Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Like dokumenter
Økologisk klassifisering av kystvann

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper

Miljøtilstand i kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Overvåking av vann og vassdrag

Vanndirektivet - Kystvann

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Overvåking som følge av Vannforskriften

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Planteplankton og støtteparametere

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Typologi. - Kystvann STATUS

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Basisovervåkingen-innledning og kystvann. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Sak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid

Overvåkingsveileder for vann

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

BKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2

Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Miljøgifter i vannforvaltningen

Tiltaksrettet overvåking

Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Jo Halvard Halleraker

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning

Overvåkingsveileder for vann

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Fra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Toktrapport hovedtokt

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Norsk vann i en Europeisk ramme

Stasjonsnett for basisovervåking på Svalbard

Økologisk klassifisering og miljømål

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Hvordan står det til med økologien langs kysten vår i dag?

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Vannforskriften i en kortversjon

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb Stavanger e-post:

Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Klassifisering av planteplankton,

RAPPORT LNR Marint stasjonsnett. Forslag til stasjoner for basisovervåking (referanse- og trendverdier) av kystvann

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress. Frithjof Moy

EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND

Transkript:

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA

Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold og påvirkninger samles inn og registreres per vannforekomst - karakterisering www.vannportalen.no 23. oktober 2012 2

Norske kystområder Norge har Europas lengste kystlinje - ca 83 000 km - drøyt 2 x jordas omkrets Kystvannet dekker et areal på nesten 100 000 km2 - omtrent 5 x vårt ferskvannsareal Ytre Oslofjord ca 2000 km2 Det er et enormt område som skal karakteriseres og overvåkes! Hver vannforekomst skal tilstandsvurderes og rapporteres som enten i risiko eller ingen risiko for ikke å nå målet om god tilstand ( mulig risiko ) 23. oktober 2012 3

Basisovervåking Foto: Tor Kristensen Skal gi kunnskap om endringer i kystmiljøet som følge av naturlig utvikling, inkludert klimaendringer, og menneskelig påvirkning Kysten er inndelt i 4 øko-regioner og basisovervåking er foreslått i 5 vanntyper innen hver region Stasjonsnettet skal i hver region dekke de 5 vanntypene og kunne påvise eventuelle signifikante endringer i vannforekomstene Vannkvaliteten beskrives ved hjelp av biologiske kvalitetselementer Basisovervåkingen er kostnadsberegnet til 350 mill pr 6-års periode I praksis eksisterer ingen nasjonalt organisert basisovervåking i Ytre Oslofjord 23. oktober 2012 4

Basisovervåking Barentshavet Vanntyper i alle 4 økoregioner: 1. Åpen eksponert kyst 2. Moderat eksponert kyst/fjord 3. Beskyttet fjord/kyst 4. Ferskvannspåvirket fjord/kyst 5. Sterkt ferskvannspåvirket fjord Nordsjøen, nå delt i to områder Norskehavet Basisovervåking skal gjennomføres på parametere som er indikatorer for alle biologiske kvalitetselementer, alle hydromorfologiske elementer og alle fysiske og kjemiske kvalitetselementer. I tillegg skal alle prioriterte stoffer og forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder i vannregionen, overvåkes (Overvåkingsveilederen). Skagerrak 23. oktober 2012 5

Biologiske kvalitetselementer Planteplankton Makroalger Vannplanter (angiospermer) Bunndyr Foto: A Pedersen, NIVA Foto: A Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA 23. oktober 2012 6

Biologiske kvalitetselementer Generell utfordring er Dose respons (grad av sammenheng mellom graden av påvirkning og effekten) Developing dose response models is central to determining safe and hazardous levels and dosages for potential pollutants and other substances to which organisms are exposed Foto: A Pedersen, NIVA Foto: A Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA 23. oktober 2012 7

Sentrale spørsmål Økosystemers oppbygning, virkemåte, produksjon? Hva er økosystemers tilstand og tålegrenser? Hva er betydningen av menneskets aktiviteter på økosystemene i kystsonen? Hva er bærekraftig høsting/bruk? Identifisere vesentlige menneskeskapte belastninger/ påvirkninger, skille fra naturlige endringer/variasjoner Klima? 23. oktober 2012 8

Interkalibrering For KE hvor man har felles vanntype med andre land skal klassegrenser interkalibreres: Makroalger 1) nedre voksegrense, 3 vanntyper 2) artssammensetning i fjæresonen, 2 vanntyper Bunnfauna Norwegian Quality Index, alle vanntyper Foto: A Pedersen, NIVA Planteplankton klorofyll-a, alle vanntyper Barentshavet m. Svalbard - nasjonal vanntype det må lages egne klassegrenser for Foto: A Pedersen, NIVA 23. oktober 2012 9

Støtteparametre 23. oktober 2012 10

Planteplankton Klorofyll a. (biomasse) - enighet om bruk innen interkalibreringen Annet mål for biomasse under utvikling cellekarbon og biovolum Tentative klassegrenser pt. (ulik de i veileder 01): Vanntype Norsk EU Referanse-verdi Meget God God Moderat el. Dårligere SK 1 NEA 10 2,0 2-3 3-6 >6 SK 2 NEA 8 2,0 2-3 3-6 >6 SK 3 NEA 9 1,7 1,7-2,5 2,5 5 >5 ARTSSAMMENSETNING? 23. oktober 2012 11

Planteplankton - frekvens 20 Chl-a (mg/m3) 15 Ferrybox 10 Tradisjonelt tokt 5 0 Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des 23. oktober 2012 12

Fauna på bløtbunn Interkalibrert men enda ikke godkjent av EU Indeksen kombinerer artsmangfold og ømfintlighet Klassegrenser like for alle vanntyper Anbefalt under 30m dyp Dose respons? (samlet respons på påvirkning) 23. oktober 2012 13

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 NQI1 NQI1 Fauna på bløtbunn Norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna 0,9 A05 0,9 A36 0,8 0,8 0,7 0,6 0,5 0,7 0,6 0,5 (Norderhaug et al. 2011) 23. oktober 2012 14

Nedre voksegrense (Multi Species Macroalgae Depth Index - MSMDI) Prinsipp eutrofi dårligere lysklima Valgt 9 arter - lettkjennelige Forskjellig nedre voksegrense andre faktorer begrense nedre voksegrense, f.eks. substrat og beiting 23. oktober 2012 15

vann-nett.no Vannforekomster rundt Nøtterøy Minste forvaltningsenhet ca 100 i overvåkingsområdet 23. oktober 2012 16

Overvåkingen av YO Vest-Viken - 75 VF, 852 km 2 Glomma - 38 VF, 1709 km 2 61% av areal OK (?) 61% av areal OK (?) 23. oktober 2012 17

Videre utfordringer Overgangsvann? ikke bestemt for Norge Nye grenseverdier og justering av grenseverdier for BKE for nasjonale og internasjonale vanntyper Angiospermer i kystvann kartlagt i YO, men ikke tilstand Andre indekser kan lages nasjonalt Revisjon av Veilederen i 2012-13 Grenseverdier for støtteparametre krevende frekvens Finansiering for utvikling og drift 23. oktober 2012 18

Takk! 23. oktober 2012 19

Fra 23. oktober 2012 20

23. oktober 2012 21

Fra 23. oktober 2012 22