Ungdomstrinn i utvikling Vestre Toten kommune

Transkript

1 Ungdomstrinn i utvikling Vestre Toten kommune

2 Vestre Toten kommune Nest minst i Oppland i areal: 249,6 km² 5. størst i Oppland i folketall: ca innbyggere 2

3 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. VESTRE TOTEN KOMMUNE

4 Vestre Toten kommune status og utfordringer Vestre Toten kommune er en stor industrikommune (sysselsettingsandel i industrien på nær 40 %) innbyggere og brukbar befolkningsvekst Lavinntektskommune (får lite igjen av verdiskapningen ) 770 årsverk og driftsbudsjett på 850 millioner kr En kommune med betydelige svingninger i sysselsettingen Leverer tjenester av høy kvalitet i en velfungerende organisasjon

5 Vestre Toten kommune ble tildelt prisen «Årets Innovasjonsmiljø» sammen med SINTEF/NCE- Raufoss

6 Reinsvoll og Raufoss ungdomsskoler slås sammen til en ungdomsskole, Vestre Toten ungdomsskole, fra høsten 2017 Ny skole bygges på Raufoss med 7 paralleller plass til 630 elever Felles utviklingsarbeid for begge skoler er en god måte å bygge felles kultur på Dette var en av begrunnelsene for å søke GNIST /ungdomstrinn i utvikling pulje 1 Skoleutvikling v 2015 Læringsledelse LP h 2014 LP GNIST - Skriving - HIL forts h 2013 GNIST LP Skriving - samarbeid med HIL h 2013 Språk- og leseveileder ved skolen VURDERINGSPROSJEKT v 2013 ØLU LP Samarbeid med HIL NY GIV v 2011 ØLU LP Grunnleggende ferdigheter - lavest presterende elever 10. trinn v 2010 ØLU LP Grunnleggende ferdigheter - lesing i alle fag - kons lesekurs h 2008 LP Læringsmiljø og pedagogisk analyse Grupper på tvers av trinn

7 Hvordan leder og drifter man et profesjonelt læringsarbeid? Samarbeid og kapasitetsbygging Kunnskapsanvendelse og økt læring Utgangspunktet

8 Noen kritiske faktorer (fallgruber) Mandat og struktur på styringsgruppa Hva er målet med arbeidet? Oppdragets form og innhold (The Knowing-Doing Gap) Resultatet Hvordan måler vi effekten? Har vi lykkes med arbeidet? Oppdraget Fordeling og mandat Eksterne/interne roller Hvordan sikre at arbeidet på de ulike læringsarenaene blir fulgt opp? Hvordan få alle med? Hvordan lede et profesjonelt læringsarbeid?

9

10 Ben Levins motto: Linking research & practive and building capacity with focus on results Hvis Ontarios utvikling på skoleområdet skulle vært oppsummert i én setning, kunne det vært: «varig forbedring av elevresultater krever et varig engasjement i å forandre skole- og klasseromspraksis». Fokuset på praksis som nøkkel til bedre resultater er sentralt i Ontarios suksesshistorie. Det samme er det varige engasjementet der ikke minst sterk ledelse og kollektiv profesjonsutvikling står sentralt. Klare og få mål, mål som har fått stå fast over år, og som skolestyrer og skoler dermed har rukket å realisere, er andre sentrale faktorer i en historie som utgjør en av de mest spektakulære suksesshistorier innen utdanningsfeltet de senere årene.

11 Utviklingsorientert organisasjon Organisasjonsutvikling gjennom dialog og samarbeid Tydelig og dialogisk lederskap

12 Individuell kapasitetsbygging Kollektiv kapasitetsbygging Profesjonell skolekultur Benytter strategier som utvikler og utnytter kollektivets engasjement og kompetanse til det beste for elevenes læring

13 Hvordan skape kvalitet i kvalitetsarbeidet? (Roald) Det gjør vi ved å gå fra generelle og uforpliktende debatter til effektive møter: 1. Alle er forberedt til møtet (fra medbestemmelse til medskaping) 2. Det lages problemstillinger på forhånd slik at alle har med seg spørsmålsstillinger inn i møtet (systemisk arbeid) 3. Alle deltar med innspill, men man venter med motforestillinger (bare +) 4. Alle deltar i motforestillingene (bare -) 5. Rekkeframlegging (bare bestem du begynner! Ikke: Hvem vil begynne?) 6. IGP Den (Individuell, doble lærerog ledelsesrollen godt arbeid, produktivt må man innom kvalitetsarbeid alle disse fasene team i klasserommet gruppe, Fra økt plenum). læringskapasitet Skal man til dykke Reflekterende dypt ned i organisasjonen Endret praksis og få til kvalitativt 7. SMT (Situasjon, mål, tiltak. Det er viktig at alle har samme fokus alle må diskutere enten situasjon, mål eller tiltak, ikke flere av disse samtidig 8. Ha forskningsfokus: Positivt hvorfor? Kan bli bedre hvordan? 9. Varierte grupper veksle mellom homogene grupper (team) og heterogene grupper (Lp) 10. Distribuert ledelse: Bestem funksjoner i gruppa: Ledelse, sekretær, presentør osv. (Ikke si: Hvem vil være?) 11. Gå ut av pauserommet ved faglige diskusjoner bryt gjerne opp faste konstellasjoner! 12. Gå ut av møtet med en framovermelding møtet skal altså ha et resultat!

14 Nøkkelferdigheter - Lesing, skriving og regning - Fag/emner som bygger kompetanse i forhold til å mestre framtidas samfunn Sosial kompetanse - Faglig, sosial og psykisk inkludering - Økt relasjonskompetanse (elev-elev-lærer) - Lp/klasseledelse

15 Kvalitet i opplæring Økt læringsutbytte God sosial kompetanse Økt antall elever som gjennomfører videregående skole Kompetanse til å fungere godt i et moderne samfunn

16 Organisasjonskultur Lærende organisasjon Den doble lærerog ledelsesrollen Kvalitet i opplæring Økt læringsutbytte God sosial kompetanse Økt antall elever som gjennomfører videregående skole Kompetanse til å fungere godt i et moderne samfunn Nøkkelferdigheter - Lesing, skriving og regning - Fag/emner som bygger kompetanse i forhold til å mestre framtidas samfunn Fra økt læringskapasitet til produktivt kvalitetsarbeid Sosial kompetanse - Faglig, sosial og psykisk inkludering - Økt relasjonskompetanse (elev-elev-lærer) - Ingen elever skal oppleve seg mobbet Reflekterende team Endret praksis i klasserommet Individuell kapasitetsbygging Kollektiv kapasitetsbygging Profesjonell skolekultur Benytte strategier som utvikler og utnytter kollektivets engasjement og kompetanse til det beste for elevenes læring Organisasjonskultur Lærende organisasjon Utviklingsorientert organisasjon Organisasjonsutvikling gjennom dialog og samarbeid Læring Utvikling Trivsel Tydelig og dialogisk lederskap

17 Konklusjon Grunnholdning: Alle elever kan lære Vi må sette oss noen få nøkkelmål som det skal jobbes med over lang tid Vi må holde oss strengt til disse/ holde oss til budskapet (både ledere og ansatte) Vi må bygge ut den kollektive kapasiteten med hovedfokus på undervisningskvalitet Vi må ha målrettede strategier (forsterke den kollektive kapasiteten gjennom å effektivisere arbeidsprosessene) Vi må bevege oss fra breddelæring til dybdelæring Intelligent ansvarliggjøring Alle betyr alle

18 Tegn til endring. Individuell kompetanse Fra Til Mange sluttvurderinger Mer underveisvurdering Lav grad av elevinvolvering Høyere grad av elevinvolvering Ett fasitsvar Flere «riktige» svar Lav grad av teoriforankret praksis Høyere grad av teoriforankret praksis Kvantitet (mye på kort tid) Kvalitet (mindre på lengre tid - dybdelæring) Lærebokstyrt undervisning Undervisning styrt av K06 i høyere grad Lineær planlegging Baklengs planlegging i høyere grad Vanlig undervisning Mer variert undervisning Lav grad av prøve og feile-holdning Høyere grad av prøve og feile-holdning Lite fokus på skriving som Høyt fokus grunnleggende ferdighet

19 Faglig kompetente lærere og skoleledere Distribuert ledelsesfilosofi Noe kollektiv tenkning Tegn til endring. Organisatorisk læring Fra Til Delings-kultur Høyere grad av delingskultur Lite effektive møter Mer effektive møter (lærende møter: Roald) Systematikk i Høyere grad av systematikk utviklingsarbeidet noen med nesten alle med Mer faglig kompetente lærere og skoleledere Langt høyere grad av distribuert ledelse Høyere grad av kollektiv tenkning

20 Ressurslæreren Veileder, motivator og kunnskapsspreder

21 JEG-SKOLE VI-SKOLE Utviklingsarbeidet i praksis

22 Skolens læringsarenaer Aksjonslæring v/ Høgskolen i Lillehammer Interne utviklingsmøter v/ leder og ressurslærer Veiledningsmøter v/ ressurslærer

23 Aksjonslæring Oppstart/Plenum Planlegging Gjennomføring Refleksjon Interne utviklingsmøter Plenum Fagteam Trinnteam

24 Veiledning På trinn v/ Høgskolen i Lillehammer - 1 gang per læringsaksjon Veiledning av enkeltlærere v/ressurslærer - Ved behov Veiledning i grupper v/ressurslærer - Hver 5. uke gjennom skoleåret

25 Tegn til endring. Elevenes læring Fra Liten grad av elevaktivitet Liten bevissthet om kompetansemål Lite tid på førskriving Liten bevissthet på de ulike fasene i skriveprosessen En del tid på prosessjobbing i eng, norsk og matematikk Til Høy grad av elevaktivitet Høy bevissthet om kompetansemål Mye tid på førskriving Høy bevissthet på de ulike fasene i skriveprosessen Mye tid på prosessjobbing i eng, norsk og matematikk

26