Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Like dokumenter
Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

D2-ID9300a Bruk av salt

D2-ID9300e Bruk av salt

Bård Nonstad, Statens vegvesen Etatsprogram Vinterdrift

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 9. mars 2017

Utfordringer sett fra utfører siden

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Salting av veger. Innhold. Hvorfor saltes det?

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 16. november 2016

Salting. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 24. Mars 2015

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Vegseksjonen Stavanger

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Etatsprogram Vinterdrift

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Etatsprogrammet Salt SMART

Veisaltingens virkning på snø og is. Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng

BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

Vinterdrift av gang- og sykkelveger.

Etatsprogrammet Salt SMART

Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter

Salting av vinterveger

Etatsprogram Vinterdrift ( )

Satellitt (GNSS)-assistert strøing. Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Vegseksjonen Stavanger

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Vinterdrift av sykkelveger i Oslo

Hvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger

Etatsprogrammet Salt SMART

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

NVF Vinterteknologi. Referat fra møte nr 3, Øyer (Norge)

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Teknologidagene 2017 Etatsprogram Vinterdrift

EVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv

En vintersyklists drøm

BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Drift og vedlikehold av veger og gater, 10 studiepoeng Høgskolen i Ålesund, høsten 2011

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES

Sykkelkurs i Kristiansand Torstein Bremset, Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

Mengderapportering vinteren 2009/2010

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold

God drift og vedlikehold hele året slik at flere velger å gå og sykle!

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen

Visjoner og mål for vinterdrift

Årsrapport Etatsprogram Vinterdrift (EVI)

Workshop: Utfordringer for vinterdrift og mobilitet for synshemmede

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Samfunnsøkonomisk analyse av drifts- og vedlikeholdstiltak for syklende og gående

Transkript:

Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

TMT 13. 05. 2016 Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Faggruppe drift og vedlikehold

Hensikten med bruk av salt Den overordna hensikten med bruk av salt er å opprettholde eller gjenopprette bar veg I størst mulig grad ha bar veg Proaktiv (preventiv vinterdrift)

Hensikten med bruk av salt Vi bruker salt ut fra tre ulike hensikter: 13. 05. 2016

Hensikten med bruk av salt Vi bruker salt ut fra tre ulike hensikter: 1. Anti-ising salting på bar vegbane for å unngå tilfrysing Våt vegbane Rim Bilder: Alex Klein-Paste, NTNU 13. 05. 2016

Hensikten med bruk av salt Vi bruker salt ut fra tre ulike hensikter: 1. Anti-ising salting på bar vegbane for å unngå tilfrysing 2. Anti-kompaktering salting for lettere å fjerne snø ved brøyting Bilde: Knut Opeide 13. 05. 2016

Hensikten med bruk av salt Vi bruker salt ut fra tre ulike hensikter: 1. Anti-ising salting på bar vegbane for å unngå tilfrysing 2. Anti-kompaktering salting for lettere å fjerne snø ved brøyting 3. De-ising salting for smelting av snø og is i vegbanen Bilde: Torgeir Vaa 13. 05. 2016

trafikkmengde Hvorfor saltes det? høy Vinterdrift med bruk av kjemikalier lav Vinterdrift med bruk av kun mekaniske metoder kalde Temperaturforhold milde

Hvorfor bruke salt på gs-anlegg? Saltet bidrar til å opprettholde bar veg ved tilfrysing/rim eller raskt oppnå bar veg etter endt snøvær Snø- og isåle kan ofte gi glatt og ujevn veg og kan skape problemer ved overgang til mildvær Ved mildvær og vekslinger rundt null har sand ofte begrenset effekt med hensyn på friksjonsøkning og varighet En bar veg vil være jevn og ha god friksjon God friksjon er en fordel for både syklende og gående, men en særlig fordel for gående og mennesker med funksjonshemminger Bruk av sand er ikke ønskelig der svevestøvproblematikk

Hvorfor bruke salt på gs-anlegg?

Hvorfor bruke salt på gs-anlegg? GsA overgang til mildvær og regn Bilde: Bård Nonstad GsA Prof. Brochs g, mandag 25.1.16 (1 døgn etter mildvær)

Hvorfor bruke salt på gs-anlegg? GsB overgang til mildvær og regn Sand har liten og kortvarig effekt Bilde: Bård Nonstad GsB Blaklivegen, onsdag 27.1.16 (3 døgn etter mildvær)

Salting på gs-anlegg versus bilveg Trafikken er viktig for effekten av salt Trafikken bidrar til: å knuse ned salt fordele saltet på vegbanen at vegbanen tørker opp. På gang- og sykkelveger har en ikke dette bidraget fra trafikken Bruk av salt på gang- og sykkelveger større krav til valg av egnet spredemetode og krav til hyppig og god mekanisk fjerning av snø og slaps

Salting ved snøvær anti-kompaktering

Salting ved snøvær anti-kompaktering Viktige prinsipper for utførelse: Det legges ut salt på vegbanen i forkant av snøværet for å hindre at snøen fester seg. Det skal ikke saltes på snødekket vegbane. Under snøvær skal alltid snø fjernes mekanisk med bruk av plog/kost før en salter på nytt. Det må være hyppige brøytetiltak med god kvalitet under snøværet for å hindre at det blir mye løs snø eller slaps på vegbanen. Etter endt snøvær er det viktig med god etterrydding. Så lenge det er løs snø eller slaps på vegbanen skal dette fjernes med bruk av plog/børste.

Salting ved snøvær anti-kompaktering

Salting ved snøvær anti-kompaktering

Vinterdrift på gs-anlegg - utfordringer Ulike brukergrupper ulike behov Foto: Knut Opeide

Vinterdrift på gs-anlegg - utfordringer Varierende utforming - bredder og nivåforskjeller Sykkelveg med fortau Sykkelfelt Gang og sykkelveg Fortau.. Foto: Knut Opeide

Vinterdrift på gs-anlegg - utfordringer Dekkestandard

Vinterdrift på gs-anlegg - utfordringer Avrenning og smeltevann

Vinterdrift på gs-anlegg - utfordringer Areal for snøopplag

Takk for meg! 13. 05. 2016