Frafall i videregående opplæring Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014 1
FORORD Utdanning, kunnskap og kompetanse bidrar til inkludering i arbeidslivet, til bedre økonomi og bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet. I tillegg har deltakelse i opplæring og utdanning stor betydning for den enkeltes selvrealisering. Å inkludere hver enkelt i læringsfellesskap som stimulerer til livslang læring, er et viktig bidrag til å skape et godt liv både for en selv og for ens nærmeste. God opplæring legger grunnlaget for videre læring gjennom den enkeltes egeninnsats. (St.meld. nr. 16 (2006-2007)). Et felles og samordnet løft for å få flere elever til å gjennomføre videregående skole med best mulig resultater, krever at de ulike aktørenes ansvar og oppgaver er klart definert. For å ivareta oppgavene til skoleeier har fylkesrådmannen utarbeidet en strategiplan for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune for perioden 2011 2014. Strategiplanen er utarbeidet med utgangspunkt i prioriteringer fra nasjonale styringsdokumenter, virksomhets- og lederavtaler, virksomhetenes behov og økonomiplan for 2010-2013. Videre er innspill fra ulike aktører tatt hensyn til. Planen gir føringer for et kompetanseløft som skal ruste og stimulere virksomhetene til å møte utfordringene innen dette området. Det er en utfordring for skoleeier å synliggjøre sammenhengen mellom grunnskole og videregående skole, samt å etablere tilstrekkelig samhandling med fylkets 22 kommuner for å utnytte ressursene best mulig. Utfordringene er knyttet til grupper av virksomheter, mellom virksomhetene og primærkommunene og fagorganisasjonene. Fylkesrådmannen vil utarbeide handlingsplaner for de enkelte budsjettår med synliggjøring av tiltak og skoleeiers egenfinansiering. Fylkestinget er skoleeiers øverste folkevalgte organ med et overordnet ansvar for å fatte vedtak og følge opp skoleeiers ansvar. Politisk behandling av strategiplanen gir grunnlag for effektuering av midler i tilknytning til at flere elever skal gjennomføre og bestå videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. Det store frafallet i videregående opplæring er en av de faktorene som skaper mest sosial ulikhet i vårt samfunn og de personlige omkostningene er store. Frafallsutfordringen krever nye grep og vilje til å tenke nytt. Overordnet visjon for Akershus Fylkeskommune: ledende og levende skal sammen med fylkeskommunens verdier gjennomsyre all virksomhet i fylkeskommunal regi. Harald K. Horne fylkesrådmann 2
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNLEDNING...4 STRATEGIOMRÅDENE... 5 1 Generelt om å lykkes - lærende organisasjoner... 5 2 Forventning til læringsresultat - tydelige mål og tettere oppfølging...7 3 Modell for identifisering, kartlegging og oppfølging - IKO... 8 IKO-modell i videregående skole... 8 IKO-modell i ungdomsskolen... 8 4 Spesialundervisning- planlagt grunnkompetanse...10 5 Lokalt utviklingsarbeid og spredning...11 6 Veiledningssentrene...12 7 Evalueringsmetodikk...13 3
INNLEDNING Akershus fylkeskommune har iverksatt en rekke tiltak som direkte eller indirekte skal redusere frafallet i den videregående opplæringen. Denne strategiplanen er ikke en opplisting av alle mulige tiltak, men har som mål å angi retning for det arbeidet som skal gjøres i fortsettelsen. Forskning viser at skolen har store utfordringer, og at det er behov for endring. Arbeidet med å utvikle en målrettet strategi er i hovedsak rettet mot elever som har søkt seg inn på utdanningsprogrammer med særlig store utfordringer. Strategiplanen bygger på følgende prinsipper: FRAFALL Behovet for arbeidskraft med bare grunnskoleutdanning er lav og kommer etter alt å dømme til å bli enda lavere i årene framover. At flere fullfører videregående opplæring er derfor viktig, både for den enkelte og for samfunnet (St.meld. nr. 44 (2008-2009)). VISJONEN Visjonen er at alle elever skal lære og utvikle seg mest mulig ut fra egne forutsetninger og ut fra samfunnets behov for aktive deltakere. FORMÅL Alle elever må møtes med høye læringsforventninger og inkluderes i gode læringsprosesser, og de må følges opp raskest mulig hvis problemer avdekkes (St.meld. nr. 16 (2006-2007)). En klar prioritering av noen hovedsatsinger - en spissing av tiltakene. Tydelige forventninger til økt læringsresultat - økt læringstrykk. Vekt på evaluering av iverksatte tiltak - prioritering av midler etter effekt. Ressurser, kompetanse og beredskap nær elevene. Frafall som en organisasjonsutfordring - sammenheng mellom organisasjonens kultur, struktur og holdning til elevene. Nye tiltak lokalt krever utviklingskompetanse i den enkelte virksomhet. Deling av kunnskap på tvers av virksomhetene. MÅL Akershus fylkeskommune skal ha høy kompetanseoppnåelse ved at: A flere elever fullfører og består videregående opplæring B elevene har en positiv faktisk karakterutvikling etter ungdomsskolen C elever uten full kompetanse har oppnådd planlagt grunnkompetanse rettet mot et reelt kompetansebehov i arbeidslivet 4
STRATEGIOMRÅDENE 1 GENERELT OM Å LYKKES - LÆRENDE ORGANISASJONER I det følgende presenteres ulike tiltak med presisering av ansvarsfordeling mellom skoleeier og virksomhetene. Skolen arbeider med læring og utvikling hos unge mennesker som befinner seg i ulike situasjoner og har ulike utfordringer. Det er med andre ord en komplisert oppgave å bygge en organisasjon som gir et fullverdig tilbud til alle elever. Tiltak som virker godt på en elevgruppe, vil kunne virke mot sin hensikt for andre. Den enkelte skole må derfor selv være i stand til å utvikle eller sette i verk nødvendige tiltak tilpasset det som til enhver tid er skolens utfordringer. Dette er tanker som en finner igjen i kompetanseberetningen 1, som påpeker at mange skoler må bryte med et fastlåst mønster, og dermed bli lærende organisasjoner. Begrepet defineres på følgende måte (side 9): En lærende organisasjon kan defineres som en organisasjon som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig. Det vil være flere forhold som er med på å definere når etablering av ny praksis er nødvendig. Det kan være indre forhold som endring av elevgruppa eller ytre forhold som nye reformer eller styringssignaler. Strategiplanen skal bidra til å tydeliggjøre et eventuelt endringsbehov i den enkelte virksomhet. Når vi arbeider med mennesker vil vårt arbeid og våre relasjoner preges av vårt pedagogiske grunnsyn. I et slikt grunnsyn ligger blant annet hva vi legger i begreper som elevbestemmelse, vurdering, klasseromsledelse, arbeidsmåter, viktighet av sosial kompetanse osv. Thomas Nordahl ( Eleven som aktør, 2010) peker blant annet på dette når han 5
skriver om læringsmiljø og klasseromsledelse. Det samme understrekes av Hattie som viser til at noe av det som har størst effekt på læringsutbytte for elevene, er tydelig klasseleder og gode tilbakemeldinger (Hattie, J. Visible Learning, 2009). Dersom organisasjonen har et klart definert grunnsyn, får vi en tydeligere og mer forutsigbar retning - både for skoleeier, lærere, elever og foresatte. Kompetanseberetningen (side 9) refererer til forskning på ledelse i skoleutvikling, og peker på at det er vanskelig å finne spor etter ledelse i skolene så snart man passerer terskelen til klasserommene. Det påpekes videre at organisasjonsendring må få konsekvenser for kjernevirksomheten, for læringen, men at dette ofte ikke skjer. Det refereres til en amerikansk undersøkelse der det bare var mulig å spore tegn på endring i praksis som følge av arbeid med organisasjonsutvikling, i én av fem virksomheter. Akershus fylkeskommune har i flere år gjennomført Kvalitetsundersøkelsen som gir den enkelte skole tilbakemeldinger på en rekke områder som er viktige for kvaliteten i skolen. Den nasjonale Elevundersøkelsen gir samme type data innenfor flere områder og når det gjelder andre elevgrupper. I tillegg har vi god oversikt over læringsresultatet gjennom tallmaterialet som publiseres for hvert skoleår. Samlet har skolene et solid datagrunnlag som må brukes til analyse av nåsituasjonen og som igjen gir bakgrunn for iverksetting av nødvendig utviklingsarbeid - utviklingsarbeid som resulterer i endring i praksis. Det er skoleeiers ansvar; å skape gode rammebetingelser for nødvendig kompetanseheving innenfor områder som vurdering, klasseromsledelse, variert metodikk og elevmedvirkning. å videreutvikle Kvalitetsundersøkelsen slik at den gir skolene enda bedre data. å legge til rette for erfaringsutveksling og kompetanseheving innenfor feltet lærende organisasjon og analyse. Det er virksomhetens ansvar; å bruke tilgjengelig data som grunnlag for målrettet skoleutvikling relatert til styringsmålene A-C. å etterstrebe en felles forståelse av et pedagogisk grunnsyn. 1 Se Lærer elevene mer på lærende skoler? - en snarvei til kompetanseberetningen for Norge 2005. Utdannings- og forskningsdepartementet 2005. 6
2 FORVENTNING TIL LÆRINGSRESULTAT - TYDELIGE MÅL OG TETTERE OPPFØLGING Fylkesrådmannen forventer at skolenes praksis skal kjennetegnes av et høyt læringstrykk. I Kompetanseberetningen defineres læringstrykk på denne måten: Med læringstrykk mener vi at det finnes et felles opplevd behov for å lære og forbedre virksomhetens prestasjoner. Et høyt læringstrykk i Akershus fylkeskommune kjennetegnes ved at man har en forventning om høyest mulig kompetanseoppnåelse for alle elever. Dette medfører en forventning som skoleeier har til virksomhetsleder, som leder skal ha til sine lærere og lærerne ha til den enkelte elev. En stor grad av fokusering på resultater kan bli for ensidig dersom vi ser bort fra andre sider ved skolen. Dette mener vi motvirkes ved at det årlig gjennomføres både en kvalitetsundersøkelse og en nasjonal elevundersøkelse som gir innspill på mange sider ved skolen. I tillegg har Akershus fylkeskommune utviklet en kvalitetsbeskrivelse som skal dekke alle sider ved det vi mener kjennetegner en kvalitativ god skole for alle elever. Skoleåret 2010-2011 gjennomføres det en systematisk kartlegging av årsaker til frafall i Akershus fylkeskommune. Prosjektet ledes av NIFU, og resultatene skal brukes som grunnlag for å sette realistiske måltall for den enkelte skole og for fylkeskommunen under ett. Et konkret måltall for mål A og C bør være på plass til skoleåret 2012/13. En viktig del av det videre arbeidet er å utvikle analyse- og oppfølgingsrutiner i sentraladministrasjonen. Det settes mål om høy kompetanseoppnåelse for alle elever, konkretisert i følgende punkter for den enkelte skole: A B C X % elever fullfører og består videregående opplæring elevene har en positiv faktisk karakterutvikling etter ungdomsskolen X % av elever uten full kompetanse har oppnådd planlagt grunnkompetanse rettet mot et reelt kompetansebehov i arbeidslivet Det er skoleeiers ansvar; å beregne et realistisk nivå for styringsmålene A-C for elevgruppen i Akershus fylkeskommune. å sette realistiske mål i dialog med den enkelte virksomhet. å følge opp den enkelte virksomhets måloppnåelse. å kunne bistå den enkelte virksomhet/ region med nødvendig kompetanse/veiledning ved manglende måloppnåelse. å legge til rette for erfaringsutveksling. Det er virksomhetens ansvar; å etablere rutiner og en praksis slik at målene nås. å utarbeide lokale handlingsplaner ved manglende måloppnåelse. ved behov, å be om veiledning på et så tidlig tidspunkt som mulig. å rapportere resultat til fylket (sees i sammenheng med kulepunkt 3 over). å gjøre gode erfaringer tilgjengelig for andre - kunnskapsdeling. 7
3 MODELL FOR IDENTIFISERING, KARTLEGGING OG OPPFØLGING - IKO IKO-modell i videregående skole Gjennom å ha fulgt nærmere 10.000 elever på Østlandet har NIFU kommet fram til noen kjennetegn ved elever som velger bort videregående opplæring. På bakgrunn av denne forskningen er det i samarbeid med NIFU utviklet en egen modell for å motvirke frafall og sikre høy kompetanseoppnåelse i Akershus. Modellen inneholder tre hovedområder; identifisering, kartlegging og oppfølging av ungdom som står i fare for ikke å få fullt utbytte av videregående opplæring. Målet med modellen er at skolen iverksetter tidlig innsats med et målrettet og systematisk arbeid med frafallsutsatt ungdom. Det er vedtatt i økonomiplanen (ØP 2011-2014) at alle videregående skoler i Akershus fylkeskommune skal ta modellen i bruk skoleåret 2011/12. I modellen ligger det en tydelig fokusering på fraværs- og karakteroppfølging for alle elever, og dermed en styrket fokusering på læringstrykket (se bl.a. Dale m.fl 2005, s. 61). Modellen vil derfor samlet dekke alle styringsmålene A-C. Modellen inneholder hovedoppgaver den enkelte skole må sikre, samt noen forslag til støtteverktøy. Modellen er beskrevet i en egen brosjyre, og det er etablert en egen ressursgruppe som er ansvarlig for å videreutvikle modellen. Modellen skal medvirke til at skolen: På bakgrunn av data ved innsøkingen, plukker ut elever som kan være i målgruppen. Foretar elevsamtale ved oppstart med alle elever. Kartlegger den enkelte elevs utfordringer og behov for støtte. Fortløpende holder oversikt over karakterutvikling og fravær. Fortløpende vurderer behovet for spesialundervisning for elever som sliter med å bestå fagene. Det er skoleeiers ansvar; å utarbeide veiledningsbrosjyre i bruk av IKO-modellen. å utvikle nødvendige støtteverktøy i forbindelse med fraværs- og karakteroppfølging og andre deler av IKO-arbeidet. å legge til rette for erfaringsutveksling og forventningsseminarer. å legge til rette for spredning av gode erfaringer med bruk av IKO-modellen. Det er virksomhetens ansvar; å etablere rutiner i tråd med IKO-modellen. å tilpasse og videreutvikle IKO-modellen etter egen praksis. IKO-modell i ungdomsskolen IKO-modellen for ungdomsskolen er også utviklet i et samarbeid med NIFU og har mye til felles med modellen for videregående skole. Målet er at man i ungdomsskolen skal starte en tidlig og systematisk oppfølging av elever som ikke mestrer skolehverdagen. I korte trekk handler arbeidet om: 8
Identifisering av elever i 8. og 9. trinn på bakgrunn av grenseverdier for karakternivå og fravær, og om de har spesialundervisning. Kartlegging av elevens utfordringer og behov for videre oppfølging. Her trekkes foresatte inn, og samtykke (underskrift) om at informasjon kan utveksles med mottakende skole innhentes. Oppfølging. Målrettede tiltak for å gi elevene et bedre grunnlag for på sikt å kunne fullføre videregående opplæring. Dette kan for eksempel være spesiell yrkes- og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utvidet samarbeid med videregående skole. Det er fylkeskommunens ansvar; å utarbeide veiledningsbrosjyre i bruk av IKO-modellen i ungdomsskolen. å samarbeide med kommunale skoleeiere om innføring av IKO-modellen. å legge til rette for erfaringsutveksling mellom skoleslagene. å legge til rette for spredning av gode erfaringer med bruk av IKO-modellen i ungdomsskolen. å utvikle en egnet samarbeidsform for å sikre punktene over. Det er virksomhetens ansvar; å etablere et systematisk samarbeid med avgivende ungdomsskoler. Det er en utfordring for skoleeier å etablere tilstrekkelig samarbeid med fylkets 22 kommuner. Fylkeskommunen har plikt til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak (Opplæringslova 13-3c). IKO-arbeidet i ungdomsskolen er ungdomsskolens eget ansvar, og fylkeskommunen kan ikke pålegge ungdomskolene å ta modellen i bruk. Det er likevel viktig med et tett samarbeid mellom grunnskolen og den videregående skolen. Samarbeidet mellom skolene bør inneholde oppfølgingstiltak av identifiserte ungdommer, for eksempel alternativt utdanningsvalg, yrkesrettede fellesfag på videregående skole, relevant arbeidslivsfag. Det er også viktig å sikre en fortløpende informasjonsutveksling og god informasjonsoverføring ved skolestart. Målet er at den enkelte videregående skole skal være godt forberedt på hvilke elever som starter ved skolen i august. 9 Foto: Terje Borud
4 SPESIALUNDERVISNING - PLANLAGT GRUNNKOMPETANSE Ikke alle elever har mulighet til å fullføre videregående opplæring med bestått i alle fag. For denne elevgruppa er det viktig at det tilbys gode, individuelle opplæringsløp som kvalifiserer ungdommen til deltakelse i samfunnet. Der det er mulig, skal opplæringen rettes mot behov for kompetanse i arbeidslivet. Dette krever et nært samarbeid mellom den enkelte videregående skole, fagopplæringen og ulike bedrifter. Det vil være ulike måter å nå den etterspurte kompetansen på avhengig av elevens utfordringer og kapasitet. Det viktigste er fokus på oppnådd kompetanse via andre veier til målet, for eksempel lærekandidatordningen (som per i dag er betydelig underutnyttet) vil være en god ordning for en del av elevgruppen. Det legges videre opp til en tydeligere kvalitetssikring av spesialundervisningen i Akershus fylkeskommune i årene framover. Det er skoleeiers ansvar; å utarbeide rammeplaner for spesialundervisning. å etablere en ressursgruppe som skal ha hovedansvar for videreutvikling av rammeplanene. å utvikle nødvendig dataverktøy (Elevinfo) i forbindelse med planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentering av spesialundervisning. å legge til rette for erfaringsutveksling innenfor spesialundervisningsfeltet. å legge til rette for at det etableres effektive nettverk mellom fagopplæring, de videregående skolene og ulike bransjer. å sikre en nødvendig spisskompetanse innenfor fagopplæring. å kunne bistå den enkelte virksomhet/ region med nødvendig kompetanse/veiledning ved manglende kvalitet i spesialundervisningen. å foreta nødvendig kontroll av opplæringstilbudet innen spesialundervisning. Det er virksomhetens ansvar; å rette opplæringen mot kompetansebehov i arbeidslivet der det er mulig. å ta i bruk Elevinfo for alle elever med spesialundervisning. å bruke de fylkeskommunale rammeplanene som utgangspunkt for elever med spesialundervisning mot planlagt grunnkompetanse. å ha oversikt over kompetansebehov for arbeidskraft under fag-/svennebrev i aktuelle bransjer som elevene skal ut i. 10
5 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG SPREDNING Den enkelte virksomhet må ha en beredskap til å møte ulike endringer. En god skole er selv i stand til å arbeide med målrettet utviklingsarbeid som gir ønskede endringer i praksis. Skal vi lykkes fullt ut med å redusere frafallet i Akershus fylkeskommune til et minimum, er vi avhengig av at alle virksomheter kontinuerlig utvikler og prøver ut nye modeller og tilnærmingsmåter. I tilfeller der nye modeller gir god effekt, er det viktig at både modeller, kompetanse og erfaringer blir tilgjengelig for de andre skolene. Det legges opp til en modell for tildeling av midler til lokalt utviklingsarbeid etter følgende prinsipper: Prosjektsøknad skal rettes mot minst ett av de tre styringsmålene A-C. Søknaden skal sannsynliggjøre effekt mot minst ett av de tre styringsmålene A-C. Forsøket skal dokumenteres og kunne være overførbart til andre skoler. Søknaden skal synliggjøre spredningsstrategi ved et eventuelt vellykket resultat. Det legges videre opp til følgende strategi for oppfølging av vellykkede prosjekter: Skolene tildeles midler øremerket spredning av funn og veiledning av andre skoler. Omfanget av spredning dokumenteres og effekten vurderes. Modeller eller tilnærmingsmåter som i stor grad vurderes som effektive, tas inn i Akershus fylkeskommunes strategi i arbeidet mot frafall. Det er skoleeiers ansvar; å budsjettere nødvendige midler til lokalt utviklingsarbeid. å utarbeide mal for søknad om prosjektmidler. å utarbeide rapporterings- og dokumenteringsmal. å ha nødvendig kompetanse til å kunne følge utviklingsprosjektene. å bistå skolene med å søke forsøk. å legge til rette for spredning av vellykkede tiltak. Det er virksomhetens ansvar; å engasjere seg i utviklingsarbeid for å redusere frafallet. å beskrive tiltakene, og rapportere på effekt og ressursbruk. å være aktivt søkende etter hvordan andre virksomheter har arbeidet med å redusere frafall. å bistå skoleeier i spredning av vellykkede tiltak. 11
6 VEILEDNINGSSENTRENE 1. januar 2010 ble det vedtatt å opprette ett Veiledningssenter i hver region. Veiledningssentrene skal være service- og kompetansesentre for skoler og øvrige brukere. Sentrene består av pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), oppfølgingstjenesten (OT), karrieretjenesten og voksenopplæringen. Målet med sentrene er å bidra til høyest mulig kompetanseoppnåelse for målgruppene ved å samle servicetilbudene og kompetansen. Hovedoppgaven til PPT er å hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling med mål om å tilrettelegge opplæringen for elever med særlige behov, samt utarbeide sakkyndige vurderinger. OT er et tilbud til ungdom mellom 15 og 21 år som befinner seg utenfor både skole og arbeidsliv, med rett til videregående opplæring. OT sin målsetting er å få ungdom tilbake i opplæring, ordinært arbeid eller i andre tiltak som på sikt kan gi formell kompetanse eller arbeid. Karrieretjenesten skal styrke den lovpålagte rådgivningen elevene har rett til. Tjenesten skal styrke arbeidet med yrkes- og utdanningsveiledningen i grunnopplæringen og bidra til å sikre god overgang mellom grunnskolen og videregående opplæring. Voksenopplæringen skal legge til rette for at voksne, over 25 år, kan benytte sin rett til videregående opplæring. Den skal informere om tilbudet og gi karriereveiledning og realkompetansevurdering. Tjenesten bistår voksne med å få opplæring på aktuelle skoler og hjelper til med å skaffe arbeidspraksis og lærekontrakter. Det er skoleeiers ansvar; å utarbeide og følge opp forsvarlige systemer for pedagogisk psykologisk tjeneste, oppfølgingstjenesten, karrieretjenesten og voksenopplæringen. å drifte og videreutvikle felles datasystem på aktuelle områder. å sikre felles kompetanseutvikling og likeverdige tilbud. å kvalitetssikre samarbeid med samarbeidspartnere. Det er veiledningssentrenes ansvar; å følge opp oppgaver gitt som retningslinjer. å etablere nødvendig samarbeid med andre virksomheter. å gi tilbud om rettleiing til elever, ungdom og virksomheter. å utarbeide relevante tiltak for elever og ungdom i samarbeid med skoler. å samarbeide med kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser. Det er skolenes ansvar; å utnevne ansvarlig OT-kontakt på skolen. å samarbeide med veiledningssentret regionalt. å gi skoleplass til OT-ungdom etter vedtatte retningslinjer. 12
7 EVALUERINGSMETODIKK Akershus fylkeskommunes styringsmodell er basert på mål- og rammestyring. Det vil si at muligheten for måloppnåelse må ses i sammenheng med eksisterende rammer. Overført til satsingen mot frafall vil dette medføre at vi må søke tiltak som gir best mulig effekt innenfor eksisterende budsjett, og som gir oss ønsket måloppnåelse innenfor dagens rammer. Det er derfor viktig at man i fylkeskommunen til en hver tid har oversikt over hvilke tiltak mot frafall vi bruker ressurser på, og hvilken effekt disse tiltakene har. Der vi avdekker ressursbruk som etter rimelig tid ikke medfører målbare positive resultater, vil det være behov for å omprioritere midlene til andre tiltak vi vet har effekt. Det skal utvikles en enhetlig evalueringsmetodikk for alle tiltak rettet mot frafall. Evalueringen skal ta utgangspunkt i de tre styringsmålene A-C. Hvert prosjekt eller lokalt utviklingsarbeid som tildeles midler, skal dokumentere grad av effekt mot minst ett av de tre målene. I prosjektets rapportering vil det da framkomme hvilken effekt vi har fått til hvilken kostnad. Det er skoleeiers ansvar; å utarbeide mal for evalueringsmetodikk som skal legges til grunn for vurderingen av alle frafallsrelaterte prosjekter. å opparbeide nødvendig kompetanse innen evalueringsmetodikk i sentraladministrasjonen. å veilede virksomhetene i evalueringsmetodikk. å rapportere sammenheng mellom ressursbruk og effekt videre til politisk nivå. Det er virksomhetens ansvar; å følge fylkeskommunens evalueringsmetodikk i frafallsrelaterte prosjekter. å melde fra fortløpende om tiltak ikke gir ønsket effekt. 13 Foto: Terje Borud
Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Schweigaardsgate 4 tlf.: 22 05 50 00 www.akershus.no Postadresse: PB 1200 Sentrum, 0107 Oslo E-post: postmottak@akershus.no 16 Design og print: Sentraladministrasjonens kopisenter 2011