgruppe III: Menneskerettigheter

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Handlingsplan med budsjett for Hå kommune

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Hvilke forventninger hadde du til UTV3091, og er forventningene innfridd?


UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

Belbinrapport Samspill i par

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

VEILEDNINGSSDOKUMENT FOR

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

Innledning:

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over):

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen mars 2013

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

«Et godt midlertidig hjem» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010

1 Oppsummering og konklusjoner

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

Utlysning av prosjektmidler «Program for undervisningskvalitet» ved UiT Norges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde)

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

Årsplan MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. o

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Transkript:

Sluttrapprt «Jenter g teknlgi» «Jenter g teknlgi» har vært et tårig prsjekt fr å rekruttere g frhindre frafall av jenter på teknlgiutdanningene ved HiST. Prsjektperiden startet høsten 2013 g ut vårsemesteret 2015. Prsjektet «Jenter g teknlgi» ble igangsatt på bakgrunn av undersøkelsen "Fakta m frafall", sm Avdeling fr teknlgi ved HiST gjennmførte høsten 2012. Alle sm hadde avbrutt studiene ved avdelingen de tre siste årene ble kntaktet. I tallmaterialet så vi at tendensen til å avbryte studiet er mye større fr jenter på de studiene sm har få jenter enn på de sm har mange. Det ser ut til å være en kritisk grense på rundt 20 %. Undersøkelsen viste gså at frafallet fra våre studier i hvedsak skjer i første semester. Mange av teknlgiutdanningene på HiST har få kvinner. Vi vet at flere jenter sm tar realfag på vgs. ikke velger teknlgiutdanning videre. Knklusjn I verdens rikeste g mest likestilte land, i 2015, velger mange jenter frtsatt tradisjnelle kvinneyrker. Opptakstallene til teknlgiutdanningene viser at det fremdeles er viktig med rekrutteringstiltak mt jenter. Jentene kjenner ikke gdt nk til hvr mange spennende g utfrdrende jbber de går glipp av. Fr de jentene sm søker på teknlgiutdanning kmmer det fte veraskende ved studiestart at guttene er verrepresentert, g savnet av andre jenter i studiemiljøet kan bli sterkt. Gd undervisning er ikke nk alene. De sm ikke får venner på studiet har en større tendens til å slutte enn de sm stryker i enkeltemne. Med hjelp fra gde samarbeidspartnere har det tårige prsjekt «Jenter g teknlgi» gitt gde resultater. Teknlgiutdanningene ved HiST har rekruttert flere jenter g minsket frafallet. Frafallet har minsket fra 12 % i 2011 til 9 % i 2013* Rekrutteringen har økt fra 17,4 % i 2012 til 23,1 % i 2014 *Frafall etter første studieår. Økt rekruttering 2011 2012 2013 2014 15% 17.4% 22,4% 23,1% Mindre frafall 2010 2011 2012 2013 13% 12% 16% 9% 40% økning i gjennmføring Aktivitetene i prsjektet har vært: kllkviegrupper i matematikk g prgrammering, hyttetur, bedriftsbesøk, jentelunsj, jentekvelder g jenteknferansen. Tiltakene har fungert etter hensikten g tilbakemeldingene har vært gde. I løpet av prsjektperiden er det bare fretatt små justeringer.

Tiltak fr å rekruttere g behlde virker. Med videreføring av de ssiale g faglige tiltakene i prsjektet kan den psitive trenden frtsette. På sikt bør tiltakene inngå sm et permanent tilbud fr jenter på teknlgiutdanningene. Kllkviegrupper i matematikk g prgrammering Fagene matematikk g prgrammering er valgt frdi studentene trenger å jbbe ekstra med disse fagene. Mange jenter har ikke prgrammert før de begynner på studiet. Faglig flinke g engasjerte studentassistenter er avgjørende fr at kllkviegruppene skal fungere gdt. Fr gdt ppmøte g bedre utbytte av kllkviegruppene er det avgjørende med middag. Jentene blir bedre kjent med jentene i egen klasse g jenter på tvers av andre studieretninger. Dette bidrar til større trivsel g trygghet. Jentelunsj Vi veksler mellm jentelunsjer med bare ssialt samvær g jentelunsjer med faglig påfyll. Annen hver gang inviterer vi kvinnelig rllemdeller sm byr på seg selv g frteller m utdanning g arbeidsliv På jentelunsjene uten faglig innhld har jentene mulighet til å bli bedre kjent med hverandre. Hyttetur Hyttetur med «Mtivasjnsfredrag» g «Ta rdet kurs» tidligere i første semester. Viktig fr jentene å bli kjent så tidlig sm mulig. «Mtivasjnsfredrag» g «Ta rdet kurs» ved SiT-råd styrker selvtilliten g mtivasjnen til å ta fatt på studiet. Bedriftsbesøk Underveis i studiet kan det være vanskelig å se nytten av fagene i arbeidslivet. Fr å øke mtivasjnen i studiet er det viktig fr jentene å dra på bedriftsbesøk tidlig, g møte kvinnelige rllemdeller sm viser dem at utdanningen fører fram til en interessant arbeidshverdag. Det er viktig fr jentene å møte en kvinnelig rllemdell sm jbber innenfr deres fagfelt (F.eks lgistikkingeniør, dataingeniør sv). Jentekvelder Mat, ssialt samvær g mtiverende fredrag av kvinneligerllemdeller. Kvinnelige rllemdeller sm er persnlige g frteller m ulike utfrdringer de har hatt i studiet g m sin arbeidshverdag. Ufrmelle fredrag sm gjør at jentene tør å stille spørsmål har fungert best. Jenteknferansen Jenteknferansen bidrar til å synliggjøre mange spennende g utfrdrende jbber sm jentene kan gå glipp hvis de ikke velger teknlgiutdanning. Avgjørende med inspirerende g mtiverende fredragshldere, gjerne en eller flere prfilerte kvinner sm har valgt utradisjnelt. Eksklusivt preg med lunsj g knferansemapper appellerer til jenter i tenårene. Rekruttere I ppstartsfasen av prsjektet rienterte vi ss m ulike nasjnale rekrutteringstiltak gjennm Nasjnalt senter fr realfagsrekruttering g via søk på internett. Vi fant rekrutteringstiltaket «Jenter g teknlgi» ved Universitetet i Agder (UiA). Mtivasjnsdagen var gdt etablert g har hatt gd effekt på rekrutteringen. Vi kntaktet initiativtakerne g innledet et samarbeid m dette rekrutteringstiltaket. Jenteknferansen 2014 I 2014 avviklet HiST g UiA «Jenter g teknlgi» på samme dag. HiST inviterte jenter i ungdmssklen g på videregående skler i Nrd- g Sør-Trøndelag. HiST valgte å ha en Jenteknferanse med gratis transprt, knferansemapper, navneskilt, stands g gratis lunsj. Betydningen av satsningen ble bekreftet ved at statsminister Erna Slberg g NHO-direktør Kristin Skgen Lund hilste til deltakerne på vide under knferansen. Deler av prgrammet i Trndheim ble verført nline til Agder g mtsatt. Vi fikk str mediemtale g nasjnal ppmerksmhet.

Jenteknferansen 2015 I etterkant ble UiA g HiST kntaktet av NHO sm ønsket en nasjnal satsning på rekruttering av jenter til teknlgiutdanning. 11. februar 2015 ble «Jenter g teknlgi» avviklet på fem ulike studiesteder: Universitetet i Trmsø, Høgsklen i Bergen, HiST, UiA g på Høgsklen i Osl g Akershus. Fr å ppnå målet med å få flere jenter til å velge realfag g teknlgiutdanning håper vi at enda flere universitet g høgskler blir med på den nasjnale satsningen! Frhindre frafall Fr å få til et rbust jentemiljø er alle jentene på teknlgiutdanningene på Campus Kalvskinnet invitert til å være med på alle aktivitetene. Studieretningene med minst jenter, elektr, maskin, dataingeniør g drift av datasystemer, har førstepriritet til aktivitetene. De fleste aktivitetene er frbehldt jentene i første studieår. Det viktigste tiltaket fr å frhindre frafall har vært Faglig støtte/kllkviegrupper i matematikk g prgrammering. I tillegg til kllkviegruppene i regi av «Jenter g teknlgi», har Avdeling fr teknlgi satset spesielt på ppfølging av nye studenter g satt inn gde pedagger i grunnlagsfag. Faglig støtte 2013-2014 I tillegg til matematikk g prgrammering ble det gså tilbudt hjelp i elektrisitetslære da dette var etterspurt dette studieåret. 118 jenter i første studieår fikk tilbud m t timer faglig støtte ukentlig. I frkant fikk jentene servert gratis middag fr å få ny energi. I gjennmsnitt møtte 30 jenter på faglig støtte hver uke. Etter reaksjner fra nen få jenter m at navnet «Faglig støtte» ga feil signal, valgte vi å endre navnet til «Kllkviegrupper i matematikk g prgrammering». En av intensjnene med kllkviegruppene var at jentene skulle jbbe sammen utenm prsjektet gså. Fr nen har dette fungert gdt. Kllkviegrupper 2014-2015 174 jenter i første studieår fikk tilbud m t timer kllkviegrupper ukentlig. I frkant fikk jentene servert gratis middag fr å få ny energi. I gjennmsnitt møtte 30 jenter på kllkviegrupper hver uke. Det har ikke latt seg gjøre å legge kllkviegruppene til et tidspunkt sm passer fr alle. Kllkviegruppene har kllidert med ne undervisning sm er lagt til ettermiddagen Dyktige g engasjerte studentassistenter er avgjørende fr at tiltaket skal fungere gdt. Matematikkgruppen har hatt nen utskiftninger studentassistenter underveis ne sm har ført til litt lavere ppmøte. Prgrammeringsgruppen har hatt en dyktig studentassistent hele veien g dette har resultert i at nesten alle jentene i infrmatikkmiljøet har deltatt. 9% av jentene sm begynte på teknlgiutdanningene på HiST høsten 2013 sluttet i løpet av første studieår. Endelige frafallstall fr jentene sm begynte på studiet høsten 2014 freligger først til høsten 2015. Det vi vet per juni 2015 er at 3 av de 88 jentene sm har deltatt på kllkviegrupper i matematikk g prgrammering har sluttet (3,4% har sluttet). Samarbeidspartnere Uten gde samarbeidspartnere hadde dette prsjektet ikke latt seg realisere. Partnere i prsjektet har vært Siemens g TrønderEnergi, I tillegg til finansiering har de bidratt med kvinnelige rllemdeller på Jentekvelder g bedriftsbesøk. Spnsrer i prsjektet har vært Steria g NHO Trøndelag. Sør-Trøndelag fylkeskmmune, Nrd-Trøndelag fylkeskmmune g Nasjnalt senter fr realfagsrekruttering har bidratt med øknmisk støtte til Jenteknferansen. Studentsamskipnaden i Trndheim har bidratt med gratis kurs g rabattert middag. VRI Trøndelag g HiST, ved rektrs strategiske midler, har støttet prsjektet øknmisk. Universitetet i Agder har vært inspiratr g en gd samarbeidspartner. Universitetet i Trmsø, Høgsklen i Bergen g Høgsklen i Osl g Akershus samarbeider vi gså med. Jentefreningene på HiST har bidratt med å lage mat til arrangementer, ssiale aktiviteter med mere.

Evaluering «Jenter g teknlgi» høsten 2013 Høsten 2013 ble det gjennmført fire spørreundersøkelser, evaluering av faglig støtte, evaluering av jenteprsjektet generelt, evaluering av bedriftsbesøk til Siemens g evaluering av kurs i regi av SiT-råd på hyttetur til Strwartz, Rørs. 61 jenter svarte på evalueringen av jenteprsjektet generelt, 36 svarte på evalueringen av faglig støtte, 16 svarte på evalueringen av bedriftsbesøk til Siemens g 10 på evalueringen av kurs i regi av SiT-råd. Faglig støtte Svært gde tilbakemeldinger på tilbud m faglig støtte: «Str mtivasjnsfaktr fr å jbbe med mattefaget gjennm studiet. Når man i tillegg føler seg litt ekstra ivaretatt sm jente, gir det uten tvil en større mtivasjn til å fullføre.» Faglig støtte i elektrisitetslære er etterspurt 78 % sier de har blitt bedre faglig 75 % har blitt mer mtivert i emnet 80 % har blitt mer mtivert til å fullføre studiet 72 % har fått større tr på å fullføre studiet 86 % sier det er svært viktig med middag Jentelunsj Jentelunsjene har hatt kjempegdt ppmøte g har vært veldig ppulære: «Fltt med jentelunsjer g faglig støtte. Fredragene under jentelunsjene har vært spennende g givende.» Hyttetur De sm har deltatt på hytteturen syntes de fikk gdt faglig g ssialt utbytte. Hytteturen er det tiltaket i prsjektet sm har fungert best fr å få jentene kjent på tvers av studieprgrammene. «Mtivasjnsfredrag» g «Ta rdet kurs» fra SiT-råd ga jentene et mtivasjnsløft på begynnelsen av studiet. Bedriftsbesøk Siemens Jentene følte seg velkmmen, med gd felles infrmasjn g deilig lunsj Ne av infrmasjnen sm ble gitt under mvisningen var fr teknisk kmplisert Jentene ønsker å treffe ansatte sm jbber på samme fagfelt sm det de selv studerer: «Veldig mye el-kraft fr min del med databakgrunn.» Jentekveld med TrønderEnergi Faglig g ssialt psitivt med jentekveld: «Synes gså det er fint at vi får høre m andres erfaringer g få litt inf m ulike bedrifter g arbeidsmuligheter.» Evaluering «Jenter g teknlgi» våren 2014 Våren 2014 gjennmførte vi dybdeintervju med syv jenter, en fra hver av studieretningene lgistikk, maskin, elektr, frnybar energi, dataingeniør, materialteknlgi g IT-støttet bedriftsutvikling. Det ble gså gjennmført en evaluering av «Jenteknferansen 2014». Faglig støtte Faglig støtte i prgrammering viktig fr jentene på Data. De fleste har ikke prgrammert før de begynte på studiet. På faglig støtte i matematikk ble det gså tilbudt hjelp i elektrisitetslære. Faglig støtte i elektrisitetslære har vært viktig fr jentene på Frnybar g Elektr. De har slitt mer med dette faget enn med matematikk.

På Frnybar er det mange jenter. De ble med i prsjektet fr å styrke jentemiljøet på Elektr, hvr det er svært få jenter. I første studieår har Frnybar g Elektr mye fellesundervisning. Jentene på Material har mye undervisning sammen med Kjemi, hvr det er svært mange jenter. Intervjubjektet fra Material pplever ikke å tilhøre et miljø med få jenter. Jentene sier at faglig støtte er viktigst i høstsemesteret. Psitivt med middag. Større faglig utbytte med middag. Jentelunsj Jentelunsjen styrker samhldet mellm jentene på hvert enkelt studieprgram. Psitivt med kvinnelig rllemdeller på jentelunsjen Hyttetur Hyttetur tidlig i første semesteret bidrar til at jentene får et ssialt nettverk g bli kjent på tvers av studieprgrammene. Evaluering av «Jenteknferansen 2014» 133 elever svarte på evalueringen. 47 dem gikk i 9 klasse, 13 i 10 klasse, 39 fra 1 VGS, 18 fra 2 VGS, 13 fra VGS 3 g øvrige 3. (1 = Helt uenig, 6 = Helt enig) Jeg likte følgende innslag på knferansen: 123 likte rsablgger g kjernefysiker Sunniva Rse 113 likte Eksperimenter v/unni Eikeseth 107 likte mtivasjnsfredraget til Ilan Dehli Villanger 96 likte Ingeniører uten grenser Etter knferansen er jeg blitt mer mtivert til å studere realfag 33 ga terningkast 4 41 ga terningkast 5 29 ga terningkast 6 Det var viktig med gratis transprt fr at jeg skulle delta: 43 ga terningkast 6 32 ga terningkast 1 14 ga terningkast 2 14 ga terningkast 4 Jeg vil anbefale andre jenter å delta på knferansen neste år: 116 ja 9 vet ikke 1 nei Helhetsinntrykk av knferansen 78 ga terningkast 5 32 ga terningkast 6 9 ga terningkast 4 Evaluering «Jenter g teknlgi» høsten 2014 Det ble gjennmført t spørreundersøkelser, en fr Kllkviegrupper i matematikk g prgrammering g en fr kurs i regi av SiT-råd på hyttetur til Studenterhytta. 28 jenter svarte på evaluering av Kllkviegrupper i matematikk g prgrammering g ca. 25 på evalueringen av kurs i regi av SiT-råd. Kllkviegrupper i matematikk g prgrammering Tilbakemelding på tilbud m kllkviegrupper: - «Så fr meg at prgrammering var et fag hvr det er greit med litt ekstra hjelp, g gså å bli kjent med andre mennesker ved å samarbeide sammen.» - «Var et genialt tilbud til å både få hjelp til matematikk, samtidig sm man fikk muligheten til å bli kjent med jenter på tvers av linjene.»

64 % sier de har blitt bedre faglig 79 % har blitt mer mtivert i emnet 68 % har fått større tr på å fullføre studiet 79 % har fått flere nære venner i egen klasse 79 % sier det er svært viktig med middag 93 % mener dette tiltaket bær videreføres «Mtivasjnsfredrag» g «Ta rdet kurs» ved SiT-råd på hyttetur Gjennm «Mtivasjnsfredraget» fikk jentene gde råd m studieteknikk g «Ta rdet kurset» ga knkrete tips til hvrdan en muntlig presentasjn kunne hldes. De sm har deltatt på hytteturen syntes de fikk gdt faglig g ssialt utbytte. Hytteturen er det tiltaket i prsjektet sm har fungert best fr å få jentene til å bli kjent på tvers av studieprgrammene. Jentene sier: «Bra at kursleder byr såpass mye på seg selv. Bra at vi aktivt deltar, da er det mye lettere å huske hva en har gjrt. Kurset var aktuelt fr vår situasjn.» «Kurset var engasjerende g spesielt kursleder. Mye nyttige temaer sm kan brukes sm verktøy i studiehverdagen.» Evaluering «Jenter g teknlgi» våren 2015 Det ble gjennmført dybdeintervju med tre jenter m kllkviegrupper i matematikk g prgrammering. Jentene km fra studieretningene maskin, elektr g data. I tillegg ble det gjennmført en evaluering av bedriftsbesøk til Siemens g «Jenteknferansen 2015». 12 jenter svarte på evalueringen av bedriftsbesøk til Siemens. Evalueringen av «Jenteknferansen» ble gjrt ved hjelp av mbil g resultatet viser dessverre ikke hvr mange sm svarte på undersøkelsen. Kllkviegrupper De tre intervjubjektene mente at kllkviegrupper var det viktigste tiltaket i prsjektet. Studenten på dataingeniørutdanningen kunne ikke prgrammering fra før av g ønsket ekstra tid til å jbbe med faget. Flink studentassistent. Middagen var et pluss, i tillegg fint å bli kjent med flere jenter. Studenten på elektr sier hun får hjelp i matematikk. Hun jbber bedre med andre g jentene på elektr ble en fin gjeng på grunn av dette tiltaket. Et pluss med mat. Et kjempepplegg. Studenten på maskin syntes det var bra med ekstra undervisning. Hun viste at hun km til å slite med matematikken. Studentassistene kunne ikke hjelpe til med øvingene da de ikke hadde løsningsfrslag. Kllkviegruppene var ikke tilpasset timeplanen på elektr så hun sluttet etter t måneder. Bedriftsbesøk Siemens Gjennmføring 100% er frnøyd med rganisering av dagen Innhld 83,3% syntes frventningene til dagen ble ppfylt 91,6 vurderte innhldet sm gdt Hva var spesielt viktig fr deg Artig med mvising g ikke bare fredrag. Fint å høre ærlighet m at ting er vanskelig g at man må regne med å spørre mye i starten, men at det er greit. Også fint å få frtalt at man ikke får servert jbber g stillinger, men at man må tørre å si fra selv. Det er viktig at jentene får se hva man kan jbbe med sm ingeniør ute i bedrift. Fltt å møte nyansatte sm sa at de hadde nytte av det de har lært i studiet g at de måtte stå på g ikke gi seg selv m det av g til butter i mt! Unik mulighet til å se

sammenheng mellm teri g praksis på Siemens, siden ne av det sm knstrueres gså prduseres her. Er temaer sm er tatt pp her sm vi kan bruke mindre tid på, eventuelt sløyfe helt? Syns det ble veldig mye fkus på ulike prgrammer g systemer sm de bruker innen elektr/frnybar. Det er ikke ne vi sm studerer innen andre linjer vil jbbe så mye med. Hadde vært artig å vært innm lgistikkavdelinga Er det temaer sm vi har brukt fr lite tid på under mvisningen - i tilfelle hvilke? Synes det var gd frdeling g "fredragene" ble ikke fr lange. Litt vanskelig å høre hva sm ble sagt under mvisning, kunne snakket høyere. Innvasjn i helt nye ting - men det er kanskje hemmelig.. Er det temaer sm ikke er berørt sm du mener burde vært tatt med? Det er fte studenter fra frnybar energi med på disse arrangement. Nå har ikke første kull fra denne linjen gått ut enda, men hadde vært interessant å visst HVOR interesserte Siemens var i ss, g evt hvilke avdelinger vi kan jbbe på g arbeidsppgaver, g evt. retninger dere vil råde ss til å gå når det kmmer til valgfag/master. Kanskje mer m fag/dataprgram/kunnskaper sm er viktige fr jbben GENERELT OM OPPLEGGET. Har du gde råd til frbedringer? Jeg fikk en grei innføring i Siemens virksmhet glbalt g gde eksempler på ingeniørjbber sm utføres i Trndheim. Fltt med unge rllemdeller sm viste ss rundt:) Synes det var et veldig bra pplegg. Mye nyttig å høre g de fleste fredragene var veldig bra. Fint å høre fra flk sm er relativt ferske slik at vi får høre hvrdan det er å starte i jbb g utfrdringene sm er. Ellers et spennende besøk på en interessant bedrift. De sm presenterte bedriften viste gde kunnskaper (innen sitt felt). Kanskje kunne gruppen blitt delt pp i grupper etter studie, slik at alle hadde fått mer ut av besøket. Evaluering «Jenteknferansen 2015» Ca. 42% av elevene sm svarte på evalueringen gikk i 9 klasse, 26% i 10 klasse, 23% i 1 VGS g 8% i 2 VGS g 1% i 3 VGS. (1 = Helt uenig, 6 = Helt enig) Jentene likte følgende innslag på knferansen best: Jeg er ikke en sånn mattepersn Vibeke Fængsrud Lunch Har du ingeniørhjerte? -Eldrid Brgan Mtivasjn g arbeidsglede Marianne Karlsen Eksperiment Unni Eikeseth Etter knferansen er jeg blitt mer mtivert til å studere realfag 24% ga terningkast 4 36% ga terningkast 5 18% ga terningkast 6 Det var viktig med gratis transprt fr at jeg skulle delta: 26% ga terningkast 1 10% ga terningkast 2 9% ga terningkast 4 38% ga terningkast 6 Jeg vil anbefale andre jenter å delta på knferansen neste år: 9% ga terningkast 4 19% ga terningkast 5 58% ga terningkast 6 Helhetsinntrykk av knferansen Ttalt sett gir jeg knferansen terningkast: 20% ga terningkast 4 52% ga terningkast 5 23% ga terningkast 6