Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen

Like dokumenter
Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanningsavdelingen. Tilsyn våren 2014 ENDELIG TILSYNSRAPPORT

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

Endelig tilsynsrapport

Regelverksamling Alstor - Stavanger

Minoritetsspråklige barn - tospråklig opplæring, morsmål og innføringstilbud. Dialogkonferanse Kompetanse for mangfold Nordland 8.

Rettigheter for minoritetsspråklige

TILSYNSRAPPORT. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Tilsyn med Finnmark fylkeskommune og Alta videregående skole

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

Minoritetsspråkliges rettigheter. UiS

Regelverksamling

Fagsamling for 1. og 2. trinn nyankomne minoritetsspråklige elever. Bergen kommune

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Kompetanse for mangfold. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA

TILSYNSRAPPORT. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Tilsyn med Vadsø kommune

Breidablik læringssenter. Avdelingen for tospråklige lærere

Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune

Nyankomne minoritetsspråklige elevers rettigheter etter opplæringsloven

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Strand kommune Rådhusgaten 4126 Jørpeland. Tilsynsrapport. Minoritetsspråklege eleva r sin rett til særskild språkopplæring

Flerspråklige barn og unge

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Skoleåret

Status for opplæringen av minoritetsspråklige elever

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

MER OM SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING I GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRINGEN Kompetanse for mangfold Regelverksamling 17.

Møte 9.februar Miniseminar for Oppvekstkomitéen

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole

Inntak og overgang til videregående skole

MINORITESSPRÅKLEG OPPLÆRING I KVINNHERAD

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT

Endeleg tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport

Særskilt språkopplæring

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Margareth Halle

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fylkesmannen i Finnmark. Hammerfest kommune ved.

Fylkesmannen i Telemark. Kontaktmøte skole. 3.mai 2016

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Endringer i regelverket rundt innføringstilbud. Bergen Dag Fjæstad NAFO

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Arendal kommune - Rykene skole. Vår referanse: 2014/5140

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skoleeiers forsvarlige system. Frogn kommune.

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Intern korrespondanse

1 pr. desember 2016 BESKRIVELSE AV RUTINER MOTTAK OG OPPLÆRING AV FLERSPRÅKLIGE ELEVER. BODØ KOMMUNE.

Tospråklige lærere i den norske skolen

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune Møglestu videregående skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Opplæring ved Altagård - alternativ opplæringsarena. Alta kommune

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oppegård kommune Greverud skole

Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole. Arkivnr.

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole

Fylkesmannen i Vestfold. Tilsynsrapport. Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Stokke kommune

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Rutine 9 Skole - Enkeltvedtak særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever - opplæringsloven 2-8

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole

Endelig tilsynsrapport

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Valgfag på Kautokeino ungdomsskole. Tilsyn med Kautokeino kommune

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nittedal kommune Holumskogen skole

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016

Klart det kan bli klart i kommunene!

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Bodø kommune Hunstad ungdomsskole

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Frogn kommune Dyrløkkeåsen skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Skien kommune v/ rådmannen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Skien kommune

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Modalen kommune Mo skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune Knarvik barneskule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vest-Agder fylkeskommune - Mandal videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens gjennomføring av nasjonale prøver. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript:

1 Fylkesmannen i Vest-Agder Utdannings- og barnevernsavdelingen Tilsyn 2014 TILSYNSRAPPORT 19. mars 2015 Kommunens system for å oppfylle elevers rett til særskilt språkopplæring Vennesla kommune

2 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Skolefaglige rådgivere Audhild Linde Røed og Aud Marit Emanuelsen FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Assisterende utdanningsdirektør Aase Kiledal Seniorrådgiver Kari Skogen

3 Innholdsfortegnelse: Tema 1: Tema for tilsynet er minoritetsspråklige elevers rett til særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8 side 4 Gjennomføring av tilsyn side 4 Hva er kontrollert side 5 Rettslige krav side 5 Dokumentasjon og vurdering side 7 Tema 2: Kommunens plikt til å ha et forsvarlig system for å sikre at denne retten blir oppfylt, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. side 8 Pålegg om endring side 9

4 Tema for tilsynet er minoritetsspråklige elevers rett til særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8, og kommunens plikt til å ha et forsvarlig system for å sikre at denne retten blir oppfylt, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Bakgrunn for tilsynet. Fylkesmannen i Vest-Agder innledet et skriftlig tilsyn med Vennesla kommune høsten 2012. Tilsynet var tenkt som en oppfølging etter skriftlig tilsyn våren 2010. Det var tilsyn med kommunens system for å oppfylle elvers rett til særskilt språkopplæring som ble vurdert i tilsynet. Fylkesmannen ga Vennesla kommune følgende pålegg i tilsynsrapporten i 2010. 1. Vennesla kommune tilfredsstiller ikke alle de formelle kravene i forbindelse med elevers rett til særskilt språkopplæring etter opplæringslovens 2-8 og forvaltningsloven. 2. Vennesla kommune har ikke et tilstrekkelig forsvarlig system for avdekking og vurdering av om kravene i opplæringsloven knyttet til minoritetsspråklige elevers rett til språkopplæring blir oppfylt. Vennesla kommune sendte en erklæring med dokumentasjon etter tilsynet i 2010. Her bekreftet kommunen følgende: Rutiner for behandling av opplæringslovens 2-8 Kommunen har utarbeidet ny mal for enkeltvedtak for særskilt språkopplæring Fylkesmannen etterspurte og fikk tilsendt dokumentasjon fra Vennesla kommune høsten 2012. Vi fikk tilsendt kopi av enkeltvedtak, kommunens rutiner for kartlegging av elever, for bruk av innføringstilbud etc. Fylkesmannen oppdaget at tilstanden ikke var særlig endret siden vårt forrige tilsyn og hadde et møte med kommuneadministrasjonen om hvordan vi kunne arbeide videre. Fylkesmannen har nå gjenopptatt tilsynet slik at dette kan bli avsluttet. Gjennomføring av tilsynet Etter 14-1 andre ledd i opplæringsloven, har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Fylkesmannen har delegert fullmakt til å føre tilsyn, og skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynsforløpet: 10.10.12 Varsel om tilsyn med kommunens system for å oppfylle elevers rett til særskilt språkopplæring oppfølging av skriftlig tilsyn fra våren 2010. 09.11.12 - Frist for innsendelse av dokumentasjon 06.12.12 Møte med kommunen 05.05.14 Varsel om gjenopptaking av tilsyn med kommunens system for å oppfylle elevers rett til særskilt språkopplæring Frist for innsendelse av dokumentasjon utsatt Fylkesmannen i hende i desember 20.11.2014

Forvaltningsloven Når kommunen tar stilling til elevens rettigheter etter opplæringsloven 2-8, er dette et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2, og forvaltningslovens regler for saksbehandling og utforming av enkeltvedtak skal følges. Slike enkeltvedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. opplæringslova 15-2. Det betyr blant annet at kommunen må sørge for at det blir Hva er kontrollert i tilsynet 5 Tema 1: Opplæringsloven 2-8 jf. forvaltningsloven, og forskrift til opplæringsloven 1-1, bokstav e. Rettslige krav 2-8.Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Elever som fyller vilkårene for særskilt språkopplæring kan ha rett til både særskilt norsk, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Kommunen må derfor tilby alle tre typer opplæring som er nevnt i regelen, så sant det kan skaffes egnet undervisningspersonale. Formålet med både særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er å lære eleven å bruke norsk som redskapsspråk så raskt som mulig. Når eleven har nok kunnskap i norsk til å følge den vanlige opplæringen, tar retten etter denne regelen slutt. Særskilt opplæring i norsk skal være det viktigste virkemiddelet for at minoritetsspråklige elever skal tilegne seg god nok kompetanse i norsk for å få optimalt utbytte av skolegangen, og dermed god integrering i det norske samfunnet. Særskilt norskopplæring er det første tiltaket som skal settes inn. Dersom det er nødvendig, har eleven i tillegg rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Elever med svært avgrenset kunnskap i norsk vil normalt i tillegg til særskilt norsk, ha krav på tospråklig fagopplæring, morsmål eller begge deler i en overgangsperiode. Elever skal derfor aldri gis morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring som et første (og eneste) tilbud. Morsmålsopplæringen kommer i tillegg til den vanlige opplæringen, og kan legges til en annen skole enn den skolen eleven går på til vanlig.

6 fattet skriftlige enkeltvedtak om rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Før det blir fattet vedtak Et vilkår for at elevene skal få oppfylt retten til språkopplæring i tråd med intensjonen i loven, det vil si som en overgangsordning fram til elevene har god nok kunnskap i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen, er at kommunen gjennomfører en reell kartlegging av norskkunnskapene til elevene. Bare på den måten vil elevene sikres at de faktisk får opplæring i tråd med kunnskap og behov. Det kreves ikke sakkyndig vurdering, men skolen må gjøre en forsvarlig kartlegging av den språklige kompetansen eleven har i norsk, og en vurdering av hva slags språkopplæring som vil være best egnet for eleven, jf. fjerde ledd i opplæringslova 2-8 og forvaltningsloven 17. Manglende eller mangelfull kartlegging vil være en feil ved saksbehandlingen. Foresatte skal bli gitt anledning til å uttale seg før vedtak blir fattet, jf. forvaltningsloven 16. Krav til vedtaket Innholdet i opplæringen må utformes presist. Det må gå fram hvilken type opplæring som blir innvilget, og hvilket omfang denne skal ha. Vedtaket må også si noe om organiseringen av opplæringen og valg av læreplan. I følge forskrift til opplæringsloven 1-1 bokstav e, kan kommunen velge om den særskilte norskopplæringen skal følge tilpasset ordinær læreplan eller læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Alle enkeltvedtak skal ha individuell begrunnelse, jf. forvaltningslova 24. Det skal gis begrunnelse for hvorfor særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring blir gitt, eventuelt ikke blir gitt. Begrunnelsen må knyttes til den kartleggingen og vurderingen som er gjort før vedtaket blir fattet, jf. forvaltningsloven 25. Foresatte skal ha melding om vedtaket, og her skal det opplyses om retten til å klage, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage. Eksempel på enkeltvedtak etter forvaltningsloven: En tydelig overskrift som sier at det er et enkeltvedtak, hvilken rettighet det gjelder og hvem enkeltvedtaket gjelder for. Elevens bakgrunn Beskrivelse av hva eleven tidligere at fått av o Særskilt norskopplæring o Morsmålsopplæring (har eleven hatt noe tidligere, kommunens vurdering av behovet) o Tospråklig fagopplæring (har eleven hatt noe tidligere, kommunens vurdering av behovet) Retten til særskilt språkopplæring (rettslige krav) Vedtak Eksempel: «NN får særskilt oppfølging av lærer 8 skoletimer i uken o Av dette er 4 timer norsk, med særskilt norskopplæring etter egen tilpasning av den ordinære læreplanen i norsk. (alternativ: læreplan i grunnleggende norsk) o De resterende 4 timene fordeles mellom øvrige fag etter en fortløpende vurdering, og som alternativ til tospråklig fagopplæring o Opplæringen foregår i klassen (alternativt i gruppe eller alene med lærer)» Kartlegging av eleven kompetanse i norsk (hva legges til grunn) Vurdering av behovet for særskilt språkopplæring Realistiske mål for norskopplæringen

Opplysninger om klageadgang 7 Dokumentasjon og vurdering Vennesla kommune har i eget skriv redegjort for kommunens system for å oppfylle elevers rett til særskilt språkopplæring. I tillegg har Fylkesmannen fått tilsendt kopi av enkeltvedtak fra tre av skolene i kommunen. Totalt har vi fått tilsendt10 enkeltvedtak samt nye maler for enkeltvedtak. For skoleåret 2013/14 er det totalt fattet 69 enkeltvedtak om særskilt norskopplæring. 24 av disse elevene som har fått enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter læreplanen for faget «grunnleggende norsk». 20 elever får tospråklig fagopplæring og fem elever får morsmålsopplæring sammen med tospråklig fagopplæring. Av svaret kan vi ikke se om det er fattet noen enkeltvedtak om avslag på særskilt opplæring. Vennesla kommune har egen innføringsklasse på Vennesla skole for elever på barnetrinnet. Dersom elever på ungdomstrinnet skal gå i spesielt innføringstilbud, er dette på Vennesla voksenopplæring. Av innsendt dokumentasjonen framgår det hvordan ordningen fungerer. Når det gjelder kartlegging har kommunen rutiner som sier at elever med minoritetsspråklig bakgrunn skal kartlegges i tråd med kartleggingsverktøy fra Trondheim kommune i første omgang, og videre av Utdanningsdirektoratets verktøy. Kartleggingen skal skje før tiltak iverksettes og underveis i opplæringen. Vennesla kommune opplyser at de har drøye sju årsverk knyttet til undervisning i særskilt norsk. Vi vet ikke hva slags kvalifikasjoner de har, men vi har fått eksempel på at en lærer har tatt 15 studiepoeng i andrespråkspedagogikk i Bergen. Vi regner med at dette betyr at de som arbeider med denne elevgruppen har en spesiell kompetanse og at kommunen legger til rette for at nye lærere som skal undervise elevgruppen tilegner seg denne. Om kompetansen til dem som tester elevene, sies det at de leser veiledningen og samarbeider med spes.ped.leder på hver skole. Kommunen har egne overgangsrutiner for elever som får tilbud om særskilt språkopplæring. Disse framkommer i «Veileder for arbeid med minoritetsspråklige barn» for Vennesla skole og i «Innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever, Samarbeidsavtale mellom Vennesla ungdomsskole, Skarpengland skole og Vennesla voksenopplæringssenter». Kommunen har utarbeidet en mal for enkeltvedtak som alle skolene etter hvert skal følge. Kommunen oppgir at den er i en overgangsfase, og at ikke alle skolene ennå har tatt de nye malene i bruk. Vi regner med at de nye malene raskt blir tatt i bruk. Derfor har det liten hensikt å dvele for mye ved de eldre vedtakene. Vi vil likevel understreke at vedtakene fra Vennesla ungdomsskole er mangelfulle, og virker lite individuelt utformet. Derfor er det særlig viktig at Vennesla ungdomsskole tar i bruk de nye malene. Fylkesmannen har vurdert enkeltvedtakene fra de ulike skolene. Vi ser at de nye malene imøtekommer behov som de eldre ikke gjør. I de eldre malene tenker vi særlig på at en del av vedtakene virker overfladiske når det gjelder å beskrive elevenes kompetanse. Alle malene mangler realistiske mål.

8 Vi vil rose kommunen for et godt arbeid med å utarbeide nye maler. Vi har bare noen små kommentarer å komme med. Se vedlagte maler med kommentarer og et eksempel fra oss på innhold i enkeltvedtak. Konklusjon Vi varsler pålegg om at de nye vedtaksmalene må tas i bruk på alle skolene. Tema 2: Opplæringsloven 13-10 andre ledd, jf. 2-8 Rettslige krav Opplæringsloven 2-8 regulerer retten til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever, mens 13-10 regulerer skoleeiers ansvar for å sikre oppfylling av lovkravene. I forbindelse med tilsynet følger det at kommunen skal ha et forsvarlig system for å vurdere om lovkravene for særskilt språkopplæring blir oppfylt. Dersom Fylkesmannen finner at kravene i 2-8 ikke blir oppfylt, skal kommunen kunne følge opp med adekvate tiltak. Et forsvarlig system er et system som er egnet til å avdekke tilfeller som er i strid med lov og/eller forskrift, og som sikrer at det blir satt i verk tiltak der det er nødvendig. Skoleeier må selv ta aktive grep for å sikre at regelverket blir oppfylt i egen organisasjon Systemet skal kunne dokumenteres skriftlig Skoleeier må kunne beskrive systemet og kunne dokumentere at systemet er tilstrekkelig kjent i relevante deler av virksomheten Skoleeier skal sikre at systemet er kontinuerlig, konsistent og robust mot endringer i organisasjonen Det skriftlige systemet skal vise hvilke rutiner for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere formålet med systemet Skoleeiere skal ha rapporteringsrutiner som sikrer vurdering av om tiltakene som blir satt i verk virker etter formålet sitt Systemet må være gjennomført i organisasjonen. Det er hvordan systemet fungerer i praksis som er avgjørende med hensyn til om det er i samsvar med lovkravene Dokumentasjon og vurdering Fylkesmannen tar utgangspunkt i at dette er et oppfølgingstilsyn. Kommunen fikk et pålegg i 2010 der det ble konkludert med at: Vennesla kommune har ikke et tilstrekkelig forsvarlig system for avdekking og vurdering av om opplæringslovens krav knyttet til minoritetsspråklige elevers rett til språkopplæring blir oppfylt. Vennesla kommune sendte en erklæring med dokumentasjon etter tilsynet i 2010. Her bekreftet kommunen følgende: Kommunen har utarbeidet ny mal for enkeltvedtak Rutine for behandling av opplæringslovens 2-8 er revidert Vennesla kommune har i forsendelsen av 20.11.2014 redegjort for kommunens system for å oppfylle elevers rett til særskilt språkopplæring og opplyser følgende: Vennesla kommune har rutiner for at fremmedspråklige elever får tilbud om særskilt språkopplæring når de begynner på skolen. Kommunen har utarbeidet en mal for enkeltvedtak som brukes av skolene Vennesla kommune har utarbeidet rutiner for kartlegging og oppfølging av elever:

9 «Rutiner for særskilt språkopplæring for skolene i Vennesla kommune» «INNFØRINGSTILBUD FOR NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE I VENNESLA. «Samarbeidsavtale mellom de andre barneskolene i Vennesla og Vennesla skole» og «Samarbeidsavtale mellom Vennesla ungdomsskole, Skarpengland skole og Vennesla voksenopplæringssenter». Og Vennesla skole «Veileder for arbeid med minoritetsspråklige barn» Vennesla kommune har bestemt at elever med minoritetsspråklig bakgrunn skal kartlegges i tråd med kartleggingsverktøy utarbeidet av Trondheim kommune. De skal ved seinere behov også benytte verktøyene fra Utdanningsdirektoratet. Kartleggingen skal, hvis mulig, skje før tiltak iverksettes og underveis i opplæringen. Vennesla kommune ser ikke ut til å ha rutiner for oppbygging av lærernes kompetanse i å benytte kartleggingsverktøyene. De har sagt at lærerveiledningen følges og at det er i samarbeid med spes.ped.lederen på den enkelte skole. Kommunen har egne overgangsrutiner for elever som får tilbud som særskilt språkopplæring. Disse elevene og deres behov for særskilt språkopplæring tas opp i drøftingsmøtene som er mellom barnehage/skole, skole/skole. Kommunen har egne rutiner for disse overgangene, der elevene får komme på kortere besøk før den endelige overføringen. Kommunen opplyser at den bruker systemet PULS for at rektorene skal gjøre vurderinger av i hvilken grad de oppfyller lovkravene knyttet til minoritetsspråklige elvers rett til språkopplæring. Dersom kommunen finner rutineoppfølgingen mangelfull, følges dette umiddelbart opp overfor den enkelte rektor. Fylkesmannen ser at kommunen har utarbeidet flere rutiner som skal sikre at de elevene som har rett til særskilt språkopplæring blir vurdert og får et enkeltvedtak. Men det virker noe underlig at det er i samarbeid med skolenes spes. ped. lærer at kartleggingen foretas, og ikke heller i samarbeid med en norsklærer. Konklusjon Vennesla kommune ser ut til å ha et tilstrekkelig forsvarlig system for avdekking og vurdering av om opplæringslovens krav knyttet til minoritetsspråklige elevers rett til språkopplæring blir oppfylt. Pålegg om endring Fylkesmannen har i sin vurdering konstatert brudd på regelverk. Pålegg om endring På grunnlag av det som går fram under tema 1 og 2 gir Fylkesmannen varsel om følgende pålegg: Pålegg Vennesla kommune må oppfylle lovkravene i opplæringslovens 2-8, jf. forvaltningsloven ( 2 og 24-25) og forskrift til opplæringsloven 1-1 bokstav e. Vennesla kommune må påse at alle skolene benytter de nye malene til enkeltvedtak. Enkeltvedtakene må ha tydelig individuell begrunnelse. Vedtaket må inneholde realistiske mål. Vurderingen av elevens behov for særskilt språkopplæring, herunder

10 særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, må framkomme i enkeltvedtaket. Dette pålegget skal være gjennomført innen 15. juni 2015. Aase Kiledal assisterende utdanningsdirektør Kari Skogen seniorrådgiver Oversikt over deltakere i tilsynet: Fra Fylkesmannen har Aase Kiledal (tilsynsleder) og Kari Skogen deltatt i tilsynet. Maiken Messel har vært juridisk rådgiver.