Overvann -risiko og sårbarhet 03.06.2016 1
Struktur Litt om overvann Rammer Plan og ros ønsker 2
Overvann: overflateavrenning pga nedbør eller smeltevann oversvømmelse/urban flom Tilbakeslag og vanninntrengning Kapasiteten i rørene i norske byer er sprengt på dager med mye nedbør allerede (Finans Norge). Tal på skader øker kraftig, og krav om erstatning; pga klimaendring (ekstremregn) og nedbygging. Evt frost. Se vannet i sammenheng Forebygging 3
Klima: Mer nedbør og ekstremregn prognoser: 3-timersnedbør med 5års gjentaksintervall vil øke ca 30% i snitt for Norge ved slutten av dette århundret, gitt høyt utslippsscenario 4
Forsking: Dårlig planlegging skyld i mye naturskader (Arealklim, Vestlandsforskning) Mangel på kapasitet og kompetanse (vurderingsevne, samarbeid mellom sektorer og nivå, lite systematisert naturskadedata, stor variasjon mellom Fylkesmenn når det gjelder fokus på klimatilpasning) Klimatilpasning ikke prioritert politisk Ny infrastruktur fremdeles lokalisert i risikoområder Eksisterende infrastruktur sjeldan vurdert for klimaendringer Stort vedlikeholdsetterslep, økende, nyinvesteringer prioriteres Staten prioriterer ikke klimatilpasning (verken styring el ressurs) Ikke føre var: Lite forebygging før etter skade Gjenoppretting etter skade, ikke tilpasning Dagens forsikrings- og støtteordninger forsterker disse problemene 5
Plan- og bygningsloven (ny utbygging) Hovedformål: bærekraftig utvikling 28-1: grunn kan ikke bebygges dersom det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Håndtering av overvann: må vurderes i forhold til ny bebyggelse og i tilknytning til eksisterende bygg, slik at det ikke oppstår skade, fare eller unødvendig ulempe, og slik at samfunnets ressurser utnyttes på en best mulig måte. Tek 10: 13-14: grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn i bygg og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer. 15-10: bortledning av overvann (og drensvann) skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelser eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet. Overvannet skal fortrinnsvis infiltreres i grunnen eller på annen måte håndteres lokalt. Kravet bygger på hensynet til både vannbalansen i området (jf. vannressursloven 7) og belastningen på avløpsanleggene (jf. forurensningsloven 22) 6
Helhetlig ROS: Hvor er vi sårbare og hva er konsekvenser og følgekonsekvenser? Kommunen ansvar for å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntrer og vurdere hvordan de vil påvirke kommunen. Sivilbeskyttelseslovens formål (Eksisterende bygg): å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur ved blant annet uønskede hendelser i fredstid Resultatet sammenstilles i en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ROS-analysen skal inngå i kommunens løpende planlegging etter pbl og revideres med kommuneplan og ved endringer i risiko/sårbarhetsbildet. Overvann inn dersom det er/blir en utfordring i kommunen. 7
(Over)vannskader er dyrt! 8
Forebygging! Monsteregnet i København 2.juli 2011 (150 mm på 2-3 timer) forårsaket skader for 6-7 milliarder. En kunne ha spart halvparten hvis de forebyggende tiltak var på plass Forsikringsselskaper stiller nå regresskrav ovenfor enkeltkommuner med meget dårlig vedlikehold av kritisk VAinfrastruktur: «Det juridiske grunnlaget kan være at et avløpsanlegg ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet og vedlikehold, men det er også tilfeller der man kan ilegge kommunen erstatningsansvar fordi den ikke har krevd fordrøyningstiltak i reguleringsplan» Klima må tidligere og tydeligere inn i plan 9
Inn i plan Planstrategi: Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at tomter og områder ikke lenger innfrir kravene i plan- og bygningsloven. I planstrategien kan kommunen for eksempel signalisere at det kan være behov for nye vurderinger. VAplan, helhetlig kartlegging, kmmunedelplan, utredninger, Helhetlig ROS Helhet: Behov for å se også utenfor kommunens grenser -regionalplan/ regionalros Kommuneplan: samfunnsdel +ROS, hensynssoner, bestemmelser/retningslinjer Regulering: følge opp kommuneplan og utredninger, ROS 10
Utfordringer med overvann i arealplan Flom overvann/urbanflom? Mange har flom som tema, men ikke overvann Sjelden vurdert konsekvenser nedstrøms, tendens til «ute av planområde, ute av sinn». -Også konsekvenser som forurensing Der firma har utarbeidd plan og ROS kan det være vanskelig å etterprøve vurderinger teknisk krevende. Klimaendringer med i vurderingene? 11
Helhetlig kartlegging/plan Terreng/grunnforhold Krevende tema vi ser etter: Andre planer/analyser/notat som omfatter planområdet (kommuneplan, flomvurdering..) Tilgrensende planområde klima Aktsomhetskart flom Hovedplan VA Historikk Fortettingsgrad Konsekvens nedstrøms 12
Løsmassekart og høydeprofil gode virkemidler 13
Våre virkemiddel: innsigelse/faglig råd Eksempel frå regulering av bustadområde: «( ) planforslaget følgjer ikkje opp eksisterande kunnskap i kommunen om problematikken knytt til overvann gjennom planleggingsverkemiddel. Fylkesmannen fremjar motsegn til planen på grunn av manglande føresegner/faresone knytt til overvann, og fordi ROS-analysen ikkje har vurdert planen sin konsekvens for flom, flomskred og overvann, både i planområdet og nedstraums, og heller ikkje klimaendringane sin effekt på risiko og sårbarheit» ----------------------------------------------------------------------------------- «I lys av tidlegare hendingar med ekstremregn, og kommuneplanen sitt fokus på dette, saknar me oppfølging i detaljreguleringa ( ) Fylkesmannen fremjar derfor motsegn grunna manglande omsyn til overvann og ekstremregn i planen» 14
Prøver å jobbe tverrfaglig vi også Eksempel: Forureining og ros-analyse kombinasjonsuttale Spillvassleidninga vert tilført avlaup frå fellessystem, noko som fører til at kapasiteten lett kan overskridast. Dette vil gje forureining ved at kloakk renn ut via kumlokk, tilbakeslag til hus, eller til vassdrag via overvassystemet, ev. direkte i overlaup ( ) Me finn derfor at det ikke er godt nok dokumentert kor overvannet skal gå, og korleis resipientvatnet vert sikra. Me har på denne bakgrunn motsegn til at det ikkje er tilstrekkeleg dokumentert kapasitet og dimensjonering på avlaupsnettet (jf. Tek 10 og forureiningsforskrifta 14-5) ( ) Auka risiko eller ulempe for områda utanfor planområdet, som til dømes overlaup til ferskvann, skal vurderast i ROS-analysen. Me har derfor motsegn til mangelfull ROS-analyse. 15
Hva må gjøres? God samhandling VA, plan, veg og utbyggere! Samt mellom etater Bedre kartlegging, tidlig i planprosess; flomveier og fordrøying se vannet i sammenheng Oppdatering av ROS-analyser Klima! Forebyggende tiltak 16
Fint med kart 17
-Mer fokus på overvann NOU: Utvalget anbefaler at Fylkesmannen styrker og utvider sitt arbeid, og settes ressursmessig i stand til å: se til at overvann ikke medfører fare for forurensning se til at overvann er ivaretatt i ROS se til at overvannshåndtering er ivaretatt i arealplaner 18
Takk for meg! 19