Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 Steinkjer TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Nord-Trøndelag fylkeskommune Verdal videregående skole 1
Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...3 2. Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune Verdal videregående skole...3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler...4 2.2 Tema for tilsynet...4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet...4 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag...5 3.1 Rettslige krav...5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger...6 3.3 Fylkesmannens konklusjon...13 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte...13 4.1 Rettslige krav...13 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger...15 4.3 Fylkesmannens konklusjon...20 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning...20 5.1 Rettslige krav...20 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger...21 5.3 Fylkesmannens konklusjon...23 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring...23 6.1 Rettslige krav...23 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger...24 6.3 Fylkesmannens konklusjon...26 7. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd...26 7.1 Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system...26 8. Avslutning av tilsynet...27 Vedlegg 1 : Dokumentasjonsgrunnlaget...28 Vedlegg 2: Oppsummering av svar på spørreskjema til elever...30 2
Sammendrag Tema og formål for tilsynet Temaet for det nasjonale tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Gjennomføring Tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune ble åpnet gjennom varsel av 09.05.16, og Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn på Verdal videregående skole 04.-05.10.16. Avdekkede brudd på regelverket Den endelige tilsynsrapporten inneholder ingen brudd på regelverket. Det ble på tidspunktet for tilsynet avdekket to brudd på regelverket. Disse er beskrevet i foreløpig rapport og er knyttet til arbeidet med individuelle opplæringsplaner og vurdering av behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Skoleeier sin tilbakemelding på den foreløpige rapporten, sannsynliggjør at bruddene er rettet. Gangen i tilsynet Dette er en endelig rapport. Den inneholder ingen brudd på regelverket. Etter tilsynet ble det utarbeidet en foreløpig rapport. Her ble Nord-Trøndelag fylkeskommune gitt en frist for å uttale seg. Etter fristens utløp har Fylkesmannen utarbeidet endelig rapport der nye opplysninger og forhold som har betydning for konklusjonene i tilsynet, er tatt inn og regelverksetterlevelsen er vurdert på nytt. Nord-Trøndelag fylkeskommune har i brev av 18.11.2016, uttalt seg om forholdene som ble påpekt i den foreløpige rapporten. Dette ligger til grunn for den endelige rapporten. De tilbakemeldingene skoleeier har gitt, blir omtalt i rapporten under de områdene hvor de naturlig er knyttet til regelverket som ble gjort til gjenstand for tilsyn. 1. Innledning Fylkesmannen åpnet 09.05.2016 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Verdal videregående skole. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Skoleeier er derfor adressat for tilsynsrapporten. 1 http://www.udir.no/regelverk/regelverk/tilsyn/ 3
Vi har vurdere å utvide tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om kravene i regelverket er oppfylt, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Utvidelse av tilsynet ble ikke gjennomført. Dette omtales i kap. 7. 2. Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune Verdal videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Verdal videregående skole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Nord-Trøndelag fylkeskommune ble åpnet gjennom brev av 09.05.2016. Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. 4
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, spørreundersøkelse med elever og opplysninger fra intervju, se vedlegg for informasjon om innsendt dokumentasjon og resultater av spørreundersøkelsen. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 3-4. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. 5
Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt standard for godt læringsmiljø, utviklingsplan 2016-2020, oversikt over møtestruktur og møteplaner for inneværende skoleår, oversikt over mappestruktur for lagring av dokumenter, eksempel på fagplan, årshjul for klassesamarbeid, system for vurderingsarbeid i henhold til forskrift til opplæringsloven for alle elever i den videregående skole i Nord-Trøndelag, skolevandring for 2014-16 og for 2016-18, årshjul for ledelsen, prosedyre spesialpedagogisk arbeid for videregående opplæring i Nord-Trøndelag Fylkeskommune, eksempler på individuell opplæringsplaner, eksempel på sakkyndig vurdering og eksempel på vedtak om spesialundervisning. Arbeidet er dessuten omtalt i egenvurderingsskjemaene (EVS). Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Rektor kan sikre dette lovkravet gjennom føringer og kontroll. Det er ingen krav til at disse føringene må være skriftlige. Dette betyr at rektors muntlige føringer kan være 6
tilstrekkelig til å oppfylle dette kravet. En konsekvens av at rektor gir føringer, vil også være at rektor avsetter tid til arbeid med læreplanen, fokuserer på dette temaet i felles planleggingstid og sørger for at lærerne har nødvendig kompetanse. Rektors kontroll kan f.eks. være å sette frister for når planer skal ferdigstilles, at planene samles på skolens læringsplattform eller at rektor gjennomfører skolevandring. Verdal videregående skole har utarbeidet standarder for et godt læringsmiljø som bl.a. viser til en innramming av timene med klare mål. Det er krav om års- eller halvårsplaner i alle fag. Det er satt frister for ferdigstillelse av halvårsplaner og/eller årsplaner. Disse inneholder kompetansemål. Års- og halvårsplaner lagres etter en fast mappestruktur på It s learning og Skolearena. Avdelingslederne har tilgang til de områdene som informasjon og planer lagres på, og de har derfor mulighet for å kontrollere om opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i fag. I intervju beskrives det også at avdelingslederne gir føringer for dette arbeidet. Alle lærere er knyttet til en eller flere seksjoner. Seksjonene koordineres av en fagkoordinator. Seksjonene skal samarbeide om planer når det er grupper i samme fag på samme nivå. I seksjonene jobbes det også med å konkretisere kompetansemål i fag og med erfaringsdeling gjennom å utvikle og dele planer, oppgaver, metoder, ressurser, vurdering og organisering. Seksjonene har fast møtetid hver fjortende dag. Gjennom dette gis ansatte mulighet for et strukturert arbeid med læreplanene i fag. Det påpekes i EVS at dette også bidrar til å styrke nyansatte sin yrkesutøvelse samt erfaringsdeling mellom alle lærere. Mye av det pedagogiske arbeidet på skolen sies å være basert på tillit, men seksjonene bidrar til at det også jobbes kollektivt med læreplanene. Det bidrar til rektors sikring på dette kontrollområdet. De videregående skolene i fylket har fagnettverk på tvers av skolene. Her jobbes det bl.a. med kompetansemålene og med konkretisering av disse. Fagnettverkene ble opprettet da Kunnskapsløftet ble innført. Det er skoleeier som har regi på dette arbeidet, men rektorene har innsikt i agendaen for nettverksmøtene. Her er det også en link inn til rektormøtene. Det legges til rette for kompetanseutvikling som støtte for lærernes arbeid med læreplanverket. Det beskrives i intervju at rektor varsler avdelingsledere ved endringer i læreplaner. Endringer legges også på It s learning. Sikring for at dette fanges opp skjer gjennom referat fra møter. Det vises til at skolens ledelse har skolevandring som metode for pedagogisk refleksjon og veiledning. Skolevandringen er knyttet til et tema. Det beskrives også i intervju at rektor gjennomfører besøk i alle klasser i løpet av et skoleår. Vi ser at det ved Verdal videregående skole gis føringer, det er satt frister for ferdigstilling av planer, det er mappestrukturer som muliggjør innsikt, det er satt av tid til arbeid i seksjoner hvor arbeidet med operasjonalisering av læreplanen skjer og som bidrar til et kollektivt ansvar for realisering av læreplanverket, det gjennomføres skolevandring og skolebesøk. Det er samlet sett, satt i verk et bredt spekter av tiltak som skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i fag. Fylkesmannen konkluderer derfor med at rektor sikrer arbeidet med å knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. 7
Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne målene for opplæringen, samt hva som vektlegges i vurdering. Det er krav om at det utarbeides års- eller halvårsplaner i alle fag på skolen. Disse skal inneholde kompetansemål i fagene og lagres på It s learning / Skolearena. Skoleledelsen har tilgang til disse. Skolen har siden 2009 jobbet med å utvikle og legge til rette for en vurderingskultur og vurderingspraksis som har læring som mål. Gjennom deltakelse i den nasjonale satstingen Vurdering for læring har de hatt fokus på å øke kompetansen på dette området. Det er utarbeidet et system for vurderingsarbeidet. Dette er revidert i år. Systemet beskriver at faglærer har ansvar for å informere elevene om målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av hans/hennes kompetanse. Det informeres om dette i fellesmøter og på avdelingsmøter ved oppstart av skoleåret. Her er det fokus på hvilket ansvar ulike funksjoner har i dette arbeidet. Videre følges dette opp gjennom medarbeidersamtaler, skolevandring, seksjonsmøter og avdelingsmøter. Skolevandringen forrige år hadde som tema blant annet innramming av opplæringen. Det var fokus på at lærerne skal sette læringsmål for elevene ved oppstart av undervisningsøkter. Læringsmål skal knyttes til kompetansemålene i fag. Også arbeidet i fagseksjoner bidrar til å sikre at det jobbes med kompetansemålene og hva som vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse. Alle lærere deltar i seksjoner. Videre ser vi eksempler på at det utarbeides kjennetegn på måloppnåelse. Og det beskrives bruk av både kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier. Det beskrives også hvordan elever som har individuell opplæringsplan (IOP) får kjennskap til mål for opplæringen ved at malen for IOP har krav om målbeskrivelser og at IOP sendes elev/foresatte samt at den lagres i elevmappene. Elever med IOP som skal ha vurdering med karakter, får veiledning om hva som vektlegges i vurderingen av deres kompetanse på samme måte som elever uten IOP. Elever med IOP hvor det legges til grunn vurdering uten karakter, får informasjon om dette ut fra egne forutsetninger. For flere elever med IOP, legges det til rette for små og kortsiktige mål. I intervju hører vi at det i tillegg til skriftlige mål, også er en praksis for å formidle mål muntlig. Av og til brukes kompetansemål slik de er, og av og til brytes de ned. Mål kan presenteres ved oppstart av tema og i enkelttimer. Videre formidles muntlig hva som blir vektlagt i vurderingen helt fra første time. Det gis løpende tilbakemeldinger og framovermeldinger til elevene. Foresatte viser til at skolen har gitt god informasjon ved skolestart, både felles for alle klasser og for den enkelte klasse. De har inntrykk av at det er tydelig hva målene er og at elevene vet hva de skal lære. De viser også til at det er dialog med elevene om den enkelte sine mål og ønsker. Foresatte viser også til at elevene får informasjon om mål både på kort og lang sikt. Når det gjelder hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse, hører de mindre om det. De har sett eksempler på beskrivelse av kompetanse på lav, middels og høy måloppnåelse og ser at elevene får tilbakemeldinger på innleveringer, men her mener de at det er mer varierende praksis på skolen. 8
I spørreundersøkelsen som 217 elever gjennomførte, får vi et godt bilde av elevenes opplevelse av noen av de områdene vi kontrollerer i tilsynet. De to første spørsmålene omhandler kjennskap til mål og hva som vektlegges i vurderingen. Samlet for alle de tre fagene som er representert i spørreundersøkelsen, viser dette at 88 % av elevene svarer at de forstår hva målene for opplæringen er og 80 % sier at de får vite hva som blir lagt vekt på i vurdering av arbeidet de gjør. Dette er positive tall som bygger opp under den praksis skolen har på dette området. Vi ser at rektor sikrer at eleven skal kjenne til mål for opplæringen og at de skal vite hva som vektlegges i vurderingen av kompetanse, både gjennom føringer, maler, tid til samarbeid og mulighet for ledelsen til å gjennomføre kontroll. Fylkesmannen konkluderer med at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen, samt formidler hva som vektlegges i vurdering av elevenes kompetanse. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. I EVS sies at mye av arbeidet er basert på tillit, men vi ser også tiltak som bidrar til at rektor sikrer. I videregående opplæring har de fleste fag kompetansemål for hvert år. Det er likevel lagt opp til at det skal lages halvårs- eller årsplaner i alle fag. Disse lagres slik at de er tilgjengelig for skolens ledelse. Dette påpekes gjennom intervju at dette er en sikring av at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål i fag. Videre beskrives arbeidet i fagseksjonene som viktig i dette arbeidet. Alle lærere deltar i seksjoner. De er pålagt å samarbeide om planer når det er flere som jobber med samme fag. Her jobbes også med konkretisering av kompetansemål. Samlet reduserer dette sårbarhet. I intervju ble det presisert at arbeidet i seksjonene bidrar til sikring for den enkelte lærer i sitt arbeid. Lærerne viser til at det kan bli travelt i løpet av et år, men de ikke har erfarte at de ikke kommer igjennom de utarbeidede planene. Det vises også til at ledere er raske til å fange opp hvis det er avvik, og dette blir det tatt fatt i. De individuelle opplæringsplanene (IOP) skal ta utgangspunkt i LK06, men ved behov, kan det gjøres avvik fra denne. Det er til enhver tid målene i IOP som skolen skal sikre at elevene får opplæring i. For elever med IOP, forholder skolen seg til prosedyrer for spesialpedagogisk arbeid som er utarbeidet av skoleeier. Det vises til at IOP planlegges ut fra sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket om spesialundervisning. Også forrige års IOP og årsrapport er grunnlag for den nye IOP-en. For å sikre arbeidet med utarbeidelse av IOP, arrangerer spespedkoordinator kurs i skriving av IOP for lærere. Skolen har maler for IOP-ene som viser at de blant annet skal inneholde kompetansemål og individuelle læringsmål. Det vises også til at spespedkoordinator sikrer innholdet i IOP-ene. Det at rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemål, kan innfris på flere måter. Det å legge til rette for hvordan arbeidet skal skje gjennom bruk av seksjoner, det å sette av tid og organisere arbeidet og det å kreve at planer lagres på et felles område bidrar til rektors sikring. Vi gjør oppmerksom på at det prosessuelle i dette arbeidet er like viktig som kontroll av utarbeidede planer. 9
Fylkesmannen konkludere med at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet / i fag og at opplæringen dekker alle individuelle opplæringsmål i IOP. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. I EVS beskrives prosedyren rundt elever med behov for spesialundervisning fra at skolen ber PPT om sakkyndig vurdering, om den sakkyndige vurderingen, om elev/foresattes reaksjonsfrist og om fatting av enkeltvedtaket. Kontaktlærer og aktuelle faglærere informeres om vedtaket og varsles om at IOP skal utarbeides. IOP utarbeides umiddelbart etter at vedtaket er fattet og med frist 1. september for elever som har vedtak ved skolestart. Det er faglærer som utarbeider IOP-en. Spespedkoordinator fører oversikt over vedtakene ved skolen og følger opp at IOP-er utarbeides. All informasjon oppbevares i elevmappen. Det bekreftes i intervju at det lages IOP for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning hvert år. Fylkesmannen konkluderer med at alle elever som har vedtak som spesialundervisning, får IOP og at denne utarbeides hvert år. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. I EVS vises det til hvordan skolen arbeider med IOP. Det tas utgangspunkt i sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket. Det beskrives videre med at de individuelle målene innenfor fag/opplæringsområder nedfelles i IOP-en. Dette er det faglærer og kontaktlærer som har ansvar for. Når IOP-en er utarbeidet, samler kontaktlærer all dokumentasjon, og spespedkoordinator sjekker at IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket. Så sendes denne dokumentasjonen til rektor for underskriving. Systemet som beskrives, sikrer sammenhengen mellom dokumentene. I den tilsendte dokumentasjonen er det et eksempel på en sakkyndig vurdering, et enkeltvedtak og flere IOP-er. Vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen på ett område. Vi ser at rektor begrunner hvorfor det er gjort avvik, og at dette er i tråd med regelverket. Vi ser også at IOP-ene har både kompetansemål og individuelle mål. Det som derimot er uklart, er hvor disse målene er hentet fra. Både sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket beskriver mål med grunnkompetanse. Læreplanverket for Kunnskapsløftet gjelder også for spesialundervisning. Det kan være behov for å gjøre avvik fra læreplanverket i spesialundervisningen. Dersom det er behov for større eller mindre avvik fra kompetansemålene, må dette framgå av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Elevens IOP må utdype dette ytterligere. Avviket skal være basert på den sakkyndige vurderingen og være tatt inn i enkeltvedtaket. Et av minstekravene til en sakkyndig vurdering, er at den skal inneholde vurderinger av realistiske opplæringsmål for eleven. Dette handler om en vurdering av hvilke opplæringsmål som er realistiske for eleven å jobbe mot i ulike fag. Læreplanverket for 10
Kunnskapsløftet og kompetansemålene i de ulike læreplanene skal derfor ligge til grunn for utredningen. Tilrådingen fra PPT må angi realistiske opplæringsmål for eleven. Opplæringsmålene kan enten være alle kompetansemålene i et fag, et utvalg av kompetansemål, kompetansemål på et annet læreplannivå eller andre mål. Vi ser at skolen følger prosedyrer spesialpedagogisk arbeid som er utarbeidet av skoleeier. I og med at den sakkyndige vurderingen ikke inneholder realistiske opplæringsmål for eleven, kommer dette heller ikke til uttrykk i enkeltvedtaket. Det betyr igjen at de som utarbeider IOP-ene ikke har denne kunnskapen å forholde seg til. De legger inn kompetansemål og individuelle mål med utgangspunkt i sin kunnskap om elevene. Vi kan derved ikke se at IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket. Dette er en følgefeil knyttet til den sakkyndige vurderingen, og som ikke nødvendigvis sier noe om det kvalitative opplæringsarbeidet på dette området på skolen. I den innsendte dokumentasjonen fra skolen, er det IOP-er med avvik fra ordinære læreplaner, både med færre mål og med andre mål enn de som er fastsatt i læreplaner for fag. Det bekreftes i EVS og i intervju at skolen utarbeider IOP-er med både færre mål, mål på lavere trinn og andre mål enn de som er knyttet til læreplaner i fag. I intervju ble det bekreftet at det skal komme fram av IOP-en om det er gjort avvik fra kompetansemålene i læreplanverket. Dette ser vi at er gjort. I brev av 18.11.2016 gir skoleeier en redegjørelse for hvordan skolen og skoleeier jobber med det som ble avdekt under tilsynet. Tilbakemeldingen viser at skolen har innarbeidet en rutine hvor de melder tilbake til PPT hvis den sakkyndige vurderingen ikke er tydelige nok i vurderingen av realistiske opplæringsmål for eleven. PPT tilstreber tydeligere tilrådinger blant annet gjennom dialog med skolen om høvelig konkretiseringsnivå. Skolen viser til at det skal komme fram av elevens IOP hvor kompetansemålene er hentet fra. Dette sikres gjennom de sakkyndige vurderingene og enkeltvedtak om spesialundervisning. Skolen har endret sin presentasjon som brukes ved kurs/informasjon til lærere som utarbeider IOP. Denne presentasjonen er lagt ved som dokumentasjon på skoleeiers tilbakemelding på foreløpig rapport. Dette skal bidra til å implementere en felles forståelse av regelverket på det aktuelle området for skolens ansatte. Verdal videregående skole vil initiere årlige møter med PPT for Verdal kommune, rektorer og spesialpedagogiske koordinatorer for ungdomsskolene i kommunen. Fokus her vil være å sikre oppdaterte sakkyndige vurderinger med realistiske opplæringsmål for elever med behov for spesialundervisning ved overgang til videregående opplæring. Dette skal bidra til at den videregående skolen har et realistisk utgangspunkt for planlegging av opplæringen for de aktuelle elevene. Skolen viser til at det kan være utfordringer knyttet til nye programfag som elevene ikke har erfaring fra i grunnskolen. De beskriver her at det kan komme endringer i løpet av året når man ser elevens utvikling. Pedagogisk rapport vil bli brukt som verktøy i disse vurderingene. Vi ser at dette er et område hvor skolen med utgangspunkt i kunnskapen om eleven og de nye fagene, kan ha utfordringer med å lage sakkyndige vurderinger, vedtak og IOP-er som er tydelige nok ved oppstart, til at det ikke vil være behov for justeringer underveis. Fylkesmannen vil her bemerke at for hvert tilfelle må det vurderes 11
om justeringene eller endringene i IOP-en er innenfor det eksisterende enkeltvedtaket eller om det er nødvendig å fatte nytt enkeltvedtak og eventuelt behov for ny sakkyndig vurdering. Videre ser Fylkesmannen at skolen er klar over at det å bruke en sakkyndig vurdering fra grunnskolen som grunnlag for et enkeltvedtak i videregående opplæring, er en saksbehandlingsfeil. Det må derfor utarbeides ny sakkyndig vurdering ved overgang til videregående opplæring. Som Verdal videregående skole viser til, er det viktig for fylkeskommunen å ha kjennskap til tidligere sakkyndige vurderinger og den tilretteleggingen eleven har hatt i grunnskolen. Etter som elever først er fylkeskommunens ansvar etter inntak og skolestart på høsten, vil den videregående skolen ha kort tid til å få alle sakkyndige vurderinger, vedtak og IOP-er på plass innenfor de frister de selv har satt. I denne sammenhengen vil vi påpeke at skolen har mulighet til å fatte et tidsbegrenset vedtak om spesialundervisning hvor de legger den sakkyndige vurderingen fra grunnskolen til grunn. Dette vedtaket gjelder da kun til eleven er utredet av PPT for videregående opplæring slik at nytt vedtak kan fattes. Vi ser at de endringer og rutiner som Verdal videregående skole legger opp til, sannsynliggjør at skolens praksis er innenfor regelverket. Nord-Trøndelag fylkeskommune som skoleeier, viser videre til at de vil informere og involvere rektorgruppen i de planlagte forbedringstiltakene ut fra det som er avdekket i den foreløpige rapporten. De viser også til at de vil samle ledelse, PPT og de spesialpedagogiske rådgiverne ved sine 11 videregående skoler hvor de skal gå gjennom justerte maler og prosedyrer. Fylkesmannen konkludere med at både skole og skoleeier har satt i verk tiltak for å rette opp de forholdene som tilsynet avdekket. Det jobbes bredt med å få dette på plass da arbeidet omfatter både overgangen fra grunnskole til videregående opplæring, PPT, lærere, spesialpedagogiske rådgivere og ledere. Tiltakene bidrar til implementering av regelverksforståelsen. Fylkesmannen konkluderer med at IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og at eventuelle avvik fra LK06 synliggjøres, og at IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Alle elever tas inn på et av skolens utdanningsprogram og tilhører gjennom det en klasse. Skolen har fokus på at de er sammen om læring og utvikling, og det overordnede perspektivet er inkludering og utvikling. Det beskrives i EVS at spespedkoordinator og avdelingsleder planlegger individuelle opplæringstilbud ut fra utdanningsprogram, sakkyndig vurdering, behov for tilrettelegging og elevens/foresattes ønsker. Sakkyndig vurdering sier noe om elevens behov for tilretteleggingstiltak, utbytte av opplæring i ordinær klasse og eventuelle behov for lærer eller assistent inn i klassen. Elevens timeplan samordnes med klassens plan så langt det er tilrådt i sakkyndig vurdering. Det er lagt opp til fellestid med mulighet for planlegging av dette i klasselærerråd og teammøter. 12
Det er ulikt hvor mye alle elever sin opplæring samordnes med klassens plan. I noen fag som f.eks. kroppsøving, gjøres dette hele tiden, men for elever med individuelle mål i IOP, skjer det sjeldnere. I intervju bekreftes det at skolen jobber for å få elevene til å være mest mulig sammen med klassen, men at det er elevenes individuelle behov som er avgjørende. Det ble også sagt at vi jakter på det som er best for eleven. Vi ser at skolen har ulike metoder/arenaer for tiltak og tilpasninger. Her kan vi nevne Trappa som er en opplæringsarena, hvor elever kan være i perioder for å få hjelp til utfordringer både innenfor det faglige og det sosiale. Trappa skal også være et tilbud til elever som trenger noe ekstra å strekke seg etter. Her kan elever være om de har IOP eller ikke. Skolen har lyktes med å gjøre det attraktivt å være i Trappa. De fleste elevene som er her, følger klassens planer. Fylkesmannen konkluderer med at skolen har en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Verdal videregående skole sikrer arbeidet med å knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Videre sikrer rektor at lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som vektlegges i vurdering av elevens kompetanse, samt at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og individuelle opplæringsmål i IOP. Skolen har et innhold i IOP som samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06. Verdal videregående skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, og IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. Skolen har også en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. 13
Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og 3-11. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. 14
For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt standard for godt læringsmiljø, informasjon om It s learning og Skolearena, utviklingsplan 2016-2020, årshjul for klassesamarbeid, system for vurderingsarbeid i henhold til forskrift til opplæringsloven for alle elever i den videregående skole i Nord-Trøndelag, skolevandring for 2014-16 og for 2016-18, medarbeidersamtale, eksempler på individuell opplæringsplaner, CAF-tiltak, eksempler på egenvurdering, oppstartsamtale og forventningsavklaring, kroppsøvingsplakat, kjennetegn på måloppnåelse i kroppsøving, skjermbilde av mappesystem, veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse, årshjul for ledelsen, årsvurdering/årsrapport, prosedyre for spesialpedagogisk arbeid Arbeidet er dessuten omtalt i egenvurderingsskjemaene (EVS). Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Dette handler om hvordan lærerne tilrettelegger for både ordinær opplæring og spesialundervisning. For elever med IOP tas det utgangspunkt i målene i denne. Elevene gjøres kjent med målene for time, uke og termin. For noen lages det små og kortsiktige mål. Dialogen om mål tilpasses den enkelte elev. For ordinær opplæring i fag finnes kompetansemålene på års- og halvårsplaner. Disse lagres på It s learning/skolearena og er dermed tilgjengelige for elevene. Mål gjennomgås i klassene, og de brukes som utgangspunkt for undervisning og vurdering. Det beskrives også at det er fokus på mål ved oppstart av nye tema. Lærerne bruker ofte kompetansemålene slik de er, men av og til brukes læringsmål/delmål. I noen fag snakker de om mål både i starten og slutten av timer. Det beskrives som at det er kultur for å ha fokus på mål på skolen. Også foresatte bekrefter at elevene får kunnskap om kompetansemålene de jobber med. De har inntrykk av at det er tydelig hva målene er og at elevene vet hva de skal lære. De viser til at det er dialog med elevene om den enkelte sine mål og ønsker. Foresatte viser også til at elevene får informasjon om mål både på kort og lang sikt. Elevene viser tydelig gjennom spørreundersøkelsen at lærerne forklarer målene i faget slik at de forstår hva de skal lære. Det er ikke tilstrekkelig at elevene kan finne mål i en felles læringsarena, de skal kunne forstå hva det er de skal lære. Samlet svarer 88 % av de spurte elevene bekreftende på spørsmål om de forstår hva de skal lære. Det er litt variasjon mellom fagene, hvor kroppsøving kommer best ut og matematikk har lavest skår med 75 %. Til tross for litt ulikhet, er dette tall som positivt bekrefter skolens praksis på dette området. 15
Skoleledelsen gjennomfører skolevandring og har dermed en mulighet for å bli kjent med hvordan praksisen er på dette området på skolen. Fylkesmannen konkluderer med at elevene får veiledning om målene som opplæringen er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Skolens system for vurderingsarbeid har nedfelt et krav om at faglærer skal informere elevene om hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. I EVS sies det at det er fokus på dette på avdelingsmøter, senest både vår og høst 2016. I dette ligger også at det skal lages vurderingsplaner som viser elevene hva de skal vurderes i og når og hvordan denne vurderingen skal foregå. Planene legges på It s learning og er tilgjengelige for elevene og avdelingslederne. I seksjonene jobbes det også med vurderingskriterier som gjør det kjent for eleven hva som må til for å oppnå de ulike karakterene. Det nevnes også bruk av kjennetegn på måloppnåelse. I intervju bekreftes det at det varierer hvordan dette tas opp. Noe skjer muntlig og annet skriftlig. Formidling av hva som vektlegges skjer i løpet av hele året tilpasset fag og klasser. I intervju med foresatte kom det fram at de hører mindre om hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse De har sett eksempler på beskrivelse av kompetanse på lav, middels og høy måloppnåelse og ser at elevene får tilbakemeldinger på innleveringer, men her mener de at det er mer varierende praksis på skolen. Elevene viser gjennom spørreundersøkelsen at et stort flertall av dem får vite hva læreren legger vekt på i vurdering av fag. Her svarer 80 % at de kjenner til dette. Også her er det noe variasjon mellom fagene. 95 % av elevene som svarte for samfunnsfag bekreftet dette. Dette er en høyere andel enn de som svarte at de kjente målene for opplæringen i dette faget. Også på spørsmålet om å kjenne til hva som vektlegges i vurderingen, har svarene knyttet til matematikk laveste skår, men det er fortsatt 59 % som svarer positivt her. Samlet viser elevene at skolens praksis er innenfor regelverket. Fylkesmannen konkluderer med at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, og den kan både være skriftlig og muntlig. Tilbakemeldingen skal inneholde begrunnet informasjon om hva elevene mestrer i fagene, samt veiledning om hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. Det fremgår av svarene i EVS og intervju at lærerne gir elevene både løpende og systematisk underveisvurdering. Det vises til at system for vurderingsarbeid er gjennomgått i avdelingsmøter. Den systematiske tilbakemeldingen på hva elevene mestrer, skjer i fagsamtaler og i halvårsvurderingen uten karakter. Krav om gjennomføring av disse ligger i årshjul for klassesamarbeid. Her ligger også en påminnelse om foreldresamtale for elever som ikke er myndige. Det gis også føringer for at elevene skal få tilbakemelding på hva de mestrer og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin, her omtalt som framovermeldinger. Det dokumenteres at det er 16
gjennomførte fagsamtaler og foreldresamtale i It s learning og/eller Skolearena. Selve tilbakemeldingen og framovermeldingen dokumenteres ikke her. Det er heller ikke et krav om at underveisvurdering uten karakter skal være skriftlig. Vi hører at det pedagogiske personalet tilstreber å få til flere fagsamtaler med elevene enn det som er minimum. Den løpende underveisvurderingen omtales i EVS som at det skjer på prøver, oppgaver og innleveringer, fortløpende tilbakemeldinger underveis i arbeidet, tilbakemeldinger etter framlegg. Det vises til at skolen jobber for å gi elevene gode og presise tilbakemeldinger. Det er fokus på mestring og å motivere for videre arbeid. Elevene får kjennskap til hva de må gjøre for å øke kompetansen sin gjennom konkrete tips, feedback i timer, kjennskap til hva som kan bli bedre gjennom bruk av kriterier og kjennetegn på måloppnåelse, i samtaler og i skriftlige tilbakemeldinger. Gjennom spørreundersøkelsen viser elevene at det på disse områdene er noe mer varierende praksis. På spørsmålet om lærerne forteller underveis i opplæringen hva eleven får til i faget, svarer 64 % ja. Som på de foregående spørsmålene, er resultatene best for kroppsøving med 79 % og i samfunnsfag med 74 %. Svarene for matematikk har her en overvekt av nei. 56 % sier at dette ikke skjer. I spørsmål 5 blir elevene bedt om å svare på om lærerne snakker med elevene om hva de må gjøre for å bli bedre i fagene. Også her er den samlede skåren positiv med 65 % ja. Her kommer alle tre fagene ut med en størst prosent på ja. Faget matematikk kommer også her dårligst ut. Dette viser at skolens praksis er noe ulik mellom fag, og at de vil ha behov for å jobbe mer med disse problemstillingene for noen fag enn for andre. Dette området følges opp av avdelingslederne i avdelingsmøter, seksjonsmøter eller i medarbeidersamtaler. Samlet ser vi at skolen har en variert praksis både muntlig og skriftlig, og de gir tilbakemeldinger og framovermeldinger både løpende og systematisk. Dette sannsynliggjør at elevene får vite hva de mestrer i fagene og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i fagene. Fylkesmannen konkluderer med at elevene ved Verdal videregående skole får tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, samt hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og blir bevisst på egen læring. Skolen har hatt egenvurdering som tema i flere år. Det tas opp på fellesmøter, seksjonsmøter, klasselærerråd, avdelingsmøter, nettverksmøter og ledermøter. Det vises også til CAF-tiltak fra 2011-12. Også egenvurdering omtales i system for vurderingsarbeid med ansvar lagt til eleven og faglærer. Det er en forventing om at egenvurderingen skal gå inn som en naturlig del av vurderingssituasjoner. Det sies at egenvurdering gjennomføres ofte, ja, enkelte elever gir uttrykk for at de er lei 17
av det. Noen sier at de har laget rutiner for dette. Samlet beskrives egenvurdering gjennomført via fagsamtalen, vurderingsskjemaer, VØL-skjema, samtaler med lærer, det å gi tilbakemelding på eget arbeid og i arbeid med prøver og oppgaver. Det beskrives også at elevene kan lære seg å vurdere ulike svar for så å kunne kjenne igjen egen kompetanse. Bruk av eksempeltekster kan også fungere slik. Videre nevnes skriftlig egenvurdering ved å bruke kriterier, bruk av taksonomiske spørsmål, sette seg egne mål og vurdere seg selv etter disse og på egentrening. Enkelte er også i gang med å utvikle en app med oppgaver av ulik vanskegrad som kan hjelpe elevene til å gjøre en vurdering av hvor de selv er i sitt læringsarbeid. Skolen viser at de tilrettelegger egenvurderingen til de ulike elevgruppene. Spørsmål 6 og 7 i spørreundersøkelsen omhandler dette kontrollområdet. Her ser vi raskt at dette er det området skolen kommer dårligst ut jf elevens svar. Et knapt flertall av elevene, 49 %, bekrefter at de får være med og vurdere arbeidet sitt i fagene. En litt større prosent, 55 %, sier at de får være med og vurdere hvordan de utvikler seg i faget. På disse to spørsmålene kommer kroppsøvingsfaget best ut, mens matematikk får overvekt på nei-svar på begge spørsmålene. Det kan være at spørreundersøkelsen har kommet tidlig i året spesielt for elever på VG1. Spørreundersøkelsen er gjennomført for klasser på alle tre trinn og for både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Elevenes svar på dette kontrollområdet gjenspeiler informasjon vi har fått både gjennom EVS og intervju. Dette området har skolen jobbet med og jobber fortsatt med, og de ser at de har noen utfordringer her. Det er vanskelig å konkludere med hvorfor det er slik, men vi har erfaring med at det å språksette dette området er vanskeligere enn de andre områdene som omfattes av underveisvurderingen. Her skal elevene vurdere seg selv. Det er derfor viktig at de har et begrepsapparat til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. De må kunne bruke fagtermer for kompetanse i de enkelte fagene og ha innsikt i de verktøy/metoder som skolen velger å bruke. Det er tydelig at dette er et område som skolen, til tross for at de har jobbet lenge med området og fortsatt har fokus og oppmerksomhet på det, ikke har funnet den optimale løsningen på hvordan de skal involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Skolen har likevel strukturer som gjør at elevenes egenvurdering blir ivaretatt, og det gjennomføres mange ulike former for egenvurdering. Fylkesmannen konkluderer derfor med at elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. I EVS vises det til årshjul for klassesamarbeid og system for vurderingsarbeid som grunnlaget for strukturene på arbeidet med halvårsvurderingen ved skolen. Her gis det føringer for at halvårsvurderingen skal inneholde tilbakemeldinger og framovermeldinger. Den skal gis muntlig og/eller skriftlig. Den skal gis midt i opplæringsperioden på hvert 18