Periodeplan høsten Soltrall SOLTRALL

Like dokumenter
[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

PERIODEPLAN HØST 2012

Sanger, dikt, regler og eventyr i mars: Eventyr/bok: Lisen får ikke sove.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Halvårsplan for Vår 2017

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Blåbærskogen barnehage

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

ÅRSPLAN FOR KREKLING

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

ÅRSPLAN KASPER

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Innholdsfortegnelse felles del

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Barnehagen mål og satsingsområder.

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

ÅRSPLAN KASPER

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årsplan Gimsøy barnehage

PERIODEPLAN FOR AVDELING MARIHØNA HØSTEN 2015

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Fladbyseter barnehage 2015

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

Kropp, bevegelse og helse

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

HAMPEHAUGEN BARNEHAGE

Plan for Vestavind høsten/vår

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Omsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2016

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

ÅRSPLAN. Del 2 HOMPETITTEN

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Plan for Sønnavind

BARNEHAGEÅRET

Kvalitet i barnehagen

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Halvårsplan. For. Tyrihans

BARNEHAGEÅRET

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

STORKLUBBEN REGNBUEN BARNEHAGE. Elle melle Deg fortelle Skipet går Ut i år Rygg i rand To i spann Snipp snapp snute - Du er ute.

Å rsplan for Hol barnehage

Avdelingens plan Trollebo

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

ÅRSPLAN del II

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2012

Årsplan Ballestad barnehage

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Barnehagens progresjonsplan

Halvårsplan Høsten 2010

Kommunikasjon Språk Tekst

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

HALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Årsplan Tufte barnehage

Progresjonsplan fagområder

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Virksomhetsplan

PERIODEPLAN FOR SEPTEMBER OG OKTOBER 2017

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Transkript:

SOLTRALL Periodeplan høsten 2011 Nå skinner sola i vinduskarmen og katta maler som aldri før. Den ligger langflat og kjenner varmen og er ei katte med godt humør. Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg. I karmen står det ei flittig Lise med raue blomster så slank og fin. Det er så moro å stå og vise seg fram for sola i stasen sin. Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg. Han Filiokus i kalvebingen han danser ringdans med stor kommers. Nå greier n takta i innersvingen og setter halen sin rett til værs Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg. Ja sola skinner på hønsetrammen så snøen bråner ved hver en vegg. Og høna kjenner seg rau i kammen og går mot reiret og legger egg. Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg. Hu Kari traller og ler mot sola da kommer noen i tunge sko. Og opp går døra og inn han Ola så tar de springdansen begge to. Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg. Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg Soltrall

MEG & OSS Innledning Innhold Innledning Presentasjon av ansatte Om Soltrall Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og Læring Fokusområder: trygghet, familie, kropp Nytt barnehageår- ny årsplan/ periodeplan. Dette året har vi en felles årsplan og en periodeplan for hver av avdelingene. Det vil komme en periodeplan i halvåret. Et av satsningsområdene dette halvåret vil være barns medvirkning. Vi har valgt å ha MEG & OSS som hovedtema. Dette temaet har vi valgt fordi vi syns det er viktig å fremme hvert enkelt individ, men samtidig skape tilhørighet, samhold og fellesskap i gruppa. Perioden er delt inn i tre forskjellige fokusområder som støtter oppunder temaet MEG & OSS : Trygghet, Familie og Kropp, I løpet av høsthalvåret skal vi gjennom hvert enkelt av disse fokusområdene, og barna vil være med på å medvirke hvor mye tid vi skal bruke på de forskjellige områdene. Da det ikke er bestemt hvor mye tid som settes av til de forskjellige fokusområdene har vi mulighet til å være fleksible og ta barns medvirkning på alvor. Det vil komme månedsplaner hver måned hvor det står om hva vi jobber med og evaluering fra forrige måned. Siden vi ikke har fastsatt hvor mye tid vi bruker på hvert enkelt fokusområde, kan aktiviteter på månedsplanene avvike og erstattes med andre aktiviteter fra et nytt fokusområde. Årsplanen er basert på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og vi er innom alle rammeplanens fagområder hver måned.

Presentasjon av de ansatte på Soltrall Om Soltrall Vi er en avdeling med 9 barn, født i 2009 og 2010 Vi er fire voksne som jobber på Soltrall. To med 100% stilling, en med 60 % og med 40 % stilling. Vi legger stor vekt på å skape en trygg hverdag for alle, slik at barna får den tryggheten de trenger for å utvikle seg og mestre. Vi skal være engasjerte og anerkjennende voksne, som gir barna en positiv og humørfylt hverdag. Faste rutiner, er noe av det som skaper trygghet for barn, og dette jobber vi mye med. Vi jobber med hverdagsrutiner, som påkledning og måltidssituasjon. Dagene består av mange faste rutiner, dette er med på å gjøre hverdagen trygg og forutsigbar for barna. Huda Al-Rabie 40 % assistent Mari Bakken 100% pedagogisk leder Kristin Andersen 60 % Barne og ungdomsarbeider Marianne M. Thorud 100 % assisent Utvikling av motoriske ferdigheter stimulerer vi gjennom å gi barna fysiske utfordringer tilpasset deres utviklingsnivå, både ute og inne. Vi synes det er viktig å være ute, og prøver å gå ut minst en gang om dagen. Vi ønsker at barna skal oppleve glede ved å være ute, og bli kjent med barnehagen og nærmiljøet sitt. Vi leiker med det vi har ute i barnehagen vår og vi går på turer. Barna får dermed gode og varierte bevegelseserfaringer, og de får opplevelser med ulike årstider, vær og terreng.

Inne lager vi blant annet hinderløyper, vi har puteleik og utfolder oss på tjukkasen og sklia på fellesrommet. Finmotorikk øver vi gjennom rutinesituasjoner, som påkledning, og blant annet ved forskjellige formingsaktiviteter. Vi jobber mye med språk og språkutvikling i alle situasjoner. Vi voksne bekrefter og forsterker barnas språk, og setter ord på barnas peking. Vi retter ikke på, men bruker de riktige ordene selv. Vi øver begreper og bruker språket aktivt i alle hverdagssituasjoner. Vi har mange sanger, rim og regler vi bruker hver dag. Vi bruker bilder/ konkreter for å kjenne igjen mennesker og ting. Etter hvert vil vi også lære å kjenne igjen navnet vårt. Bøker, snakkepakken, laminerte eventyr, bilder og farger er noe av det vi bruker. Barna presenteres også for forskjellige tall og bokstaver Vi har noen faste aktiviteter som går igjen flere ganger i måneden, blant annet aldersinndelte grupper hvor vi har aktiviteter tilpasset barnas alders- og utviklingsnivå. Andre aktiviteter er fellessamlinger, turdager, lekegrupper m.m. Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 barns rett til medvirkning) En viktig målsetting i Rammeplanen 11 er barns medvirkning. Dette er også et av våre satsningsområder i år. På Soltrall skal barna få være med å sette sitt preg på hverdagen. Barna skal få komme med innspill og forlag til aktiviteter. Barna skal til en viss grad ha muligheten til å velge hva de vil aktivisere seg med. Samtidig som vi voksne skal tilrettelegge for aktiviteter som stimulerer hver aldersgruppe og gir utfordringer. Vi voksne skal ta barnas signaler når det er noe de ønsker/ ikke ønsker. Da vi har mange barn uten verbalt språk, er det viktig at vi blir kjent med hvert enkelt barn sin uttrykksmåte. En forutsetning for barns medvirkning er observante voksne. Vi skal være oppmerksomme og følge barnas initiativ. For at barna skal ha muligheten til å medvirke er det også viktig at vi voksne er fleksible. Det er lov å gå bort fra fastsatte planer!

Eksempel fra hverdagen i Løkkeveien: Avdelingen skal på tur, målet er å bli bedre kjent med hva som skjer i Trollskogen. På veien dit går avdelingen forbi en maurtue Der stopper barna, dette er spennende!! Hva skjer i maurtua?? Hva heter de som bor i maurtua? Hvorfor er det så mange maur der? Hvor henter de mat? osv osv. Avdelingen blir stående her å se på, ta på, følge etter maurene. Lunsjen blir spist i en skråning utenfor Trollskogen, de kom seg ikke til Trollskogen denne dagen. De voksne har tatt barnas initiativ og gitt de medvirkning. De voksne har fulgt opp barnas nysgjerrighet og fortsetter å spille på denne. Selv om selvet målet med turen ble annerledes har barna fått ny kunnskap og fått medvirket i sin egen hverdag og til sin egen læring. Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. R-11 På Soltrall arbeider vi med sosial kompetanse i ulike situasjoner gjennom hele dagen. Vi er opptatt av og legger til rette for at barna skal få muligheten til å utvikle tilhørighet, samhold og vennskap. Vi er opptatt av at barna skal utvikle empati og ha omsorg for hverandre. Dette arbeider vi med på den måten at vi voksne skal gå foran som gode eksempler. Vi snakker om og forklarer handlinger barna utfører mot hverandre, både positive og negative. Vi roser når barna gjør gode ting for hverandre. Vi setter ord på følelsene våre. Det er viktig å ha evnen til å sette seg inn i andres situasjoner og vise medfølelse for hverandre. Barns evne til sosial kompetanse kommer også til utrykk i barns leik, både gjennom kroppslige og verbale handlinger. Lek og læring Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Det er gjennom leik barna lærer best, derfor må vi voksne i barnehagen være gode på å legge til rette for gode leke og læringssituasjoner i hverdagen. Vi må være gode på å hjelpe de som ikke forstår lekeregler inn i leken. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. R- 06

Lek er arenaen for bearbeidelse av inntrykk; et sted å uttykke seg. Barn lærer gjennom leken. På Soltrall skal leken være preget av glede og humor. Leken kan føre til vennskap. Hos oss arbeider vi med å legge til rette for gode lærings og lekesituasjoner ved å: Gi barn tid, ta barnas initiativ, delta og vite når en skal trekke seg ut av leik, legge opp til gode læringssituasjoner, være tilgjengelig. Vi legger vekt på en god blanding av formell og uformell lek. Og vi legger til rette for varierte opplevelser både inne og ute. Barnehagen er en del av læringsløpet for barna. Det er ikke bare i skolen det er rammer for hva barna skal lære. Barnehager har Rammeplanen å forholde seg til. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. R- 11 Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer og her må vi voksne igjen være flinke til å sette ord på ting. Vi må undre oss sammen med barna og gå ut ifra barnas eget initiativ og deres interesser. Fokusområder Trygghet Mål: Bli kjent med barnehagen og dens rutiner. Bli kjent med barn og voksne. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehageloven 2 Barnehagens innhold Vi starter barnehageåret med å fokusere på trygghet. Vi syns dette er viktig etter en oppstart med mye nytt å forholde seg til. For å kunne hevde seg selv, er det viktig at man er trygg på andre og omgivelsene rundt seg. Trygghet må ligge i bunn for at man skal kunne utvikle seg og kunne mestre. Vi ønsker at barna skal bli trygge og være seg selv fullt ut. De voksne og voksenrollen er viktig for barnas trygghet. For at barna skal kunne føle seg trygge må vi voksne ha et rolig kroppsspråk og rolig stemmebruk. Det er også viktig at vi ser og tar oss god tid til hvert enkelt barn. Vi må kommunisere med barna og gjenta ting flere ganger. Vi må bli kjent med barnas uttrykksmåter.

Vi vil fokusere på og bli kjent med rutinene i barnehagen. Dette gjør vi ved å øve og gjenta, hver dag flere ganger om dagen. Vi blir kjent med hverandre ved å være sammen, legge til rette for godt samspill og gode lekeopplevelser. Vi fokuserer på navn. Vi legger også til rette for at barna etter hvert skal bli trygge på å stå frem i gruppa. Dette gjør vi f. eks ved å gi hvert enkelt barn mulighet for å komme frem i samling (henge opp bildet sitt, trekke sang, hjelpe til med dagtavla osv). Leikegrupper Bilder av enkeltbarn Navnesanger Familie Mål: Få kjennskap til egen og andres tilhørighet. Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner legger grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn skal kunne sette seg inn i andres ståsted. R- 11 Familien er en viktig del av ens tilhørighet, og det er viktig å vite noe om hvor en kommer fra. Dette vil vi se litt nærmere på. For å bli kjent med hverandre, er det også viktig å få litt kjennskap til hverandres familier. Vi ønsker at barna skal utvikle forståelse og respekt for hverandre. Vi vil se på de ulike familiære bakgrunnene, og fokusere på at familiene våre er forskjellige. Noen er store, andre er små. Noen har tilknytning til andre land osv. Forlag til aktiviteter: Dagtavle Vi vil se på de ulike rollene som finnes i familier, altså mammma, pappa, søster, bror, bestemor, bestefar osv. Vi øver oss på å si

disse begrepene. Vi fokuserer også på de ulike kjønnene, hvem av barna som er gutter og hvem som er jenter. Kropp Mål: Utvikle motorikken. Bli bevisst kroppens forskjellige funksjoner. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseintrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. R-11 Vi syns kropp og helse er et svært viktig tema i dagens samfunn, og derfor ønsker vi å sette fokus på dette. Vi ønsker blant annet at barna skal få positive opplevelser i forhold til egen kropp og helse. Forlag til aktiviteter: Barn er kroppslige av seg og de uttrykker seg gjennom kroppen. Gjennom å fokusere på kropp vil vi øve grov og finmotorikk. Vi vil legge til rette for å styrke og øve kroppsbeherskelse. Gjennom å bruke kroppen på forskjellige måter, blir vi etter hvert mer kjent med kroppen vår og dens funksjoner. Se på Bilder og samtale om familiene våre Plassere familiemedlemmer i hus Lese bøker knyttet opp mot fokusområdet. Leke med little people / dukker Videre ønsker vi å inspirere barna til å prøve ut sine kroppslige muligheter og oppleve kroppslig mestring. Vi ønsker at barna skal oppleve glede ved å bruke kroppen på forskjellige måter. Barna vil få forskjellige fysiske utfordringer og vi bruke nærmiljøet

rundt barnehagen blant annet for å gå på turer. Vi vil bruke inne og uteområdet i barnehagen til varierte kroppslige aktiviteter. Forslag til aktiviteter: Hånd/ fotavtrykk Leikegrupper Gå på tur Utfolde seg på tjukkas Sanseaktiviteter Fingermaling Danse Hinderløype