TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen. Buskerud fylkeskommune Røyken videregående skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Buskerud fylkeskommune Røyken videregående skole 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune Røyken videregående skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Samlet konklusjon Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn dekker sentrale temaer i skolen; spesialundervisning, opplæring til voksne, tidlig innsats, skolemiljø, forvaltningskompetanse, elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Tilsynet med Buskerud fylkeskommune og Røyken videregående skole dreier seg om elevenes utbytte av opplæringen. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet avdekket lovbrudd. Innen fristen for kommentarer har skoleeier sendt inn nye dokumenter. Etter vurdering av disse konkluderer Fylkesmannen med at skolen ikke lengre bryter loven på de områder som tilsynet har kontrollert. 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune Røyken videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for dette tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Buskerud fylkeskommune ble åpnet gjennom brev datert Fylkeskommunen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. 3

4 Fylkesmannen valgte å gjennomføre tilsynet i fagene matematikk og historie på studieforberedende utdanningsprogram, og yrkesutøvelse (barne- og ungdomsarbeiderfag) på det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag. Fylkesmannen valgte i forbindelse med tilsynet å intervjue elevene på Vg2. Fylkesmannen fikk tilsendt egenvurderingsskjema for lærerne og rektor/ledergruppen som deltok i tilsynet. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. 4

5 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/fylkeskommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOPen. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Røyken videregående skole har ca. 820 elever fordelt på 40 klasser og 132 ansatte. Skolen er organisert med rektor, assisterende rektor, fem avdelingsledere og administrasjonsleder. Skolens slagord er «Fokus på framtiden». Både skolens ledelse og lærerne som ble intervjuet, har fylt ut egenvurderingsskjema i Reflex. Fylkesmannen ser at inngangsspørsmålene kan virke forvirrende. Det har resultert i at noen egenvurderinger er mangelfullt utfylt. Den informasjonen som manglet i egenvurderingen ble skaffet under intervjuene. 1) Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget? Skoleeier har i dokumentet «Oversikt over delegasjon og grunnpremisser for ansatte i 5

6 Buskerud fylkeskommune» angitt hvilke oppgaver og ansvar som er delegert i organisasjonen. Skolen har dokumentet «Rektor, assisterende rektor, undervisningslederes oppgaver og ansvar » (mrk 2.1.2), som beskriver fordelingen av oppgaver i ledergruppen på skolen. Under overskriften «Faglig-pedagogisk ansvar» ligger temaene: fagligpedagogisk samarbeid og utviklingsarbeid, fagdags- og vurderingsplanen, planleggingsdager oa. Det går frem av dette dokument at administrasjonsleder har ansvaret for å kartlegge opplæringsbehov og foreslå tiltak for etter- og videreutdanning/kompetanseheving for personalet. Videre går det fram at assisterende rektor har ansvaret for å lage plan for undervisningspersonalets felles møtetid. Skolen har fagkoordinator på de fagområdene som avdelingslederne ikke dekker. Det går fram av «Fagkoordinator instruks» (mrk 2.3) at de skal samarbeide med undervisningsleder om seksjonsmøter og vurderings- og fagdagsplaner. Oppgavene til spesialpedagogisk koordinator beskrives i dokumentet «Spes.ped.koordinator skal bistå ledelsen med» (mrk 2.4). Blant oppgavene er å bistå ledelsen med å skolere faglærere i å kartlegge elever og utforme IOP og evalueringsdokumenter. Samme dokument beskriver videre at spesialpedagogisk koordinator skal bistå ledelsen med å skolere faglærere i å kartlegge elever og utforme IOP og evalueringsdokumenter. Kontaktlærers oppgaver fremgår av dokumentet «Kontaktlærers oppgaver» (mrk 2.6). Kontaktlærer har ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål som gjelder klassen eller basisgruppa. Det kom fram i intervju at rektor sin forventning til lærere formidles gjennom mellomledere på skolens mange møtearenaer. Det ble også vist til til de krav som stilles til å lage årsplaner i alle fag med frist 1.september. Fristen fremgår av skolens årshjul, men ble også formidlet muntlig ved skolestart. Dette kravet fremgår også av dokumentet IKT-forventninger (mrk 8.1.1) og av innkallingen til planleggingsdagen i august. I intervjuet ble det fortalt at det er laget en mal for årsplan, men at det ikke er noe krav om at malen må følges. Det skyldes at malen ikke passer for de som bruker planleggeren i It`s learning. Alle årsplaner skal må imidlertid inneholde de definerte punktene. På avdelingsmøter er årsplaner et viktig tema. Lærere med fellesfag har timeplanlagt tid til samarbeid. Gjennom intervju fikk vi også informasjon om at ledergruppen har tilgang til alle planene på It`s learning, og at de tar stikkprøver. Det er seksjonene som leder arbeidet med lokale læreplaner. Det er lagt opp til et omfattende samarbeid mellom lærerne. De nyansatte får hjelp til å orientere seg i skolens systemer og praksis. Skolen har en mentorordning, som beskrives i dokumentet «Mentorordningen ved Røyken videregående skole (mrk 7.3). Etter tilsynet har rektor sammen med skolens ledergruppe utarbeidet dokumentet «Faglærers oppgaver og ansvarsområder». Dokumentet inneholder en beskrivelse av faglærers ansvar og oppgaver. Overskriftene i dokumentet er: Faglærers kompetanse Arbeidslagsmøter Oppfølging av elever som kan ha spesielle behov Planlegging og gjennomføring av undervisning og vurderingsarbeid Følge opp elevens fravær, orden og atferd Generell oppfølging i klassen/gruppen Generelt Det går fram av dokumentet at undervisningslederne er lærernes nærmeste overordnede og at ledere rapporterer til rektor. 6

7 Det er definert i dokumentet at opplæringen samlet skal dekke alle kompetansemål, også individuelle kompetansemål for elever med IOP. Dessuten at faglærere må sette seg inn i til enhver tid relevant informasjon i læreplaner og lovverk. Faglærers oppgaver og ansvarsområder vil være tema i medarbeidersamtalene, og i forbindelse med leders skolevandring/besøk i klasser og grupper. 2) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen Det kom fram i intervju at det er en klar forventning fra ledelsen til at lærere informerer elevene om kompetansemålene. Rektor legger til rette for samarbeidsarenaer for faglærere der blant annet kompetansemålene og læreplanarbeid er tema. Det kom også fram i intervju at avdelingslederne tar temaet opp jevnlig gjennom hele året. Forventningene til faglærer er konkretisert i dokumentet: «IKT-forventninger» (mrk 8.1.1) på denne måten: «Bruke Vurderingsoversikten, Terminer og kompetansemål i alle fag i ITSL slik at elevene forstår læreplanmålene de blir vurdert etter og blir involvert i eget læringsarbeid.» Hvordan lærere arbeider med kompetansemålene er tema på medarbeidersamtalene. Skolen mener at læringsplattformen (It`s learning), som skolen bruker, gjør at det er mange muligheter til å kontrollere hvordan lærerne arbeider med målene. Alle undervisningsledere har tilgang til alle fagsidene på Its learning for alle faglærere de har ansvaret for. Det kom fram i intervju at skolen i noe grad har brukt skolevandring, og at hele personalet er forberedt på at rektor eller en annen fra ledergruppen kan komme innom. Forberedte besøk kan avtales gjennom medarbeidersamtalen. I intervju kom det fram at kompetansemålene står, gjerne i starten av hvert kapittel, i alle lærebøkene som skolen bruker. Etter tilsynet har rektor sammen med skolens ledergruppe utarbeidet dokumentet «Faglærers oppgaver og ansvarsområder». I dette dokumentet går det fram at faglærer skal legge læreplanmål, kompetansemål og vurderingskriterier for faget i planleggeren på læringsplattformen innen 1.9 og Faglærer skal også legge årsplan/halvårsplan på læringsplattformen. Faglærere skal gi undervisningsleder tilgang til alt som publiseres. 3) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse? Det er definert i skolens virksomhetsplan at elevene skal vite hvordan vurderingen foregår. Det ble sagt i intervju at det utarbeides og er tatt i bruk vurderingskriterier i alle fag. Det avholdes fagsamtaler med alle elever i alle fag gjennom hele året. Rektor har ikke tilgang på saklister fra møter i avdelingene, men forventer at vurdering er tema kontinuerlig. Forventningene til faglærer er konkretisert i dokumentet: «IKT-forventninger» (mrk 8.1.1) på denne måten: «Bruke Vurderingsoversikten, terminer og kompetansemål i alle fag i ITSL slik at elevene forstår læreplanmålene de blir vurdert etter og blir involvert i eget læringsarbeid.» Dokumentasjon fra tilsynsfagene inneholder undervisningsplaner og arbeidsplaner. Disse inneholder også kompetansemål. 7

8 Etter tilsynet har rektor sammen med skolens ledergruppe utarbeidet dokumentet «Faglærers oppgaver og ansvarsområder». Der går det fram at faglærer skal gjøre kjent for elevene hvilke kompetansemål og vurderingskriterier som gjelder i faget. 4) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som er grunnlaget for vurderingen? De innsendte dokumentene beskriver arbeidsoppgavene til alle ledernivåene på skolen. Faglærers oppgaver på dette området er omtalt i dokumentet «IKT-forventninger» (mrk 8.1.1) på denne måten: «Bruke Vurderingsoversikten, terminer og kompetansemål i alle fag i ITSL slik at elevene forstår læreplanmålene de blir vurdert etter og blir involvert i eget læringsarbeid.» Det kom fram i intervju at lærergruppen kjenner godt til elevens rettigheter på dette området. Etter tilsynet har rektor sammen med skolens ledergruppe utarbeidet dokumentet «Faglærers oppgaver og ansvarsområder». Der går det fram at faglærer skal ivareta elevens rett til å kjenne hva som er grunnlaget for vurdering. 5) Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på trinnet? Det er et krav fra rektor om at det skal lages årsplaner der alle mål skal tas med i alle fag. Fristen for dette er 1.september. Dette fremgår også av innkallingen til planleggingsdagen i august. Det er laget en mal for årsplan. De som bruker It`learning til planlegging av året må ha med de samme punktene/inndeling. Det ble i intervju uttrykt forundring over dette spørsmålet. Det ble sagt at forpliktelsen til læreplanene oppleves veldig sterk på skolen. Det ble sagt at måten skolen er lagt opp på, med forpliktende faglig samarbeid mellom lærere i samme fag, også sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene. Det ble også sagt at eksamen, og særlig den sentralt gitte eksamen, er en viktig kontroll på dette til slutt. Det ble sagt i intervju at fordeling av kompetansemål i fag som er fordelt over flere år, sikres ved en gjennomgang på seksjonsmøter. Det kom fram i intervju at skolen har elever som kan være i fare for å få karakteren 1 i et eller flere fag. For disse elevene blir det derfor laget et opplegg, kalt 2er-plan, som sikrer at elevene kan oppnå en kompetanse som tilsvarer karakteren 2. Etter tilsynet har rektor sammen med skolens ledergruppe utarbeidet dokumentet «Faglærers oppgaver og ansvarsområder». Der går det fram at opplæringen skal dekke alle kompetansemål i faget. 6)Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle individuelle opplæringsmål i IOP? Det kom fram i intervju at det er skolens spespedkoordinator som følger opp gjennomføringen av IOPene. Hun har jevnlig kontakt med kontaktlærer eller faglærer. I innsendt dokument: «Spes.ped. koordinator skal bistå ledelsen med» (mrk 2.4) går det fram at spes.ped.koordinator skal informere, gi metodisk veiledning og råd til lærere som har spesialundervisning. Det ble sagt i intervju at skolen har et tett samarbeid med PP-OT og at det gjennomføres evalueringsmøter med elev/foresatte i løpet av året. Hvis det oppstår bekymring for 8

9 gjennomføringen, gjennomføres det hyppigere møter. Det ble sagt i intervju at skolen har hatt elever der det har vært 10 møter i løpet av ett skoleår. Skolen har sendt inn årsrapporter for to av elevene. Disse rapportene inneholder en vurdering av hvordan opplegget har fungert og beskriver på hvilke områder eleven har utviklet kompetanse. Rapporten definerer dessuten fokus for neste skoleår. Etter tilsynet har rektor sammen med skolens ledergruppe utarbeidet dokumentet «Faglærers oppgaver og ansvarsområder». Der går det fram at opplæringen for elever som har IOP skal dekke alle individuelle opplæringsmål. 7) Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? Det går fram av innsendte dokumenter og det ble bekreftet i intervju av alle elever som har vedtak om spesialunderving får IOP. Skolen bruker skoleeiers mal for IOP. Det ble sagt i intervju at rektor kontrollerer alle IOP. De videregående skolene sender IOP og årsrapporter til skoleeier. De fleste elevene som har IOP skal ha undervisning etter ordinær læreplan og vurdering med karakter. Skoleeier har satt 1.mars som frist for at sammenhengen i dokumentasjonen skal kvalitetssikres, og at det gjennomføres et møte mellom skolene og PPT om samme tema i april. 8) Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen? Skolen sendte inn elevmappene til seks elever. Alle mappene har sakkyndig vurdering, vedtak og IOP. De fleste elevene skal ha undervisning etter ordinær læreplan og med vurdering med karakter. I intervju ble det sagt rektor leser alle IOP og sender tilbake til faglærer hvis noe mangler, hvis det er fylt ut feil, ikke dekker enkeltvedtaket eller dersom det er for lite konkret. Det ble også sagt at det er spes ped koordinator følger opp undervisningen. 9) Omfatter IOP mål for opplæringen der elevens opplæring avviker fra LK06? Det kom fram i intervju at skolen har få elever som ikke følger de ordinære læreplanene. Malen for IOP gir imidlertid mulighet til å lage egne kompetansemål for de elevene som trenger det. Det ble sagt i intervju at skolen lager egne mål for elever som skal ha unntak fra den vanlige læreplanen. Dette fremkommer også av innsendte elevmapper. De innsendte elevmappene viser at det blir laget individuelle opplæringsmål til alle elever som har IOP. 10) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringen? Det kom fram i intervju at elevene i all hovedsak får spesialundervisning i klassen, enten med eller uten assistent. Det er lite bruk av små grupper, bortsett fra på Læringsverkstedet. 9

10 Læringsverkstedet er et tilbud til elever som trenger å få styrket sin basiskompetanse i matematikk, engelsk, norsk eller norsk for minoritetsspråklige. På læringsverkstedet blir elevene veiledet og fulgt opp til å gjøre oppgaver eller annet arbeid som skal styrke dem i basisfagene, slik at de blir bedre rustet til å følge med i den ordinære undervisningen i fagtimene. Det er faglærer i basisfaget som eleven skal arbeide med som har ansvaret for å gi eleven arbeidsoppgaver eller andre øvelser som han/hun skal arbeide med på Læringsverkstedet. Skolen har noen få elever som blir fulgt opp av spesped koordinator og som kan bli tatt ut av klasserommet innimellom. 3.3 Fylkesmannens vurderinger 1)Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget? Det er Fylkesmannens oppfatning at undervisningspersonalets oppdrag blir kommunisert i jevnlige møter gjennom hele året. Rektor er ansvarlig, men leder gjennom avdelingslederne. På den ene siden kan ikke Fylkesmannen finne noen spesifikk kontroll. På den andre siden virket skolen så transparent at Fylkesmannen antar at rektor ville fått vite det om opplæringen ikke ble knyttet til kompetansemålene. Det er likevel ikke sannsynliggjort at det er rektors konkrete oppdrag som gjør at lærer underviser i tråd med kompetansemålene i læreplanen. Det nye dokumentet, «Faglærers oppgaver og ansvarsområder», skolen har laget inneholder en klar bestilling fra rektor til alle faglærere. Det er lagt inn kontrollfunksjon gjennom at nærmeste leder skal ha tilgang til alt faglærer publiserer på læringsplattformen. Faglærers oppgaver og ansvarsområder skal dessuten være tema på medarbeidersamtalen og i skolevandring. Basert på det nye dokumentet og under forutsetning av at innholdet i det er kommunisert tydelig til alle faglærere, mener Fylkesmannen at rektor på Røyken videregående skole sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget. 2) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen? Arbeidsoppgavene til alle ledernivåene på skolen er godt beskrevet. Det finnes ikke en tilsvarende beskrivelse av oppgavene til faglærer. Selv om lærergruppen kjenner godt til elevens rettigheter så klarer ikke Fylkesmannen å finne bekreftelse på at det skyldes en konkret forventning fra rektor. Rektors forventning til faglærer er delvis beskrevet i dokumenter skolen har sendt inn. Dokumentet beskriver også at dette skal kontrolleres av nærmeste leder. Fylkesmannen er usikker på om denne kontrollen er gjennomført i tilstrekkelig grad. Det nye dokumentet, «Faglærers oppgaver og ansvarsområder», skolen har laget inneholder en klar bestilling fra rektor til alle faglærere. Det er lagt inn kontrollfunksjon gjennom at nærmeste leder skal ha tilgang til alt faglærer publiserer på læringsplattformen. Faglærers oppgaver og ansvarsområder skal dessuten være tema på Medarbeidersamtalen og i skolevandring. Basert på det nye dokumentet og under forutsetning av at innholdet i det er kommunisert tydelig til alle faglærere, mener Fylkesmannen at rektor på Røyken 10

11 videregående skole sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen. 3) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse Arbeidsoppgavene til alle ledernivåene på skolen er godt beskrevet. Det finnes ikke en tilsvarende beskrivelse av oppgavene til faglærer. Selv om lærergruppen kjenner godt til elevens rettigheter så klarer ikke Fylkesmannen å finne bekreftelse på at det skyldes en konkret forventning fra rektor. Rektors forventning til faglærer er delvis beskrevet i dokumenter skolen har sendt inn. Dokumentet beskriver også at dette skal kontrolleres av nærmeste leder. Fylkesmannen er usikker på om denne kontrollen er gjennomført i tilstrekkelig grad. Det nye dokumentet, «Faglærers oppgaver og ansvarsområder», skolen har laget inneholder en klar bestilling fra rektor til alle faglærere. Det er lagt inn kontrollfunksjon gjennom at nærmeste leder skal ha tilgang til alt faglærer publiserer på læringsplattformen. Faglærers oppgaver og ansvarsområder skal dessuten være tema på medarbeidersamtalen og i skolevandring. Basert på det nye dokumentet og under forutsetning av at innholdet i det er kommunisert tydelig til alle faglærere, mener Fylkesmannen at rektor på Røyken videregående skole sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse. 4) Sikrer rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som er grunnlaget for vurderingen. Arbeidsoppgavene til alle ledernivåene på skolen er godt beskrevet. Det finnes ikke en tilsvarende beskrivelse av oppgavene til faglærer. Selv om lærergruppen kjenner godt til elevens rettigheter så klarer ikke Fylkesmannen å finne bekreftelse på at det skyldes en konkret forventning fra rektor. Rektors forventning til faglærer er delvis beskrevet i dokumenter skolen har sendt inn. Dokumentet beskriver også at dette skal kontrolleres av nærmeste leder. Fylkesmannen er usikker på om denne kontrollen er gjennomført i tilstrekkelig grad. Det nye dokumentet, «Faglærers oppgaver og ansvarsområder», skolen har laget inneholder en klar bestilling fra rektor til alle faglærere. Det er lagt inn kontrollfunksjon gjennom at nærmeste leder skal ha tilgang til alt faglærer publiserer på læringsplattformen. Faglærers oppgaver og ansvarsområder skal dessuten være tema på Medarbeidersamtalen og i skolevandring. Basert på det nye dokumentet og under forutsetning av at innholdet i det er kommunisert tydelig til alle faglærere, mener Fylkesmannen at rektor på Røyken videregående skole sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som er grunnlaget for vurderingen. 5) Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på trinnet/hovedtrinnet. Arbeidsoppgavene til alle ledernivåene på skolen er godt beskrevet. Det finnes ikke en tilsvarende beskrivelse av oppgavene til faglærer. Selv om lærergruppen kjenner godt til at opplæring skal dekke alle kompetansemålene så klarer ikke Fylkesmannen å finne bekreftelse på at det skyldes en konkret forventning fra rektor. Rektors forventning til faglærer er delvis beskrevet i dokumenter skolen har sendt inn. Dokumentet beskriver 11

12 også at dette skal kontrolleres av nærmeste leder. Fylkesmannen var usikker på om denne kontrollen er gjennomført i tilstrekkelig grad. Fylkesmannen mente derfor etter gjennomføringen av tilsynet at rektor ikke sikret at opplæringen dekket alle kompetansemål på trinnet. Det nye dokumentet skolen har laget, «Faglærers oppgaver og ansvarsområder», inneholder en klar bestilling fra rektor til alle faglærere. Det er lagt inn kontrollfunksjon gjennom at nærmeste leder skal ha tilgang til alt faglærer publiserer på læringsplattformen. Faglærers oppgaver og ansvarsområder skal dessuten være tema på Medarbeidersamtalen og i skolevandring. Basert på det nye dokumentet og under forutsetning av at innholdet i det er kommunisert tydelig til alle faglærere, mener Fylkesmannen at rektor på Røyken videregående skole sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på trinnet/hovedtrinnet. 6) Sikrer rektor at opplæringen dekker individuelle opplæringsmål i IOP? Etter det Fylkesmannen har fått vite, har skolen skoleåret 2017/18 få elever som har individuelle kompetansemål. Tilsynet ble gjennomført i april 2018, og da var ikke årsrapportene skrevet enda. Fordi dette tilsynet har tatt lang tid å avslutte, har Fylkesmannen bedt om årsrapporter fra to av elevene. Disse viser at hvert av fagene elevene har hatt IOP i, er blitt vurdert. Årsrapporten inneholder også konkrete råd for opplæringen og tilretteleggingen neste skoleår. Når det gjelder spørsmålet om rektor sikrer at opplæringen dekker individuelle opplæringsmål i IOP så er Fylkesmannen usikker. Det er rektor som leser og godkjenner alle IOP og det samme med årsrapporten. Det i seg selv inneholder ingen kontroll av selve opplæringen. Kontrollen kunne for eksempel vært delegert til spesialpedagogisk veileder. Det nye dokumentet, «Faglærers oppgaver og ansvarsområder», skolen har laget inneholder en klar bestilling fra rektor til alle faglærere om at de skal følge opp elevens IOP. Det er spes.ped koordinator som har ansvaret for at opplæring gjenspeiler IOP. Det er uttrykt spesielt i dokumentet at opplæringen for elever som har IOP skal dekke alle individuelle opplæringsmål i planen. Basert på det nye dokumentet og under forutsetning av at innholdet i det er kommunisert tydelig til alle faglærere og at det følges, mener Fylkesmannen at rektor på Røyken videregående skole sikrer at opplæringen dekker individuelle opplæringsmål i IOP. 7) Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? All informasjon som kom fram i intervjuene bekrefter at skolens skriftlige rutiner er kjent og etterlevd. Fylkesmannen registrerer at malen for IOP er blitt endret etter Endringen gjør den etter Fylkesmannens mening lettere å fylle ut. Etter Fylkesmannens vurdering utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. 12

13 8) Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen? Fylkesmannen har kontrollert seks elevmapper til elever som har vedtak om spesialundervisning. Ut fra den skriftlige dokumentasjonen ser det ut som om IOPen dekker enkeltvedtaket. Etter Fylkesmannens vurdering samsvarer innholdet i IOPer med enkeltvedtaket og sakkyndig vurdering når det gjelder innholdet i opplæringen. 9) Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06? Etter Fylkesmannens oppfatning gjør endringene i skoleeiers mal for IOP det enklere for faglærere å skrive IOP. Det er et tydelig skille mellom kompetansemålene og hvilke aktiviteter/tiltak som skal gjennomføres. Det er angitt om eleven skal følge de ordinære kompetansemålene, ha egne kompetansemål, eller ha en kombinasjon. Det er også tydelig angitt om eleven skal ha vurdering med karakter. I de elevmappene Fylkesmannen har sett har elevene spesielle opplæringsmål. Disse er egnet til spisse opplæringen og til å vurdere om elevens kompetanse har utviklet seg. Etter Fylkesmannens vurdering omfatter IOP mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06. 10) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringen? Det er elevens faglærer som skriver IOP og følger opp spesialundervisningen. Det er faglærer som lager oppgaver hvis eleven skal ha et tilbud utenfor klasserommet. Denne plikten fremkommer av dokumentet «Læringsverkstedet- hva, hvorfor og hvordan» (mrk 8.5.4) På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner ikke grunn til å gi pålegg på disse punktene. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. 13

14 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 14

15 4.2 Fylkesmannens undersøkelser 1) Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. I intervjuene ble det sagt at elevene informeres om hensikten med faget og kompetansemålene i starten av hvert skoleår. Elevene får informasjon om at lærebøkene presenterer både mål og hvilken kompetanse det er forventet at eleven skal ha etter at hvert tema er avsluttet. Det ble videre sagt at faglærer i begynnelsen av hver time presenterer temaet for timen eller perioden og knytter dette til læreplanen i faget. Mange av kompetansemålene er omfattende og dermed uoversiktlige, og ved slik gjennomgang blir de konkretisert og forklart grundig til elevene. Det blir ikke laget læringsmål. Dette begrunnes med at elevene må kjenne kompetansemålene. Det kommer frem i intervju at det er viktig å få elevene til å forstå at undervisningen er relevant for å nå målene. Det er viktig med store tavler sånn at det er plass til å ha informasjon hengende over tid. Undervisningsplanene blir publisert på It`s learning og er tilgjengelige for elevene og for ledelsen. 2) Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Skolen har sendt inn vurderingskriterier/kjennetegn på måloppnåelse for alle fag i dette tilsynet. Det er også sendt inn eksempler på fagoppgaver i fagene, som inkluderer elevenes besvarelser, egenvurderinger og faglærers tilbakemeldinger. I intervjuene ble praksis i fagene beskrevet. Det ble sagt at uansett hva de underviser i så er det med utgangspunkt i kompetansemålet. Når elevene skal gjøre en større oppgave så får de vurderingskriterier på forhånd. Da har skolen et inntrykk av at mange elever forstår lærerens vurdering bedre. 3) Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene Det kom fram i intervju at det gjennom år har vært en større praksis for en kontinuerlig dialog med elevene på yrkesfag om hva de mestrer i faget, enn på studieforberedende utdanningsprogram. I yrkesfag har elevene mer praktiske oppgaver og faglærer veileder elevene gjennom hele prosessen. Dette har begynt å endre seg, og i intervjuene kom det flere eksempler på hvordan lærere i studieforberedende yrkesprogram gir tilbakemeldinger. Det ble sagt at muntlige tilbakemeldinger ble brukt mer enn skriftlige og at det var viktig at elevene kontinuerlig hadde noe å forholde seg til. Det ble også sagt at elevene ikke skal oppleve vurdering som en trussel før de har rukket å gjøre noe som helst. Dokumentene skolen har sendt inn viser at faglærere har utarbeidet vurderingskriterier, og at de gir tilbakemeldinger og råd om videre arbeid i alle de fagene Fylkesmannen har tilsyn med. Det kom fram i intervju at skolen har en praksis med noen vurderinger rett før eksamen. Det diskuteres blant lærerne om hovedhensikten er å gi læreren vurderingsgrunnlag eller om det er å gi eleven informasjon til å øke sin kompetanse. I intervju blir det gitt uttrykk for at det er vanskelig å svare på om elever med IOP får gode nok tilbakemeldinger underveis i de fagene de får spesialundervisning i. 15

16 4) Elevene skal få veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Det kom frem i intervju at det vanligvis gjennomføres individuelle fagsamtaler etter større oppgaver. Dette arbeidet tar lang tid og det er utfordrende å finne en egnet måte å organisere det på. Det ble sagt i intervju at det i noen fag er helt umulig å organisere slike fagsamtaler innenfor fagets rammer, men at det i andre fag er mulig. Tid faglærer bruker utenfor undervisningstiden kompenseres ikke. Det er sendt inn elevmapper i alle tre tilsynsfagene med utskrifter i ITSL. Besvarelser i alle fag har skriftlige kommentarer som både dekker tilbakemelding og råd for det videre arbeidet. Det kom fram i intervju at de faglærere som har ansvar for spesialundervisning også forsøker å informere og veilede eleven om framdriften i faget. 5) Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. I intervju kom det fram at det arbeides ulikt med egenvurdering. Skolen erkjenner at den scorer lavt på dette punktet i elevundersøkelsen, og er usikker på om elevene forstår hva dette dreier seg om. Det antydes i intervju at det kan være enklere for elvene på yrkesfaglige utdanningsprogram å vurdere seg selv opp mot vurderingskriteriene. Skolen antar imidlertid at de fleste elevene kan si noe om plassering på en karakterskala. I noen fag forbereder elevene midtveisvurderingen. I intervju ble det nevnt eksempler på at elever også i teorifag var med på å lage vurderingskriterier, for deretter å skrive en begrunnet vurdering av egen kompetanse. Faglærer skrev vurderinger som ble sammenlignet med elevens. Faglærer fikk et bestemt inntrykk av at elevene tok dette seriøst. Etter tilsynet har rektor sammen med skolens ledergruppe utarbeidet dokumentet «Faglærers oppgaver og ansvarsområder». I dette dokumentet går det fram at faglærer skal involvere elevene i planlegging av undervisningen og vurdering jevnlig. 6) Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag Det kom fram i intervjuene at alle fag lærere gjennomfører fagsamtale en gang hvert halvår. Opplysningene om når disse samtalene varierte noe. I dokumentet: «Generell plan for faglig-pedagogisk arbeid» (mrk 5.1.2) går det fram at elevsamtalene er i ukene 43-46, og at utviklingssamtale/midtveisvurdering er i uke Det fremgår av kontaktlærers oppgaver (mrk 2.6) at kontaktlærer skal avholde midtveisvurdering med elev og foresatte. I noen fag forbereder elevene seg til elevsamtalen. Innsats og motivasjon er også temaer i denne samtalen. Elev og lærer signerer skjema etter samtalen for å bekrefte at den er gjennomført. Informasjonen om elevenes kompetanse blir også blir også delt på Its learning. Halvårsvurdering med karakter settes i januar. Planleggingsdagen etter nyttår er satt av til å forberede dette arbeidet. Karakterene publiseres på skolearena midt i januar. Det er ikke lagt planlagte vurderinger disse ukene. Da har faglærere mulighet til å skaffe seg ekstra vurderingsgrunnlag om nødvendig (skriveøkt/oppsamlingsprøver). Faglærere melder inn til sine avdelingsledere hvilke elever som står i fare for ikke å få vurdering eller karakteren 1. Disse elevene diskuteres i seksjonsmøte etterpå. Det kom fram i intervju at faglærere langt raskere enn før sender varsel om IV. Dette oppfattes som en indikasjon på at faglærere systematisk følger med på elevenes tilstedeværelse og utvikling av kompetanse. 16

17 Det kom fram i intervju at skolen brukte en del gamle begreper på vurderingsområdet, slik som for eksempel terminkarakter. Det ble begrunnet i at Skolearena fortsatt bruker dem. Etter tilsynet har rektor sammen med skolens ledergruppe utarbeidet dokumentet «Faglærers oppgaver og ansvarsområder». I dette dokumentet går det fram at faglærer skal bruke de vurderingsbegreper som fremgår av forskrift til opplæringsloven kap 3. 7) Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering uten karakter på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Det kom fram i intervju at skolen ikke brukte begrepet halvårsvurdering uten karakter. Faglærere gjennomførte midtveisvurdering, som er lagt til november. I midtveisvurderingen fikk elevene informasjon om hva de presterer og de fikk råd om videre arbeid. Etter tilsynet har rektor sammen med skolens ledergruppe utarbeidet dokumentet «Faglærers oppgaver og ansvarsområder». I dette dokumentet går det fram at faglærer skal bruke de vurderingsbegreper som fremgår av forskrift til opplæringsloven kap 3. Når halvårsvurdering uten karakter skal skje fremkommer av fagdags- og vurderingsplanen. 8) Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene Rektor har i sin egenvurdering skrevet at dette sikres gjennom skriftlig og muntlig informasjon og erfaringsdeling i fellesmøter, ved planleggingsdager og i avdelingsmøter. Det ble sagt i intervju at fagsamtalene ligger i skolens vurderingsplan. Se dokumentet «Fagdags- og vurderingsplan for studieforberedende utdanningsprogram» (mrk 8.1.) Faglærere får påminnelse om tidspunkt for vurdering i seksjonsmøter og av sin nærmeste leder. Se også forrige punkt. Etter tilsynet har rektor sammen med skolens ledergruppe utarbeidet dokumentet «Faglærers oppgaver og ansvarsområder». I dette dokumentet går det fram at faglærer skal bruke de vurderingsbegreper og innhold som fremgår av forskrift til opplæringsloven kap 3. 9) Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Det kom fram i intervju at det gjennomføres tre samtaler med elevene hvert år. En med kontaktlærer på høsten, også kalt underveis/midtveissamtale, en med faglærer i forbindelse med karakteroppgjøret, og en ny med kontaktlærer midt i vårhalvåret. Alle faglærere sender informasjon om sine fag til kontaktlærer før samtalene vår og høst. Til disse samtalene kan de foresatte være med for elever under 18 år. Faglærere som også er kontaktlærer slår gjerne sammen samtalene om faglig utvikling og trivsel (elevsamtalen). Alle faglærere snakker med elevene individuelt om prestasjoner og utvikling i faget, men det er ikke tilrettelagt timeplanmessig. Det kom fram i intervju at faglærere tar disse samtalene når elevene har hatt en prøve eller innlevering, og at det ofte blir mange små samtaler i løpet av et år. Samtalene gjennomføres som oftest ved at faglærer tar en og en elev ut på gangen, mens resten av klassen arbeider videre. 17

18 Etter tilsynet har rektor sammen med skolens ledergruppe utarbeidet dokumentet «Faglærers oppgaver og ansvarsområder». I dette dokumentet går det fram at faglærer skal bruke de vurderingsbegreper som fremgår av forskrift til opplæringsloven kap 3. 10) Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. I intervju ble det henvist til skoleeiers rutiner på området. Skolen har også sendt inn «Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av elevens utbytte.» (mrk.nr 12.2) I dokumentet «Spesialpedagogikk system Røyken videregående skole» (mrk nr 12.3) går det fram at hver enkelt faglærer skal skrive en skriftlig rapport ved avslutningen av skoleåret for elever som har vedtak om spesialundervisning. Rapporten skal leveres til spesialpedagogisk ansvarlige. Det kom fram i intervju at det å skrive årsrapport er en årlig oppgave. Faglærere får påminnelse av spesialpedagog, og spesialpedagogen hjelper også til med utfyllingen. Dette var en ordning faglærere var fornøyd med. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Det går ikke fram av noen dokumenter hvordan skolen definerer viktige begreper innen vurdering. Under intervjuene ble det brukt begreper som formativ og summativ vurdering, midtveisvurdering, terminkarakterer, elevsamtale og fagsamtale. Begrepet halvårsvurdering uten karakter var nesten ikke kjent. 1) Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/ mål i IOP som opplæringen er knyttet til? Gjennom både intervjuer og den innsendte dokumentasjonen fikk Fylkesmannen et positivt inntrykk av hvordan faglærere kommuniserer kompetansemålene til elevene. Det variere noe fra fag til fag, men Fylkesmannen mener likevel at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål/mål i IOP som opplæringen er knyttet til. 2) Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget? Fylkesmannen mener kjennetegn for faget yrkesutøvelse på utdanningsprogrammet barne- og ungdomsarbeiderfag, er egnet til å gi elevene informasjon om hva det legges vekt på i vurderingen av kompetanse. Det er også sendt inn eksempler på at disse vurderingskriteriene brukes i oppgavene elevene får. I matematikk er det blant annet sendt inn vurderingskriterier for eksamen. (mrk ) Disse beskriver sluttkompetansen. Disse vurderingskriteriene var ikke noen tema under selve tilsynet, derfor vet ikke Fylkesmannen hvordan de brukes. Fylkesmannen er usikker på hvor nyttige disse er i underveisvurderingen. Udir har uttalt at kjennetegn for måloppnåelse for skriftlig eksamen ikke umiddelbart kan brukes for standpunktvurdering. Skolen har også sendt inn dokumentet: «Modellering av spretthøyde» (mrk ). Her er det laget vurderingskriterier på tre nivåer til de aktuelle kompetansemålene. Fylkesmannen mener at vurderingskriterier som er formulert på denne måten, er egnet til å gi elevene informasjon om egen kompetanse. Eksemplene på tilbakemeldinger i matematikk viser at de formuleres på en måte som gir eleven veiledning for det videre 18