Hvordan lærer lærere i fellesskap?

Transkript

1 Hvordan lærer lærere i fellesskap? Betydningen av ledelse og ekstern støtte Fellessamling i pulje 2, mars Ungdomstrinn i utvikling [email protected]

2

3 Vi er til for elevene! Elevenes læring har nær sammenheng med profesjonsutøvernes læring og måter læring skjer på

4 Nye EVU-tiltak: Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid Stortingsmelding 22 ( ): Motivasjon Mestring Muligheter

5 Internasjonale og nasjonale studier Læreren gjør en forskjell! Læreres undervisning har avgjørende betydning for elevenes læring Kollegasamarbeid styrker lærerkompetansen Ledelse på alle nivåer: Skolelederes innsikt i skolens kjernevirksomhet har stor betydning for kvaliteten på lærernes undervisning og (indirekte) på elevenes læring Bakteppe Profesjonsarbeidet i skolen er influert av historiske, kulturelle og sosiale tradisjoner. Det tar tid, og det krever ledelse (ikke bare administrative tiltak) å utvikle mer kollektivt orienterte kulturer Lillejord og Fevolden, 2006, Postholm og Rokkones, 2012, Møller og Ottesen, 2011

6 Hvordan lærer lærere til beste for elevenes læring? Betydningen av Profesjonelle læringsfellesskap Ledelse Ekstern støtte «Snakket» i skolen Eksempler hentet fra Fagerbakken videregående skole Helstad, 2013

7 Utviklingsarbeidet ved Fagerbakken vgs: Skriving i og på tvers av fag Ledelse 11 lærere Elevtekster og skrivepraksiser Ekspertkunnskap Regelmessige møter over tid i et tverrfaglig læringsfellesskap

8 Læringsgevinster «Det at vi har diskutert tekster og undervisningsopplegg med andre faglærere har bidratt til større refleksjon - og etter hvert korreksjon - når vi ser hva vi kan gjøre annerledes. Samtidig har vi blitt mer bevisst på å lære av det vi gjør, å reflektere over hvordan elevene responderer, og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem videre.» Lærere ved Fagerbakken vgs

9 Læreres læring: hva handler det om? Læreres læring og profesjonelle utvikling (individuelt og kollektivt) Hvordan lærere lærer seg å lære og hvordan de tar i bruk kunnskap i praksis Kompetanseutvikling med tett praksistilknytning og med høy relevans for elevenes læring og hverdagen i skolen Avalos, 2011, Postholm og Rokkones, 2012

10 Hva vet vi om lærerarbeid? Lærere utgjør den sterkeste påvirkningen på elevenes læringsprosesser (Hattie, 2009, Klette, 2013) Læreres undervisningsmønstre er robuste, og begrunnes gjerne med uspesifisert erfaring og skjønn (Little, 2011) Yngre lærere synes å være mer opptatt av læringsresultater enn eldre lærere de er mer positive til at nasjonale prøver kan korrigere praksisen deres (Mausethagen, 2014) Norske lærere har få formaliserte støttestrukturer for kompetanseutvikling på arbeidsplassen (Prolearn, 2007) Norske lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemelding (TALIS, 2008, 2013)

11 Profesjonsutvikling og læring Mer enn kurs og spredte reformtiltak Hvordan lærer du best selv?

12 Fellesskapet som ressurs for læring Profesjonelle læringsfellesskap Stoll, 2006 Forankret i daglig virksomhet Kollektiv refleksjon over praksis Når lærere lærer, lærer elevene

13 Hva lærer lærerne på Fagerbakken vgs? «Gjennom å delta i gruppa over tid har jeg fått økt bevissthet om hva jeg gjør og hvorfor jeg gjør det. Samarbeid med lærere fra andre fag gjør at jeg har fått mer kunnskap og trygghet når det gjelder å arbeide på de måtene jeg gjør. Samtidig har jeg blitt mer åpen og nysgjerrig på andres tenkning og praksis» Lærer ved Fagerbakken vgs

14 En sosiokulturell læringsforståelse Oppmerksomheten rettes mot læring i fellesskap Læring handler om kommunikasjon og interaksjon i læringsfellesskapet Læring medieres gjennom kulturelle redskaper, der språket er det sentrale verktøyet Vygotsky, 1986

15 Kunnskapsspiralen Erfaring Informasjon Innsikt Kunnskapsbygging Individ Fellesskap Jfr. Wells 1999

16 Hva vet vi om ledelsens betydning? Skolelederes innsikt i og involvering i skolens kjernevirksomhet har stor betydning for kvaliteten på lærernes undervisning Robinson mfl, 2008 Gode skoleledere forbedrer indirekte læringspotensialet i organisasjonen gjennom den påvirkning de har på medarbeideres motivasjon, forpliktelse og arbeidsforhold Leithwood mfl. 2006

17 Læreres forventninger til ledelse: i endring? Forsker: Hva forventer du av rektor i forhold til det å støtte deg og bidra til utvikling i lærerjobben? Lærer: Altså jeg.. (latter) - nei ingenting! Forsker: Ingenting? Lærer: Nei! Forsker: Du forventer altså ikke noe av ledelsen? Lærer: Nei, ikke når det gjelder akkurat dette egentlig. Forsker: Men av kollegene dine da? Lærer: Ja, det å ha gode kolleger å samarbeide med og utvikle noe nytt sammen med synes jeg er kjempeviktig! Lærer, Fagerbakken vgs

18 Hva vet vi om sammenhenger mellom ledelse og elevenes læring? Jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet (undervisning og læring), jo større er deres innflytelse på elevenes læring Robinson mfl. 2008

19 Utøvelse av ledelse for læring Bygger tillitsrelasjoner Målrettet pedagogisk ledelse Håndterer komplekse problemer Integrerer pedagogisk kunnskap Robinson, 2010

20 Ledelse som relasjonsarbeid Ledelse er først og sist en relasjon, en levende sosial prosess av makt og tillit Sørhaug, 1996 Ledelse kan utøves av mange, men i kraft av rollen er lærere læringsledere for sine elever slik rektor er læringsleder for sitt kollegium

21 Rektor om skrittvise endringer «Jeg bruker nok lengre tid på prosesser nå enn før, det kan føre til bedre måloppnåelse. Jeg må gi andre tid til å bearbeide og prøve ut ideer. Derfor lar jeg andre komme til orde så ofte som mulig, jeg prøver å holde munn og lytte. Det beste er jo hvis løsningen kommer fra lærerne selv. Da har jeg lyktes.»

22 Samtaler i profesjonelle læringsfellesskap Relasjoner preget av støtte og utfordring Relevante skoledata Utforskende holdning Earl & Timperley, 2009, s. 3

23 «Det er et stort pedagogisk potensial i lærersamarbeid og lærersamtaler. I dagens skolehverdag utnyttes det altfor lite» (Edel Kvams forskning i Utdanning, )

24 Tre samtaletyper Disputerende samtaler (uenighet, lite lydhørhet, korte utvekslinger av påstander og argumenter) Akkumulerende samtaler (bygger positivt men ukritisk på hverandres ytringer, repetisjoner, bekreftelser, parallelle fortellinger) Utforskende samtaler (konstruktivt og kritisk undersøkende, synspunkter blir utfordret og alternative hypoteser blir fremsatt, kunnskap og resonnering kommer åpent til syne, forhandlinger om forståelse) Mercer & Littleton, 2007

25 Utforskende samtale et eksempel Lærer: «Jeg tenker at en argumenterende tekst har et slags skjelett eller en disposisjon som vi kan bygge videre på. Når vi drøfter, så samler vi noen argumenter for, og så samler vi noen argumenter mot, og så må det være en oppsummering og en konklusjon. Men slik er det kanskje ikke i alle fag?» Lærer: «Vil ikke dette være fagavhengig? Jeg vil tro at en samfunnsfaglig tekst vil være ganske forskjellig fra det vi oppfatter som en drøftende tekst i biologi, og da legger vi fagspesifikke ting inn i det å drøfte, ikke sant? Jeg vet ikke om vi kan komme fram til noe felles her, jeg». Ekspertdeltaker: «Det er ikke bare vi som har disse utfordringene. Det finnes egentlig ikke en samlende forståelse av hva som ligger i argumenterende skriving»

26 Ekspertdeltakerens rolle og bidrag «Hun setter fingeren på hva vi trenger, hun er den som synliggjør at det er nødvendig å stille spørsmål, ja, de riktige spørsmålene. Hun åpner øynene våre og viser oss at vi trenger ny teori og nye redskaper». Lærer, Fagerbakken vgs «Prosjektet på Fagerbakken har gitt meg en ny forståelse av lærerarbeidet og utfordringer lærere står overfor i jobben sin» Ekspertdeltaker

27 Elevtekster som utgangspunkt for kunnskapsutvikling SAMARBEID OM SKRIVING FORSKNINGS BASERT KUNNSKAP DIGITALE LÆRINGS- RESSURSER ELEVTEKST SJANGER OG FORM KILDER OG REFERANSER INNHOLD OG SPRÅK

28 Samtalene: Sentrale aspekter Elevtekster i sentrum FOKUS Tverrfaglighet, utforskende tilnærming, eksternt blikk FORM Refleksjon, ny kunnskap, praksisforbedring FUNKSJON Helstad, 2013

29 Samtalene stimulerer til kunnskapsutvikling om fagenes ulike skrivekulturer om metoder og strategier for skriving om måter å veilede og vurdere elevtekster på om elevsyn og perspektiver på læring Den langsiktige dialogen i læringsfellesskapet bidrar til at taus kunnskap blir gjort eksplisitt Eksisterende kunnskap forhandles, praksis justeres og ny kunnskap kan utvikles Helstad, 2013

30 Verdien av verktøy for lærere «Jeg har fått et knippe med metoder og verktøy, og hvis elevene skal lære det, må jeg også kunne det. Jeg har fått prøvd ut disse metodene både alene og sammen med andre i skrivegruppa. Det å ha en verktøykasse er viktig; hittil har jeg manglet mye av dette i undervisningen min.»

31 Rektor om lærernes verktøykasse Jeg tenker på dette arbeidet som at lærerne får en slags verktøykasse (..) Lærerne prøver ut og justerer kunnskapen over tid, og så må vi tenke ut en strategi for å innføre dette så det blir kompetanseutvikling for alle. Jeg tror vi må jobbe bevisst for å holde på og utvikle den verktøykassa.»

32 Læreres læring - sentrale funn Kunnskapsutvikling som et individuelt ansvar men støttet av kollektive prosesser i læringsfellesskap Fokus på elevdata og lærernes undervisning Ekstern støtte over tid Betydningen av ledelse Involvering - nok støtte og nok utfordringer Ledelse er distribuert, flere tar ledelse - men rektor eier prosjektet Helstad, 2013

33 Mulige suksessfaktorer «Bottom up» og «top-down»: forankret både i læreplaner og i lærernes praksis og behov Etablering og oppfølging av profesjonelle læringsfellesskap på tvers av team/avdelinger Utprøving av ny kunnskap og verktøy over tid Betydningen av ekstern kompetanse Støttestrukturer som tid og ressurser Ledelsens involvering og engasjement Helstad, 2013, Lieberman og Mace, 2009, Timperley, Wilson, Barrar og Fung, 2007

34 Oppsummert Kunnskapsutvikling i læringsfellesskap utvikler læringspotensialet i skolen til beste for elevenes læring Læreres læring er praksisbasert, sosial og kontekstavhengig «Snakket» i skolen må utvikles; utforskende samtaler bør stimuleres vi må trene! Læreres læring har sammenheng med ledelsens engasjement og involvering: «Å blande seg inn» i lærernes praksis handler om kloke og hensiktsmessige måter å gjøre det på Betydningen av et eksternt blikk (konstruktivt og kritisk) Lærerarbeid og ledelse er relasjonelt betinget; gode rektorer er læringsledere som involverer seg i lærernes læring på samme måte som gode lærere involverer seg i elevenes læring Robuste læringskulturer bygges over tid

35 «Alt på en skole handler om læring, og hvis ikke lærerne og vi som er skoleledere lærer så kommer ikke elevene til å lære så mye heller. Vi må skape en organisasjon som lærer for at vi skal få til god læring i klasserommene. Jeg tror at lærerne må brenne for faget sitt, men aller først må vi være gode på relasjonsbygging og deling av erfaringer. Uten godt samarbeid i kollegiet får vi ikke til noe særlig. Det er min oppgave å sørge for at vi får til det» Rektor i «Ungdomstrinn i utvikling»

36 Et utvalg referanser Elstad, E. & Helstad. K (2014) (red.), Profesjonsutvikling i skolen. Universitetsforlaget Earl, L.M. & Timperley, H.S. (2009). Understanding how evidence and learning conversation work. I L.M. Earl & H. Timperley (red.), Professional learning conversations: Challenges in using evidence for improvement (s. 1 12). Dordrecht: Springer Hattie, J. (2013). Synlig læring - for lærere. Cappelen Damm Akademisk. Helstad, K. (2014) Profesjonelle læringsfellesskap: Kunnskapsutvikling gjennom samtaler. Bedre Skole nr. 1 Helstad, K (2013). Kunnskapsutvikling blant lærere i videregående skole. En studie av et skoleutviklingsprosjekt om skriving i og på tvers av fag. PhD-avhandling, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Oslo Klette, K. (2013). Hva vet vi om god undervisning? Rapport fra klasseromsforskningen. Fagbokforlaget Lieberman, A. & Pointer Mace, D. (2009). The role of «accomplished teachers» in professional learning communities: uncovering practice and enabling leadership. Teachers and Teaching, 15 (4), s Mercer, N. & Littleton, K. (2007): Dialogue and the Development of Children's Thinking. London: Routledge Møller. J. & Ottesen. E (2011) (red.) Rektor som leder og sjef - om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Universitetsforlaget Robinson, V. M. J. (2010). From Instructional Leadership to Leadership Capabilities: Empirical Findings and Methodological Challenges. Leadership and Policy in Schools, 9 (1), 1-26 Robinson, V. M. J., Lloyd, C. A., & Rowe, K. J. (2008). The impact of leadership on student outcomes: An analysis of the differential effects of leadership types. Educational Administration Quarterly, 44 (5), Stoll, L., Bolam, R., McMahon, A., Wallace, M. & Thomas, S. (2006). Professional Learning Communities: A review of the Literature. Journal of Educational Change