Knut Lyngstad: Kongsberg og den kompetente arbeidskraften Knut Lyngstad Kongsberg og den kompetente arbeidskraften En mobilitetsstudie om preferanser knyttet til bosted og arbeid hos ansatte i fire industribedrifter på Kongsberg P2005 - Bedrifter i nettverk P2005 info: www.p2005.ntnu.no Rapport fra kjerneaktivitet Bedrift og Region
Kongsberg og den kompetente arbeidskraften En mobilitetsstudie om preferanser knyttet til bosted og arbeid hos ansatte i fire industribedrifter på Kongsberg Knut Lyngstad Hovedoppgave i geografi Knut Lyngstad Geografisk Institutt SVT-fakultetet NTNU
Forord Arbeidet med denne oppgaven har gitt meg mye, men det har også vært krevende. Arbeidet har tatt lang tid, noe som har hatt sammenheng med at jeg har brukt tid og krefter også på andre gjøremål. Jeg har i en periode vært i en meget uheldig situasjon med sykdom og død i den nærmeste familien. I tillegg har inntektsgivende arbeid krevd sitt. Uansett er det med stor glede jeg nå avslutter arbeidet med min hovedoppgave. I hovedsak har det føltes berikende, selv om det også i perioder har vært meget frustrerende. Jeg vil takke alle dem som har vært til hjelp med arbeidet. I særdeleshet vil jeg takke min veileder, Britt Dale, som har bidratt med mye både på det generelle plan og på detaljplanet. Jeg vil også takke medlemmene av studentgruppen FaBiN. Jeg har hatt flere møter med dem om oppgaven, og de innspill som har kommet derfra har vært meg til stor hjelp. Jeg vil også takke mine kontaktpersoner på Kongsberg. Uten den velvilje jeg møtte der, ville arbeidet med denne oppgaven ha blitt mye vanskeligere. Til sist vil jeg takke dem som har hjulpet meg på det personlige plan når problemene har vært som verst. Dette inkluderer både kjæreste, familie og venner. Takk til alle. Trondheim 6. juni 2003 Knut Lyngstad Opptrykk Dette er et opptrykk av den oppgaven jeg leverte og fikk bedømt i juni. Nå har jeg rettet opp enkelte småfeil, i tillegg til å gjøre noen små visuelle forandringer. Jeg har også undersøkt om nettstedene fortsatt er virksomme. Opptrykket er bekostet av prosjektet p2005. Trondheim 20. januar 2004 Knut Lyngstad
Abstract During the last few years, there has been a growing concern about the lack of qualified labour in Norway. In this thesis, the theme is the search for skilled labour for the high-tech industry in Kongsberg. This town is situated approximately 80 kilometres from Oslo, and it is considered to be one of the most important clusters for high-tech industry in Norway. Especially since the mid1990s, the Kongsberg industry has grown very strongly, both economically, and in the number of people being employed. I found in my research that the local enterprises search for skilled labour was a continuous task for the management. This is especially the case for the largest employers, also because the percentage of highly educated personnel in these enterprises is higher than in some of the smaller ones. Several employers tend to worry about a situation where highly educated people prefer to stay in larger cities. My fieldwork was done early in 2001, a period when the rate of unemployment in Norway was still very low. There is reason to believe that a similar study two years later would have resulted in slightly different results. Anyway, what my study shows, is that a large proportion of the personnel prefer to remain in the Kongsberg region, and that they also want to remain in the same job. Especially among those who grew up in the Kongsberg region, there is a strong preference to stay in the region, and also to remain with the same employer. Concerning those who have grown up somewhere else, that group can be divided into two smaller groups. On the one hand there are a number of people who have settled with their family in Kongsberg. Many of them have stayed there for a very long time. On the other hand, many people stay in Kongsberg only because of the job. People in that group mainly young males seem to be waiting for an opportunity to go somewhere else as soon as possible. Only a small percentage of my respondents seem to be looking for another job within the same geographical region. I have tried to outline what can be done in order to maintain growth in the future. I have found that this is something which should be addressed in different ways. Firstly, stronger local education possibilities should be developed. Secondly, Kongsberg should become more attractive as a place to live and work for people from outside the region. Possible action here, among others, is to develop better possibilities for female work, but also to improve the opportunities for commuting. Thirdly, the local enterprises should improve working conditions, so that staying with them becomes more attractive. Finally, if growth continues in the future, increased production can be handled elsewhere. This is because the Kongsberg companies have branches at several locations, both other places in Norway and abroad.
Innholdsfortegnelse 1 Innledning til oppgaven...5 1.1 Valg av tema...5 1.2 Generelt om temaet i denne oppgaven...6 1.3 Presentasjon av Kongsberg...7 1.3.1 Historisk bakgrunn...7 1.3.2 Kongsberg i dag...9 1.3.3 Kongsberg som senter for høyteknologi...14 1.3.4 Industribedriftene på Kongsberg...17 1.4 Oppgavens problemstilling...20 1.5 Generelt om oppgaven...22 2 Teori...23 2.1 Individualismen i dagens samfunn...23 2.2 Næringsliv og kompetanse...25 2.2.1 Trender i næringslivets organisering...25 2.2.2 Den fleksible bedrift...28 2.2.3 Organisering i forhold til arbeidsstokken...29 2.3 Behovet for kompetanse...30 2.3.1 Hva er humankapital og hva er kompetanse?...30 2.3.2 Vedlikehold og utvikling av bedriftens kompetansebase...32 2.3.3 Knapphet på kompetanse...33 2.4 Arbeidskraftens mobilitet...34 2.4.1 Generell teoretisk tilnærming...34 2.4.2 Flytting...36 2.4.3 Pendling...38 2.4.4 Mobilitet av arbeidskraft positivt eller negativt?...40 2.4.5 Eget ståsted...41 2.5 Mønstre innen arbeidskraftens mobilitet...41 2.5.1 Hvilke grupper skifter jobb?...41 2.5.2 Flyttemønster og flyttemotiv...43 2.5.3 Lokale arbeidsmarked i konkurranse...45 2.6 Forhold ved jobben...47 2.6.1 Tilfredshet og turnover...47 2.6.2 Rekruttering av nye medarbeidere...48 2.6.3 Et nytt syn på karriere...50 2.6.4 Arbeidstakeren som selger...51 2.6.5 Commitment...53 2.6.6 God ledelse...54 2.7 Markedsføring av steder...56 3 Metode...60 3.1 Valg av metode...60 3.1.1 Generell tilnærming...60 3.1.2 Eget valg av metode...61 3.2 Utvalg av respondenter...62 3.2.1 Generell tilnærming...62 3.2.2 Eget utvalg av respondenter...63 3.2.3 Vurdering av utvalget...64
3.3 Utarbeiding av spørreskjema...65 3.3.1 Generell tilnærming...65 3.3.2 Utarbeiding av spørsmål...66 3.4 Bearbeiding av resultater...68 3.4.1 Generelt om mitt eget arbeid...68 3.4.2 Sammenhenger mellom variabler...69 3.4.3 Hvordan analysere data?...70 3.4.4 Justering av svar...72 3.5 Validitet og reliabilitet...73 3.5.1 Generelt...73 3.5.2 Vurdering av undersøkelsens validitet...73 3.5.3 Vurdering av undersøkelsens reliabilitet...74 3.6 Undersøkelsens kvalitative aspekter...75 4 Analyse...77 4.1 Innledning til analysen...77 4.2 Bakgrunnsopplysninger...77 4.3 Jobbsituasjon...81 4.3.1 Bakgrunnsspørsmål...81 4.3.3 Skifte av jobb...83 4.3.4 Årsaker til ønske om å skifte arbeid...84 4.3.5 Videre utdanning eller kurs...86 4.3.6 Oppsummering...86 4.4 Bosted og flytting...87 4.4.1 Innledende forklaringer...87 4.4.2 Nåværende og tidligere bosted...87 4.4.3 Bakgrunn for valg av nåværende bosted...89 4.4.4 Flytteønsker...91 4.4.5 Hvorfor flytte?...92 4.4.6 Den røde tråden i flyttemønsteret...94 4.4.7 Oppsummering av funnene om flytting...100 4.5 Fritidsaktiviteter...101 4.6 Boligsituasjon...102 5 Drøfting...104 5.1 Utgangspunktet for videre drøfting...104 5.2 Drøfting av egne funn...106 5.2.1 Hvem blir ansatt, og hvem vil slutte?...106 5.2.2 Forhold ved jobben...107 5.2.3 Innflyttere og fastboende...110 5.2.4 Jobb til kvinner og menn...113 5.2.5 Kongsbergregionen i konkurranse med andre lokale arbeidsmarkeder...114 5.2.6 Pendling...115 5.2.7 Fritidsaktiviteter...117 5.2.8 Drøfting av boligsituasjonen...119 5.3 Mulige strategier...120 5.3.1 Lokal rekruttering og kompetanseutvikling...120 5.3.2 Bedriftens kompetansestrategi...122 5.3.3 Samspill mellom flere aktører i Kongsbergregionen...124 2
6 Konklusjon...129 Litteraturliste...135 Bøker, artikler og rapporter:...135 Andre kilder:...142 Vedlegg 1...145 Vedlegg 2...147 Vedlegg 3...149 Vedlegg 4...151 Vedlegg 5...161 Vedlegg 6...165 Oversikt over vedlegg: Vedlegg 1: Nøkkelinformanter Vedlegg 2: Brev til bedriftene med forespørsel om undersøkelse Vedlegg 3: Informasjonsbrev til respondentene Vedlegg 4: Spørreskjema Vedlegg 5: Kart (figur 3, 4, 5 og 6) Vedlegg 6: Tabeller Figuroversikt: Figur 1: Kongsbergs beliggenhet 10 Figur 2: Bykart 12 Figur 3: Kongsberg byområde 161 Figur 4: Kongsberg kommune og nabokommunene 162 Figur 5: Analysens område A, B og C 163 Figur 6: Analysens område C, D og E 164 Tabelloversikt: Tabell 1: Kongsbergregionen, folkemengde i kommunene...11 Tabell 2: Kongsberg, sysselsatte i ulike næringer i prosent av arbeidsstokken...15 Tabell 3: Kongsbergindustrien, utvikling i nøkkeltall 1990-2001...16 Tabell 4: Ansatte i industrien på Kongsberg, 2001...16 Tabell 5: Respondentenes arbeidsplass...78 Tabell 6: Stillingskategori...78 Tabell 7: Alder...79 Tabell 8: Kjønn...79 Tabell 9: sivilstand...79 Tabell 10: Utdanning...80 Tabell 11: Respondenter med høyere utdanning...81 Tabell 12: Tid i nåværende stilling...81 Tabell 13: Hvor holdt forrige arbeidsgiver til?...82 Tabell 14: Spørsmål om skifte av jobb...84 Tabell 15: Videreutdanning...86 Tabell 16: Nåværende bosted...88 Tabell 17: Oppvekststed...88 Tabell 18: Bakgrunn for valg av bosted...89 Tabell 19: Flytteønsker...91 3
Tabell 20: Ønsket tilflytningsregion...91 Tabell 21: Årsaker til ønske om å flytte...92 Tabell 22: Praktisering av fritidsaktiviteter...101 Tabell 23: Nåværende boligtype...102 Tabell 24: Ønsket type bolig...102 Tabell 25: Svarprosent...165 Tabell 26: Kjønn og sivilstand, krysstabell...165 Tabell 27: Tid i arbeidslivet...165 Tabell 28: Forhold i jobben, absolutte verdier...165 Tabell 29: Forhold i jobben, relative verdier...166 Tabell 30: Stillingskategori/jobbskifte, krysstabell...166 Tabell 31: Kjønn/jobbskifte, krysstabell...166 Tabell 32: Sivilstand/jobbskifte, krysstabell...166 Tabell 33: Arbeidsplass/jobbskifte, krysstabell...167 Tabell 34: Tid i jobben/jobbskifte, krysstabell...167 Tabell 35: Alder/jobbskifte, krysstabell...167 Tabell 36: Kjønn/sivilstand/jobbskifte, krysstabell...167 Tabell 37: Årsaker til ønske om jobbskifte, absolutte verdier...168 Tabell 38: Årsaker til ønske om jobbskifte, relative verdier...168 Tabell 39: Hvorfor videreutdanning, absolutte verdier...169 Tabell 40: Hvorfor videreutdanning, relative verdier...169 Tabell 41: Oppvekststed, krysstabell...169 Tabell 42: Forrige bosted, krysstabell...170 Tabell 43: Botid...170 Tabell 44: Bakgrunn for valg av nåværende bosted, relative verdier...170 Tabell 45: Ønsket tilflytningsregion, krysstabell...171 Tabell 46: Stillingskategori/flytteønsker, krysstabell...171 Tabell 47: Kjønn/flytteønsker, krysstabell...171 Tabell 48: Sivilstand/flytteønsker, krysstabell...172 Tabell 49: Arbeidsplass/flytteønsker, krysstabell...172 Tabell 50: Botid/flytteønsker, krysstabell...172 Tabell 51: Tid i jobb/flytteønsker, krysstabell...172 Tabell 52: Alder/flytteønsker, krysstabell...173 Tabell 53: Kjønn/sivilstand/flytteønsker, krysstabell...173 Tabell 54: Forhold til Oslo...173 Tabell 55: Fritidsaktiviteter, absolutte verdier...174 Tabell 56: Fritidsaktiviteter, relative verdier...174 Tabell 57: Viktighet av fritidstilbud...174 4
1 Innledning til oppgaven 1.1 Valg av tema Da jeg begynte på hovedfag i geografi våren 1999, vurderte jeg ulike muligheter for min oppgave. Det jeg etter hvert kom til at jeg ønsket å studere nærmere, var fagområdet økonomisk geografi. Senere samme år tok jeg kontakt med Britt Dale, som siden ble min veileder. Vi vurderte sammen ulike tema knyttet til ulike geografiske områder. Etter hvert fant jeg ut at jeg ønsket å skrive en næringsrelatert oppgave med utgangspunkt i Kongsberg. Dette hadde sammenheng med at nettopp Kongsberg er regnet som et høyteknologimiljø med stor suksess basert på lokalt opparbeidet kunnskap. Dette hadde jeg sett beskrevet i hovedoppgavene som var skrevet av Grawert (1996) og Fraas (1999). Jeg mente det ville finnes mange muligheter for å studere et såpass stort og interessant miljø. Derfor tok jeg kontakt med en del mennesker av disse flere på Kongsberg som kunne gi meg noen ideer om hva som kunne være interessant å se nærmere på. Men aller viktigst var det at jeg diskuterte saken med min veileder og med de studentene jeg samarbeidet med i FaBiN-gruppen 1. Jeg kom etter hvert til at jeg ønsket å få kunnskap om Kongsbergmiljøet gjennom å spørre vanlige ansatte om hvilke planer og ønsker de hadde. I motsetning til andre, som særlig hadde problemstillinger knyttet til de valg som blir foretatt av ledelsen i bedriftene, ønsket jeg å ha en problemstilling som på ett eller annet vis knyttet seg til de valg som de ansatte foretar. Jeg valgte derfor å undersøke hvorfor mennesker med ingeniørkompetanse velger å arbeide i kongsbergindustrien. Videre fulgte det her naturlig å undersøke årsaker til gjennomtrekk. Med tanke på at Kongsberg er en relativt liten by som ligger utenfor de største befolkningskonsentrasjonene (se kapittel 1.3.2) fant jeg det også fornuftig å se på faktorer knyttet til Kongsberg som bosted. 1 FaBiN er en forkortelse for Faggruppen for Bedrifter i Nettverk. Det er hovedsakelig studenter i økonomisk geografi ved NTNU som er medlemmer i denne gruppen der man skal veilede hverandre i forbindelse med skriving av hovedoppgave. 5
1.2 Generelt om temaet i denne oppgaven I dag er kompetanse på høyt nivå en vesentlig faktor for bedrifter som skal lykkes i konkurransen med andre. Man må ha tilgang til de riktige menneskene med den riktige kompetansen, skal man oppnå suksess. I rapporten til prosjektet Horisont 21 2 sies dette på følgende måte (Roland m.fl. 2000:125): Det er tilgangen på skapende mennesker som vil avgjøre om et land får økonomisk suksess i et klima preget av høy endringstakt og hard internasjonal konkurranse. ( ) Videre heter det at: Enhver bedrift eller organisasjon må sette menneskets skaperkraft og kreativitet i fokus hvis den skal ha suksess inn i det neste årtusen (ibid). Her får vi på den ene siden høre at hvert land må sette skaperkraft i sentrum, mens vi på den andre siden også får høre at enhver bedrift må gjøre det samme. Samme kilde viser til at behovet for kompetent arbeidskraft vil øke, og at det vil bli økende konkurranse om å få tilgang på denne arbeidskraften (Roland 2000). I dag viser statistikken riktig nok at arbeidsledigheten øker. Men dette betyr likevel ikke at det nevnte problem forsvinner. Tvert imot er det mye som tyder på at mangelen på kompetent arbeidskraft vil forbli et problem i flere bransjer. I alle fall viser data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at det kan bli mangel på ingeniører og sivilingeniører 3 i fremtiden (Dagladet 12. februar 2003). Utgangspunktet for denne oppgaven er å undersøke hvordan man på Kongsberg skal skaffe nødvendig kompetent arbeidskraft. Industrimiljøet på Kongsberg er stort, og det er i vesentlig grad basert på høyteknologi (jfr. kapittel 1.3.3). Derfor er det viktig å ha god tilgang på folk med høy ingeniørmessig kompetanse. Ifølge Bommen (1995) var det, på det tidspunkt han gjennomførte sin undersøkelse, ikke noe særlig problem å få tak i kompetent arbeidskraft. Dette inntrykket var imidlertid annerledes hos Fraas (1999). Vinteren 2000/2001 kunne også flere av mine nøkkelinformanter på Kongsberg fortelle meg at det var vanskelig å få tilgang til arbeidstakere med den riktige kompetansen, særlig innen enkelte avdelinger i noen av bedriftene. På den tid da jeg gjennomførte mitt feltarbeid i februar 2001 kunne jeg også registrere at det ble utlyst svært mange ledige stillinger på Kongsberg. Pågangen fra 2 Horisont 21 var et prosjekt igangsatt av forskningsstiftelsen ECON, Senter for Økonomsikk Analyse. Prosjektet handlet om utviklingstrender i det norske samfunn. 3 Tittelen sivilingeniør er i ferd med å bli borte (jfr http://www.ntnu.no/studtilbud/teknolog.html ) Jeg velger likevel å bruke denne benevnelsen her, fordi den er alminnelig kjent, og fordi det er den mest praktiske måten å gjøre det på. 6
Kongsberg Gruppen var påfallende stor, og svært mange av disse ledige stillingene var hos KDA på Kongsberg. Det gikk noen år fra Bommen (1995) gjennomførte sin undersøkelse til jeg gjennomførte min i 2001. Som jeg skal vise senere (kapittel 1.3.3) var det en betydelig vekst i industrimiljøet på Kongsberg sist på 1990-tallet. Samtidig så vi en nedgang i arbeidsledigheten på landsbasis. Det synes naturlig at den situasjonen som ble påpekt av mine nøkkelinformanter henger sammen med den utviklingen vi så mot slutten av 1990-tallet. Dette er også i samsvar med et inntrykk som jeg allerede hadde fra før. Gjennom min egen undersøkelse søker jeg å få vite mer om forhold knyttet til gjennomtrekk i industrien på Kongsberg. Én viktig tilnærming i denne sammenhengen knyttet seg til å finne forhold ved kongsbergbedriftene som eventuelt fremmer gjennomtrekk. En annen viktig tilnærming handler om eventuelle forhold ved Kongsberg som sted som måtte føre til at mange søker seg vekk derfra. Jeg ønsker også å undersøke mulige strategier for å fremme både Kongsberg som sted og kongsbergindustrien som arbeidsplass overfor potensielle ansatte og innflyttere. I dag (mai 2003) snakkes det om den økende arbeidsledighet, mens det for kort tid siden var større fokus på mangelen på kvalifisert personell. Også ingeniører og sivilingeniører har i nyere tid blitt ofre for arbeidsledighet (Teknisk Ukeblad nr. 1 2003). Jeg skulle derfor anta at det er lettere for bedriftene både å rekruttere og å holde på personell i dag enn hva som var tilfelle da jeg gjennomførte mitt feltarbeid for to år siden. Med bakgrunn i at situasjonen relativt nylig var annerledes, synes jeg likevel det er relevant å gjennomføre en slik undersøkelse. Særlig gjelder dette i forhold til at jeg da lettere kan få en forståelse av faktorer som spiller en rolle både ved oppgangstider og nedgangstider. 1.3 Presentasjon av Kongsberg 1.3.1 Historisk bakgrunn Kongsberg by har sin bakgrunn i opprettelsen av Sølvverket. De første sølvfunn av betydning ble gjort i 1623, og allerede året etter kom kong Christian IV sine direktiver om opprettelsen av sølvverket og grunnleggelsen av bergstaden Kongsberg (Berg 1999). Sølvet var grunnlaget for byen i mange år. Henimot slutten av 1700-tallet satte man i gang med store prosjekter. Man sprengte nye gruvesjakter med den hensikt å øke utvinningen betraktelig. Utkommet ble imidlertid langt fra det man hadde håpet på. Etter relativt kort tid fant man at driften ikke lot seg forsvare, og i 1805 ble sølvverket nedlagt (Berg & Sælebakke 1999). Uavhengigheten fra Danmark i 1814 betydde nye tider for Kongsberg. Nå ble sølvforekomstene undersøkt på nytt. 7
Resultatet ble en mer beskjeden drift enn før, men takket være nye sølvfunn klarte man etter hvert å drive med et betydelig overskudd. Driften ved sølvverket fortsatte helt frem til 1946 (Berg 1999b). Man var avhengig av kunnskaper på høyt nivå skulle man få mest optimal utbytte av gruvedriften. Kongsberg fikk derfor allerede på 1700-tallet sitt tekniske lærested for utdanning av bergingeniører. Bergseminaret var det første høyere lærested i Norge, og det var med utgangspunkt i dette at man også hadde planer om å legge det første universitetet i Norge til Kongsberg. Som vi vet, havnet dette likevel i det daværende Christiania. Nå var også tidene annerledes, da gruvedriften spilte en mindre sentral rolle enn hva som var tilfelle tidligere. Men etter hvert var det en annen bedrift som ble av sentral betydning for Kongsberg. Våpenfabrikken ble opprettet i 1814, om enn med beskjeden drift i begynnelsen. Utover 1800- tallet vokste imidlertid produksjonen, og ulike typer geværer ble produsert i stort antall. Det var likevel først på 1900-tallet at man så den virkelig store ekspansjonen ved Kongsberg Våpenfabrikk. Den veksten man var vitne til i mellomkrigstiden hang også sammen med at man begynte med nye typer produkter, både militære og sivile (Sunmann 1999a). I 1948 gikk Kongsberg Våpenfabrikk (KV) over fra å være en militær beredskapsbedrift til å bli en konkurranseutsatt virksomhet under statlig kontroll. KV gikk nå gjennom en betydelig ekspansjon, noe som ble muliggjort takket være statlige midler. I samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt begynte man med produksjon av mer avansert militært utstyr på 1950- og 60- tallet. Eksempler på dette er rakettsystemene Terne og Penguin. I samme perioden utviklet man også en betydelig sivil produksjon. I 1973 ble KV omorganisert på nytt, der den ble oppdelt i fem divisjoner for hvert forretningsområde, hvorav forsvar bare var ett. De andre var bildeler, gassturbiner, elektroniske systemer og datamaskinprodukter. Snart ble det også opprettet divisjoner for oljeproduksjon og flymotorer (Daling 1999). På 1980-tallet kom imidlertid den største forandringen siden grunnleggelsen av fabrikken. Årsresultatet for 1986 viste seg å være svært dårlig, noe som førte til at ledelsen tok kontakt med Industridepartementet med sikte på å få en ordning med refinansiering. Resultatet ble imidlertid en granskning av KV som munnet ut i et krav om store endringer. Det hele endte i en akkordløsning der staten stilte midler til disposisjon, men bare for å avhjelpe overgangen til ny organisering. Det meste av det gamle KV ble nå delt opp og solgt til private eiere. Staten ble bare sittende igjen med en mindre andel (Sørum 1999). Grawert (1996) har drøftet hva som gikk galt på Kongsberg på 1980-tallet. KV var etter hvert blitt en meget stor bedrift med en omfattende og mangeartet produksjon. 8
Nyskapingsevnen blant de ansatte var meget god, og kvaliteten på produktene var i ypperste klasse. KV hadde en stor produksjon rettet mot oljeutvinning, og det fikk derfor store konsekvenser for økonomien da oljeprisen sank i 1986. Problemene i Kongsberg Våpenfabrikk satt imidlertid langt dypere enn som så. Man hadde stor evne til produktutvikling, men evnen til økonomisk styring var slett ikke like god. På 1980-tallet så man endringer i næringspolitikken. En viktig del av dette var at man begynte å stille strengere krav til lønnsomhet i statlige virksomheter. Man begynte å slakte hellige kyr, hvorav ett av ofrene ble Kongsberg Våpenfabrikk. Til tross for dette utgangspunktet, er Grawert (1996) sin dom over omstillingen på Kongsberg at den har vært vellykket. Dette har nær sammenheng med at arbeidsstokken var velutdannet og satt med verdifull spisskompetanse på mange områder. Det høye kunnskapsnivået har vært en god basis for videreføringen av gamle KV under nye eiere. Dette har også vært til hjelp med tanke på oppstarting av nye virksomheter på Kongsberg. 1.3.2 Kongsberg i dag Kongsberg by ligger i Buskerud fylke ved Numedalslågen. Mot nord heter dalføret Numedalen, mot sør Lågendalen. Det er store naturområder rundt Kongsberg, hvorav mye er skogkledd. Mot vest ligger Blefjell, som er det største fjellområdet i rimelig nærhet. Kongsberg kommune dekker et areal på 792,5 km², hvorav 37km² er landbruksareal. 4 Kongsberg ligger ved Sørlandsbanen og i tilknytning til viktige hovedveier. Langs Numedalslågen går riksvei 40 mot nord og sør. På tvers av dalførene går Europaveg 134 som mot øst leder mot Hokksund og Drammen, mens den mot vest går via Notodden på vei mot Haugesund. Kollektivtilbudet utgjøres av både buss og tog. TIME-ekspressen er en bussrute som kjører mellom Kongsberg/Notodden og Oslo/Gardermoen hver time, døgnet rundt. I tillegg går det lokaltog hver time via Drammen til Oslo (Kongsbergweben). 4 Kilde: SSB http://www.ssb.no/kommu ner/faktaark3.cgi?region=604 9
Figur 1: Kongsbergs beliggenhet Kilde: Statens kartverk 2002 Kongsberg by er sentrum ikke bare for Kongsberg kommune, men også for en økonomisk region som i tillegg består av kommunene i Numedalen: Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. 5 For øvrig grenser Kongsberg kommune til mange andre kommuner, men de som er lettest å nå med bil fra Kongsberg by er Notodden i Telemark fylke og Øvre Eiker i Buskerud fylke (se figur 4 og 5, vedlegg 5). 5 De økonomiske regioner er definert av Statistisk sentralbyrå på grunnlag av forhold som handel og arbeidsmarked. Man deler således Norge inn i 90 økonomiske regioner. Se for øvrig http://www.ssb.no/emner/00/00/20/rapp_9906/index.html 10
Tabell 1: Kongsbergregionen, folkemengde i kommunene 6 Kommune Folketall Kongsberg 22908 Flesberg 2523 Rollag 1480 Nore og Uvdal 2703 Øvre Eiker 15337 Notodden 12402 Totalt 57353 Som vi ser av tabell 1, hadde Kongsberg kommune 22908 innbyggere ved inngangen til 2003. I Kongsberg kommune er det tre tettsteder, hvorav Kongsberg tettsted er helt dominerende med 17401 innbyggere. De to andre tettsteder i kommunen er, som vi ser av figur 1, Skollenborg og Hvittingfoss med henholdsvis 302 og 1044 innbyggere. 7 Befolkningsutviklingen i Kongsberg kommune har vært positiv i de senere år, og folketallet har steget med over 1000 personer i perioden 1998-2003. Nettoinnflyttingen har i all hovedsak vært positiv. For øvrig ser vi av tabell 1 at folketallet i Kongsbergregionen ligger på over 50000. 8 Som man ser av figur 2, ligger Kongsberg by på begge sider av Numedalslågen. Nymoen er den delen av byen der vi finner de fleste forretningene, og det er dette området som man med størst rett kan kalle sentrum. Bebyggelsen er for det meste av relativt ny dato, men man finner også noen trehus av eldre dato. Her finner vi også det eneste kjøpesenteret i Kongsberg kommune Stortorvet. Jernbanestasjonen ligger også i tilslutning til Nymoen, det samme gjør flere hoteller. 6 Alle data i tabellen er per 1. januar 2003. Kilde: SSB, statistikkbanken (www3.ssb.no/statistikkbanken) 7 Tallene for folketall i tettsteder situasjonen per 1. januar 2003. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, http://www.ssb.no/emner/02/01/10/beftett/tab-2003-11-07-01.html 8 De kommuner jeg viser til her er de samme som blir fremhevet i det felles strategidokumentet for denne regionen (se kapittel 5.3.3). Dette omfatter kommuner der man opplever Kongsberg som handelssentrum, men også andre områder som ligger innen rimelig pendlingsavstand. For min egen analyse har jeg delvis benyttet en annen inndeling (se kapittel 4.4.1). 11
Figur 2: Bykart Kilde: NAF Veibok 2001 Den delen av byen som ligger på den andre siden av elven kalles Vestsiden. Her finner vi også sentrumsfunksjoner, om enn i noe mindre grad. Dette er den delen av byen med mest gammel bebyggelse. Det meste er bygget etter bybrannen i 1810, men det finnes også eldre bygninger fra 1700-tallet, så som Bergseminaret og Kongsberg kirke. Det er også på denne siden av byen man finner rådhuset på Kongsberg. Det er et mål å få mer liv i Vestsiden, blant annet ved å få i stand et nytt forretningsbygg. Kongsberg Næringspark, med de fleste av industribedriftene, ligger om lag tre kilometer fra byens sentrum, også dette på den vestre siden av Numedalslågen (Kongsbergweben, Sunmann 1999b). På Kongsberg søker man på flere vis å synliggjøre historien og holde gamle tradisjoner i hevd. Viktig i denne sammenhengen er det årlige markedet Kongsbergmarken som har blitt arrangert siden 1633 (Borgersen 1999). Kongsberg har også flere museer som med ulike utgangspunkt dokumenterer byens historie. I selve byen kan man besøke Norsk Bergverksmuseum, Den Kongelige Mynts museum, Kongsberg Skimuseum og Kongsberg Våpenfabrikks museum. Man kan også besøke Lågdalsmuseet, et friluftsmuseum som 12
representerer både Kongsberg og naboområdene. Utenfor selve byen kan man besøke De gamle gruvene i Saggrenda og Labromuseene (Kongsberg Turistservice 2002, Kongsbergweben). Kongsberg har et lokalt utdanningstilbud som dekkes av to videregående skoler og én høgskole. Kongsberg Videregående skole har tilbud innen allmenne fag og idrettsfag. Tinius Olsens skole har derimot konsentrert seg mer om tilbud som er mer direkte rettet mot yrkeslivet. Tilbudene omfatter ulike typer fagutdanning, men også allmenne fag, teknisk fagskole og forkurs til ingeniørutdanning. Av mer spesielle tilbud kan nevnes urmakerfag og glassfag. Den tekniske fagskolen, som altså er organisert under Tinius Olsens Skole, har et tilbud til de som tidligere har tatt yrkesfaglig studieretning på videregående, og som ønsker å fortsette sin utdanning med utgangspunkt i dette. Den tekniske fagskolen gir mulighet til fordypning innen områdene bygg, anlegg, automatisering, datateknikk, elektronikk, elkraft, bilteknikk, maskinteknikk og mekatronikk. 9 Alle studier disse retningene er toårige. Tidligere har man også hatt en teknisk fagskole i Drammen, men nå er begge skolene i Buskerud blitt samlet i én skole på Kongsberg (www.tinius.vgs.no, www.kongsberg.vgs.no ). Høgskolen i Buskerud har en avdeling på Kongsberg med 800 studenter. Man kan ta dataingeniørutdanning, i tillegg til ingeniørutdanning med spesialisering innen elektrofag eller maskin. Særlig omfattende er utdanningstilbudet innen optometri (optikerfag), der man i tillegg til grunnutdanningen også har en rekke tilbud for videreutdanning. I tillegg til dette har man utdanningsmuligheter innen fagområdene statsvitenskap og økonomi og administrasjon. Alt dette er utdanningstilbud som kan være til nytte i industrien på Kongsberg. På den andre siden har Hibu ingen tilbud om sivilingeniørutdanning, til tross for at dette er en yrkesgruppe som er viktig for industribedriftene på Kongsberg (www.hibu.no). Kongsberg har et rikt idrettsliv. Tradisjonelt har stedet særlig vist seg som sentralt knyttet til skihopping. I dag er fortsatt ski en viktig idrettsgren, og Kongsberg skisenter har mye å by på for ulike skigrener. I den senere tid har særlig snowboard blitt populært. I likhet med hva man ser det fleste steder, blir også fotball spilt av mange. Det samme gjelder også, om enn i noe mindre grad, håndball og judo. Men den idretten som i dag i størst grad setter Kongsberg på kartet er basketball. Kongsberg Penguins er et av Norges beste lag innen denne idretten (Kongsbergweben). Også innen andre typer aktiviteter er det mye som skjer. Kongsberg har et rikt foreningsliv, som favner svært mange ulike interesser. Innen kulturlivet kan en særlig merke 9 Tilbudet innen mekatronikk er en flerfaglig utdanning som gir kompetanse innen både elektro-, maskin- og ITfag. 13
seg Kongsberg Jazzfestival. Denne arrangeres hvert år i juli, og man søker alltid å markere festivalen ved å få tak i store jazzstjerner. Men det er også konserter resten av året, både innen jazz og innen andre sjangere. Kongsberg kirke med sitt nylig restaurerte orgel er også et senter for musikk (Kongsbergweben). Musikkhuset Energimølla gir tilbud av en annen type, da det fungerer som et allaktivitetshus. Da dette stedet åpnet høsten 2002, fikk man omsider et sted med en skikkelig konsertscene på Kongsberg (Laagendalsposten 28/10 2002, 13/4-03). 1.3.3 Kongsberg som senter for høyteknologi Som jeg allerede har vært inne på (kapittel 1.3.1), springer industribedriftene på Kongsberg i all hovedsak ut av den tidligere statsbedriften Kongsberg Våpenfabrikk. Høyteknologimiljøet på Kongsberg har blitt etablert på grunnlag av historisk gitte betingelser. Jeg har i kapittel 1.3.1 nevnt at Kongsberg lang tid tilbake har vært avhengig av å satse på kompetanse. Dette var viktig allerede for sølvgruvene sin del, men det var ekstra viktig i den utvikling som skjedde innen KV i etterkrigstiden. På bakgrunn av dette har kongsbergmiljøet utviklet seg til å bli et av de viktigste sentra for høyteknologiindustri i Norge (Fraas, 1999, Midelfart 2002). På Kongsberg benytter man seg ganske lite av lokale underleverandører, og det er også ganske liten grad av innovasjonsnettverk mellom aktører lokalt. Ut fra dette kan man altså ikke si at kongsbergmiljøet utgjør det man kan kalle en territoriell agglomerasjon. På den andre siden foregår det betydelig innovasjonsaktivitet rettet mot aktører andre steder. Dette har ofte utviklet seg over lange tid på grunnlag av uformell kontakt. Den lave graden av samarbeid lokalt henger delvis sammen med at bedriftene er produserer såpass ulike produkter at de ikke ser seg særlig tjent med et lokalt samarbeid. De mener også at det ikke finnes tilstrekkelig kompetanse lokalt heller ikke ved Hibu som kan tjene dem i deres utviklingsarbeid. Bedriftenes innovasjonsnettverk vil naturligvis delvis være knyttet opp mot andre avdelinger innen den samme bedriften. Særlig viktig er samarbeidet mellom miljøene knyttet til Kongsberg Maritime i henholdsvis Kongsberg og Horten. Men også andre bedrifter i Horten har vært inkludert i innovasjonsnettverket knyttet opp mot Kongsberg. Ut over dette har man også et utstrakt samarbeid med andre aktører som Sintef, NTNU, FFI og Statoil (Fraas 1999, Velvin m.fl. 2002). Kongsberg. Tabell 2 viser tydelig hvor dominerende industrien er i forhold til andre næringer på 14
Tabell 2: Kongsberg, sysselsatte i ulike næringer i prosent av arbeidsstokken 10 Næring Andel av bosatte på Kongsberg Andel av sysselsatte på Kongsberg Jordbruk og skogbruk 1,8 1,7 4,1 Industri 26,7 32,4 14,3 Bygge- og anleggsvirksomhet, 5,4 4,8 7,3 kraft- og vannforsyning Varehandel, hotell- og 15,8 15,9 18,0 restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon 3,9 3,1 7,3 Finansiell og forretningsmessig 11,7 9,9 12,0 tjenesteytelse, Eiendomsdrift Offentlig administrasjon, forsvar, 33,9 31,6 36,3 helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. Uoppgitt 0,7 0,6 0,7 Totalt 100,0 100,0 100,0 Gjennomsnitt for hele landet Som vi ser, er andelen arbeidstakere innen industrisektoren langt høyere enn hva som er tilfelle de fleste andre steder i Norge. Vi ser videre at andelen industrisysselsatte er høyere for dem som arbeider på Kongsberg enn for dem som bor på Kongsberg. Dette skulle tyde på at det er mange som pendler fra en annen kommune. Dette blir bekreftet av tallene for pendling fra SSB 11. Der heter det at 3165 personer, eller 24,1 %, av dem som arbeider i Kongsberg kommune er pendlere. På den andre siden er det noe færre 2267 personer, eller 18,5 % av dem som bor i Kongsberg kommune som pendler til arbeid et annet sted. Videre ser vi at hele 42 % av de som pendler inn til Kongsberg pendler til en jobb i industrien. Hvis jeg ser dette i forhold til tallene for antall industriansatte (jfr. tabell 3 og 4), finner jeg at 1329 personer, eller 23,7 % av de ansatte i Kongsbergindustrien, er bosatt i en annen kommune. Innpendlingens omfang har vokst kraftig, noe vi ser av at i 1996 pendlet 2192 til jobb (alle næringer inkludert) på Kongsberg. Over femårsperioden mellom 1996 og 2001 utgjør dette en vekst på hele 44 %. Utpendlingen fra Kongsberg har til gjengjeld vokst mye mindre, fra 1729 i 1996 (tall for 1996: KNH 1999). Alt i alt understreker disse tallene at man i industrien på Kongsberg er helt avhengig av innpendling, og at denne avhengigheten har blitt sterkere i løpet av den nevnte perioden. Industribedriftene på Kongsberg har vært suksessfulle på sine områder, noe som viser seg ved at de har vokst gjennom flere år. Denne veksten har vist seg i betydelig økt 10 Kilde: http://www.ssb.no/emner/02/01/fobsysut/tab-2003-01-16-09.html og http://www.ssb.no/emner/02/01/fobsysut/tab-2003-01-16-11.html 11 Tallene er fra folke- og boligtellingen 2001, http://www.ssb.no/emner/02/01/fobpend/index.html 15
omsetning, men også vekst i antall ansatte. Veksten var særlig stor fra 1996, noe som kommer tydelig frem av tabell 3. Tabell 3: Kongsbergindustrien, utvikling i nøkkeltall 1990-2001 12 Årstall 1990 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Omsetning 4637 4721 5545 7112 8702 9600 9583 10533 Eksport 1814 1830 1726 2198 3099 4400 4687 5454 Antall ansatte 3815 3970 4181 4544 4853 5256 5312 5614 I tillegg til de fast ansatte, har det ofte vært mange innleide. Antallet har variert fra år til år, men i 1999 leide man inn hele 537 personer (KNH 1999, KNH 2000). Delvis har man også måttet leie inn folk fra utlandet for å skaffe nok arbeidskraft (Fraas 1999). I og med at industrimiljøet er preget av høyteknologi, får vi også en meget stor andel ansatte som har høyere utdannelse. Tabell 4 forteller oss hvordan fordelingen mellom ulike typer ansatte var i 2001: Tabell 4: Ansatte i industrien på Kongsberg, 2001 13 Stillingskategori Antall Prosent Sivilingeniører 903 16,1 Ingeniører/teknikere 2315 41,2 Administrativt personale 888 15,8 Arbeidere 1507 26,9 Totalt 5614 100,0 Vi skjønner av dette at svært mange i industrien på Kongsberg har et høyt utdannelsesnivå. I løpet av perioden siden 1997, har det vært en utvikling ikke bare i antall ansatte, men også i sammensetningen av de ansatte. Andelen som faller inn under kategoriene ingeniør og sivilingeniør har vokst fra 50 % i 1997 til 57 % i 2001. Med tanke på at antallet ansatte totalt har vokst, skjønner man at dette betyr en meget stor vekst i antallet ingeniører og sivilingeniører. Hvis vi ser bare på perioden mellom 1999 og 2001, har antallet innen kategorien ingeniør/tekniker vokst fra 2001 personer (38,1 % av alle industrisysselsatte i 1999) til 2315 personer (41,2 % av alle industrisysselsatte i 2001). Antallet sivilingeniører har på sin side vokst fra 753 (14,3 %) til 903 (16,1 %). Antallet arbeidere derimot sunket noe i 12 Tall for omsetning og eksport er i millioner kroner. Kilde for årene 1990 og 1995: Fraas 1999. Kilde for årene 1996-2001: KNH 2002 13 Kilde: KNH 2002. I min egen drøfting snakker jeg om fagarbeidere heller enn arbeidere. 16
den samme perioden, fra 1607 (30,6 %) til 1507 (26,8%). Den siste kategorien administrativt personell har holdt seg mer stabil enn hva som er tilfelle for de andre gruppene. Hvis vi ser disse tallene i forhold til bransje, finner vi at det er områdene forsvar/aerospace og offshore som omfatter flest arbeidstakere, med henholdsvis 1112 og 1669 ansatte i 2001. Bedriftene innen de samme forretningsområdene har også den største andelen ingeniører og sivilingeniører (henholdsvis 79,8 % og 75,7 % høyt utdannet teknisk personell innen forretningsområdene forsvar/aerospace og offshore). Ser man utviklingen mellom 1999 og 2001, ser man også at det er bedriftene innen disse områdene som har stått for det meste av veksten i antallet ingeniører og sivilingeniører (KNH 1998, 1999, 2000, 2001 og 2002). Kongsberg Nærings- og Handelskammer (KNH) har en viktig rolle som et samordnende organ for industribedriftene på Kongsberg. Bakgrunnen for at KNH ble opprettet var at man ønsket et felles organ for koordinering av næringspolitiske oppgaver, og for å ha et interessefellesskap som kan påvirke politikerne til å fatte vedtak som næringslivet i området er tjent med. 14 KNH er godkjent av Nærings- og handelsdepartementet som et handelskammer. Dette betyr at de tilbyr tjenester som letter bedriftenes arbeid knyttet til blant annet eksportdokumenter. KNH har et fast ansatt direktør, og et styre med representanter fra både næringslivet, kommunen og fagbevegelsen (KNH 2003). 1.3.4 Industribedriftene på Kongsberg 15 Kongsberg har industribedrifter som knytter seg til produkter innen en hel rekke områder. Man kan se for seg ulike produksjonsområder, knyttet opp mot produktområdene bil, forsvar/aerospace, fly, offshore/maritim og optikk. Den største produksjonen knytter seg til områdene forsvar/aerospace og offshore/maritim (KNH 2002). De fleste bedriftene befinner seg i Kongsberg Næringspark. Denne er organisert som et eget selskap som yter felles tjenester til bedriftene (Sørum 1999, www.kongsberg.com). 14 Sitatet er hentet fra handelskammerets hjemmesider: www.kongsberg.net/knh/ 15 Kildene for informasjon om de enkelte bedriftene er følgende: Fraas 1999, Midelfart 2002, Hermansen 1999, www.kongsberg.com (Kongsberg Gruppen), www.volvo-aero.no, www.rodenstock.no, Kongsbergweben (KNH), Dagens Næringsliv 22/2-02, Laagendalsposten (3/1-03, 7/4-03, 28/4-03, 20/5-03 og 23/5-03) og stillingsannonser i Teknisk Ukeblad 9-01, 29-02, 11-03, 12-03, 18/19-03. Informasjonen er så langt det har latt seg gjøre oppdatert per 1. juni 2003. 17
Kongsberg Gruppen (KOG) kan kalles hjørnesteinsbedriften på Kongsberg. Den omfatter store deler av det tidligere KV, og har i over 4000 ansatte rundt om på avdelinger både i Norge og i utlandet. KOG er den eneste delen av det tidligere KV der Staten fortsatt har en stor eierandel. KOG er organisert som to selskaper i form av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Kongsberg Maritime. KDA er en systembedrift 16 som produserer forsvarsmateriell, men også utstyr til romfart og sivil luftfart. En av de store suksessene til KV rakettsystemet Penguin har blitt videreført av KDA. I nyere tid har et annet system Nytt Sjømålsmissil blitt utviklet, og dette systemet blir snart kjøpt inn av det norske forsvaret til bruk i de nye fregattene. KDA har hatt en betydelig vekst i de senere år, noe som delvis har sammenheng med at bedriften også har tegnet kontrakter med andre lands forsvar. KDA har i alt 1600 ansatte, hvorav de fleste holder til på Kongsberg. I tillegg til Kongsberg, har KDA avdelinger andre steder, blant annet i Asker, Stjørdal og Tromsø. Avdelingen i Asker er størst, med hele 180 ansatte. Kongsberg Simrad er en del av Kongsberg Maritime, som har sitt hovedkontor i Horten. Dette er en systembedrift med 980 ansatte fordelt på store avdelinger både i Kongsberg og Horten. Bedriftens kjerneområder er knyttet opp mot oljenæringen til havs innen produktområder som dynamisk posisjonering, undervanns navigasjonssystemer og totalintegrerte kontrollsystemer. Kongsberg Simrad trekkes frem av Nesheim (1997) som et eksempel på en bedrift som har valgt å konsentrere seg om sin kjernevirksomhet, og overlate andre virksomhetsområder til andre bedrifter gjennom outsourcing. Det er i dag (våren 2003) varslet nedskjæringer på grunn av dårligere marked generelt for produkter rettet mot offshorenæringen. FMC Energy systems er eid av det amerikanske selskapet FMC Corporation. Utgangspunktet for dagens virksomhet på Kongsberg var KVs offshoreavdeling. I 1995 fikk det daværende Kongsberg Offshore en avtale med Statoil som sikret en betydelig vekst i selskapets omsetning. I 1998 hadde bedriften 40% av verdensmarkedet for totalsystemer til havbunnsinstallasjoner. FMC Energy Systems som i likhet med flere andre Kongsbergbedrifter er en systembedrift - har også flere avdelinger andre steder i Norge, så som i Asker og Stavanger. I tillegg har de flere avdelinger i utlandet. I de senere år har selskapet fortsatt vært i vekst, og totalt har det 1280 ansatte. 900 av de ansatte holder til i Norge, hvorav de fleste arbeider på Kongsberg. 16 En systembedrift begrenser seg først og fremst til systemmontasje og test. Vitale deler lager de også gjerne selv (Velvin m.fl 2002). 18
Volvo Aero Norge (VAN) produserer komponenter og moduler til flymotorer. Utgangspunktet var en avtale med flymotorprodusenten Pratt&Whitney for F16-flyene fra 1978. I dag har imidlertid denne bedriften sine viktigste kunder innen sivil luftfart. VAN produserer på lisens, så de forbedringer som kan gjøres er mest knyttet til prosessutvikling. I og med at VAN ikke driver produktutvikling, har denne bedriften en lavere andel ingeniører og sivilingeniører enn hva som er tilfelle i de andre store bedriftene på Kongsberg. På grunn av pessimismen i flymarkedet, er ordretilgangen noe dårligere nå (våren 2003) en hva som har vært tilfelle tidligere. Derfor vil også staben i VAN slankes fra 470 til 400 i løpet av 2003. Dresser-Rand er et internasjonalt selskap med hovedsete i USA. På Kongsberg produserer de med olje- og gass- næringen som den viktigste kundegruppen gassturbiner og gassturbindrevne kompressor- og generatorsett. Selskapet har også en mindre avdeling i Drammen for montasje av produktene. I likhet med FMC, KDA og Simrad er dette en systembedrift. Ordretilgangen har ikke vært den beste i den senere tid, så i det siste har det vært visse nedskjæringer. Av de 240 som var ansatt ved årsskiftet 2002/2003, må 40 belage seg på å forlate bedriften i løpet av året. Kongsberg Automotive (KA) har også utgangspunkt i KV, men denne virksomheten er i hovedsak lokalisert på Rollag og Hvittingfoss. KA produserer gir- og clutchsystemer for bilindustrien. KA er delvis en systembedrift, men produserer også komponenter på lisens. Kongsberg har også en del andre bedrifter som er mindre i størrelse, men som alle kan knyttes opp mot de produksjonsområder jeg nevnte i begynnelsen. Innen produksjon rettet mot området bil kan man nevne Kongsberg Devotech AS. Denne bedriften, som har 40 ansatte, har spesialisert seg på automatiske clutch- og girskifte. Innen området offshore har vi Hydranor, et selskap med 37 ansatte som utvikler hydrauliske løfteanordninger som brukes off-shore. For øvrig kan jeg nevne bedriften Kitron ASA, som i tillegg til å være representert på Kongsberg, har avdelinger både i Asker og flere steder i Sverige. På Kongsberg produserer man elektronisk utstyr for industriproduksjon. Denne bedriften har 160 ansatte på Kongsberg, hvorav ingeniørene utgjør et mindretall. Det er planer om nedskjæringer, og man vil på Kongsberg heretter konsentrere seg om produkter rettet mot forretningsområdene forsvar og maritim. Også innen optometri (optikerfag) har kongsbergmiljøet viktig kompetanse. I denne sammenhengen kan man nevne Rodenstock Norge AS, som er den norske avdelingen av et tysk selskap som arbeider med utvikling av optiske produkter. Bedriften har 85 ansatte på Kongsberg. Essilor Norge AS er i samme bransje. Denne bedriften, som har om lag 100 ansatte, er den norske avdelingen av et fransk selskap. 19
Som vi ser, er det nedskjæringer i noen av bedriftene. Men til tross for nedgangstider, oppmuntrer Kongsbergmiljøet til nyetableringer, noe som har vist seg gjennom etableringen av selskapet Kongsberg Innovasjon AS. Dette selskapet er eid av de største bedriftene på Kongsberg sammen med SIVA, SND og Teknologisk Institutt. Tanken er at Kongsbergmiljøet, der man også regner med Horten, skal være et attraktivt sted å investere i ny næringsvirksomhet (Laagendalsposten 29/4 2003). 1.4 Oppgavens problemstilling Innledningsvis nevnte jeg at jeg ønsket å undersøke forhold knyttet til gjennomtrekk av kompetent arbeidskraft i industrien på Kongsberg. Siden har jeg kommet med informasjon som er relevant i denne sammenhengen. Det er med utgangspunkt i dette jeg så har gått til neste punkt som er å utarbeide en problemstilling. Før jeg kommer inn på den eksakte ordlyd, velger jeg likevel med bakgrunn i de forhold som jeg allerede har beskrevet å legge inn noen forutsetninger for denne. Dette gjør jeg for at jeg skal kunne avgrense problemstillingen. For det første er det en naturlig forutsetning at de som ønsker å arbeide i industrien på Kongsberg også ønsker å bo i rimelig nærhet. Den andre forutsetningen har sammenheng med at industrien på Kongsberg har gjennomgått en betydelig vekst. Videre er flere av bedriftene organisert slik at de har avdelinger flere steder, og vekst har funnet sted både på Kongsberg og i avdelingene. Jeg legger derfor inn som en forutsetning at veksten fortsatt vil finne sted, og at i hvert fall deler av denne veksten vil finne sted på Kongsberg. Jeg har også nevnt at bedriftene baserer seg på konkurranse innen høyteknologi. Dette krever høyt kompetent arbeidskraft innen ingeniøryrkene. Videre har jeg vært inne på at det er en utfordring å skaffe nok kompetent arbeidskraft til denne voksende industrien. Jeg legger derfor inn som en forutsetning at den forventede veksten vil kreve arbeidskraft med høy kompetanse. Til sist har jeg nevnt at det delvis har vært vanskelig å skaffe nok kompetent arbeidskraft. Samtidig har jeg nevnt at dette er noe som har variert i ulike perioder. Disse periodene henger sammen med både makroøkonomiske forhold, og med forhold knyttet til utviklingen i de enkelte bedriftene. En siste forutsetning er altså at det skal være en betydelig utfordring knyttet å skaffe tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft til industribedriftene på Kongsberg i tiden fremover. 20
Det er ut fra dette vil jeg så går over til å definere oppgavens problemstilling. Jeg har valgt å la den lyde slik: På hvilken måte kan man sikre seg tilgang på høyt kompetent arbeidskraft til en voksende høyteknologisk industri på Kongsberg? Man kan velge å se dette ut fra flere synsvinkler. For det første må man se det fra bedriftenes synsvinkel, da det jo først og fremst er de som er avhengige av å ha tilgang til denne arbeidskraften. På den andre siden er det også naturlig å se problemstillingen fra lokalsamfunnets side. For Kongsberg sin del er industrien motoren i økonomien, og man baserer seg i så måte både på bedriftene og på de ansatte i bedriftene. For å kunne svare på problemstillingen, finner jeg imidlertid at jeg må ha en tilnærming sett fra de ansattes synsvinkel. Jeg må altså først spørre de ansatte om hvordan de opplever situasjonen for sin egen del. Deretter kan jeg analysere hva de ansatte svarer, før jeg så kan nærme meg et svar på det jeg spør om i problemstillingen. I denne sammenheng vil det være aktuelt å spørre både om forhold ved arbeidet og om forhold ved bostedet. Den første tilnærmingen er nødvendig fordi jeg ønsker å vite noe om forhold ved arbeidssituasjonen som virker inn på den enkeltes valg. Dette er valg som knytter seg til hvorvidt man ønsker å fortsette i sitt arbeidsforhold, eller om man foretrekker å gå over til en annen arbeidsgiver. Den andre tilnærmingen, som knytter seg til forhold ved bostedet, er imidlertid like viktig. Dette har sammenheng med at arbeidstakerne må bo nær arbeidsstedet. Derfor er det viktig å vite hvilke forhold som ligger til grunn for valg av bosted. Likeledes er det viktig å få kunnskaper om flytteønsker. På bakgrunn av de forholdene jeg nå har nevnt, har jeg valgt å innskrenke hovedproblemstillingen ved å legge inn noen underproblemstillinger. Disse lyder slik: - Hvilke utfordringer medfører det for kongsbergindustrien å skulle sikre seg tilgang på høyt kompetent arbeidskraft? - Hvilke utfordringer medfører det for Kongsberg som samfunn å skulle være attraktiv for den type arbeidskraft som industrien er avhengig av? - Hvordan kan flere aktører arbeide sammen for å sikre en positiv utvikling for industri og samfunn? 21