ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 1.trinn Læreverk: b Nettressurser: Radius http://radius1-4.cappelendamm.no/ Multi http://web2.gyldendal.no/multi/ Dreambox Learning http://www.dreambox.com/teachertools Abakus http://www.lokus123.no/ Matte overalt (med oppgaver som kan endres og skrives ut) http://matteoveralt.samlaget.no/ M+ og +Maker via ressurser på Fronter Tverrfaglighet Kunst og håndverk Musikk Gym TiEy: Formingsstasjon på alle emner. Tellesanger Sanger om 10 er-vennene Sanger om året og ukedagene Pulsaktiviteter fra +Maker
Grunnleggjande ferdigheiter i matematikk Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.
Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Konkretisering Vurdering august september Uke 34-36 På skolen Statistikk Samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagrammer og samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet. Jeg kan telle opp mengder, én-til-énkorrespondanse. Jeg kan forklare og bruke begrepet like mange. Jeg kan forklare og bruke begrepene flere og færre. Jeg kan forklare og bruke begrepene større enn og mindre enn. Jeg kan vise antall ved å bruke konkreter og skrive tellestreker. Jeg kan samle, sortere og telle opp ting i passende kategorier. Jeg kan telle opp antallet i hver kategori ved å bruke tellestreker eller tallsymboler. kapittel 1 Kopiark fra Før tallene Hva peker spissen på? dette? s. 23 september Uke 37-39 Mengder Jeg kan gjenkjenne strukturerte mengder uten å telle én og én. Jeg kan telle opp mengder. Jeg kan koble antall med tallsymbol. Jeg kan tallvennene til tallene mellom 1 og 6. kapittel 2 øyne dette? s. 39 oktober Telling Jeg kan telle opp mengder.
Uke 41-43 Jeg kan lese alle tall mellom 1 og 10. Jeg kan knytte tall og mengder til tallinja. Jeg kan anslå mengder opp til 10. Jeg kan telle forlengs og baklengs mellom 1 og 10. Jeg kan si nabotallene til alle tall mellom 1 og 10. Jeg kan telle oppover og nedover fra hvilket som helst tall mellom 1 og 10. kapittel 3 øyne dette? s. 53 oktober Uke 44-46 november Uke 47-49 ene 1, 2, 3, 4, og 5 ene 6, 7, 8, 9 og 10 Jeg kan telle opp mengder med antall opp til fem. Jeg kan vise antall mellom én og fem ved å bruke tallsymboler. Jeg kan lese og skrive tallsymbolene mellom en og fem. Jeg kan tallvennene til tallene mellom 1 og 5. Jeg kan telle opp mengder med antall opp til ti. Jeg kan vise antall mellom seks og ti ved å bruke tallsymboler. Jeg kan lese og skrive tallene mellom 6 og 10. kapittel 4 Fra antall til tall - Mini kapittel 5 Fra antall til tall - Mini dette? s. 79 dette? s. 105
desember Uke 50-51 Former og mønster Geometri Kjenne igjen og beskrive egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer i forbindelse med hjørner, kanter og flater, og sortere og sette navn på figurene etter disse egenskapene. Jeg kan sortere og sammenligne figurer etter kjennetegn som form og størrelse. Jeg kan kjenne igjen og beskrive sirkelen og finne flater som er sirkelforma. Jeg kan kjenne igjen og beskrive trekanter og firkanter, og finne flater som har disse geometriske formene. kapittel 6 Geobrikker Geobrett Stor Duplo Polydron dette? s. 123 Jeg kan forklare hvordan mangekanter får navn etter antall sidekanter eller hjørner. Jeg kan beskrive de todimensjonale figurene ved hjelp av begrepene sidekant og hjørne. Jeg kan kjenne igjen et rektangel og kjenne igjen og beskrive kvadratet som en spesiell del av rektanglet. Lage og utforske geometriske mønstre, både med og uten digitale verktøy, og beskrive disse muntlig. Jeg kan finne mønster i omgivelsene. Jeg kan beskrive mønstrene muntlig. Jeg kan fortsette repeterende mønster. Jeg kan lage enkle mønster selv. Gjør meg ferdig januar Uke 1-4 venner Jeg kan alle tallvennene til 5, 6, 7, 8 og 9. Jeg kan alle tiervennene utenat. Jeg kan dele opp mengder mellom 5 og kapittel 7 De Elevene lager sin egen perlesnor med. Skålvekt til å dette? s. 143 Kartlegging i
10. Jeg kan høre på og løse regnefortellinger. Jeg kan lage egne regnefortellinger. Jeg kan forklare og bruke = som et uttrykk for likhet. beste tiervennene på skolen. Hva peker spissen på? konkretisere =tegnet. Opp til ti Vokal januar februar uke 5-7 Addisjon (pluss) Bruke tallinjen til beregninger og til å vise tallstørrelser. for addisjon og Jeg kan løse addisjonsoppgaver ved å bruke konkreter, tegninger eller symboler. Jeg kan tiervennene utenat. Jeg kan forklare hvordan jeg tenker når jeg regner. Jeg kan addere enere og tiere uten tierovergang. Jeg kan skrive tall mellom 10 og 20 på utvida form. Jeg kan bruke tallinja til addisjon. kapittel 8 Fasit med kroppen Addisjon Vi legger til Elevene lager sin egen perlesnor med. Skålvekt til å konkretisere =tegnet. dette? s. 31
februar - mars uke 9-11 mars april uke 12-13 Subtraksjon (minus) (pluss og minus) Bruke tallinjen til beregninger og til å vise tallstørrelser. for addisjon og Jeg kan løse soppgaver ved å bruke konkreter, tegninger eller symboler. Jeg kan subtrahere enere og tiere uten tierovergang. Jeg kan forklare hvordan jeg tenker når jeg regner. Jeg kan plassere tall på tallinje både der enerne er markert og på tom tallinje. Jeg kan bruke tallinja til. Jeg kan lage regnefortellinger. Jeg kan løse oppgaver ved å kombinere, sammenligne eller fordele mengder. Jeg kan velge hensiktsmessig regnestrategi ut fra tallene i regneoppgavene. kapittel 9 Fasit med kroppen Subtraksjon Vi trekker fra kapittel 10 Fra minus til pluss dette? s. 57 dette? s. 79 for addisjon og Måling Jeg kan kjenne igjen myntene 1 kr, 5 kr og 10 kr. Jeg kan bruke mynter i kjøp og salg og finne ut hvor mye vekslepenger jeg skal få igjen. Kjenne igjen norske mynter og sedler opp til 100, og bruke disse i kjøp og salg.
april uke 14-17 Kartlegging uke 18 ene fra 0 til 20 for addisjon og Jeg kan telle fra 0 til 20. Jeg kan telle fra 20 til 0. Jeg kan starte på 10 og telle videre. Jeg kan lese og skrive tallene fra 0-20. Jeg kan anslå mengder mellom 0 og 20. Jeg kan lage ordne antall i grupper på ti og ti (lage tiere). Jeg kan telle med 10 om gangen. kapittel 11 Fra antall til tall Mini Fra antall til tall - Addisjon dette? s. 101 Jeg kan avgjøre om tall er partall eller oddetall ved å utforske mengder. Jeg kan telle forlengs til 100! april mai uke 19-20 Lengde og tid Måling Sammenligne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av passende måleenheter. Jeg kan telle med ti om gangen til 100! Jeg kan sammenligne lengder ved hjelp av begrepene kortere enn, lengre enn, kortest og lengst. Jeg kan sammenligne høyder ved hjelp av begrepene lavere enn, høyere enn, lavest og høyest. Jeg kan måle lengder ved hjelp av ikkestandardiserte måleenheter. kapittel 13 Kopiark fra Før tallene Stor Duplo Lage egne øveklokker. dette? s. 143 Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett. Jeg kan samtale om hvorfor resultatene kan bli forskjellige ved bruk av ikkestandardiserte måleenheter. Jeg kan si rekkefølgen på ukedagene. Jeg kan forstå og bruke begrepene i går, i
morgen, i overmorgen og i forgårs. Jeg kan forstå og bruke begrepene hverdag, helg og uke. Kjenne igjen norske mynter og sedler opp til 100, og bruke disse i kjøp og salg. Jeg kan skille mellom timeviser og minuttviser på klokka. Jeg kan lese av hele klokketimer. Jeg kan bruke begreper som morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og natt. mai juni uke 21-25 Regnestrategier Doble og halvere. for addisjon og Jeg kan bruke tiervennene i addisjon og. Jeg kan bruke tiervennene som hjelp i regnestykker som er nær tiervennene. Jeg kan doble og halvere med konkreter. Jeg kan doble alle tall under ti. Jeg kan bruke dobling og nær dobling som regnestrategier. kapittel 12 Sammen er vi dobbelt så gode dette? s. 123 Kartlegging i Vokal Jeg kan forklare og bruke begrepene dobling og halvering knyttet til praktiske situasjoner. Jeg kan bruke ener- og toerdifferanse som en regnestrategi. Jeg kan bruke tallinja til å lese av differenser. Jeg kan forklare hvilken regnestrategi jeg bruker.