Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk
Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste ti årene?
103 Seljord har hatt vekst i folketallet. De fleste andre kommuner med samme størrelse og sentraliseringsgrad har hatt nedgang. 102 101 100 99 98 97 96 95 94 93 92 91 90 Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningen i kommunene i Øvre Telemark
Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Innvandring skaper veksten i folketallet. 40 30 19 Viktig å ha innflytting fra andre kommuner også. Seljord har hatt innflytting fra andre kommuner i noen år, men utflytting i andre. 20 10 0-10 -20-30 -40-50 -60-70 10 2 7-22 -17-9 -9-33 -17-2 -46-4 11 10-3 -8-22 -2 0-5 -19 9 7 2 7-7 -8 0 21 1 18 19-8 -17-2 -16 14 8 17 2-30 OBS: Ganske stor utflytting i 2010! 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 Befolkningsendringer i Seljord 2006 2007 2008 2009 2010
120 Antall arbeidsplasser vokser raskere i Seljord enn på landsbasis. 115 110 105 Seljord Norge 114,1 110,4 100 95 90 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i Seljord og Norge.
Det er næringslivet i Seljord som skaper vekst. Det offentlige har nesten ikke vekst. 120,0 118,0 116,0 114,0 112,0 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 98,0 96,0 94,0 92,0 90,0 Public sector Seljord Public Norway Private sector Seljord Private Norway 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i Seljord og Norge, fordelt på offentlige og private.
124 Seljord har best vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet av kommunene i Øvre Telemark. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Seljord har økt med nesten 20 % siden 2000. 119 114 109 104 99 94 89 84 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunene i Øvre Telemark
Utviklingen i Seljord de siste ti årene har vært veldig bra!
Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjoner Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 9
Bosetting Bedrifter Det er tre årsaker til at et sted vokser Det er at stedet er attraktivt i sum for de tre dimensjonene Besøk Attraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden: Steder kan være attraktive for: Bosted Attraktivitet som bosted gir høyere innflytting Bosetting Besøk Bedrifter (i basisnæringer) Bedrift Flere arbeidsplasser i lokale næringer Flere arbeidsplasser i andre næringer Attraktivitet for bedrift og besøk fører til økt antall arbeidsplasser Besøk 16.05.2011 11 KNUT VAREIDE
Det blir stadig viktigere å være attraktiv som bosted og besøk. Vekst i basisnæringene var enerådende før, men ikke nå lenger. 125 120 115 110 105 100 95 90 Bedrift Besøk Lokal 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 16.05.2011 12
Bosetting 0 50 Seljord er en besøkskommune! 100 150 200 250 300 350 382 Bare 11 kommuner i landet med større 275 400 andel besøksnæringer. Bedrift Seljord Besøk 12 16.05.2011 13 Profilen til Seljord i 2009. Tallene viser rangering blant landets 430 kommunerfor de tre attraktivitetsdimensjonene.
Attraktivitet for besøk: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. 175 160 145 130 115 Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. 100 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 16.05.2011 14
Aktiviteter Handel Overnatting Servering Aktiviteter Handel Overnatting Servering 418374340324257207186177154106 98 97 76 68 59 22 12 11 Bø Seljord Kviteseid Kragerø Vinje Notodden Skien Tinn Porsgrunn Bamble Tokke Drangedal Nissedal Fyresdal Hjartdal Nome Sauherad Siljan 426421409363350335324323245210203147129122121 84 59 56 Kragerø Seljord Nissedal Bamble Vinje Drangedal Tokke Skien Tinn Kviteseid Bø Porsgrunn Notodden Siljan Nome Sauherad Hjartdal Fyresdal -12-8 -4 0 4 8 12-6 -4-2 0 2 4 Nivå besøksnæringer : Seljord nummer 12 i hele landet. 16.05.2011 15 Utvikling i besøksnæringene: Seljord nummer 59 av 430 kommuner
Attraktivitet for bedrifter: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. 140 130 120 110 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester vokser raskt. 100 Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009 16.05.2011 16
Natur Industri Tekn tjenester Natur Industri Tekn tjen 401358354341340328327322308290289275265262216159126 48 Porsgrunn Fyresdal Bamble Nome Kragerø Tinn Seljord Notodden Tokke Siljan Nissedal Hjartdal Sauherad Skien Bø Kviteseid Vinje Drangedal 7,5 3,9 3,5 0 10 20 30 40 407385384355290287263241195164163127118 84 79 44 28 17 Fyresdal Siljan Sauherad Hjartdal Seljord Bø Kviteseid Tokke Vinje Drangedal Nissedal Skien Notodden Nome Kragerø Porsgrunn Tinn Bamble -15-10 -5 0 5 Nivå basisnæringer: Seljord litt under middels i landet. Over middels i Telemark Utvikling basisnæringer: Seljord nummer 84 i landet.
Hvordan måle bostedsattraktivitet? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
8 Seljord har hatt mer innflytting enn arbeidsplassveksten tilsier. Dermed ser det ut til at Seljord er attraktivt sted å bo i også. Netto innenlands flytting 2007-2009 6 4 2 0-2 -4 Nissedal Seljord Kviteseid Vinje Fyresdal Tokke -6-8 y = 0,155x - 1,1165 R² = 0,1354-30 -10 10 30 Endring arbeidsplasser 2007-2009 Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden 2007-2009.
Seljord har vært attraktiv som bosted over lengre tid. 403 329 323 288 269 235 231 215 214 191 182 153 138 99 95 88 86 74 Porsgrunn Siljan Notodden Skien Bø (Telem.) Kragerø Seljord Drangedal Bamble Tokke Hjartdal Vinje Fyresdal Sauherad Kviteseid Nome Nissedal Tinn 2001-2003 2003-2006 2007-2009 -9-6 -3 0 3 6 Attraktivitetsindeksen til kommunene i Telemark de siste tre periodene. Rangering blant de 430 kommunene i landet for periodene samlet til venstre.
Oppsummering: Steders utvikling er et resultat av samlet attraktivitet med hensyn til: Bosetting Besøk Bedrifter/basisnæringer Det er summen som teller! 16.05.2011 21
Samlet attraktivitet Seljord siste ti år: Attraktiv for alt! Eneste kommune i Telemark som har vært attraktiv i alle tre dimensjoner. 406372351287275242226223186184181176148140132109 69 34 Siljan Seljord Bø (Telem.) Fyresdal Skien Drangedal Tokke Notodden Vinje Sauherad Hjartdal Kragerø Kviteseid Porsgrunn Nissedal Nome Bamble Tinn Bosetting Besøk Bedrift -20-15 -10-5 0 5 10 Samlet attraktivitet for kommunene i Telemarki perioden 2000-2009. Rangering for samlet attraktivitet blant de 430 kommunene til venstre. 16.05.2011 22
Seljord har ikke fått godt betalt for sin attraktivitet. Dårlig vekst i offentlige arbeidsplasser en forklaring. Vekst i folketallet 30 20 10 0-10 Alle kommuner Vest-Telemark Fyresdal Seljord Nissedal Vinje Kviteseid Tokke Distriktskommunene må være ekstra attraktive for å få vekst. -20-30 y = 0,7794x + 2,2645 R² = 0,4399-30 -10 10 30 Samlet attraktivitet Sammenhengen mellom samlet attraktivitet og vekst i folketallet i regionene for perioden 2000-2009. 16.05.2011 23 KNUT VAREIDE
2,0 Bedrift Besøk Bostedsattraktivitet 0,0 Besøksnæringene har gått tilbake i den siste perioden, for første gang på mange år. Også stor utflytting i 2010. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 0,3 0,3-0,6 0,2 0,7-0,4 0,9 0,8 0,5 1,1 0,4 0,2 0,1 0,8 0,8 0,4-0,1 0,4 0,7-0,8 Tilfeldig tilbakeslag eller trendskifte? -1,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utviklingen i samlet attraktivitet i Seljord langs de tre dimensjonene. Tallene er basert på tre års glidende gjennomsnitt for endring i attraktivitet.
Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Bedre kommunikasjon for pendlere 4. Hjelpe naboer til arbeidsplassvekst 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Støtt eksisterende bedrifter 3. Støtt nabokommunene Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Konsum for egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. For langveisfarende Besøk 4. Bygge hytter 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 25 Telemarksforsking
Takk for at dere hørte på meg! Knut Vareide Telemarksforsking 26