BARNEHAGEÅRET

Transkript

1 [Skriv inn tekst] Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage ÅRSPLAN FOR AVDELING MARIHØNA BARNEHAGEÅRET Planen gjelder fra oktober 2013 til oktober 2014 Årsplanen ble godkjent av SU den

2 Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe med i barnehageåret som kommer. Årsplanen godkjennes av SU. Årsplanen er et styringsdokument som ansatte bruker for å få en overordnet plan for barnehageåret. Årsplanen må sees i sammenheng med dagsrapporter, ukeplaner, månedsplaner og andre rapporter/dokumenter som angår barna. Viktige stikkord for oss å arbeide etter: -Foreldresamarbeid -Barns medvirkning -Bevisste og aktive voksne -Trygge barn Tema og fagområder barnehageåret Måned: Tema: Fagområde: Innhold: Oktober og Aktivitet i Kropp, bevegelse og - Bevegelses-sanger november barnehagen og nære turområder helse, nærmiljø og samfunn. - Utforske nære turområder - Motoriske utfordringer i barnehagen og på tur Desember Jul Etikk, religion og filosofi - Adventstund - Kjennskap til julebudskapet 2 av 13

3 Måned: Tema: Fagområde: Innhold: - Lage julegaver - Juletradisjoner Januar og Eventyr og Kommunikasjon, - Fordype oss i ett februar rim og regler språk og tekst. eventyr og ei rim og Kunst, kultur og regle kreativitet - Dramatisere for barna Mars og Former og Antall, rom og form, - Bli kjent med ulike april sortering/ Etikk, religion og former Påske filosofi - Sortere/ klassifisere ute og inne - Påsketradisjoner - Lage påskepynt Mai og deler Småkryp Natur, miljø og - Utforsk livet i jorda, av juni teknikk lete småkryp ute i barnehagen og på tur - Lære mer om et småkryp Juli Sommerbarnehage August og Tilvenning Etikk, religion og - Trygghet, trivsel og september filosofi vennskap. 3 av 13

4 Satsningsområder dette barnehageåret: DANNING GJENNOM OMSORG, LEIK OG LÆRING Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Alle aktivitetene i barnehagen berører begrepet danning. Personalets holdninger og væremåte er også avgjørende i danningsprosessen. Å bli respektert og tatt på alvor, hjelper den enkelte til selv å respektere medmennesker, naturen og tingene rundt seg. likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen. I barnehagen skal vi jobbe med hvordan vi er mot hverandre. Vi må dele med hverandre og vente på tur. Vise hensyn til hverandre. Lære barna å si hei når de treffer andre, si hadet, og takke. Vi skal oppmuntre og rose barnas omsorg for hverandre, feks. når de henter leiker til hverandre. BARNS MEDVIRKNING: Hva sier barnehageloven? Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Hva vektlegger Rammeplanen? Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Barnehagen må gi rom for barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Barns rett til 4 av 13

5 ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning må integreres i arbeidet med barnehagens innholdsområder. Barns medvirkning handler om å ha innflytelse på egen hverdag. Vi skal ivareta barnas individuelle behov og, barna skal få oppleve mulighet for selvstendighet og mestring. Barna får bestemme hva de vil ha på brødskiva. Leiker står tilgjengelig, slik at barna ser, og får fortalt hva de vil leike med. Viktig at vi voksne ikke alltid avbryter barnas leik, men at de får leke ferdig. Vi må forberede barna på overganger, så de vet hva som skal skje. Barna kan se noe de er veldig interessert i eller ikke er interessert i en planlagt aktivitet, og gjennom det kan barna få være med på medvirke. Noen vil ikke være med på alle aktiviteter, f.eks. maling, og det skal vi ta hensyn til.. MOBBEMANIFEST: Mobbemanifestet er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø. Regjeringen og sentrale nasjonale parter har forpliktet seg til økt oppmerksomhet og innsats mot mobbing. Flere kommuner har skrevet under manifestet, deriblant Levanger. Voksne må observere og delta i leken for å oppdage uheldige samspillsmønster. Vi må sette tydelige og forståelige grenser, og kommunisere godt med foreldrene. Vi må være konsekvent i forhold til uakseptabel atferd. Voksne må være gode rollemodeller, hvordan forholder vi oss til hverandre? Vi må hjelpe barn inn i lek med andre, lære de å samarbeide, dele og inkludere andre. Vi skal lære barna å respektere alle rundt seg, og godta at vi er forskjellig. Barna skal lære å være gode mot hverandre. Godta at nei er et nei. Bli sett, og tatt på alvor. 5 av 13

6 BARN OG BEVEGELSE: Små barn er kroppslige i alt de gjør. De opplever verden gjennom kroppen i bevegelse og lek. Når barna beveger seg allsidig i varierende omgivelser, utvikler de både selvfølelse, utforskertrang, motorikk og evnen til å konsentrere seg om ting. Forskningsrapporter viser også at god motorikk har en positiv effekt på barnas språklige utvikling og at kroppslig mestring gir økt evne til læring og intellektuell utvikling. Vi ønsker at barna skal få oppleve glede over å være i fysisk aktivitet, og oppleve mestring. Barna skal få støtte, oppmuntring og utfordringer i forhold til sitt motoriske ståsted. Barna skal være mye ute å leke og få anledning til å bruke kroppen i variert og ulendt terreng. De voksne er bevisste på å la barna gjøre selv selv om det tar lengre tid. Vi skal oppmuntre de største barna til å øve å kle på seg litt. De skal øve seg i å klatre opp og ned trappa. Korte turer i nærmiljøet. Vi ønsker å motivere de som har lært å gå, til å gå mest selv på tur. Vi skal oppmuntre barna til å hente tingene selv. La barna få litt utfordringer til å røre seg, f.eks. legge ting litt lenger unna, for å oppmuntre barna til å få tak i det. Gi barna ulike type utfordringer de mestrer, og introduserer dem for nye måter å bruke kroppen sin på. Det er mange motoriske utfordringer i hverdagen-vi voksne må bare la barna få prøve selv. LÆRINGSSTRATEGIER: 6 av 13

7 Læringsstrategier er framgangsmåter vi bruker for å sortere og organisere informasjon om noe. Det er viktig at vi presenterer ulike læringsstrategier så tidlig som mulig. Dette er med på å gjøre det enklere å tilegne seg kunnskap for barna. Vi skal bl.a bruke tankekart. Det blir brukt til å systematisere ideer, tanker og opplysninger om et tema. Barna får kjennskap til tankekart som består av bilder og gjenstander, og etter hvert kan vi skrive ned ord som barna sier. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk(rammeplanen). Det er mange muligheter til språkstimulering i det daglige gjennom f.eks: måltider, påkledning og lek. Vi skal snakke om det vi ser og opplever på turer og i hverdagssituasjoner. Vi skal være observante i forhold til barna, og ta oss god tid til å lytte til det barna vil formidle. Vi skal bekrefte lyder, og benevne ting barna ser. Hverdagssituasjonene gir gode muligheter for å lære nye begrep og utvikle språket. Vi skal ha samlingsstunder med rim, regler, fortellinger, sanger, og konkreter som tydeliggjør det vi snakker om. Bokstaver, navn og tekst skal være synlig på vegger. Vi skal lese for barna, og oppmuntre dem til å bli glad i bøker. Det kan være aktuelt å dele barn inn i grupper, hvor fokuset skal være språkstimulering og sosialt samspill. IKT: Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barna skal få kjennskap til bruk av digitale verktøy som kamera og PC. Vi 7 av 13

8 skal bruke google til å søke informasjon om ting som barna er opptatt av, i forhold til tema vi jobber med, eller noe barna har sett eller opplevd. OMSORG, LEK OG LÆRING: Omsorg: Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Rammeplanen kapittel 2.1. Omsorg skal være synlig til stede hele tiden og i alle situasjoner. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Vi skal se hva hvert enkelt barn har behov for denne dagen. Er barnet lei seg har vi et ledig fang. Vi skal ha voksne som viser nærhet, har innlevelse, og evne og vilje til samspill. Lek: Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Rammeplanen kapittel 2.2. Voksne skal være observante på hva som skjer i barnas lek, skal fordele seg ute og inne og være til stede for barna, vurdere om barn trenger hjelp til å komme inn i eller delta i lek. Vi skal være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Læring: Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring forgår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Rammeplanen kapittel 2.3. Voksne skal møte barna i deres undring, og være nysgjerrige sammen med barna. Vi må variere metoder og aktiviteter for å treffe det enkelte barn. 8 av 13

9 Voksne må bruke de muligheter her-og nå-situasjoner (uformelle læringssituasjoner) gir for utvikling av nye kunnskaper og ferdigheter. SOSIAL KOMPETANSE: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barna må kunne godta at andre kan ha andre ønsker og behov enn det selv, vise omsorg, dele med andre, vente på tur, hevde seg selv, gjøre godt igjen i konflikter, og tolke andre barns signaler i leiken. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egne væremåter til barns læring av sosiale ferdigheter. Vi skal se barnas følelser og anerkjenne dem. Vi skal rose positiv atferd. Voksne skal oppfordre barna til å se andre barns reaksjoner og atferd. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: Barnehagen skal gi barna grunnleggende ferdigheter og kunnskaper og trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn og voksne. Barna skal lære seg å spise selv, kunne drikke av kopp, begynne å lære å kle på seg selv. Renslighet, vaske fingre før måltid. Sosiale ferdigheter; Hensiktsmessig stemmebruk (innestemme utestemme), Godta å være en i ei gruppe; dele, vente på tur, godta andres ønsker, valg og meninger. 9 av 13

10 ANTALL, ROM OG FORM: I Rammeplanen står det: Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna: _ Opplever glede over og utforske og leke med tall og former. _ Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. _ Erfarer, utforsker og leker med form og mønster. _ Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. _ Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Vi skal bruke eventyr, rim/regler, sanger og leker med tall, farger og former. Barna skal få kjennskap til ulike former. Begynnende læring om begreper, som stor, liten, foran, bak, tung, lett etc. Bli kjent med tallene 1-3. Synliggjør tall og former på avdelingen. De skal få erfaring med og vi snakker om tall og telling, og former i hverdagssituasjoner og turer. Barna skal lære seg å sortere leker og andre gjenstander inne og ute. Vi skal finne ting som er like og forskjellige. 10 av 13

11 NATUR: Vi ønsker å gi barna varierte opplevelser, slik at de blir trygge i naturen og trives ute året rundt. Vi ønsker å bidra til at barna blir glade i naturen, og lærer seg å respektere og ta vare på den. Vi oppsøker naturen, ser hva som finnes ute i naturen og leke oss med det. Ta med ting inn for å se på det. Barna skal få bli kjent med at naturen forandrer seg ut i fra de ulike årstidene. Barna skal få utforske, vise nysgjerrighet og undre seg over det som finnes i naturen. Vi ønsker at barna skal lære litt om insekter, dyr og planter. Voksne skal være nysgjerrige og utforske naturen sammen med barna. Vi skal gi barna ulike opplevelser i naturen som gir inspirasjon og stimulerer fantasien. Barna skal få varierte motoriske utfordringer, og bruke alle sansene sine ute i naturen. AKTIVITET: Fysisk aktive barn trener naturlig motorikk. Personalet skal legge oppmuntre barna til å være aktive, legge til rette for aktiviteter i ulendt terreng på turer. Barn er kroppslige aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barnet verden og seg selv å kjenne. Det er derfor viktig at det legges til rette for variert fysisk aktivitet både inne og ute, slik at barna tilegner seg de grunnleggende motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse som de skal. Vi ønsker at barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. 11 av 13

12 GRØNT FLAGG: Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager og skoler. For å bli Grønt Flagg barnehage kreves det at barnehagen forplikter seg til å jobbe med emner rundt miljøfremmende tiltak. Vi har for eksempel jobbet med kildesortering av søppel, og dette ønsker vi at barna skal fortsette å ta aktivt del i. Være gode forbilder for barna ved å vise at vi sorterer søpla. Fortelle barna hva vi kaster, og hvor vi kaster det. La barna være med å kaste søppel, og hjelpe dem å sortere. Dette året skal vi også jobbe med Livet i fuglekassen. DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ): Høsten 2012 ble personalet i barnehagen kurset i de utrolige årene, og vi har siden den tid jobbet med å implementere DUÅ i hverdagen. DUÅ handler om hvordan vi på best mulig måte skal fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. DUÅ handler bygger på 2 viktige prinsipper. Den atferden du gir oppmerksomhet, er den atferden du får mer av. Og hvis man skal endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. I vårt arbeid med barna er det viktig at vi er proaktive, at vi tenker fremover. Barna skal lykkes i størst mulig grad i sine handlinger, og vi 12 av 13

13 voksne må legge til rette for at det skjer. Eks hvordan plasserer jeg X slik at måltidsituasjonen blir best for han og resten av barnegruppa? Og hvordan kan det legges best til rette slik at Y finner konsentrasjon til å kle på seg selv når vi skal ut? I dette arbeidet er det nødvendig å ha rutiner/lage planer og gi gode beskjeder. Det er veldig viktig å bygge gode relasjoner som bygger på likeverdighet. Har de voksne en god relasjon til barnet er det forventet at det er enklere å samarbeide med barnet. Det er svært viktig å gi barna positiv annerkjennelse i form av ros, oppmerksomhet og oppmuntring. Dette kan hjelpe dem til å få positive relasjoner til andre barn. Hvis barnet har en utfordring som vi trenger å jobbe med kan et belønningssystem være et godt hjelpemiddel for en periode. Målet er at barnet skal klare å utføre handlingen og nøye seg med å få ros for handlingen slik at barnet ikke trenger et belønningssystem. Men i en overgangsfase kan belønning være nødvendig. Klistremerke kan være eksempel på belønning. 13 av 13