TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Dam Byrte GNR. 92, BNR. 2 Figur 1: Dam Byrte
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 92 Bruksnummer: 2 Tiltakshaver: Adresse: Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 2124, 3103 Tønsberg Navn på sak: Dam Byrte Saksnummer: 09-1015 Registrering utført: 03.07.09 Ved: Bjørn Christian Edvardsen og Anja Nordvik Sætre Rapport utført: 06.07.09 Ved: Anja Nordvik Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Jernvinnelokalitet 128353 (utenfor planområdet) Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 2 dagsverk 2 dagsverk i felt og 1 dagsverk rapport - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 9 Tidligere registrerte kulturminner... 11 STRATEGI OG METODE... 13 UNDERSØKELSEN... 13 Deltagere og tidsrom... 13 Automatisk fredete kulturminner... 13 ID 128353 Jernvinneanlegg... 14 KONKLUSJON... 15 Litteratur/kilder:... 15-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med høring av landskap og arealdisponeringsplan for av Dam Byrte i Tokke kommune er det blitt utført en arkeologisk registrering i det berørte området. Det er tidligere gjort undervannsundersøkelser innenfor området av Sjøfartsmuseet. Byrte dam skal oppgraderes og bygges om for å oppfylle de sikkerhetsmessige krav som gjelder for damanlegg, i henhold til foreskrift om sikkerhet og tilsyn av vassdragsanlegg. Ombyggingen omfatter blant annet forsterkning av nedstrøms og oppstrøms skråning, etablere et lekkasjemålehus og setningsbolter, etablere ny overløpsterskel og en luke med lukehus. Det planlagt både permanente og midlertidige inngrep, blant annet ny steinplastring på dammen, uttak av stein fra brudd og deponering av masser. Området er i kommuneplanens arealdel inntegnet som landbruks-, natur- og friluftsområde. Figur 2: Oversiktskart over planområdets plassering i fylket - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. - 4 -
DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 4 for en mer detaljert inndeling. Figur X3 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 8250 6350 fvt Ca 6350 4650 fvt Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca 3300 2350 fvt Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 1000 500 fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Figur 4: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling (fvt.= før vår tidsregning). - 5 -
Området Dam Byrte ligger ved Byrtevatn ved Mo i Tokke kommune i Vest-Telemark. Planområdet er lokalisert helt i sørenden av vannet. Figur 5: Oversiktskart over planområdets beliggenhet i Tokke kommune - 6 -
Figur 6: Oversiktskart over planområdets beliggenhet i nærområdet -7-
Figur 7: Flyfoto med oversikt over planområdet langs Byrtevatn - 8 -
TERRENGET Byrtevatn er et regulert vann tilknyttet Skienvassdraget. Vassdregsreguleringn av vannet på 1950-tallet har ført til en endring av landskapet rundet vannet. Den opprinnelige vannstanden var på 437,5 moh, mens høyeste hevning av vannstand i dag er 445,60 moh. Landskapet rundt vannet består av bratte fjellsider i vest, og et litt slakkere terreng med bergnabber i øst før bratte bergsider. Planområdet var konsentrert til standområdet rundt den sørlige enden av Byrtevatn, og følger stort sett erosjonssonen langs vannekanten. Planområdet var delt opp i flere mindre områder, men lå tett ved hverandre (figur 7). Det er en større demning helt sør i vannet, og denne dannet den vestligste delen av planområdet. Her er det påfylte masser. Disse strekker seg videre sør for demningen på en slette langs elva som kommer ur fra vannet i sør. Deretter kommer det en odde, både denne og høyden like sør for odden er blitt fylt på med grus og stein. Her er det også blitt sprengt ut masser tidligere. Rett øst for odden ligger vanninntaket som regulerer vannet til elven nedenfor. Figur 8: Nordsiden Dam Byrte sett mot sørøst Figur 9: Odde med påfylte masser øst for demning Figur 10: Sørsiden av Dam Byrte Figur11: Påfylt område sør for demning - 9 -
Deretter stekker det seg et større, sammenhengende område langs vannkanten mot øst. Her er det en liten vik med en strand med tydelig jernutfelling, både på land og i vannet. Deretter følger planområdet strandkanten østover, denne er bratt og ender i en ny liten bukt med en strand. Det er tydelig jernutfelling også her. Stranda består av utvasket stein, men det er ikke spor etter slagg. Helt øst i planområdet ligger det to bergodder uten funn. Det ligger en bukt mellom oddene som går over i myr innover mot standkanten. Planområdet strekker seg utover i vannet, og området er veldig grunt enkelte steder med sandbanker som ligger over dagens vannstand. Videre nordover langs østsiden av vannet strekker det seg en et større torv- og myrområde. Dette nokså tørt under registreringstidspunktet, men vil nok være veldig vått når det regner og når vannstanden er høyere. Her ble det gjort funn av slagg. Figur 12: Påfylt odde øst for demning Figur 13: Det gikk en grusvei langs vannet like utenfor planområdet Figur 14: Bratt strandkant Figur 15: Bukt mellom to bergodder - 10 -
Figur 16: Byrtevatn sett mot nordvest og strand med slaggforekomst, id 128383 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere gjort funn av automatisk fredete kulturminner langs Byrtevatn. Dette fraværet kan være resultat av det er gjort lite registreringsarbeid langs vannet og i nærområdet generelt. Områdets lokalisering i øvre del av Telemark og terreng kan tilsi at området ville vært gunstig for framstilling av jern- og kull. Det er gjort funn av kulturminner som kan knyttes opp mot slik aktivitet nærområdet, blant annet langs Botnevatn i Botnedalen. Disse kulturminnene vil bli gjennomgått nedenfor. Informasjonen er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden; 128181 Kullfremstillingsanlegg <> 1 Kullgrop AUT Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering 2009 Telemark Fylkeskommune, Tokke Kommune - Ånovd, saksnr: 09-646 Beskrivelse: Kullgrop 2; ytre 4x4,indre 2x2 d 0,4. tydelig voll mot sør,forstyrret ev gran. ligger I helling mot sør ned mot dalbunn. 128182 Kullfremstillingsanlegg <> 1 Kullgrop AUT Kilder (litteratur m.m.): Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering 2009 Telemark Fylkeskommune, Tokke Kommune - Ånovd, saksnr: 09-646 Beskrivelse: Kullgrop 3; yte 4x4, indre 2x2,5 d 0,5. Tydelig voller mot nord,utrast mot sør. ligger I dalside/helling mot sør. 128183 Kullfremstillingsanlegg - 11 -
<> 1 Kullgrop AUT Kilder (litteratur m.m.): Kilder (litteratur m.m.): Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering 2009 Telemark Fylkeskommune, Tokke Kommune - Ånovd, saksnr: 09-646 Beskrivelse: Kullgrop 1; ytre 4x4,indre 2x2 d 0,5. tydelig kullgrop med klare voller,ligger på tørr høyde med berg og blandingsskog omkranset av myr. Regulert vann,tidligere elv mot sør. 96312 Kirkested <> 1 Tradisjon UAV Beskrivelse: Sagnkirke, neddemt, omtrentlig kartfesting. Funnreferanse: Innberetning: Arkeologiske undersøkelser i Mo, Telemark 1965 utført av De arkeologiske museers registreringstjeneste. Ved Anne Stalsberg. Figur 17: Kart over tidligere registrerte kulturminner i nærområdet - 12 -
Strategi og metode Hovedfokuset for registreringen var knyttet til synlige spor fra jern- og middelalder, blant annet etter jern- og kullfremstilling langs vannkanten, men også hustufter, gravminner, fangstgroper med mer. Da Byrtevatn i dag er et regulert vassdrag der vannstanden varierer vil det danne seg en erosjonssone langs standkanten. I denne sonen kan kulturminner bli vasket fram av vannet og ligge synlig langs standlinjen. I tillegg ble det sett etter egnede flater der det kunne letes etter spor etter aktivitet og bosetning i steinalderen. Det viste seg at det ikke var noen egnede flate prøvestikking innenfor planområdet. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av følgende metode Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Hele strandlinjen ble nøye gjennomgått ved hjelp av overflateregistrering. Sjøfartsmuseet hadde under en tidligere registrering i området påvist spredt forekomst av slagg langs bredden nordvest, like utenfor planområdet. Det ble derfor vurdert at vi også skulle undersøke vannkanten der dette var blitt påvist for måle inn lokaliteten med Holux-gps og legge det inn i Askeladden. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt 03.07.09, og ble utført av Bjørn Christian Edvardsen og Anja Nordvik Sætre (feltleder). Det var fint vær under registreringen. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet som berøres av høringen av landskap og arealdisponeringsplanen for Dam Byrte i Tokke kommune. Det ble derimot gjort funn av slagg like utenfor planområdet. Figur 18: Strand på østsida av vannet like utenfor planområdet der lokalitet 128353 ligger - 13 -
ID 128353 JERNVINNEANLEGG Lokalitet 128353 ble lokalisert langs strandkanten på østsiden av Byrtevatn, like nordøst for planområdet (se figur). Standkanten bestod av utvasket stein. Terrenget inn fra standkanten bestod i dag av torv og myr. Lokaliteten bestod av spredt forekomst av renneslagg langs standkanten. Opprinnelig vannstand i Byrtevatn var 437,60 moh. Vannstanden var på 441 moh under registreringen, og slagget var spredt opptil 8 meter inn fra standkanten. Under Sjøfartsmuseet sine i juni 2009 undersøkelser var vannstanden ca. 435, og store deler av planområdet lå over vann. Disse områdene ble gått over og visuelt undersøkt, samt torvsletta/myrområdet øst for vannkanten. Lokaliteten strekkes seg dermed fra torvsletta/myrområdet og utover i vannet. Slagget kan knyttes til produksjon av jern. Det er ikke uvanlig å finne jernvinneanleggene i tilknytning til vann og elver. Jernvinneanlegg stammer vanligvis fra jern- og middelalder, og lokaliteten ansees derfor som automatisk fredet. Figur 19: Økonomisk kartverk med planområdet og automatisk fredet kulturminne inntegnet - 14 -
Konklusjon Det er ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innefor planområdet som berøres av høringen av landskap og arealdisponeringsplanen for Dam Byrte i Tokke kommune, verken over eller under vann. Under registreringen i området rundt Dam Byrte ble det funnet forekomst av spredt renneslag langs østsiden av vannet. Lokaliteten, 128353, er lokalisert like utenfor planområdet mot øst. Slagget kan knyttes til produksjon av jern. Jernvinneanlegg stammer vanligvis fra jern- og middelalder, og lokaliteten ansees derfor som automatisk fredet. Landskaps og arealdisponeringsplanen for Byrte Dam, Tokke kommune er dermed ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner. SKIEN 06.07.09... Feltleder LITTERATUR/KILDER: Rapport Norsk Sjøfartsmuseeum 2009, saksnr 2009134 Vedrørende landskap og arealdisponeringsplan for Byrte Dam, Tokke kommune Rapport og uttalelse etter undervannsarkeologisk registrering Vedlegg: Funnliste (slagg) - 15 -
Askeladden-ID Funnkategori Beskrivelse/kontekst 128353 Slagg Renneslag fra slaggforkomst fra utvaskningssonen langs Byrtevatn - 16 -