Arbeid i lærende nettverk

Like dokumenter
Lærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen

Om lærande nettverk. Korleis organisere/bruke lærande nettverk. som metode i eigen organisasjon, evt. i samarbeid med andre skular?

Ungdomstrinn i utvikling

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling. Dosent Nils Ole Nilsen

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Skoleutvikling i Bodø

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Skoleeierskap som fremmer skoleutvikling og profesjonell undervisning. Marlen Faannessen

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

Satsingen «Språkveileder» - lærende nettverk -

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

Ledelse, skole og samfunn

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Lærende møter -hva, hvorfor og hvordan?

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

Motivasjon og mestring for bedre læring

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling.

Realfagskommuner,

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Den utviklende samtalen

Vurdering for læring i organisasjonen

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

- Strategi for ungdomstrinnet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Kunnskapsutvikling gjennom samtaler

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Ungdomstrinn i utvikling

Skolebasert kompetanseutvikling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Noles-samling Værnes februar

Ungdomstrinn i utvikling Vestre Toten kommune

Drømmejobben: Ressurslærer

Lærende ledernettverk

Praktisk utviklingsarbeid i klasseledelse

Modell for videre samarbeid mellom praksisfeltet og forskningsmiljø. Umeå

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Ledelse av en skole i utvikling Vesterålen.

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

Hvordan lærer lærere i fellesskap?

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»

Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering. Guro Karstensen Avdeling for skoleutvikling

Ungdomstrinnsatsinga

DEKOMP - REGIONAL SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL. Regional samling mars Bjart Grutle

Eirik J. Irgens Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU:

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen. Fagkonferanse «Kompetanse for mangfold» Trond Lekang

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomstrinnsatsingen

Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling

Transkript:

Arbeid i lærende nettverk Ressurslærersamling pulje 2 UiU 11.09.2014 Læring skjer ofte i gapet mellom ulikheter i nettverk Nils Ole Nilsen, UiN

Mål for økta Felles forståelse for lærende nettverk Hva innebærer det for meg? Hva innebærer det for vår skole? Hvordan vil vi at dette skal «se ut» i vår kommune/region?

ESSENSEN I SATSINGEN PRAKTISK VARIERT RELEVANT FOKUS PÅ: KLASSELEDELSE REGNING LESING SKRIVING ORGANISASJONSLÆRING VURDERING FOR LÆRING TILTAKENE: Skolebasert kompetanseutvikling www.udir.no/ ungdomstrinnet Lærende nettverk

Nettverk UiU Professional Learning Communities (PCL) mellom kolleger på egen skole Networked Learning Communities (NCL) arbeidsfellesskap mellom ulike skoler Katz et.al(2009)

Hvem sitter med hvem? Faste grupper Gruppeleder Referent Skriftlig Muntlig Tidtaker Oppgave: Fordel roller på gruppa!

REFLEKSJON - IGP 1. Hvilken type nettverk har du/skolen din deltatt i? 2. Hva er dine positive og negative erfaringer med nettverksarbeid? 3. Hvis du fikk velge: Hvilke nettverk kunne du ønske deg for ungdomstrinnsatsingen? - struktur - innhold IGP: 2 min: Hver enkelt noterer stikkord 6 min: Rekkefremlegg i gruppen 2 min: Tilbakemelding i plenum

Oversetterkompetanse? Flere og flere ideer treffer skolen, hurtigere og hurtigere Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt skoleutviklingsarbeid T.Lund, 2011

Nettverk som idé Nettverksarbeid er læring som sosialt samspill ikke som overføring T.Lund, 2014 Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige.mens kurs handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige.. T.Lund, 2011

Nettverkets intensjoner Erfaringsdeling Lærende nettverk Faglig utvikling Kritisk refleksjon

Læreres læring Seks faktorer med positiv virkning for læreres profesjonelle utvikling: 1. Utvikling over en lengre tidsperiode 2. Støtte av eksterne «eksperter» 3. Sterkt involverte/engasjerte lærere 4. Utfordre lærernes forestilling om læring 5. Deltakelse i et profesjonelt praksisnettverk 6. Støtte fra skoleledelsen Timperley et.al.,2007

REFLEKSJON -IGP Hvordan kan du som ressurslærer bidra til læring i nettverk? Hvordan kan du som ressurslærer sikre at erfaringer i nettverket tilbakeføres til klasserommet? Hvordan legge til rette for kritiske refleksjoner i nettverket og på egen skole? IGP: 2 min: Hver enkelt noterer stikkord 6 min: Rekkefremlegg i gruppen 2 min: Tilbakemelding i plenum

Prinsipper for lærende nettverk FØR Før: ETTER UNDER Rammer og forventninger skal være avklart Alle skal være forberedt, møteinnkalling i god tid med klare mål og vedlagt forberedelsesmateriell

Prinsipper for lærende nettverk Under: Positive erfaringer før negative erfaringer Skille mellom utviklingssaker og forvaltningssaker Medskaping framfor medbestemming Vurdere positive resultat framfor negative Sammenhenger mer enn årsaker Søke relevans ETTER FØR UNDER

Prinsipper for lærende nettverk Etter: Oppfølging Etterarbeid FØR ETTER UNDER Milepæler og ansvarsfordeling Hvordan spre den nye kunnskapen

Nettverksarbeid ber i seg mange av dei same utfordringane som den interne skoleutviklinga. Berre dersom deltakarane deltar forpliktande og aktivt, blir nettverksarbeidet produktivt (Roald, 2012; Skandsen, Wærness og Lindvik, 2011) Fra Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med organisasjonslæring

Mål for økta Felles forståelse for lærende nettverk Hva innebærer det for meg? Hva innebærer det for vår skole? Hvordan vil vi at dette skal «se ut» i vår kommune/region?

kilder Ertsås, T.I. og Irgens E.J.(2012) Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse i Postholm, M.B. Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling Katz, Steven, L. Earl & S. Ben Jaafar (2009) Building and connecting Learning Communities The power of Networks for School Improvement. USA: Corwin. Lund, T. (2011) Skoler i nettverk erfaringer med dialogkonferanser som nettverkets læringsarena i Skoleutvikling og digitale medier, Erstad og Hauge (red) Roald, K. (2012) Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap H. Timperley, A. Wilson, H. Barrar and I. Fung (2007) Teacher Professional Learning and Development: Best Evidence Synthesis Iteration (BES) http://www.educationcounts.govt.nz/ data/assets/pdf_file/0017/16901 /TPLandDBESentireWeb.pdf