informasjonsserien nr. 14/2001 information series no. 14/2001

informasjonsserien nr. 14/2001 information series no. 14/2001 ISSN 0809-1609 Henvendelser om rapporten: Redaksjon: Layout og sideredigering: Databearbeiding: Foto: Trykk og innbinding: Opplag: 1200 Direkte til den enkelte forsker, Forskningsutvalget eller rektor Forskningsutvalget ved Martin Rønningen og Lars Bærøe og biblioteksleder Sigbjørn Hernes Senter for livslang læring ved Jean M. Røhr Biblioteket ved Rosemary Knutsen, Miriam Latu og Kristin Sandvik Trond Kind, Kjell Are Refsvik, Jean M. Røhr, Chris Stiksrud og Ole E. Wattne Hagen Offset as

Forord orsk høyere utdanning er i endring. I den forbindelse har søkelyset også blitt rettet Nmot forskningens funksjon og framtidige plass i det offentlige utdanningssystemet. Noen ønsker en utvikling i utdanning og forskning som vil medføre et skarpere skille mellom universiteter og vitenskapelige høgskoler på den ene sida og de fleste statlige høgskolene på den andre. Den første gruppa skal ha et spesielt og overordnet ansvar innenfor forskningen, mens høgskolene skal kunne forske, om de skaffer fram midler og kompetanse. Høgskolene skal også ha et spesielt FoU-ansvar innenfor profesjonsutdanningene og i forhold til det regionale kunnskapsbehovet. Fordi det også finnes ei mellomgruppe i dette bildet, vil en forskningspolitikk basert på denne malen være noe langt mer enn å formalisere eksisterende praksis. Mellomgruppa består av høgskoler som har kommet langt i å realisere sine ambisjoner om å oppnå universitetsstatus og av høgskoler som produserer mye forskning allerede, uten å ha erklært universitetsambisjoner. Det vil neppe bli enkelt å etablere det skillet som St.meld. nr 27 (2000-2001), Gjør din plikt krev din rett, antyder. Om noen skulle ønske å nedbygge møysommelig opparbeidet institusjonell og personlig fagkompetanse, vil det bli en merkverdig og sannsynligvis tung jobb. Utdannings-Norge vil være den største taperen dersom dette skulle skje. Ved Høgskolen i Lillehammer har fagansatte gjennom år utviklet sin kompetanse og planlagt sine karriereløp. I løpet av 1990-åra har høgskolen opplevd en formidabel kompetansevekst. FoU-aktiviteten har blitt synliggjort i årlige forskningsrapporter, som denne. Men den dokumenteres også i den formelle kompetansestrukturen ved HiL. I løpet av 1990-tallet har antallet ansatte i førstestillinger økt betraktelig, og mange har etter søknad og vurdering blitt tildelt "personlige" professorater. Tallet på ansatte med doktorgrad har utviklet seg raskt, og mange er i dag i slike løp. Dette er høgskolen stolt og glad for. Vårt syn er at denne utviklingen bidrar til å befeste både at HiL framover kan tilby god forskningsbasert undervisning og at HiL bidrar positivt i den totale norske kunnskapsproduksjonen. Framover vil HiL fortsette å legge forholda til rette, slik at flere av de fagansatte når doktorgradskompetanse og FoU-nivået generelt ved HiL heves. Det er utvilsomt også slik at en åpen karriereveg fram mot et personlig professorat fungerer motiverende og stimulerende for den forskningen HiLs fagansatte produserer. Men denne karriereveien vil bli stengt om Stortingsmelding 27 blir fulgt opp. Det vil i så fall være et alvorlig tilbakeslag for Høgskolen i Lillehammer. Den foreliggende rapporten demonstrerer at det fortsatt drives et godt FoU-arbeid ved HiL. Det betyr ikke at en skal la seg fange i institusjonell sjøltilfredshet. Forskningens natur som original, kreativ og kritisk virksomhet innebærer at den systematisk må fornyes og videreutvikles, også innenfor den enkelte institusjons rammer. HiL har store utfordringer på FoU-feltet, ikke minst når det gjelder å skape tydelige FoU-profiler som avspeiler institusjonens faglige satsingsfelt Med disse ord takk til bidragsyterne til denne forskningsrapporten. Takk også til dem som har gjort den omfattende jobben som ligger i å samle inn opplysninger og sy det hele sammen. God lesning! Gudmund Moren rektor

Innholdsfortegnelse Del A Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer 2000-2001..............2 RESEARCH AND DEVELOPMENT AT LILLEHAMMER COLLEGE 2000-2001........................8 Avdeling for helse- og sosialfag....................................9 FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL STUDIES Avdeling for kultur-, medie og samfunnsfag...........................10 FACULTY OF CULTURE, MEDIA AND SOCIAL SCIENCES Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling.............................11 FACULTY OF TOURISM AND APPLIED SOCIAL SCIENCE Den norske filmskolen...........................................12 THE NORWEGIAN FILM SCHOOL SeLL........................................................13 CENTRE FOR CONTINUING EDUCATION Biblioteket: Bibliometri og forskning.................................14 LIBRARY: BIBLIOMETRY AND RESEARCH Konferanser og andre arrangementer i HiLs regi 2000....................17 CONFERENCES AND OTHER EVENTS ORGANISED BY LILLEHAMMER COLLEGE IN 2000 Forskningsutvalget..............................................18 COMMITTEE FOR RESEARCH AND DEVELOPMENT Del B Avlagte doktorgrader 2000.......................................20 DOCTORATES AWARDED 2000 II-stillinger ved andre institusjoner...................................24 EXTERNAL ADJUNCT POSITIONS De vitenskapelig ansatte.........................................25 ACADEMIC STAFF Appendiks Forkortelser..................................................114 ABBREVIATIONS Publikasjoner fra Høgskolen i Lillehammer 2000.......................116 PUBLICATIONS FROM LILLEHAMMER COLLEGE IN 2000 Utvalg av bøker fra HiL-ansatte...................................119 SELECTION OF BOOKS PUBLISHED BY LILLEHAMMER COLLEGE ACADEMIC STAFF

Del A Forskningsaktiviteten 2 0 0 0-2 0 0 1

Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer 2000-2001 De grunnleggende oppgavene for Høgskolen i Lillehammer omfatter utdanning, forskning og kunstnerisk/faglig utviklingsarbeid og formidling. Høgskolen har som siktemål å utdanne gode kandidater med et reflektert faglig engasjement. Forskningen skal være av høg nasjonal og internasjonal standard. Formidlingen av forskningsbasert kunnskap skal bidra til den allmenne kunnskapsutvikling, ikke minst i det regionale samfunn. Forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU) utgjør en sentral del av virksomheten ved universiteter og høgskoler, om enn i varierende omfang. Undersøkelser i regi av NIFU viser at HiL hevder seg svært godt blant de statlige høgskolene målt etter forskningskompetanse og forskningsinnsats per ansatt. Høgskolen scorer også høgt når det gjelder evne og vilje til å tilrettelegge for FoU-aktivitet. Dette kommer til uttrykk i høgskolens rekrutteringslinje og stillingsstruktur med et flertall av de faglig ansatte i kombinerte stillinger. I disse stillingene deles arbeidstiden likt mellom utdanning og forskning. Videre understrekes det i høgskolens strategiske plan at gode, interne rammebetingelser for forskning skal være en høgt prioritert oppgave. Forsknings- og utviklingsvirksomheten ved HiL har en betydelig faglig og tematiske spennvidde, med tyngdepunkt innen samfunnsfag, humaniora, helse- og sosialfag og film- og mediefag. Forskningsprosjektene går delvis på tvers av klassiske faggrenser, og skjer i noen grad i samarbeid med andre høgre undervisningsog forskningsinstitusjoner i Norge og i utlandet. Ettersom HiL har et sammensatt utdanningstilbud med store variasjoner i faglig innretning, arbeider fagpersonalet på områder med høgst ulike tradisjoner innen forskning og utviklingsarbeid. For høgskolen er det en utfordring å få lagt et grunnlag for et godt FoU-arbeid på nye fagområder, samtidig som virksomheten på mer etablerte fagområder holdes oppe. Høgskolen er delt i 3 fagavdelinger: Kultur-, medie- og samfunnsfag, (AKMS), helse- og sosialfag (AHS) og reiseliv og samfunnsutvikling (ARS). I tillegg ble Den norske filmskolen etablert i 1997 som en grunnenhet direkte underlagt høgskolestyret. Høgskolen har en etter- og videreutdanningsavdeling, Senter for Livslang Læring (SeLL), som organisatorisk er plassert i administrasjonen. Fjernundervisning står sentralt i arbeidet ved SeLL. Høgskolen i Lillehammer Administrasjon Senter for livslang læring Bibliotek IT-avdeling Den norske filmskolen Avdeling for helse- og sosialfag AHS Avdeling for kultur-, medieog samfunnsfag AKMS Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling ARS side 2

Det var i 2000 141 vitenskapelige ansatte ved HiL. Det ble utført 126,1 årsverk totalt hvorav 46,8 forskerårsverk. I tillegg til den FoU-kapasitet som HiL representerer, huser Storhove-området Østlandsforskning, Norsk Institutt for Naturforskning og Lillehammer Kunnskapspark. Området utgjør samlet et slagkraftig norsk forskningsmiljø. Utfordringer Både Norge og det indre Østlandsområdet står overfor vesentlige økonomiske, politiske og demografiske utfordringer. Både for den nasjonale og regionale utviklingen vil det være avgjørende at vi klarer å satse sterkt og godt nok på forskning og utvikling som viktig redskap til å forstå og håndtere de raske prosessene som former verden omkring oss. I dag vil det gjerne være slik at land og regioner som ligger i kunnskapsfronten og som tar i bruk ny teknologi raskt og riktig, vil være dem som lykkes best i å opprettholde verdiskapning og kulturell egenart. I Oppland er andelen av befolkningen med høgere utdanning fortsatt lav i forhold til landsgjennomsnittet. Det samme gjelder forskningsinnsatsen selv om den øker. Ved siden av å være grunnlag for undervisningen, representerer forsknings- og utviklingsarbeidet et bidrag til å utvikle en hensiktsmessig politikk for regionens offentlige sektor, og for å få til omstilling og produktivitetsøkning i den private sektor. FoU-arbeidet ved en institusjon som HiL skal samtidig være noe mer enn et virkemiddel for bedre undervisning og økonomisk og sosial utvikling i snever forstand. Aktiviteten skal også bidra til dypere innsikt om mennesker, kultur og samfunn, og til å bedre forståelsen av den verden vi lever i. Forskningens legitimitet betinger derfor uavhengighet, med høge krav til etikk, kvalitet og relevans. Universitets- og høgskolesektoren er inne i en krevende periode med synkende ungdomskull og et stramt arbeidsmarked som medfører sterk konkurranse om studentene. Med reduksjonen i studenttallet reduseres også de statlige bevilgningene. Institusjonene er i tillegg pålagt økte krav til eksterne inntektskrav. Hvis omfanget av institusjonenes virksomhet skal opprettholdes, må de evne å skaffe mer midler fra eksterne kilder. Mye tyder på at dette kun er første fase i en større endring av universitetenes og høgskolenes rammebetingelser. St. meld. nr 27 (2000-2001), "Gjør din plikt krev din rett" varsler en ny tid i flere henseender, også for forskningens vilkår. I Stortingsmeldingen foreslås en ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler. Blant annet vil institusjonene få en særskilt forskningsavhengig bevilgning som vil bli eksplisitt knyttet til dokumentert forskningsaktivitet, målt både etter kvantitative og kvalitative kriterier. Ved beregning av den forskningsavhengige bevilgningen vil blant annet antall ansatte med minst førsteamanuensiskompetanse og størrelsen på forskningsmidler fra eksterne finansieringskilder bli lagt til grunn. Satt på spissen vil den nye finansieringsordningen gi samme konsekvenser som "Matteusloven"; den som har mye skal få mer, og den som har lite skal få mindre. I klartekst blir det avgjørende viktig for høgskolen å ha mange ansatte med høg kompetanse, og god evne til å akkvirere forskningsmidler. I så fall vil også forskningsbevilgningen fra staten bli relativt høg. Stortingsmeldingen gir for øvrig ingen klare signaler om hvordan forskningsproduksjonen skal måles. Senere i denne rapporten reises spørsmålet om forskning kan måles. HiL har gjennom det siste tiåret satset målrettet på langsiktig kompetanseoppbygging, ikke minst ved å tilrettelegge for at ansatte skal oppnå doktorgrad. Signalene i Stortingsmeldingen tilsier at høgskolen må fortsette denne strategiske satsingen. I tillegg må høgskolen bestrebe seg på å øke andelen eksternt finansiert forskning. Dette arbeidet er allerede en prioritert oppgave, men bør gis enda høgere prioritert de kommende år. I konkurransen om midler fra Norges Forskningsråd eller EU er det viktig at forskerne ved HiL evner å utvikle nettverk og allianser med andre institusjoner i inn- eller utland. Det kan gi større faglig tyngde både ved akkvisisjon og prosjektgjennomføring. Mer generelt må forskerne i større grad kommunisere med miljøer i inn- og utland for å kvalitets- og relevanssikre sine arbeider, og for å trekke inn kunnskap som utvikles andre steder. I tillegg blir det stadig viktigere med faglig synliggjøring ved at ansatte deltar i regionale, nasjonale og internasjonale faglige debatter både for å markere enkeltpersoner, forskningsgrupper og HiL som institusjon i offentlige og akademiske nettverk. Stortingsmeldingen foreslår en klar arbeidsdeling mellom universiteter og statlige høgskoler. De statlige høgskolene skal først og fremst tilby kortere, yrkesrettede utdanninger, mens universitetene skal forvalte de teoretiske og akademiske utdanningene. Samtidig gir stortingsmeldingen signaler om at flere høgre utdanningsinstitusjoner kan oppgraderes til universitet. Mer konkret foreslås det at høgskoler som tilbyr minst én doktorgradsutdanning, kan søke om universitetsstatus. Om dette forslaget overlever Stortingets behandling, må HiL gjøre et grunnleggende veivalg. Høgskolen kan satse på yrkesfaglige og lavere grads utdanninger. Alternativet er en langsiktig satsing for å oppnå side 3

universitetsstatus. Det er ingen utopisk tanke at HiL på egen hånd kan makte å etablere en doktorgradsutdanning på lengre sikt. En annen løsning er å søke allianser for å nå samme mål. Den pågående utredningen om eventuell sammenslåing av høgskolene i Hedmark og Oppland til et innlandsuniversitet på sikt, vil formodentlig gi svar på om det er tilstrekkelig interesse for en slik løsning. Gjennom denne prosessen må HiL avklare både egne mål og ambisjoner, og hvilke virkemidler og organisasjonsstrukturer som er mest tjenlige for å realisere det langsiktige målet. Valget vil avhenge av, og ha konsekvenser for, HiLs ressursbruk på henholdsvis forskning og undervisning. Uansett hvordan de fremtidige strukturer innen høgere forskning og utdanning i Norge vil se ut, er evnen og viljen til å hevde seg i nasjonal og internasjonal konkurranse et avgjørende moment for institusjonell utvikling. Uansett vegvalg og ambisjoner, er samspillet med regionen en sentral faktor for utviklingen ved HiL og kunnskapsmiljøet på Storhove. En sterk og forskningsbasert høgskole (eller universitet) vil kunne trekke til seg private og offentlige forsknings- og kunnskapsbedrifter. Kunnskapsbedrifter vil virke gjensidig forsterkende på hverandre (i et såkalt cluster ). Verken HiL eller andre kunnskapsbedrifter kan leve godt i lokalt vakuum. Kompetansesituasjonen ved HiL i dag I landsmålestokk er HiL en relativt liten høgskole, men er sannsynligvis mer enhetlig enn de øvrige statlige høgskolene. Dette skyldes hovedsaklig at HiL er en videreføring av tidligere Oppland distriktshøgskole uten sammenslåing med andre høgskoler. Målt i forhold til den formelle kompetansen tilfredsstilte halvparten (57,4 prosent) av ansatte i undervisningsog forskerstillinger i 2000 kravet om førstekompetanse, mot et landsgjennomsnitt på 22 % (1997) blant alle statlige høgskoler. Professorandelen har nå passert 14,2 %. Sammenliknet med universitetene og de vitenskapelige høgskolene er forholdet et helt annet. Ved disse institusjonene er andelen stillinger på førstekompetansenivå eller høgere 70-80 %. Professorandelen er nær 50 % ved universitetene og 33 % ved de vitenskapelige høgskolene. Kompetansemessig er det således fortsatt betydelig avstand til universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Gjennom innføring av felles stillingsstruktur og vektlegging av forskningsbasert undervisning også i det regionale systemet, har det vært antatt at statlige høgskoler på den ene siden og universitetene og de vitenskapelige høgskolene på den andre, vil nærme seg hverandre. HiLs utvikling de senere årene viser at høgskolen ligger i forkant av denne utviklingen. Vitenskapelig ansatte ved norske høgskoler og universiteter har delt arbeidsplikt mellom forskning, administrasjon og undervisning. Ansatte ved HiL med førstekompetanse eller høgere har i prinsippet er 45% av arbeidstiden avsatt til FoUvirksomhet, 45% til undervisning og 10% til administrasjon. Stillingsbrøken for høgskolelektorer eller lærere er i hovedregelen 65% undervisning, 25% FoU og 10% administrasjon. Det er et hovedprinsipp ved Høgskolen i Lillehammer at Tabell 1: Kompetansekrav for stillingstyper ved de statlige høgskolene Stilling Professor: Høgskoledosent: Førsteamanuensis: Førstelektor: Amanuensis: Høgskolelektor: Høgskolelærer: Øvingslærer: Kompetansekrav Tilsvarende internasjonal og/eller nasjonal standard innen fagområdet. Vitenskapelig produksjon i omfang tilsvarende to doktorgrader. Kvalifikasjoner godt over førsteamanuensis. Doktorgrad eller vitenskapelige produksjon i tilsvarende omfang og kvalitet. På sikt skal alle nytilsatte tilfredsstille krav om førstestillingskompetanse ved tilsetting (førsteamanuensis eller førstelektor). Samme nivå som førsteamanuensis. Vurderingen foretas imidlertid på et bredere grunnlag, spesielt vektlegges undervisningserfaring og pedagogisk arbeide. Gikk ut som tittel 1.2.95. De som har den fra før beholder tittelen. Erstattet av høgskolelektor. Høyere grad eksamen ved universitet eller høgskole samt forskningskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis. Minst 4 års høyere utdanning og relevant yrkespraksis. Kategorien skal brukes i begrenset utstrekning, såsom i praktisk opplæring av studenter. Som høgskolelærer - hovedsakelig knyttet til praksisrettledning for lærerutdanningen. side 4

fagstillinger primært skal lyses ut på minst førstestillingsnivå. Dette bidrar til å sikre høgskolen økende kompetanse for forskning- og utviklingsarbeid. Allment gjelder imidlertid at fagpersonalets kompetanse ikke er gitt en gang for alle. Kompetanse må fornyes og videreutvikles, innen undervisning, forskning og utviklingsarbeid. Over tid skal dette føre til at kompetansen for de fleste vitenskapelig ansatte dokumenteres gjennom en fullført doktorgrad eller på annen måte oppnådd førstekompetanse, og at flere av de vitenskapelig ansatte oppnår professorkompetanse. HiLs langsiktige satsing på kompetanseheving resulterte i at 6 av de ansatte, inkludert stipendiater, fullførte doktorgradsutdanning i 2000. I tillegg ble tre av de ansatte tilkjent professorkompetanse. Denne materialiseringen av kompetanseøkning er et viktig middel for å nå overordnede mål om å utvikle fordypningsstudier, og for å markere høgskolen i den skjerpede konkurransen om eksterne forskningsmidler. Den norske filmskolen er høgskolens eneste kunstfaglige utdanning og tilfører dermed høgskolen en ny dimensjon. På forsknings- og utviklingssiden vil filmskolens virksomhet kreve at høgskolen evner å forholde seg til prosjekter av utradisjonell karakter. Fagmiljøet ved den norske filmskolen har hatt krevende oppgaver i forbindelse med etableringen av utdanningen. I de kommende årene blir det viktig å sette av ressurser slik at en kan komme i gang med kunstnerisk utviklingsarbeid. Kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt med forskning i Lov om universiteter og høgskoler. Tiltak for økning av forskningsvirksomheten Tradisjonelt har HiL og tidligere Oppland distriktshøgskole hatt et forskningsorientert arbeidsmiljø. Forskningsorienteringen har også festet seg i fagmiljøene ved nye yrkesfaglige utdanninger, om enn i noe varierende grad. Det er avgjørende å videreutvikle det forskningsorienterte arbeidsmiljøet slik at alle ansatte inspireres og motiveres til å bidra til FoU-virksomheten. Det ligger også en utfordring i å legge til rette for FoU-aktiviteten til de ansatte. Studier som er praksisrettet og har mer begrensede forskningstradisjoner, trenger spesiell oppmerksomhet og støtte. Deres forskning og faglige/kunstneriske utviklingsarbeid vil ofte være knyttet til en handlingsbåren kunnskap, som stiller andre krav til metode og dokumentasjon enn de tradisjonelle disiplinfagene. Veiledning, kvalitetssikring og nettverksbygging er viktige bidrag til utvikling av et bredere og mer levende forskningsmiljø. Høgskolen arbeider for å opprette flere stipendiat- og II-er stillinger (20 % bistillinger for personer med spesiell og/eller høg kompetanse). Det betraktes som positivt at høgskolens vitenskapelig ansatte tar på seg II-er stillinger ved andre institusjoner. Skal forskningsbevisstheten skjerpes hos den enkelte og i fagmiljøene, må det etableres en dialog omkring forskningens utfordringer. Den enkelte fagansatte utarbeider i den forbindelse en årsplan for sin forskning. Planen følges opp i en samtale med dekanus eller annen faglig foresatt, og om ønskelig skal ansatte få veiledning i planlegging av sin FoUvirksomhet. Den årlige FoU-rapporten, som du nå holder i hånden, utarbeides av høgskolens forskningsutvalg (FU). FU foreslår tiltak for å styrke forskningen ved høgskolen, og årsrapporten skal dokumentere aktiviteten for både interne og eksterne miljøer. Forskningsutvalget har etablert noen virkemidler for å stimulere og styrke forskningsvirksomheten. Forskningsutvalget har tidligere tatt initiativ til å etablere FoU-grupper innen og på tvers av avdelingene etter medarbeidernes tematiske, metodiske eller teoretiske samhørighet. Gruppene støttes med økonomiske midler i etableringsfasen. Det er ønskelig å videreutvikle forskningsgruppestrukturen. Begrunnelsen er sammensatt. Generelt bør robuste forskningsgrupper kunne gi forskerne interne faglige arenaer som bidrar til kollektiv og individuell kompetanseutvikling og forskningsevne. Gruppene kan være et hjelpemiddel til å bygge nasjonale og internasjonale nettverk, og til å øke både akkvisisjonsevnen, gjennomføringsevnen og kvalitetssikringen av forskningsprosjekter eller arbeider. FU har også bidratt til å få etablert et reglement for oppdragsforskning, og tatt initiativ til å forbedre forskningsadministrasjonen. FU tildeler årlig vikarstipend til et visst antall søkere med FoU-prosjekter av høg kvalitet. Stipendiet gir mottakeren anledning til å forske på fulltid i ett semester. Søkere som arbeider med doktorgrad gis første prioritet ved tildeling. FU gir også økonomisk støtte til vitenskapelige ansatte som ønsker å presentere papers på internasjonale forskningskonferanser. Tildelingskriteriene sikrer at søkerne deltar aktivt på konferansen. FU har ansvar for de løpende publikasjonsseriene for FoU-arbeider ved HiL: Forskningsrapport-, Arbeidsnotat- og Særtrykkserien. Rene informasjons- og formidlingsarbeider trykkes i Informasjonsserien. Alle selges gjennom studentsamskipnadens bokhandel Mjøsbok (se annonse på innsiden av omslaget). I samarbeid med Østlandsforskning og side 5

de øvrige statlige høgskolene i Hedmark og Oppland, har det vært forsøkt en støtteordning for ansatte som arbeider med formell kvalifisering til doktorgrad. Samarbeidet er nå utvidet til også å omfatte Universitetet i Karlstad, innenfor den såkalte Universitetsalliansen indre Skandinavia (UNISKA). Ved siden av å videreføre igangsatte tiltak er det ønskelig å øke synligheten i lokal og nasjonal fagdebatt, øke antall forskningsopphold ved utenlandske institusjoner og gjestende forskere ved HiL, øke deltakelse på internasjonale fagkonferanser osv. Ekstern finansiering kan også gi økt forskningsvolum og skaffe høgskolen midler til forskningsutstyr og ulike forskningsstøttende tiltak. Forskning og utvikling ved HiL i 1999-2000 HiL har hatt sterk vekst etter 1995. Tabell 2 viser at antall ansatte i undervisnings- og forskerstilling har økt med 51 i perioden 1994-2000, en økning på 57 prosent. Det var 20 ansatte med professorkompetanse i 2000 hvorav 10 i hele stillinger og 10 i professor II-stilling (en femtedel av full stilling). Andelen førsteamanuenser, dosenter og professorer er i dag 45,4 % av alle vitenskapelig ansatte, hvis vi regner uansett stillingsandel. Etter en periode med meget sterk vekst innenfor profesjons- og yrkesutdanningene er andelen ansatte med høg forskningskompetanse holdt stabil og svakt voksende. Effekten av veksten i profesjonsutdanningene viser seg imidlertid ved at antall høgskolelektorer øker mens andelen amanuenser går tilbake. Dette har også sammenheng med at det ikke lenger foretas nytilsetting i amanuensisstilling. Doktorgradsandelen ved HiL er i dag 19 prosent, mens rundt 20 personer arbeider aktivt med å ta doktorgrad. Forskningens omfang og karakter Prosjekter og publikasjoner Antall forsknings- og utviklingsprosjekter ved HiL økte betydelig raskere enn tallet på vitenskapelig ansatte fra 1993 til 1999. Mens det i 1993 ble registrert 29 prosjekter, var antallet i 1999 kommet opp i 199 (tabell 3). Mer enn 2/3 av staben, 102 personer, arbeidet da med ett eller flere prosjekter. Antallet prosjekter har sunket betydelig fra 1999 til 2000. Tabell 3 viser også at det samlede antall publikasjoner har falt betraktelig. Tallene er imidlertid noe tilslørende. I 2000 vokste omfanget av eksternt finansierte forskningsoppdrag betydelig, og antall avlagte doktorgrader var det høgeste i høgskolens historie. Om man legger de sistnevnte tallene til grunn, er det lite som tyder på at forskningsvirksomheten i 2000 er særlig svakere enn tidligere. Når det gjelder reduksjonen i antall publikasjoner, kan det skyldes naturlige svingninger, for eksempel ved at mange prosjekter kan være i en tidlig fase der publiserings-aktiviteten er lav. En annen feilkilde er at antall publikasjoner ikke gir informasjon om størrelse eller kvalitetsmessige sider ved publikasjonene. Uansett indikerer tabell 3 at forskningsaktiviteten er betydelig. Det ble utgitt totalt 178 publikasjoner. Foredrags-virksomheten var omfattende, noe som er viktig med tanke på populærvitenskapelig formidling overfor en mangeartet og sammensatt målgruppe. Antall HiL-publikasjoner økte også. Av de publiserte arbeidene er det 15 artikler i internasjonale tidsskrift med referee-ordning, og tre artikler i norske tidsskrift med referee-ordning. Antallet publiserte artikler var litt høgere enn i 1999. Videre ble det utgitt en rekke bøker på eksterne forlag med HiL-ansatte som forfattere (se annonse på innsiden av omslaget). Tabell 2: Vitenskapelig ansatte ved HiL 1994-2000 1994 1996 1998 1999 2000 Totalt 90 124 130 143 141 (100%) Professorer 4 8 12 22 20 (14,2 %) Dosenter 4 5 3 2 1 (0,7 %) 1.amanuenser 27 36 40 41 43 (30,5 %) Amanuenser 33 25 21 18 15 (10,6 %) Lektorer/1.lektorer 13 32 35 42 41 (29,1 %) Høgskolelærere 7 16 15 13 17 (12,1 %) Stipendiater 0 2 4 5 3 (2,1 %) Antall kvinner 27 38 41 39 44 (31,2 %) side 6

Tabell 3: HiL-ansattes prosjekter og publikasjoner 1994-2000 1994 1996 1998 1999 2000 Forskningsprosjekter 73 130 180 199 136 Personer med prosjekter 46 72 95 102 83 Publikasjoner 142 208 224 244 178 Personer med publikasjoner 42 84 65 76 69 Foredrag - 119 109 187 186 Personer med foredrag - 30 33 53 43 HIL-publikasjoner 10 46 43 39 45 - Arbeidsnotat 7 23 25 20 16 - Forskningsrapport 3 14 12 5 13 - Særtrykk - 9 6 14 14 - Informasjonsserien - - 3 3 2 I 2000 ble det delt ut 8 vikarstipend for halvårlige forskningspermisjoner. Det ble gitt støtte til aktiv deltakelse på internasjonale konferanser med presentasjon av eget paper til 24 personer. Doktorgradsstudenter fikk tilskudd til deltakelse i forskerkurs. Høgskolen avholder Åpen dag i forbindelse med Norges Forskningsråds nasjonale forskningsdager. I 2000 omfattet arrangementet byvandring med et kulturhistorisk tema, og i høgskolens lokaler ble det holdt åpne forelesninger. I tillegg ble byens videregående skoler invitert til høgskolen der det ble holdt populærvitenskapelige forelesninger og gitt orientering om forskningsvirksomheten. I det resterende av del A blir det gitt en kortfattet presentasjon av de tre avdelingene, Filmskolen og Senter for livslang læring (SELL). Det gis også eksempler på forskningsprosjekter som utføres ved de respektive avdelingene. Bibliotekets særskilte bidrag til denne årsmeldingen er en artikkel der spørsmålet om forskning kan måles blir diskutert. Videre i del A følger en kort presentasjon av doktorgradsarbeider som ble forsvart i 2000. Del A avsluttes med en oversikt over arbeider utgitt i HiLs publikasjonsserier, og en beskrivelse av Forskningsutvalgets mandat og sammensetning. I del B gis en oversikt over personer med eksterne II-stillinger, informasjon om den enkelte vitenskapelige ansatte inkludert mini-cv, adresser, kompetanse-områder, prosjekter, utgitte arbeider, faglige- og administrative verv. I appendikset gis en oversikt over de forkortelser som nyttes i denne rapporten. De fleste opplysningene i denne rapporten er basert på informasjon fra hver enkelt forsker. Forespørsler om enkeltforskeres arbeide bes rettes direkte til den enkelte. God lesning! Forskningsutvalget HiL v/martin Rønningen leder side 7

RESEARCH AND DEVELOPMENT AT LILLEHAMMER COLLEGE IN 2000 hrough research and development, T Lillehammer College aims at being a centre of competence for the region, contributing to national research and competing internationally within high competence areas. The work comprises both basic and applied research. International integration prerequisites an understanding of the interaction between local, national and international changes. The school wants to develop a research culture where competence is developed in the understanding of social changes and academic evolution. As a state owned college, Lillehammer College is relatively small, representing some 3 per cent of total higher education at such institutions in Norway. The school has its basis in the former Oppland College, with all its activities centred north of Lillehammer, in the former Radio and TVcentre built for the Winter Olympics 94. In 2000, the school employed more than 200 persons, of which 141 represent the academic staff, 31,2 % were women. Somewhat less than half of the academic staff s working time is devoted to research and development. Much emphasis is put on developing competence at the school; through participating in doctorate programmes, increasing the number of publications especially in national and international journals and books, participating in international conferences and in academic debates, increasing the financial support from external sources, etc. All teaching shall be based on research activities. About 45 per cent of the staff satisfy the requirements as associate professors (doctorate or similar, or higher) and 20 were full professors in 2000. Although low compared to the universities, the share is high compared to other colleges and is rapidly increasing (see table 2 in the Norwegian text). Obviously, Lillehammer College's long-range efforts towards building up competence are succeeding. In 2000 six of our colleagues were conferred a doctor's degree, and three colleagues became professors. Even if the total number of research projects decreased in 2000, the number of projects financed by external funding increased significantly. There were 178 publications reported (se table 3 in the Norwegian text). Fifteen articles were published in peer-reviewed international journals. Besides having its own value, the research activities contribute in making Lillehammer College an even better institution for higher education. In addition the research activities make a contribution to the bases of knowledge and competence in the region where Lillehammer College is located. Committee for Research and Development, Lillehammer College Martin Rønningen side 8

Avdeling for helseog sosialfag (AHS) FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL STUDIES vdeling for helse sosialfag utdannar Abarnevernpedagogar, sosionomar og vernepleiarar. Felles overordna mål for dei tre studieretningane er at dei skal gi eit heilskapsperspektiv på helsemessige og sosiale problem, eit brukarperspektiv på tenestene i helse- og sosialsektoren og eit førebyggjande perspektiv. Avdelinga har etablert vidareutdanning i veiledningspedagogikk og helserett. I samarbeid med Rikstrygdeverket har avdelinga òg bygd opp eit utdanningstilbod i kombinerte trygdestudier. Det er etablert samarbeid med tre andre høgskular om u t d a n n i n g s t i l b o d e t. Avdelinga har ein stab der om lag halvparten er i undervisningsstillingar (høgskolelektorar/lærarar), og halvparten i vitskaplege stillingar (amanuensis/førsteamanuensis/professor). Av desse er 6 fast tilsette som professorar. Avdelinga har i tillegg 1 tilsett i professor II stilling. Forskingsproduksjonen ved avdelinga er høg i omfang og kvalitet samanlikna med tilsvarande utdanningar/avdelingar ved andre høgskular. Profesjonsutdanningar med sterke innslag av kunnskap med forankring i praksisfeltet møter særskilte utfordringar i forskings- og utviklingsarbeid. Kombinasjonen av forskarar og praktikarar i miljøet ved avdelinga har gitt grunnlag for utvikling av forskingsbasert undervisning ved at tilsette med ulik kompetanse har arbeidd saman i utvikling av FoU-prosjekt. HiL har knutepunktfunksjon på området oppvekst og sosialisering, og denne vert forvalta av avdeling for helse og sosialfag. Avdelinga har etablert samarbeid med andre høgskular for å forvalte og utvikle denne funksjonen. Det er etablert FoUgruppe på fagområde oppvekst og sosialisering. Denne gruppa vert leia av professor Pär Nygren. Fleire av dei fagleg tilsette ved avdelinga med kompetanse i statsvitskap, psykologi, juss, sosiologi og soialantropologi er i gang med doktorgradsarbeid innan sine respektive fagområde. Avdelinga har på gang fire NFRfinansierte prosjekt. Bente Ohnstad dekanus Brukarstyrt personlig assistanse og psykisk utviklingshemma Prosjektet er finansiert gjennom: "Forsking for funksjonshemmede/ Velferd og samfunn." Prosjektet vert leia av førsteamanuensis O l e Petter Askheim. Prosjektet rettar merksemda mot korleis brukerstyrt personleg assistanse vert realisert i høve til psykisk utviklingshemma og kva for dilemmaer og spenningar som blir reiste når ei ordning som så sterkt vektlegg prinsippet om brukarstyring vert retta inn mot personar med kognitive begrensingar. Det blir gjort empiriske undersøkingar i forhold til brukarar, dei pårørande til brukarane, assistentane deira og representantar for kommunane. Kan omsorg effektiviseres? Prosjektet har fått tildelt midlar fra Norges forskningsråd frå velferdsprogrammet, kultur og samfunn. Prosjektet vert leia av Professor Rolf Rønning. Målet med prosjektet er å finne svar på tre spørsmål: 1. Er det konstnadssparende med anbodsprivatisering av omsorgstenester? 2. Er det kvalitetsskildnader på omsorgstenester som kan førast tilbake til ulike modellar for organisering? 3. Skifter omsorgstenestene karakter når dei blir lagt ut på anbod og blir gjort målbare? På handlingsnivå er målet at undersøkinga skal gi større innsikt i konsekvensane av ulike omsorgsløysingar i kommunane, eksemplifisert på hjemmetenestene. På eit teoretisk nivå kan ein uttrykke målet som det å få betre innsikt i kva som skjer når forholdet mellom ulike rasjonalitetar i samfunnet vert endra. I kryssilden mellom utdanning og praksisfeltets krav - en studie av sosiale konstruksjoner av profesjonelt handlingsgrunnlag Prosjektet er tildelt forskingsmidlar av NFR'S forskingsprogram "Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving". Prosjektet går over ein treårsperiode frå 1.1.2001. Prosjektet vært leia av prof. P ä r N y g r e n. Prosjektet inkluderer empirisk og teoretisk funderte krav- og kompetanseanalyser i spenningsfeltet mellom yrkespraksisen til sosionomar, barnevernpedagogar og vernepleiarar nnan barne- og ungdomsområdet på den eine sida, og form og innhald i dei tre profesjonsutdanningane på den andre sida. Fra konsensus til konflikt og variasjon? Om alminneliggjøringen av brukerstyrt personlig assistanse Prosjektet er finansiert gjennom "Forsking om funksjonshemmede" under Velferdsprogrammet - samfunn, familie, oppvekst. Prosjektet vert leia av førsteamanuensis Ole Petter Askheim. Prosjektet tar sitt utgangspunkt i ordningen med "brukerstyrt personlig assistanse" som sidan 1994 har hatt forsøksstatus gjennom statlege handlingsplanar for funksjonshemma inntil den i mai 2000 vart lovfesta i sosialtenestelova. Fokus blir retta mot korleis spenningar og moglege interessekonflikter knytt til ordninga som i liten grad har kome til uttrykk i forsøksperioden, truleg vil kome sterkare fram ved at ordninga vert alminneleggjort. Prosjektet vil gjere empiriske undersøkingar av iverksetjinga av ordninga i kommunane og korleis ordninga etter lovfestinga vert opplevd av brukarane. side 9

Avdeling for kultur-, medieog samfunnsfag (AKMS) FACULTY OF CULTURE, MEDIA AND SOCIAL SCIENCES Lillehammer og Fåbergs historie fra 1827 til 1914 Lillehammer og Fåbergs historie bind 2 vil gi en bred framstilling av de to kommunenes (én kommune fra 1964) historie fra etableringen av Lillehammer som «kjøpstadanlegg» i 1827 og fram til 1914. Det vil bli lagt vekt på Lillehammer og Fåberg som et kommunikasjonsmessig og handelsmessig knutepunkt mellom Gudbrandsdalen og de brede mjøsbygdene. Forholdet mellom byen, bygda og omlandet vil derfor bli et sentralt tema. Boka skal være ferdig høsten 2003. Foruten forkningstid ved HiL er boka finansiert med ett årsverk fra Lillehammer kommune. Prosjektet ledes av T r o n d Feiring. Siste del av Lillehammer og Fåbergs historie (bind 3) er skrevet av Inger Bjørnhaug, se bokomtale side 119. vdeling for kultur-, medie- og A samfunnsfag omfatter humanistiske fag (kunsthistorie, samtidshistorie, filmvitenskap, filosofi), mediefag (medieteknikk og programproduksjon) og samfunnsfag (statsvitenskapelige fag, pedagogikk og spesialpedagogikk). Avdelingen hadde i 2000 til sammen 42,4 årsverk, hvorav 36 årsverk utgjøres av ansatte i vitenskapelige stillinger. 4 av de fast tilsatte er professorer. I tillegg har avdelingen 3 stipendiater og 6 ansatte i professor II-stilling. Til sammen brukes om lag 17 årsverk til FoU. 7 av de ansatte holdt på med dr.grads-arbeid, hvorav to disputerte. I tillegg disputerte 2 av de 3 stipendiatene. Flere av fagene har sterke forskningstradisjoner, særlig innenfor grunnforskning. I 2000 var avdelingens ansatte og stipendiater involvert i 25 forskningsprosjekter, hvorav 1 internasjonalt forskningsprosjekt knyttet til det statsvitenskapelige miljøet. Av de større prosjektene kan bl.a. nevnes evalueringen av Reform-97. Pedagogikkmiljøet er en viktig drivkraft innenfor utviklingen av fjernundervisningen. Høgskolen har knutepunktfunksjon i film- og fjernsyn, hvor AKMS er representert ved mediefagene og filmvitenskap. Her er det stor aktivitet: Flere ansatte har vært regissør/produsent for kinofilmer og har i gang prosjekter knyttet til film-, video- og fjernsynsproduksjon, inkludert manus, klipp og musikk samt utvidet bruk av tekniske hjelpemidler. I samarbeid med NTNU og UiO deltar AKMS ved kunsthistorie i utviklingen av en elektronisk billeddatabase. Tine Blom dekanus Barneredningen i Norge. Eksempelet Toftes Gave Tema for dette prosjektet er den filantropiske barneredningen på 1800-tallet. I Norge nedfelte de privatintierte redningstiltakene seg i to institusjoner: barneasylet og redningsanstalten. Mens barneasylet var innrettet mot de minste barna, opp til syvårsalderen, skulle redningsanstalten ta seg av barn og unge fram til konfirmasjonsalderen. De to institusjonene dannet senere et grunnlag for henholdsvis førskolens og barnevernets etablering. I sentrum for studien står redningsanstalten, enkelt formulert ved dette: hva gikk dens pedagogikk ut på? Tidligere forskning, norsk som internasjonal, har vært opptatt av hvilke motiver og interesser som lå til grunn redningstiltakenes gjennomslag. Under ulike perspektiver har redningsanstalten blitt analysert som et pedagogisk tiltak fortrinnsvis i kriminalpolitikkens tjeneste. Filantropene ville oppdragelse og ikke straff for barna. Som en moralske institusjon skulle redningsanstalten representere en ny sosial praksis: ved oppdragelsens grep skulle man drive forbedring og forebygging. Forskningen har likevel i liten grad spurt hva denne pedagogikken faktisk bestod i. Fokus er rettet mot redningstiltaket som pedagogisk konstruksjon mot ideen, dens politiske mulighetsbetingelser og dens praktiske gjennomføring. Studien henter således næring i idéhistoriske, reformpolitiske og institusjonshistoriske analyser, men også i en sosialhistoriske tilnærming, i området for barns historie. Hovedproblemstillingene er følgende: Over en linje som spenner fra barneredningens ideologiske utgangspunkt på tvers av landegrensene i den vestlige verden, til en bestemt institusjonsvirkelighet, Toftes Gave, skal tiltakets pedagogiske innhold og utvikling avdekkes. Vi skal se hvordan filantropiens samvittighetsideal fanget inn det vanskeligstilte fattigbarnet, utledet et institusjonelt oppdragelsesalternativ og omsatte det i praksis. I denne linje skal det også ligge en forklaring på hvorfor barneredningens fane falmet underveis. For ved avslutningen av denne epoke, som vi ser det i eksempelet Toftes Gave, tappes tiltakene i praksis for et pedagogisk innhold. Til sist framstår de over alt annet som repressive anstalter, i motsetning til de intensjoner som lå statens overtakelse av institusjonene ved innføringen av "Lov om forsømte Børns Behandling" i 1900. Prosjektet ledes av Harald Thuen. side 10

Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling (ARS) FACULTY OF TOURISM AND APPLIED SOCIAL SCIENCE vdelingens faglige profil er mer preget Aav en bred samfunnsvitenskapelig orientering enn de fleste økonomisk/ administrative fagmiljøer. Reiselivsfag, planlegging, økonomi, organisasjon og ledelse står sentralt, og flere av studiene vektlegger den geografiske dimensjonen ved samfunnsutviklingen. Studietilbudene omfatter både yrkesrettede studier og disiplinfag. I 2000 hadde avdelingen 36 faglig ansatte, hvorav 21 i kombinerte stillinger med 45% av arbeidstiden avsatt til forskning og utvikling. Av disse er to professorer, én dosent, ti førsteamanuenser og åtte amanuenser. Fire av de ansatte har doktorgrad, og sju arbeider med en slik grad. Avdelingen har også mange i undervisningsstillinger; dvs. at 25% av arbeidstiden brukes til forskning og utvikling. Det gjelder tre førstelektorer og seks høgskolelektorer. I tillegg er flere personer ansatt i bi-/deltidsstillinger, derav to professorer, to førsteamanuenser og fem høgskolelektorer. Avdelingen hadde én doktorgradsstipendiat i 2000. Det betyr at relativt mye av avdelingens ressurser går til arbeidet med forskning og faglig utvikling. Mer enn 40 prosjekter er da også rapportert for 2000, og har resultert i vel 130 publikasjoner fordelt på 21 medarbeidere. Avdelingen har hatt åtte prosjekter med ekstern finansiering i 2000, med støtte fra blant annet Norges Forskningsråd. Avdelingen har tradisjonelt hatt sine forsknings-messige tyngdepunkter innen regional- og næringsforskning og planleggings- og reiselivs-forskning. I perioder har avdelingen også hatt et betydelig innslag av organisasjonsforskning. Disse tyngdepunktene preger også forskningsaktiviteten i 2000. Avdelingens forskning tjener mange ulike formål. For det første vil de fleste prosjektene understøtte arbeidet ved våre ulike studieretninger, slik at undervisningen blir mest mulig forskningsbasert. For det andre bidrar mange prosjekter mer generelt til den faglige ut-viklingen innen flere ulike fag. Vi har også prosjekter som vil kunne gi enkelte av våre ansatte bedre formelle kvalifik a- sjoner, for eksempel gjennom doktorgrad eller opprykk til første-stilling. Sist, men ikke minst, er det meste av avdelingens forskning rettet inn mot bestemte kunnkapsog informa-sjons-behov i regionen, i den offentlige administrasjonen, eller i aktuelle bransjer i næringslivet. Avdelingen har prioritert forskningen relativt høyt i året som gikk, og har forsøkt å styrke forsknings-virksomheten både kvantitativt og kvalitativt. Et ledd i disse bestrebelsene er å tilrettelegge for doktorgradsutdanninger, og sikre hensiktsmessige arbeidsbetingelser for de ansatte. Et annet virkemiddel er å øke andelen ekstern finansiert forskning. Avdelingens administrative støtte til slike prosjekter har også vært gjennomgått, med sikte på gi et klarere regelverk med større forutsigbarhet. Forskningsresultater publiseres på flere måter. Den dominerende formen er arbeidsnotater og forskningsrapporter i høgskolens publikasjonsserier. Videre presenteres forskning fra avdelingen jevnlig på internasjonale forskningskonferanser. Avdelingen har også en viss produksjon av artikler i journaler med referee-ordning, og enkelte av de ansatte er referees for internasjonale tidsskrifter. Internasjonal publisering vil bli prioritert høgt både av høgskolen og avdelingen i framtida. Avdelingen har i tillegg utført et betydelig formidlingsarbeid gjennom foredrag og medieinnslag også i 2000. Jo Kleiven, dekanus Kollektivt entreprenørskap og regional utvikling Utgangspunktet for prosjektet er ein hypotese om at regionar er ulike med omsyn til entreprenørskap. Dei siste tiåra har den dominerande tenkinga ført til einsidig satsing på privatentreprenøren. Det kollektive entreprenørskapet (td. gjennom sparebankar, samvirkeorganisasjonar osb) er "gløymt" sjølv om det alltid har vore og framleis er viktig. Dersom ein region har tradisjon for kollektivt entreprenørskap, er politikk og verkemiddel-apparat dårleg tilpassa denne regionen i dag. Prosjektet skal kartleggje kollektivt entreprenørskap i Glåmdalsregionen. Det inngår i eit større prosjekt som omfattar ulike sider ved regional utvikling i same regionen. Samarbeidspartnarar er ØF og HiH. Prosjektet er også prioritert i Uniska/Interrreg og vil i så fall også inkludere Universitetet i Karlstad som samarbeidspart og kommunar på svensk side av Glåmdals-regionen. Prosjektet ledes av Håvard Teigen. Småföretagsamhet inom turismnäringen på den norska och svenska landsbygden Reiselivslitteraturens teorier og kunnskaper om bedriftsledelse er i stor grad knyttet til relativt store bedrifter. Det kan gi problemer både for reiselivsundervisningen, for finansieringsinstitusjonene, og for bedriftsledere i reiselivet. Hans Holmengen og Randi Bredvold har derfor utviklet et forskningsprosjekt i samarbeid med reiselivsmiljøene ved Karlstad Universitet og Högskolan Dalarna, som tar sikte på å forstå mer om småbedriftseieres kår, drift/livsstil og økonomi innen turistnæringen på norsk og svensk landsbygd. Hva er like og ulike vilkår for småbedrifter og deres ansatte på landsbygda i de to landene, og hvilke risiki tas under ulike forhold? Holmengen og Bredvold vil arbeide med individuelle forskningsarbeid tilknyttet prosjektet, og Bredvolds arbeid er en del av hennes doktoravhandling. side 11

Den norske filmskolen THE NORWEGIAN FILM SCHOOL en norske filmskolen har så langt ikke D hatt noen midler til å drive kunstnerisk utviklingsarbeid. Filmskolen omfatter 6 studieretninger i manus, produksjon, regi, foto, klipp og lyd. Det faste personalet ved avdelingen utførte i år 2000 til sammen 16 årsverk hvorav 8 gjelder ansatte i vitenskaplige stillinger. Ingen av de fast ansatte ved Filmskolen er ansatt i kombinerte stillinger. Alle studielederne er ansatte som førstelektorer. I tillegg var det i 2000 ansatt 1 prof. II innen hver av studieretningene regi, manus, produsent og lyd. Det har ikke vært kapasitet for de fast ansatte som skjøtter undervisningen til å påta seg eksterne oppdrag. Imidlertid innehar flere av personalet tillitsvalgte posisjoner innen film- og fjernsynsbransjen. Den norske filmskolen er aktiv i den internasjonale sammenslutningen av Filmskoler CILECT og har vært koordinator for det nordiske nettverket NORDICIL, som har avholdt to større seminar for lærer og studenter i løpet av året. Filmskolen har for tiden flere prosjekt innen kunstnerisk utviklingsarbeid som en håper å kunne starte opp så snart det foreligger midler til dette arbeid. Malte Wadman leder side 12

Senter for livslang læring (SeLL) CENTRE FOR CONTINUING EDUCATION enter for livslang læring (SeLL)er den S delen av høgskolen som i hovedsak arbeider på området "livslang læring". SeLL utvikler og tilbyr fleksible studier og produserer de læremidlene (Intenett, video, cd-rom og studiehefter) som ingår i undervisningsoppleggene. SeLL jobber målbevisst med å utvikle innsikt i pedagogisk riktig bruk av medier i undervisningen. Denne kunnskapen kommer til nytte i alle typer medieproduksjoner.sell er definert som en del av administrasjonen ved HiL og har ikke ansatte i undervisning- og forskerstilling. Virksomheten preges likevel av utviklings - og evalueringsarbeider, hvorav enkelte også til dels er av forskningsmessig karakter. Publikasjoner Haugsbakk, Geir og Fritze, Yvonne (2000): Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring, Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, Unipub forlag, Oslo. Haugsbakk, Geir (2000): Interaktivitet, teknologi og læring, Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, Unipub forlag, Os Kjell Ivar Iversen leder Interaktivitet, teknologi og læring - en grunnleggende analyse av interaktivitet som begrep og fenomen Prosjektet ble etablert våren 1998 med midler fra ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen). Som del av prosjektet har det vært viktig å skaffe en oversikt over begrepsbruken, de viktigste kjennetegnene ved den og tenkningen knyttet til disse. Innflytelsen fra markedsføringsretorikken er viet spesiell oppmerksomhet. Det er presentert og drøftet ulike tilnærmingsmåter for å kunne etablere en mer distinkt språkbruk. Den dominerende begrepsbruken og tenkningen er kommentert ut fra læringsteoretiske, utdanningspolitiske og samfunnsmessige perspektiver. Første del av prosjektet ble avsluttet i januar 2000, og resultatene er publisert i ITUs skriftserie. Prosjektleder: Geir Haugsbakk. Promethevs - PROduction MEthology for Educational and Virtuell Systems Prosjektet er initiert av Norsk INFO 2000, og 80% av midlene kommer fra TYIN programmet i Forskningsrådet. Forprosjektet startet ved årskiftet 1999/2000 og avsluttes på senvinteren 2001. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen og Senter for Livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer. Bent Kure har vært prosjektleder. Det vil i løpet av 2001 arbeides for en fullfinansiering av hovedprosjektet. Høsten 2000 ble det gjennomført et to-dagers seminar med 25 innbudte ressurspersoner. Promethevs prosjektet går ut på å lage en håndbok (Nettbasert + CD/papir) om hvordan man lager (designer, skriver og utvikler) elektroniske læremidler for høyere utdanning, videregående skole og etter- og videreutdanningsmarkedet. Målgruppen for håndboken er lærebokforfattere og andre innholdsleverandører. Med elektroniske læremidler menes i denne sammenheng multimediale læremidler på CD- ROM, DVD eller på Internett, inkl. hybride løsninger. side 13

Biblioteket: Bibliometri og forskning LIBRARY: BIBLIOMETRY AND RESEARCH Kan forskning måles? Problemstillinger rundt bibliometri, forskningskvantitet og forskningskvalitet Forskningsaktiviteten skal under lupen. Den skal være med og danne grunnlag for høgskolens finansiering ifølge St.meld. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt krev din rett". Det skal ikke opprettes et eget evalueringsorgan til dette formålet, fordi det vil kreve for store ressurser. En viser til kvantitative metoder for å vurdere forskningsaktiviteten, selv om man innrømmer at det finnes en del måletekniske problemer knyttet til dette. I lyset av dette er det interessant å se på tre bibliometriske uttrykk for forskningsaktiviteten ved HiL: Forskdok, Årsberetning til KUF og Science Citation Index. Forskdok Alle typer forsknings- og formidlingsvirksomhet ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner registreres i Forskdok. Alt fra avisartikler, bokanmeldelser, kronikker, leksikonartikler, intervjuer, foredrag og postere i internasjonale og nasjonale forum til tidsskriftsartikler med og uten referee, rapporter, bøker og avhandlinger, er registrert siden 1996. Det finnes pr. i dag 60 forskjellige kategoriseringer og det er behov for flere. En svakhet ved Forskdok er underrapportering. Mange har ikke regnet avisartikler eller kronikker som "betydningsfulle" nok til å registreres, selv om vi ser en klar endring i denne holdningen. Det er heller ikke utviklet gode registreringsmuligheter innen det kunstneriske utviklingsarbeidet som finnes ved for eksempel Filmskolen. Forskdoks hensikt er todelt: Synliggjøring av norsk forskning og omfanget av formidlingsaktiviteten. HiLs registreringer i Forsdok varierer mellom 293 og 419 i årene 1996 2000. Mye av variasjonen er knyttet til kategorien "Konferansebidrag, foredrag, gjesteforelesning". De øvrige publiseringsformene er relativt stabile, men inntrykket totalt endres betydelig når antall foredrag og lignende øker kraftig. Årlig rapportering til departementet HiLs årlige rapportering til departementet skal også inneholde et kapittel om "Forskning og utviklingsarbeid." Årsrapporten etterspør et lite utvalg av publikasjonstyper som er registrert i Forskdok: artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning Diagram 1: Registreringer i Forskdok 1996-2000 (HiL) 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1996 1997 1998 1999 2000 År Annet faglig resultat Konferansebidrag, foredrag, gjesteforelesning Selvstendig faglig publikasjon utgitt av institusjon, forening o.a. Selvstendig faglig publikasjon utgitt av forlag Faglig artikkel, kapittel, leder, anmeldelse, kronikk side 14

Diagram 2: Årsrapport til KUF 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1996 1997 1998 1999 2000 I grafen er vit. artikler slått sammen fordi KUF i 1996 ikke skilte mellom nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Først i 1999 skilte KUF mellom nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Til gjengjeld kuttet de ut rapportering av "Vitenskapelige avhandlinger" samme år. År Kapitler i faglige bøker/lærebøker Faglige bøker/lærebøker Artikler i vitenskapelige tidsskrifter (internasjonal/nasjonal) faglige bøker og lærebøker (utgitt på forlag) kapitler i faglige bøker og lærebøker (utgitt på forlag) Referee og forlag skal sikre et kvalitetsstempel i disse fire kategoriene. Vår egen skriftserie vil ikke inngå i utvalget selv om den er kvalitetssikret idet alle manus gjennomleses av en med førstekompetanse og godkjennes før det publiseres. Hvorfor er ikke et invitert fordrag til en internasjonal konferanse med refereegodkjenning og tilsvarende publisert artikkel i konferanserapport interessant for departementet? Hvorfor nettopp disse fire kategoriene når det finnes andre kategorier som er kvalitetssikret? Hvorfor er ikke for eksempel doktorgradsavhandlinger interessante? I St.Meld. 27 uttrykkes det et mål om at " F o r s k n i n g s p r o filen ved de statlige høyskolene bør utvikles i nær kontakt med samfunns- og arbeidsliv i de sektorene de utdanner kandidater til." Paradoksalt nok blir ikke forskningsformidling til denne målgruppen representert med det utvalg av publiseringstyper som KUF opererer med i dag. Den årlige rapportering til departementet utgjør 20% av det totale antall registreringer i Forskdok i perioden 1996-2000.Mens Forskdok viser en generell oppgang i den gitte tidsperioden, så viser nedenforstående figur en tilsynelatende t i l b a k e g a n g. Science Citation Index Selve slagskipet innen bibliometrisk metode er Science Citation Index (SCI). Verdens største tverrfaglige bibliografiske database gir bibliografiske opplysninger om artikler, og hver enkelt artikkels referanseliste. Slik kan man få svar på hvor mange senere utgitte artikler som har sitert den første artikkelen. Hensikten er å vise hvilken innvirkning en artikkel har hatt Diagram 3: Antall publikasjoner av HiL-ansatte i Science Citation Index 18 16 14 12 Artikkel Ant. Siteringer 10 8 6 4 2 0 1975 1981 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 År side 15

innen sitt fagområde. Tankegangen er at desto mer en artikkel er sitert desto bedre kvalitet har artikkelen og dermed stor innvirkning innen sitt fagområde. SCI gir et verktøy som teoretisk kan gi en god pekepinn på FOU-aktiviteten og påvirkning innen forskningsverdenen, men karakteriseres av kraftig USA-dominans av utvalgte tidsskrifter. Dårlig databasekvalitet er et annet kjennetegn - for eksempel er HiL registrert på 16 forskjellige måter i SCI. Det er ingen lett oppgave å finne ut hvor mange vitenskapelige publikasjoner som har utgått fra en institusjon. Forfatternavn er en annen svakhet i og med at kun etternavn med initialene på fornavn registreres. Det er vanskelig å skille forfattere med like navn fra hverandre. I tillegg skjemmes databasen av mange stavefeil - et navn som Knutsen er skrevet på tre forskjellige måter Knusen, Knutsen, Knustsen. Særnorske bokstaver er ikke entydig registrert; ø skrives både som oe og som o. I tillegg har forskerne store muligheter til å øke siteringsantallet til sine egne artikler for eksempel ved overdreven selvsitering. Registreringene i SCI i årene 1996 2000 utgjør 4% av registreringene i Forskdok. Bibliometri som grunnlag for finansiering Departementet vil stå overfor store utfordringer ved utarbeidelse av en beregningsmodell for forskningsfinansiering. Hensikten er trolig å øke forskningsvolum, og det kan være prisverdig. Hvorvidt ens innsats som forsker setter synlige spor etter seg eller ikke, gir ingen konsekvens i dagens system. I årene 1996-2000 er det 1728 registreringer i Forskdok, hvorav KUF er interessert i 338 og SCI har latt 68 passere nåløyet. Produksjonen hvert enkelt år har lite samsvar i Forskdok, årsrapport til KUF og SCI. Om en bibliometrisk vurdering også vil påvirke rekruttering til utdanningsinstitusjonene vil det gjenstå å se. Rekruttering har tradisjonelt vært gjenstand for en kvalitetsvurdering med sakkyndig kommisjonsbedømming. En kan lett tenke seg at forskere i framtida vurderes som "pengemaskiner" for vordende institusjoner. Valg av formidlingskanal Forskerne velger den publiseringsformen som er mest hensiktsmessig i forhold til den målgruppen man ønsker å nå. Reiselivsforskeren vil trolig velge foredrag framfor internasjonale tidsskrifter hvis målgruppen er reiselivsbedrifter i regionen. Statlige høyskoler skal ifølge stortingsmeldingen forske for sektoren i sin region. En bibliometrisk finansieringsmodell vil kunne forrykke dette. Publiseringskanalene vil endres for å innfri finansieringsinstitusjonens krav og ikke bli innrettet på den opprinnelige målgruppe. Bransjeblader, fagtidsskrifter uten referee og institusjonsrapporter vil med KUFs nåværende rapporteringskrav gå tunge tider i møte. En risikerer at forskningsformidling brukes til å innfri finansielle krav, istedefor å nå målgruppen som forskeren opprinnelig ønsket å møte med sine resultater. Forskningens innhold Konsekvensen for valg av formidlingskanal er klar, men hva vil skje med forskningens innhold? Hvis siteringsanalyse anvendes i departementets finansieringsgrunnlag, vil forskerne bestrebe seg på å bli sitert av andre. Man vil sitere andre i håp om å bli gjensitert. Referanselistene vil øke i omfang. Nettverksbygging blir viktig. Forskere vil inngå stilltiende allianser for å oppnå et høyt siteringstall. Medforfatterskap vil øke for å innfri volumkrav, uten at dette nødvendigvis er negativt. Antall selvsiteringer vil trolig øke blir man ikke sitert av andre får man gjøre det selv. Valg av forskningsområde vil trolig også påvirkes ved bruk av kvantitative målemetoder. At HiLs forsknings- og formidlingsaktivitet skal vurderes, er det få som motsetter seg. Kvantitative metoder for å anslå kvalitet er omstridt og kan føre til uønskede konsekvenser. Vekting av forskjellige publikasjonstyper er allerede innført ved noen norske utdanningsinsitusjoner. Erfaringene derfra blir viktig å følge med på. Sigbjørn Hernes biblioteksleder side 16