ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Møre og Romsdal Fylkeskommune Utdanningsavdelinga v/ Sverre Hollen Fylkeshuset ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Møre og Romsdal Fylkeskommune Romsdal videregående skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Møre og Romsdal Fylkeskommune Romsdal videregående skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Fylkeskommunens frist til å rette Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet med Møre og Romsdal Fylkeskommune ble åpnet gjennom brev av Formøte med Møre og Romsdal Fylkeskommune og skolene ble avholdt på Fylkeshuset den Selve tilsynet på Romsdal videregående skole ble gjennomført den Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, egenvurderingsskjemaer fra lærere og rektor og opplysninger fra intervju med ansatte og elever. Fylkesmannen har konkludert med at Romsdal videregående skole på de aller fleste kontrollområder oppfyller lovkravene. Fylkesmannen gir likevel varsel om pålegg når det gjelder kravet om at elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling (kap. 4). Møre og Romsdal fylkeskommune ved Romsdal videregående skole har uttalt seg om den foreløpige tilsynsrapporten. Skolens kommentarer framkommer i denne rapporten. Møre og Romsdal fylkeskommune har frist til 1. desember 2015 til å rette opp forholdene som er avdekket gjennom tilsynet. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Romsdal videregående skole i Møre og Romsdal Fylkeskommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for den tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1. desember Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kap. VI. 2. Om tilsynet med Møre og Romsdal Fylkeskommune Romsdal videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 1 4

5 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Møre og Romsdal fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Fylkeskommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. Om Romsdal videregående skole: Romsdal videregående skole er en stor skole i Molde i Møre og Romsdal fylke, der ca. 2/3 av elevene får yrkeskompetanse og resten av elevene får studiekompetanse (idrettsfag, påbygging til studiekompetanse, tekniske allmenne fag og innovasjon og ledelse). På skolen går det ca. 845 elever fordelt på 9 ulike utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Romsdal videregående skole har ca. 170 tilsatte, hvorav 135 er lærere/skoleledere. Skolen ledes av rektor, assisterende rektor og et lederteam bestående av 7 avdelingsledere. Avdelingslederne har et helhetlig ansvar for de ulike utdanningsprogrammene. Lærere som arbeider innenfor samme utdanningsprogram og trinn hører til samme team. Innenfor de ulike fagene er det opprettet faggrupper, som har ansvar for den faglige og pedagogiske utviklingen. 5

6 Om denne rapporten: Fylkesmannen understreker at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skolen. Rapportens konklusjoner er avgrenset til områdene som er kontrollert i tilsynet, innenfor fagene norsk vg2 yrkesfag, kroppsøving vg3 studieforberedende og programfaget dokumentasjon og kvalitet vg2. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-3]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget/på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da 6

7 fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/fylkeskommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger I vår undersøkelse har vi i denne delen av rapporten valgt å legge vekt på intervju, egenvurdering og dokumentasjonen beskrevet under. 7

8 Møre og Romsdal Fylkeskommune har utarbeidet en plan for kvalitet i videregående opplæring: «Plan for arbeid med kvalitet i videregående opplæring i Møre og Romsdal » (heretter: Fylkeskommunens kvalitetsplan), som er en overordnet plan for det pedagogiske arbeidet som skal gjøres på de ulike skolene. Fylkeskommunens kvalitetsplan er delt inn i fire styringsområder ut fra de sju grunnleggende prinsippene i generell del av LK06. Disse styringsområdene er Tilpassa opplæring som grunnlag for meistring, Inkludering og medverknad, Gjennomføring og samanheng i den 13-årige grunnopplæringa og leiing og kompetanseutvikling. Planen viser hva god praksis er gjennom kvalitetskjennetegn. Rektor sier i sin egenvurdering at opplæringen i alle fag skal være i samsvar med denne planen. Fylkeskommunens kvalitetsplan følges opp på de videregående skolene med årlige tiltaksplaner. Romsdal videregående skoles tiltaksplan for inneholder flere tiltak innenfor de fire styringsområdene nevnt ovenfor, og planen legger føringer for skolens utviklingsarbeid. Noen av tiltakene er konkrete når det gjelder ønsket måloppnåelse, for eksempel: «Gjøre alle lærere kjent med skolens system for spesialundervisning». Andre tiltak er mer åpne og sier mindre om hvilken faglig utvikling og/eller faglige mål skolen ønsker å oppnå, for eksempel: «Sette av tid i fagmøtene til å arbeide med kjennetegn på måloppnåelse» og «Sette av tid avdelingsvis, i teammøter og fagmøter til arbeid med vurdering». «Håndbok for alle ansatte» er i tillegg til fylkeskommunens kvalitetsplan og skolens tiltaksplan et sentralt styringsdokument i den pedagogiske hverdagen på Romsdal videregående skole. I Håndboka har skolen samlet aktuell informasjon på ett sted, både personalrelatert/arbeidsrelatert og undervisningsrelatert informasjon. Informasjonen suppleres med lenker til aktuelle dokumenter, planer, lovverk, skjema og veiledninger. Håndboka er digital og tilgjengelig på Fronter for alle ansatte, og skolens ledelse forventer at lærerne kjenner til innholdet. Møre og Romsdal Fylkeskommune har utarbeidet «Prosedyrer for spesialpedagogisk arbeid i vidaregåande opplæring» og «Årshjul for spesialpedagogisk arbeid i videregående skole 2014». Romsdal videregående skole har i tillegg utviklet sin egen spesialpedagogisk årskalender for skoleåret 2014/2015, med beskrivelse av gjøremål, frister og hvem som er ansvarlig. Skolen har skriftlige rutiner for utarbeiding av individuelle opplæringsplaner/ halvårsvurderinger/årsvurderinger. I tillegg til en årsplan som gir en oversikt over aktiviteter og møter både for elever og ansatte, har Romsdal videregående skole også en årsplan for kontaktlærere, som gir en oversikt over elevrelaterte kontaktlæreroppgaver, andre oppgaver, møter og frister. Ansvaret for det pedagogiske arbeidet ved de forskjellige avdelingene på Romsdal videregående skole er delegert fra rektor til hver enkelt avdelingsleder. Rektor har ifølge stillingsbeskrivelsen det «totale» pedagogiske og faglige ansvaret, mens avdelingslederen har det «operative» ansvaret for sin avdeling. Avdelingslederen skal være en pådriver og 8

9 inspirere til pedagogisk utviklingsarbeid, holde seg orientert om og påse at læreplaner følges og at alle elever får oppfylt retten til tilpasset opplæring. I intervju med rektor og ledergruppen ved skolen kom det fram at ledelsen opplever å ha god oversikt over det som skjer i klasserommet, selv om skolen er stor. Det er flere grunner til dette og undervisningsevaluering er en av dem. Avdelingslederne jobber tett sammen med lærerne på avdelingen og har en refleksjonsrunde med hver enkelt lærer i etterkant av evalueringen. Elevundersøkelsen gir også et godt bilde av det som skjer i klasserommet. I tillegg er det lav terskel for elevene å ta opp saker, enten gjennom elevrådet eller direkte med avdelingsleder. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. I skolens tiltaksplan ser vi at det skal settes av tid avdelingsvis i lærergruppene til arbeid med lokale læreplaner i alle fag. Rektor skriver i sin egenvurdering at kompetansemålene gjennomgås og bekjentgjøres i avdelingsmøte ved starten av skoleåret. I følge «Håndbok for alle ansatte» skal lokale læreplaner utarbeides på bakgrunn av LK06 og være et utgangspunkt for videre planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av opplæringen. I kap. 4 står det at en eventuell lokal læreplan utarbeides på bakgrunn av deler av eller hele LK06. Det er et lokalt handlingsrom i forhold til hva slags planer som utvikles og hvilken status planene har. I intervju med lærerne får vi vite at det er vanlig praksis å utarbeide lokale fagplaner / årsplaner og at lærerne selv bestemmer hvordan planene skal se ut. Felles for de aller fleste planene vi har fått tilsendt er at de inneholder kompetansemålene, enten ordrett skrevet av fra LK06, eller ved henvisning til kompetansemålene via hovedområdet og nummer på kompetansemålet. Intervjuene og dokumentasjonen viser at skolen utarbeider fag-/årsplaner i fagene som Fylkesmannen har etterspurt; norsk, kroppsøving og programfaget dokumentasjon og kvalitet. Det benyttes ikke en felles mal. Det blir bekreftet av lærerne vi intervjuet at planene utvikles med forankring i kompetansemålene i LK06. Årsplanene legges ut på Fronter og leveres avdelingsleder innen en gitt frist. Ved eventuelle endringer i nasjonale læreplaner, blir informasjon fra Udir sendt videre fra ledelsen via avdelingslederne til fagkoordinatorene, som følger opp at endringer blir tatt med i de lokale læreplanene. Skolen har flere formelle møteplasser, og rektor sier at opplæringens innhold er regelmessig og planlagt tema i avdelingsmøter, fagmøter, klasselærerråd og teammøter i avdelingene. Referat fra fagmøter sendes skoleledelsen til orientering. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen ser at skolen har fokus på arbeid med lokale læreplaner og vurdering i sine sentrale styringsdokumenter. Skolen har flere formelle arenaer hvor skolens ledelse og undervisningspersonalet drøfter, reflekterer og etablerer planer og prosesser for undervisningen. Det er fra ledelsens side lagt opp til en møtestruktur på avdelings- og fagnivå som legger til rette for faglig samarbeid og derav en kvalitetssikring av arbeidet 9

10 lærerne gjør. En tydelig stillingsinstruks til avdelingslederne, ukentlige ledermøter mellom skolens øverste ledelse og avdelingslederne og avdelingsledernes tette samarbeid med avdelingens lærere, er slik vi ser det med på å sannsynliggjøre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i faget. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. I fylkeskommunens kvalitetsplan er vurdering for læring et av satsingsområdene som er framhevet under styringsområdet Tilpassa opplæring som grunnlag for meistring. Der står det blant annet at «det skal være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse». I tiltaksplanen til Romsdal videregående skole ser vi at å sette av tid i fagmøtene til å arbeide med kjennetegn på måloppnåelse, samt sette av tid i avdelingene til videreutvikling av gode system for underveisvurdering, er to tiltak for å sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rettigheter beskrevet i dette rettskravet. I intervju med rektor og ledergruppen forteller rektor at fylkeskommunens kvalitetsplan og skolens tiltaksplan blir fulgt opp i ledermøtene; mål blir konkretisert og tatt med til videre arbeid i avdelingene. En avdelingsleder uttrykte at et mål er å få til et tett og godt samarbeid mellom lærerne, slik at elevene får så like vurderingskriterier og vurdering som mulig, uavhengig av hvilken lærer de har. I ledelsens egenvurdering står det at vurdering er tema ved skolestart hvert år. Det har blitt gjennomført kursdager for hele kollegiet der individuell vurdering har vært tema. I kap. 4 i «Håndbok for alle ansatte» er de fire prinsippene for vurdering omtalt og beskrevet. Det understrekes her at alle elevene ved Romsdal videregående skole har rett på formell og uformell vurdering, og at vurderingsarbeidet skal være en planmessig og kontinuerlig prosess gjennom hele skoleåret, som tema både på avdelingsmøter, klasselærerråd og i fagseksjonsmøter. All underveisvurdering, både med og uten karakter, skal dokumenteres i SkoleArena. Skolen gjennomfører tre strukturerte elevsamtaler hvert skoleår. Skolen har rutiner for når samtalene skal gjennomføres og hva innholdet skal være. I tillegg skal det gjennomføres fagsamtaler i alle fag. Vi har ikke mottatt dokumentasjon på innholdet i fagsamtalene. I følge «Årsplan for kontaktlærere», skal kontaktlærerne i august gå gjennom elevmedvirkning og vurdering for læring med elevene. I intervju med lærerne kom det fram at lærerne gjør elevene kjent med målene for opplæringen, men at det er ulik praksis på hvordan dette gjøres og i hvor stor grad det vektlegges. Vurdering er jevnlig tema i de forskjellige møtepunktene skolen har lagt opp til. Vi har fått tilsendt syv tilfeldig utvalgte innkallinger med saksliste til avdelingsmøter høsten Innkallingene gjelder én avdeling. Møtene inneholder i all hovedsak 10

11 informasjonssaker og praktiske arbeidsoppgaver som må gjøres på avdelingen. Vi kan ut fra dette dokumentasjonsgrunnlaget ikke se at noe av innholdet på møtene er knyttet til pedagogisk utviklingsarbeid med forankring i overordnede utviklingsplaner. Fylkesmannens vurdering Romsdal videregående skole er en stor organisasjon. I intervju med ledergruppen ble det tegnet et bilde av hver avdeling som små skoler, der avdelingslederne er «rektorer». Avdelingslederens oppgaver er tydelig beskrevet i stillingsinstruksen. Det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolen blir styrt av overordnede planer, som Fylkeskommunens kvalitetsplan, samt skolens egen årlige tiltaksplan. I tilsynet var Fylkesmannen opptatt av å se hvordan disse styringsdokumentene gjør seg synlige i lærernes praksis i klasserommet, altså den røde tråden fra LK06, via Fylkeskommunens kvalitetsplan, Romsdal videregående skoles tiltaksplan, det pedagogiske utviklingsarbeidet i avdelingene, til lærerens praksis i klasserommet. I forhold til dette rettslige kravet, finner vi det noe vagt formulert i skolens tiltaksplan hva som er skolens målsetninger. Romsdal videregående skole er en stor skole og det ligger ingen forventninger fra Fylkesmannens side om at alle lærerne skal være kommet like langt, gå i takt og praktisere likt i forhold til underveisvurdering og vurdering for læring. Det viktigste er at man avdelingsvis har definert ønsket praksis, kartlagt hvor man er i forhold til den og lagt en plan for målsetninger i videre arbeid - med forankring i gjeldende styringsdokumenter. Fylkesmannen ser at rektor gjennom sin organisering av skolen, med faste møteplasser som legger til rette for samhandling, samarbeid og oppfølging mellom toppledelse og avdelingsledere, avdelingsledere og lærere, lærere og lærere, har et styringssystem som gjør det mulig å drive pedagogisk utviklingsarbeid i tråd med gjeldende planer. Vi har også fått opplyst at skolens tiltaksplan er under revisjon. Ut i fra en helhetlig vurdering finner vi det derfor sannsynliggjort at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Fylkesmannen legger også intervju til grunn for denne vurderingen. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-3]. Romsdal videregående skole har rutiner for at det pedagogiske personalet går gjennom og diskuterer kompetansemålene i avdelingsmøter og fagmøter i starten av skoleåret. Som tidligere nevnt, virker det å være vanlig praksis å utarbeide en lokal årsplan/fagplan. Romsdal videregående skole har rutiner for spesialpedagogisk arbeid og skriving av IOP, både prosedyrer og veiledning fra fylkeskommunen og egne interne rutiner. Selv om kravet i Opplæringsloven 5-5 er endret fra å gi halvårsvurdering av målene i IOP til å gi årsvurdering, får elever med vedtak om spesialundervisning ved videregående skoler i Møre og Romsdal vurdering to ganger per skoleår. 11

12 Av innsendt dokumentasjon kan vi se at det blir utarbeidet individuelle mål for elever der det er avvik fra kompetansemålene i den ordinære læreplanen. Skolen har skriftlige rutiner og ansvarsfordeling når det gjelder kvalitetssikring av IOP. Avdelingsleder er ansvarlig for å kvalitetssikre IOP-ene før de sendes til seksjonsleder for spesialpedagogikk og tilrettelagt undervisning. Seksjonsleder skal kvalitetssikre og koordinere arbeidet med IOP, halvårsrapporter og årsrapporter. Fylkesmannens vurdering: Ut fra dokumentasjonen og intervju, mener Fylkesmannen at rektor sikrer at opplæringen ved Romsdal videregående skole dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Vi mener at den tidligere omtalte møtestrukturen, samt rutiner for det spesialpedagogiske arbeidet og halvårsvurderinger av IOP, er med på å sikre at opplæringen dekker kompetansemålene i LK06 og er i tråd med målene i IOP for elever med spesialundervisning. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP Ansvar for det spesialpedagogiske arbeidet ved de forskjellige avdelingene er delegert avdelingsleder. Dette er beskrevet i avdelingsleders stillingsinstruks. Avdelingsleder har blant annet «ansvar for avdelingens arbeid med enkeltvedtak, IOP og rapporter knyttet til det spesialpedagogiske området, i samarbeid med avdelingens rådgiver og seksjonsleder for spesialundervisning og tilrettelagt undervisning.» I «Håndbok for alle ansatte», kap.10.1, står det at rektor har ansvar for at avdelingsleder, sammen med avdelingens ressursteam (avdelingsleder og rådgiver), utarbeider enkeltvedtak. Lærerne skriver i sin egenvurdering at faglærerne får beskjed om hvilke elever som skal ha IOP i deres fag. Lærerne får innsyn i sakkyndig vurdering og skriver IOP. Planen skal utarbeides i forståelse med elev og foresatte. Denne leveres så avdelingsleder for kvalitetssikring før den sendes til seksjonsleder. Disse rutinene er nedfelt i «Rutiner for individuelle opplæringsplaner/halvårsvurderinger og årsvurderinger», som finnes i «Håndbok for alle ansatte». Fylkesmannens vurdering Det skal utarbeides en IOP for elever som får spesialundervisning på grunnlag av sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket. Fylkesmannen mener det gjennom dokumentasjon og intervju er sannsynliggjort at skolen har prosedyrer som sikrer at det blir utarbeidet IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Vi har fått tilsendt sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP for noen elever. Romsdal videregående skole bruker fylkeskommunens mal for enkeltvedtak og IOP. Fylkeskommunen har også utarbeidet en veiledning for utfylling av IOP. I henhold til denne skal del 2 i IOP-en beskrive det faglige innholdet i opplæringa. Under rubrikken «Mål for 12

13 opplæringa», skal både kompetansemålene fra læreplanen eleven skal ha og individuelle målformuleringer stå. Ut fra dokumentasjonen vi har fått, ser vi følgende: For en av elevene er målet for opplæringa dette skoleåret grunnkompetanse. Eleven skal ha spesialundervisning i alle fellesfag og programfag (i vedtaket er navnene på fagene ramset opp). Innholdet i IOP omfatter alle fagene i vedtaket. I et fag er kompetansemålene eleven skal nå ikke identiske med målene i læreplanen. Det er i tillegg utarbeidet individuelle målformuleringer for eleven i dette faget. I andre fag er det kun utarbeidet individuell målformuleringer. For en av elevene er målet for opplæringen også grunnkompetanse. Eleven skal ha spesialundervisning i alle fag unntatt kroppsøving (fagene er ramset opp i vedtaket). Innholdet i IOP omfatter alle fagene i vedtaket. Det står i vedtaket at eleven skal ha forenkla læreplanmål. I nesten alle fag er det skissert kun individuelle mål for eleven. Noen få fag inneholder bare et utvalg kompetansemål fra læreplanen som eleven skal nå. For en annen elev er målet for opplæringa dette skoleåret full måloppnåelse i fagene. Eleven skal ha spesialundervisning i engelsk, samfunnsfag og økonomi. Innholdet i IOP omfatter de tre fagene. Det står i vedtaket at eleven skal ha full måloppnåelse i fagene. I følge IOP har eleven en tilpasset plan i faget økonomi og administrasjon og skal ikke ha vurdering med karakter. IOP i engelsk og norsk inneholder kun kompetansemålene fra LK06. Fylkesmannens vurdering Det er enkeltvedtaket som fastsetter eventuelle avvik fra kompetansemålene i LK06. Ut fra dokumentasjonsgrunnlaget Fylkesmannen har fått tilsendt, ser vi at det i et av vedtakene kommer klart fram at det ikke er avvik fra målene i LK06, da det står at eleven skal ha full måloppnåelse. Her gjøres det likevel avvik i IOP, da eleven har en tilpasset plan i et av fagene. I de andre fem eksemplene samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket. Fylkesmannen har valgt å vektlegge dette og mener det er sannsynliggjort at skolen har en praksis på dette området som er i tråd med lovverket. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Som beskrevet i punktet over, brukes det en felles mal for IOP ved de videregående skolene i fylket. Del 2, som tar for seg det faglige innholdet i IOP-en, er inndelt i rubrikkene Mål for opplæringen Arbeidsmåte/metode, organisering og læremiddel Halvårsevaluering og årsevaluering. Det skal også gjøres rede for om eleven skal ha vurdering med karakter i faget eller ikke. I følge fylkeskommunens veiledning til utfylling av IOP, se link i «Håndbok for alle ansatte», skal læreren i den første rubrikken, Mål for opplæringen, beskrive evt. kompetansemål fra LK06 eleven skal ha, samt individuelle mål for eleven. De individuelle 13

14 målene skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i LK06, men kan brytes ned og tilpasses eleven. I følge de rettslige kravene må skolen, når en elevs opplæring avviker fra ordinære læreplaner, «ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller». Denne framgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvar for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. I intervju og egenvurderingsskjema kommer det fram at alle elever med rett til spesialundervisning er en del av et klassemiljø. Det er faglærer i samråd med kontaktlærer som skriver IOP i sitt / sine fag, og dette sikrer en god tilpasning til klassens øvrige planer. Skolen har møteplasser som for eksempel gruppelærermøte, der lærere kan snakke sammen og tilpasse rundt elever. Samordning er faglærers ansvar. Fylkesmannens vurdering Slik Fylkesmannen vurderer det, er det ut fra enkeltvedtakene vi har fått tilsendt noe uklart når det er avvik fra LK06. Vedtaket er tydeligere når det ikke er avvik, ved at det står at eleven skal ha «full måloppnåelse». Fylkesmannen har valgt å vurdere ut fra dokumentasjon der vi antar det er avvik fra ordinær læreplan. På bakgrunn av dette regner vi det som sannsynliggjort at skolen utformer egne mål for opplæringen der det er avvik fra ordinær læreplan. For å sikre at elever med spesialundervisning blir integrert i klassen på en god måte, og at elevene skal oppleve helhet i opplæringen, må IOP-en ses i sammenheng med opplæringen til resten av klassen. I tilbakemeldingen etter foreløpig rapport blir det opplyst at skolen har laget en skriftlig rutine i «Håndbok for ansatte», som skal sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen. På bakgrunn av endringer som er gjort, ser vi at skolen har gjort grep for å rette opp svakheten i systemet vi pekte på i foreløpig rapport. Fylkesmannen finner det nå sannsynliggjort at skolen har en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at de rettslige kravene under dette temaet nå vil bli oppfylt. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 14

15 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. I videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. 15

16 I videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger I forbindelse med tilsynet med Romsdal videregående skole har Fylkesmannen fått oversendt de etterspurte eksemplene på lokalt utarbeidede fagplaner i norsk, kroppsøving og et programfag, samt eksempler på vurderingskriterier i fag. Vi har også fått IOP-er og årsrapporter, rutiner knyttet til elevsamtaler, årsplan for kontaktlærer, årshjul for spesialpedagogisk arbeid i videregående opplæring 2014 og spesialpedagogisk årskalender for Romsdal videregående skole. Det er dessuten gjort rede for dette kontrollområdet i intervjuer med ledelsen, lærere og elever, og videre gjennom egenvurderingsskjema for rektor og lærergruppene. I denne delen av rapporten vil Fylkesmannen undersøke lærernes praksis sett opp mot rettslige krav i Opplæringsloven med forskrifter og skolens styringsdokumenter og planer. I tillegg viser vi til det som er skrevet i pkt Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Møre og Romsdal Fylkeskommune har fulgt opp dette rettslige kravet i sin kvalitetsplan (se pkt. 3.2). Det kommer fram av egenvurderingsskjema og i intervju at elevene gjøres kjent med kompetansemålene i LK06. Lærerne gjør dette ulikt, men alle legger ut læreplaner/ periodeplaner på Fronter. Noen lærere gjør elevene kjent med målene gjennom gruppearbeid, andre går gjennom kompetansemålene tidlig i terminen. Målene blir av noen lærer repetert underveis ved innlevering, prosjekter etc. I fag med lærebøker knyttes ofte fagstoffet opp mot kompetansemålene. Elevene veiledes også i fagsamtaler og elevsamtaler. Intervju med lærere viser at det er en utfordring å kommunisere både læreplanmål og kriterier for måloppnåelse på en måte som fremmer læring hos elevene. Derfor kan det oppleves som mindre nyttig bruk av tid. 16

17 I sin egenvurdering skriver rektor at elever med IOP blir gjort kjent med målene og veiledet i forhold til dem, gjerne i samtale mellom skole, elev og foresatte. Målene i IOP blir evaluert to ganger i løpet av skoleåret ved utarbeiding av henholdsvis halvårsrapport og årsrapport. Elevene sier i intervju at de blir gjort kjent med kompetansemålene på forskjellige måter. Noen elever fortalte at lærere gjør målene kjent ved oppstart av nytt kapittel eller tema, andre fortalte om lærere som gir elevene kompetansemålene tidlig i skoleåret, med forventning om at elevene er gamle nok til å lese målene selv. Fylkesmannens vurdering Skolen har som felles praksis å legge ut læreplaner/periodeplaner på Fronter. Dette alene er ikke nok til å oppfylle dette rettslige kravet. Vi fant ulik praksis ved skolen på hvordan elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06/mål i IOP opplæringen er knyttet til. Vi kan ikke se at det foreligger noen føringer på hvordan dette skal gjøres, noe lovverket heller ikke krever. Vårt inntrykk er at hver enkelt lærer prøver å finne en mest mulig hensiktsmessig måte å gjøre elevene kjent med målene for opplæringen. Til tross for ulik praksis og ulik grad av vektlegging, har Fylkesmannen inntrykk av at lærernes undervisning er knyttet tett opp til målene i LK06/IOP, og at elevene får kjennskap til målene for opplæringen og den veiledningen de trenger i forhold til dette. Fylkesmannen anser det derfor som sannsynliggjort at Romsdal videregående skole oppfyller dette rettslige kravet. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Lærerne og ledelsen skriver i sin egenvurdering at elevene veiledes muntlig eller skriftlig i oppgaveteksten hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte fag. Dette er en kontinuerlig prosess; ved hver vurderingssituasjon og i forberedelsene til den. Fylkesmannen har fått eksempler på vurderingskriterier. De fleste eksemplene er fra et av tilsynsfagene og ett eksempel fra et annet tilsynsfag. Vi mangler eksempel fra det tredje faget. Gjennom intervju forteller lærerne i dette faget at vurderingskriteriene presenteres muntlig for elevene, da dette er mest forenelig med fagets egenart. Lærerne forteller at elevene veiledes i forhold til mål og vurderingskriterier også ved fagsamtaler og elevsamtaler, skriftlige og muntlige tilbakemelding på prøver/oppgaver, veiledninger i arbeidsplaner. Flere lærere uttrykker at den muntlige samtalen i vurderingsarbeidet er viktig for elevens læring og faglige utvikling. Elevene sier i intervju at lærerne formidler hva han/hun legger vekt på i sin vurdering i vurderingssituasjoner. 17

18 Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet, er at lærerne har fokus på vurderingskriterier i sine fag. Vi får også inntrykk av at det er et godt faglig samarbeid både på avdelingene og i fagseksjonene. I kroppsøving er det for eksempel utarbeidet felles vurderingskriterier. Fylkesmannen mener dette er med på å utvikle en kollektiv læreplanforståelse hos lærerne, og dermed blir vurderingen av elever mindre individavhengig og mer rettferdig. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at lærerne veileder eleven i hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Underveisvurdering er et redskap i læringsprosessen og skal gi lærerne grunnlag for å tilpasse opplæringen. Elevene må også få mulighet til å øke kompetansen sin i det enkelte faget. Elevene må derfor få tilbakemelding på hva hun/han mestrer i fagene, ut fra de ulike kompetansemålene i læreplanene. Av lærergruppens egenvurdering og i intervju kommer det fram at elevene får muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger i forbindelse med prøver og innleveringer, ved oppgaveløsing og i fagsamtaler. Noen lærere legger ut skriftlige tilbakemeldinger på Fronter. Andre vektlegger muntlig dialog med elevene og gir elevene tilbakemeldinger underveis i undervisningen. Den uformelle underveisvurderingen gjøres ulikt fra lærer til lærer; praksisen tilpasses fagets egenart og det læreren finner hensiktsmessig og gjennomførbart. Skolen gjennomfører både fagsamtaler og elevsamtaler. Det er kontaktlæreren som gjennomfører de tre strukturerte elevsamtalene. Innholdet i elevsamtalene er beskrevet i skolens rutiner. Skolen har rutiner på at gjennomføring av elevsamtaler dokumenteres i SkoleArena. Fagsamtaler skal gjennomføres i alle fag. Intervju med elevene viser at de opplever at de får tilbakemeldinger på hva de kan. Noen sier de ikke alltid får tilbakemelding om hva de kan gjøre for å blir bedre. Hvordan lærerne gir tilbakemelding varierer fra fag til fag og fra lærer til lærer, men elevene svarer i hovedsak positivt på at de får det. Fylkesmannen har fått tilsendt eksempler på skriftlig underveisvurdering i to av fagene. I et av fagene er vurderingene skrevet i SkoleArena, i et annet fag får vi se en skriftlig tilbakemelding på en oppgave eleven har gjort. Fylkesmannens vurdering Ut fra dokumentasjonen kan Fylkesmannen se at tilbakemeldinger på hva elevene mestrer og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin til en viss grad er en del av innholdet i elevsamtalen. Vi kan ikke se å ha mottatt dokumentasjon på hva som skal være innholdet i fagsamtalene. 18

19 Fylkesmannens inntrykk er at elevene får tilbakemeldinger underveis fra lærerne sine, både skriftlig og muntlig. I dette tilsynet er vi ute etter å se om det er en sammenhengen, en rød tråd, mellom læreplanmål, vurderingskriterier og underveisvurdering av elevens kompetanse. Ut fra dokumentasjonen vi har fått ser vi at det varierer i hvilken grad denne sammenhengen er synlig. Det gjør det vanskelig å se hva som er elevens kompetanse og hva eleven kan gjøre for å bli bede. Å gi elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene ut fra kompetansemålene og veilede elevene i hva de kan gjøre for å forbedre seg, kan være et potensielt utviklingsområde for skolen. På bakgrunn av en totalvurdering av dette rettslige kravet, finner Fylkesmannen likevel at det er sannsynliggjort at elevene får tilbakemelding på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Lærerne sier i sin egenvurdering og i intervju at de prøver å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid, men at dette skjer noe sporadisk. Ledelsen skriver i sin egenvurdering at undervisningsevalueringen viser at elevene ønsker å delta noe mer i vurderingen av eget arbeid. Elevene bekrefter i intervju både det lærerne og ledelsen sier. De får av og til muligheten til å vurdere seg selv, da gjerne i fagsamtaler og elevsamtaler. Noen synes det er vanskelig å vurdere seg selv. Fylkesmannen har ikke mottatt dokumentasjon som viser eksempler på at elevene har fått mulighet til å være med på å vurdere eget arbeid i de aktuelle tilsynsfagene. Fylkesmannens vurdering I foreløpig rapport skrev vi: «Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling og er viktig for utvikling av læringsstrategier og kritisk tenking. Elevene skal delta i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Intervjuene og egenvurderingsskjemaene viser samlet sett at egenvurdering er for lite benyttet som virkemiddel i underveisvurderingen, og det gis uttrykk for at dette er et område en bør jobbe mer med. Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet, er at skolen ikke gjennomfører egenvurdering i det omfang og med en slik systematikk at kravet i opplæringsloven 3-12 er oppfylt. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette, at lærerne ikke sørger for å involvere elevene godt nok i eget læringsarbeid ved at de får vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling.» 19

20 I skolens tilsvar til foreløpig rapport ser vi at Romsdal videregående skole tidligere har gjennomført kompetanseheving innen vurderingsfeltet for personalet, bl.a. har avdelinga for Design og håndverk deltatt i satsinga «Vurdering for læring». Lærerens arbeid med vurdering vil bli et av satsingsområdene ved skolen kommende skoleår. Skolens målsetning er «å sette ekstra trykk på arbeid med elevenes egenvurdering, på en slik måte at vi ser at dette gir utslag i elevundersøkelsen i 2016». Skolen hevder at elevene ved skolen i dag er tilstrekkelig involvert i vurderingen av eget arbeid, og at dette ikke kvalifiserer til lovbrudd Fylkesmannen ser positivt på at vurdering blir ett av satsingsområdene på Romsdal videregående skole kommende skoleår, og at skolen setter seg mål om forbedring når det gjelder elevenes involvering i vurderingsarbeidet. Likevel mener vi at skolens tilbakemelding ikke inneholder nye moment som gjør at vi vurderer dette korreksjonspunktet annerledes enn vi gjorde i foreløpig rapport. Fylkesmannen kan ikke se at skolen sannsynliggjør at elevene per i dag er «tilstrekkelig involvert i vurderingen av eget arbeid». Vi etterlyser en tydeligere og mer systematisk skisse av hvordan skolen skal rette opp dette varselet om pålegg, f. eks. lik det skolen gjør i sitt tilsvar til korreksjonspunktet Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en (se s. 22). Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Elevene har rett til halvårsvurdering uten karakter i fagene som en del av underveisvurderingen; midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet framgangsmåte for at halvårsvurdering gis på riktig tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Som tidligere nevnt, skal alle elevene ved Romsdal videregående skole ha minst tre elevsamtaler hvert år og fagsamtale i alle fag. Slik vi forstår ledelsens egenvurdering er fagsamtale og halvårsvurdering det samme. I dokumentasjonsgrunnlaget finner vi som tidligere nevnt en beskrivelse av hva elevsamtalene skal inneholde og frister for gjennomføring. Vi finner ikke det samme for fagsamtalen (halvårsvurderingen). I intervju og egenvurdering kommer det noe uklart fram hva som er halvårsvurdering, hvem som gjennomfører den og når den er. Elevene er også usikre på hva som er halvårsvurdering. Noen elever sier at de får elevsamtale kun ved forespørsel, noen sier de har kontaktlærersamtale, hvor de må fylle ut et skjema i forkant. Andre elever sier at de har samtaler der innholdet i opplæringen, mål og vurderinger er samtaleemner. Fylkesmannens vurdering Etter foreløpig rapport har skolen utarbeidet følgende skriftlige rutine i «Håndbok for alle»: 20

21 «Fagsamtalen: handler om faget og elevens målsettinger. Fagsamtalen er en kort samtale mellom elev og faglærer i forkant av halvårsvurderinga. For å få til en god samtale, er elevens egenvurdering viktig sammen med lærerens vurdering. I tillegg drøftes vegen videre fram mot sluttvurdering/standpunkt. Fagsamtalen handler om elevens måloppnåelse i faget. Samtalen skal gi eleven informasjon om kompetanse i faget og veiledning om hvordan han / hun kan øke kompetansen sin. Samtalen skal dokumenteres gjennomført i SkoleArena.» Fylkesmannen ønsker å presiserer at det skal være direkte samsvar mellom halvårsvurderingen med og uten karakter. Karakteren kan gis litt etter at halvårsvurdering uten karakter er gjennomført, men ikke senere enn at karakteren gjenspeiler den kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen (jf. rundskriv Udir ). Hensikten er å gi elevene en helhetlig oppsummering av sin kompetanse og en helhetlig framovermelding om hva de må gjøre for å øke den. Denne helheten kan bli borte hvis vurderingen kommer på et annet tidspunkt. Fylkesmannen går ut fra at skolen har ovennevnte tidsperspektiv når de i sin rutine skriver at fagsamtalen skal være i «forkant» av halvårsvurderingen. Ut fra de endringer skolen har gjort etter våre påpekninger i foreløpig rapport, finner Fylkesmannen det nå sannsynliggjort at Romsdal videregående skole har en implementert rutine som sikrer gjennomføring av dette rettskravet, ved å beskrive hvordan halvårsvurderingen skal skje, når det skal skje, hvem som er ansvarlig for gjennomføring og hva vurderingen skal inneholde. Skolen følger opp rutinen ved at det må dokumenteres i SkoleArena at samtale er gjennomført. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Møre og Romsdal fylkeskommune har som kjent utarbeidet prosedyrer og årshjul for spesialpedagogisk arbeid i videregående opplæring. Romsdal videregående skole følger disse prosedyrene. Skolen har også utarbeidet interne rutiner. Fylkesmannen fant rutinen som sikrer dette rettslige kravet - at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP i fylkeskommunens veileder til utfylling av IOP. Under rubrikken Halvårsvurdering og årsevaluering i del 2 står det: «Her skal faglærar skrive evalueringa si: 21

22 Kva tilrettelegging har fungert godt og i kor stor grad har eleven hatt måloppnåing i faget? Kva fungerte mindre bra, og kva kan endrast for å betre dette? Her er det viktig å skrive slik at det er greitt å lese for eleven sjølv og eleven sine føresette.» Fylkesmannen har fått tilsendt fire IOP er med halvårs- og årsevalueringer. Fylkesmannens vurdering I tilbakemeldingen etter foreløpig rapport opplyser skolen at de har laget en skriftlig rutine som skal sikre at halvårsvurderingen og årsvurderingen inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Skolen skisserer også hvordan de vil følge opp og forsterke rutinen: «Vi har nå laget en skriftlig rutine (se vedlegg 4 se uthevet tekst/ gul), og vil iverksette videre oppfølging og tiltak for å forsterke rutinene på dette området: Orientere om konklusjonen, og bevisstgjøre på å bli bedre til å konkretisere vurderingene av elevens måloppnåelse, i overordnet ressursteam. Orientere om konklusjonen, og bevisstgjøre på å bli bedre til å konkretisere vurderingene av elevens måloppnåelse, i skolens ledergruppe. Avdelingslederne orienterer lærerne om konklusjonen og bidrar til at kollegiet blir mer bevisst på at vurderingene i IOP skal konkretiseres i forhold til elevens måloppnåelse. Tydeliggjøre viktigheten av at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP, i håndboken for ansatte, hvor vi har rutiner for IOP arbeidet ved RVGS. Avdelingsressursteam bistår med veiledning i IOP arbeidet, for de lærerne som har behov for dette. Vi vil søke veiledning hos utdanningsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Avdelingsressursteam og leder for elevtjenesten har ekstra fokus på vurderingen av elevens måloppnåelse i kvalitetssikringsarbeidet, og veileder i arbeidet ved behov.» Fylkesmannen mener dette er en styrking og presisering av den allerede eksisterende rutinen. Om dette fører til at rutinen blir mer implementert, er for Fylkesmannen noe vanskelig å vurdere på nåværende tidspunkt. Fylkesmannen mener likevel at skolens skisse for hvordan rutinen skal følges opp og forsterkes er med på å sannsynliggjøre at rutinen blir implementert i personalet, og at skolen dermed innfrir kravene i regelverket. Fylkesmannen vil informere om at vi ved en senere anledning kan komme til å følge opp dette lovkravet gjennom å åpne et oppfølgingstilsyn. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Romsdal videregående skole oppfyller ikke kravet i regelverket når det gjelder elevenes involvering i vurdering av eget læringsarbeid. De andre rettslige kravene under dette temaet er oppfylt. Vi viser til kapittel 7- Forhåndsvarsel om pålegg om endring. 22

23 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger I denne delen av rapporten, har Fylkesmannen i tillegg til intervju og undersøkelsene som er utredet under kap. 3.2 og 4.2, sett på følgende dokumentasjon: «Rutinebeskrivelse Tilpasset opplæring ved Romsdal vgs», IKO-brosjyre fra Møre og Romsdal Fylkeskommune og mal for pedagogisk rapport. 23

24 Romsdal videregående skole har utarbeidet «Rutinebeskrivelse Tilpasset opplæring ved Romsdal vgs». Dette dokumentet gjør rede for hvordan man identifiserer elever med utfordringer knyttet til læring og utvikling i fag og beskriver konkret hva kontaktlærer/faglærer skal gjøre når de opplever at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Å vurdere elevens læringsutbytte skal ifølge rutinene være en kontinuerlig prosess gjennom hele året. Rutinene beskriver tre mulige «løyper» etter at kontaktlærer har tatt opp bekymringen i klasselærerråd og med eleven og/eller foresatte: 1) Kontaktlærer drøfter saken i avdelingens spes.ped.team 2) Foresatte og skolen blir enige om å iverksette ekstra støtte og tilpasninger uten sakkyndig vurdering 3) Videreutvikle den ordinære undervisningen Både lærerne og skolens ledelse opplyser at det gjennomføres en vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet i gruppelærerråd og ressursteam. Møre og Romsdal Fylkeskommune og Romsdal videregående skole har høyt fokus på å unngå frafall fra videregående opplæring. For elever som i grensesonen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning og som sliter med motivasjon vurderes IKO, en modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging. Fylkesmannens vurdering Etter Fylkesmannens vurdering oppfyller skolen kravet om å ha en implementert rutine for å vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen og en prosedyre for å iverksette tiltak der det avdekkes at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det jobbes systematisk og godt med å tilpasse og tilrettelegge undervisningen på Romsdal videregående skole. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Møre og Romsdal fylkeskommune Romsdal videregående skole oppfyller opplæringslovens krav om å vurdere at elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. 1-3, 5-1 og 5-4 første ledd og forskriften Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 24

25 Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Fylkeskommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesutdanningssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune har delegert ansvaret for kartlegginga av elever med behov for særskilt språkopplæring til de videregående skolene i fylket. Heftet Spesialpedagogisk arbeid i videregående opplæring, vist til i kap 3.2, inneholder retningslinjer på oppgaver som ligger til skolene ved inntak av elever med rettigheter etter opplæringsloven Inne i disse retningslinjene ligger det at skolen skal kartlegge elevene ved skolestart og utarbeide enkeltvedtak når kartleggingsresultatet er klart. Videre sier rutinene at elevene skal kartlegges underveis i opplæringen, og skolen skal ta stilling til om eleven fortsatt har behov for særskilt språkopplæring. Skolen sender enkeltvedtaket til eleven og Utdanningsavdelinga skal ha kopi av resultatet av kartleggingen. Dette arbeidet skal gjøres innenfor gitte frister. Ved Romsdal videregående skole er ansvaret for gjennomføring av dette arbeidet gitt til en egen lærer, som jobber med dette i 100% stilling. Fylkesmannens vurdering Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. 25

26 Elevenes ferdigheter skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Fylkesmannen finner at Romsdal videregående skole har implementert rutine på kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. De følger fylkeskommunens retningslinjer og har lagt ansvaret for gjennomføring og oppfølging til en i personalet ved skolen. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskilt språkopplæring, har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge ordinær opplæring i skolen. Dokumentasjon og intervju viser at skolen gjennomfører test av elevene gjennom skoleåret for å se om de har nok ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring. Fylkesmannen finner på bakgrunn av det som kom frem under tilsynet at elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Skolens arbeid med vurdering for særskilt språkopplæring er i samsvar med opplæringsloven Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapittel 4 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Møre og Romsdal fylkeskommune en frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 1. desember Fylkeskommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan det er rettet. Dersom lovbruddet ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 1. Møre og Romsdal fylkeskommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Romsdal videregående skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Møre og Romsdal fylkeskommune må i denne forbindelse se til at: a. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. 26

27 8. Fylkeskommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor, har fylkeskommunen fått en frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Fylkeskommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Molde, Alv Walgermo, utdanningsdirektør Beate Æsøy, rådgiver Kristin Øksenvåg, tilsynsleder 27

28 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Håndbok for alle ansatte (fra Fronter) Stillingsbeskrivelse for avdelingsleder Årsplan for Romsdal vgs Eksempel på referat fra Fagmøte i norskseksjonen Arbeid med læringsmiljø Sluttrapport «Bedre læringsmljø» Presentasjon fra kursdag for lærere skolestart, høsten 2014 Møtereferat klasselærerråd TIP Mal for elevsamtaler Pedagogisk plattform for Romsdal vgs Plan for arbeid med kvalitet i vgo i Møre og Romsdal Kvalitetsplan Romsdal vgs Tiltaksplan Handlingsplan skoleåret for PPT og dei vidaregåande skolane Eksempler på IOP Eksempler på årsrapporter Eksempel på periodeplaner/lokale fagplaner Årsplan for kontaktlærer Eksempel på kjennetegn og vurderingskriterier Eksempel på matriserapport fra SkoleArena Eksempel på besvarelse i norsk med tilbakemelding og vurdering Utdrag frå oppsummeringsrapport frå undervisningsevalueringa Prosedyrar for spesialpedagogisk arbeid i vgo i samhandling mellom skole og PPT, Møre og Romsdal fylkeskommune Årshjul for spesialpedagogisk arbeid i vgo 2014 Spesialpedagogisk årskalender for Romsdal vgs Rutinebeskrivelse Tilpasset opplæring ved Romsdal vgs Tidleg innsats når det gjeld IKO-brosjyre fra Møre og Romsdal fylkeskommune Mal for pedagogisk rapport Søknad om midler til tettere oppfølging Vedleggsskjema for minoritetsspråklige søkere skoleåret Rapport språkkartlegging Rapport om undervisning og progresjon Eksempel på forskjellige maler; søknadsskjema, enkeltvedtak Et utvalg av innkallinger som viser sakliste ved avdelingsmøter høsten 2014 Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Rektor, assisterende rektor og avdelingslederne 2 faglærere i kroppsøving 3 faglærere i norsk 2 faglærere programfag 2 lærere med ansvar for spesialundervisning 6 elever 28