Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse."

Transkript

1 Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse. En kommentar til gjeldende forskrift FOR Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

2 2 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 4 Kriterier for kvalifisering som førsteamanuensis... 6 Kriterier for kvalifisering som førstelektor Oppsummering om kvalifisering som førstelektor Vurdering av ulike førstekompetanser ved søknad på stilling Avslutning... 15

3 3 Innledning Formålet med denne publikasjonen er å hjelpe kolleger ved universitet og høgskoler som ønsker å søke om førsteopprykk, eller som deltar i sakkyndige utvalg der søknader om førsteopprykk skal vurderes. I begge tilfeller må man forholde seg til forskrifter for undervisnings- og forskerstillinger i staten, og veiledninger om forskriften fra Universitets og Høgskolerådet (UHR). For alle søkere er det nødvendig å tenke i gjennom kravene til dokumentasjon, og for førstelektorer krav om en overbyggende tekst. For søkere om stilling som førsteamanuensis er det spesielt verdt å merke seg kravet om høyt internasjonalt nivå, og hvordan det kan dokumenteres. Sakkyndige utvalg bør for sin del presisere hvordan man forstår forskriftens kriterier, og gi sin uttalelse en struktur og begrunnelser som er i tråd med dette. Dette skriftet har til hensikt å bidra til en slik avklaring både for søkere og sakkyndige utvalg. Det er skrevet spesielt med tanke på søknader innafor feltet drama/teater, men kan også være til hjelp for søkere og behandling av søknader på fagområder.

4 4 Bakgrunn Den gjeldende forskriften for vurdering av førstekompetanse erstatter både Rundskriv F-14/95 av 1. februar 1995 om felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved universiteter og høgskoler og opprykksreglementer for stillinger som førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar, og Rundskriv F-90/99 av 28. desember 1999 om kompetansekrav for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner. 1 Den nye forskriften fra , FOR , har et samla hovedkriterium for tilsetting i stilling som førstelektor. I stedet for flere ulike kriterier er det nye hovedkriteriet relatert til nivå og omfang som en doktorgradsavhandling innebærer. 2 I følge Kunnskapsdepartementets egen kommentar til forskriften skal dette ikke bety en akademisering av stillingen. Hovedkriteriet går fram av forskriftens 1-5 og innebærer at søkeren må ha: 1) dokumentert enten a. omfattende forsknings- og utviklingsarbeid med omfang og nivå som tilsvarer en doktorgradsavhandling, eller b. omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid med omfang og nivå som tilsvarer en doktorgradsavhandling, 2) spesielle kvalifikasjoner innen undervisning eller annen pedagogisk virksomhet, og 3) dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Hovedkriteriet har også betydning for behandling av søknad om opprykk til førstelektor. Det heter i forskriftens 2.2.(6) at Sakkyndig utvalg skal legge kriteriene for ansettelse som førsteamanuensis eller førstelektor i 1-4 eller 1-5 til grunn for vurderingen. Om søkeren skal vurderes på bakgrunn av kriterium 1a - vitenskapelig produksjon - eller 1b - kunstnerisk produksjon, må avgjøres av hva slags type dokumentasjon søkeren har. Det man bør se etter er om søkeren har hovedfag/mastergrad er tilkjent lektorkompetanse på bakgrunn av o vitenskapelig produksjon (dvs. etter Rundskriv F-14/95) o eller på kunstnerisk grunnlag (dvs. etter Rundskriv F-90/99).

5 5 Hvis søkeren har fått tilkjent lektorkompetanse før disse forskriftene trådte i kraft, bør en kommisjon ta utgangspunkt i den aktuelle kommisjonsvurderingen som gav lektorkompetanse. Søkeren skal i alle disse tilfellene også vurderes etter kriterium 2 og 3. I UHRs veiledende dokument presiseres det at "Opprykk til førstelektor er en karrierevei for ansatte med omfattende forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot profesjons- og yrkesfelt og omfattende pedagogisk utviklingsarbeid, se departementets forskrift 1-5 Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor. UHR peker samtidig på at dette er en av to alternative, og likestilte, karriereveier for ansatte innen høgskole- og universitetssektoren: "Det er viktig at opprykk til førstelektor blir anerkjent som likeverdig til, men annerledes enn opprykk til førsteamanuensis. I det følgende kommenterer jeg først kriteriene for kvalifisering som førsteamanuensis, og deretter som førstelektor. Jeg kommenterer ikke kravet om dokumentasjon spesielt, men nevner likevel at det ennå er søkere fra vårt fagområde som tror en CV er eller kan erstatte dokumentasjon. Kravet om dokumentasjon må derfor understrekes overfor de av våre kolleger som vil søke en stilling som førsteamanuensis / førstelektor, eller arbeide med en søknad om førsteopprykk.

6 6 Kriterier for kvalifisering som førsteamanuensis Jeg tar ikke opp den generelle delen av forskriften, men det som angår de spesielle kriteriene for ansettelse ( 1-4). Kriteriet er formulert slik: 1. Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet Dette kriteriet taler for seg selv. Med godkjent norsk doktorgrad eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad, er en søker kvalifisert. Hvis en doktorgrad er gjennomført ved en utenlandsk institusjon, må et utvalg vurdere om den er på et tilsvarende nivå. Hva det innebærer tar jeg ikke opp her, men konsentrer meg om det andre leddet: eller 2. Gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen. Det stilles også krav om (3) dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Her viser jeg til kommentarene om førstelektorkompetanse under. Når en søker ønsker å bli vurdert for stillingen som førsteamanuensis på bakgrunn av sitt kunstneriske arbeid, er kriterium 2 avgjørende. Det innebærer at søkeren enten må kunne dokumentere at hun har gjennomført et godkjent stipendprogram på det aktuelle fagområdet, eller kan dokumentere kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Da må det også kunne dokumenteres at dette arbeidet har en særlig fordypning som er relevant for fagområdet. Det er her av spesiell interesse å vurdere hvordan man kan dokumentere kunstnerisk virksomhet på høyt internasjonalt nivå. Slik dette er formulert i forskriften, er det å oppfatte som et strengt krav. Det er derfor etter min mening ikke tilstrekkelig å dokumentere at man har drevet kunstnerisk virksomhet av et visst omfang i utlandet.

7 7 Det er heller ikke tilstrekkelig å kunne dokumentere at dette arbeidet holder et visst nivå. Det springende punktet er høyt internasjonalt nivå, og hvordan dette kan og må dokumenteres. Kravet om at kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid skal holde høyt internasjonalt nivå kan oppfattes som sterkere enn tilsvarende for doktorgrad. Det heter for eksempel i 10 i UHRs forskrift om Veiledende forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) 3 : Krav til avhandlingen Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. I Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet i Oslo heter det i 3 at Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering og metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. 4 I omtalen av ph.d avhandling fra samme institusjon heter det: En ph.d.-avhandling skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. 5 Forskriftene ved UIB, UIS og NTNU har lignende formuleringer. Det som kreves av en avhandling er at den skal følge internasjonale standarder mht etiske krav, faglig nivå og metode. Ved UIS og ved NTNU presiseres kravet om internasjonale standard noe mer. I forskriften for ph.d ved UIS heter det: Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard på fagområdet og ha et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og fremstilling. Avhandlingen skal bidra til å

8 8 utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier publisering som en del av fagets vitenskapelige litteratur. 6 Krav om høyt faglig nivå, som oppfyller internasjonal standard innen fagområdet, er noe annet enn et krav om høyt internasjonalt nivå på selve den kunstneriske virksomheten eller utviklingsarbeidet. Det er derfor grunn til å etterlyse en revidering av forskriften for opprykk til førsteamanuensis, som enten lager en omformulering slik at de krav til førsteamanuensis er mer i tråd med krav til norsk doktorgrad, eller, hvis formuleringen opprettholdes, en presisering av hva som ligger i kravet om høyt internasjonalt nivå. Innebærer kravet om høyt internasjonalt nivå at kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid skal ligge over det som oppfattes å være over et antatt internasjonalt gjennomsnitt? Hvilke indikatorer bør man bruke for å konkludere med at nivået er høgt, eller for lavt, i forhold til en internasjonal standard? Inntil dette er presisert for eksempel fra UHR bør et sakkyndig utvalg likevel ha en formening om hva det oppfatter som høyt internasjonalt nivå, og hvordan det mener et slikt nivå kan dokumenteres. Man kan tenke seg at dette er kunstnerisk virksomhet som over tid er gjennomført ved anerkjente kunstneriske institusjoner. Hva som er anerkjente institusjoner kan avgjøres konkret på linje med hvordan publiseringer anerkjennes med utgangspunkt i spesielle tidsskrift. Det må da være snakk om institusjoner som fungerer på et 2er nivå, som for eksempel bestemte sceniske institusjoner. Det er ikke da størrelsen på disse institusjonene som er avgjørende, men deres kunstneriske renommé. Derfor bør det institusjonelle heller ikke være eneste form for dokumentasjon av høyt internasjonalt nivå. Andre aktuelle områder er anmeldelser i anerkjente tidsskrift og media, og måten det kunstneriske arbeidet er referert til av andre. Det kan dreie seg om annen kunstnerisk virksomhet eller for eksempel teoretiske arbeider som referer til søkernes kunstneriske virksomhet. Kunstnerisk virksomhet på høyt internasjonalt nivå kan selvsagt også foregå nasjonalt, dvs. i eget land, men det må likevel dokumenteres på tilsvarende måte at

9 9 nivået er internasjonalt, for eksempel gjennom anmeldelser og måten arbeidet blir referert til internasjonalt. På denne bakgrunn finner jeg at følgende forhold trekkes inn i vurderingen av kriteriet om kunstnerisk virksomhet på høyt internasjonalt nivå; - Omfang av kunstnerisk arbeid ved anerkjente nasjonale og internasjonale scener, eller tilsvarende (som anerkjente frie grupper og lignende) - Anmeldelser i anerkjente og relevante aviser, tidsskrift og andre medier - Referanser til det kunstneriske arbeidet i andres kunstneriske, kunstteoretiske eller vitenskapelige arbeid, som andre forestillinger, anmeldelser, eller vitenskapelige artikler og avhandlinger. - Dette vil samtidig være dokumentasjon av den kunstneriske virksomhetens relevans for fagområdet eller disiplinen - I tillegg bør dette arbeidet dokumenteres med kopi av program, plakater, video, intervjuer, omtaler, mv.

10 10 Kriterier for kvalifisering som førstelektor Kriterier for tilsetting som førstelektor er formulert i 1-5, og innebærer: 1. Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling. Kunnskapsdepartementets understreker i en kommentar til forskriften at dette kriteriet ikke betyr en akademisering av stillingen som førstelektor, og at dette kriteriet derfor peker på arbeidsmengde og nivå i søkerens forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Dette forstår jeg slik at pedagogiske, faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeid skal sidestilles med vitenskapelige studier. Siden doktorgrad stipuleres til 3 års studier på full tid, må søkeren dokumentere et omfang av sitt FoU-arbeid som svarer til 3 års studier. Veiledningen fra UHR peker på at pedagogiske utviklingsarbeid ofte medfører samarbeid og en annen type administrasjon enn det arbeidet med en doktorgrad innebærer. Dette forstår jeg slik at tid til samarbeid og administrasjon også skal trekkes inn i vurderingen av omfanget av søkerens FoU. Det gjelder ikke minst hvis en søker har utført sin forskning og/eller sitt utviklingsarbeid sammen med andre, og særlig hvis dette skjer på tvers av institusjoner. Det betyr at et utvalg/kommisjon ikke utelukkende bør telle sider, men ta det å utvikle og gjennomføre samarbeidsprosjekt på tvers av institusjoner og fagmiljø inni den samla vurderingen av omfanget. I tillegg til omfang (som skal svare til 3 års studier) skal søkerens dokumenterte FoU ha et nivå, som svarer til en doktorgrad. Veiledningen fra Universitets- og Høgskolerådet (UHR) presiserer at når førstelektorkompetanse ikke skal bety en akademisering, betyr dette at en må forholde seg annerledes til begrepet standard og dokumentasjon enn når nivåkravet er en doktorgrad. Det må i stedet rettes fokus mot dokumentert og reflektert praksis, eller det man kan kalle utøverkunnskap.

11 11 Det heter videre i veiledningen fra UHR at også yrkespraksis er relevant å trekke inn, når det kan dokumenteres en sammenheng mellom yrkespraksis og de utviklingsarbeid som vurderes. Yrkespraksis er i seg selv ikke meritterende. Det som da skal vurderes i slike utviklingsarbeid er analytisk nivå og dokumentasjon av metode. UHR legger til at i vurderingen av nivå skal man her også trekke inn om søkeren dokumenterer at arbeidet har tyngde og betydningen for det aktuelle fagmiljøet, at det er en god kobling til praksisfeltet og tilrettelegging for erfaringsdeling. Veiledningen fra UHR konkluderer at utvikling, begrunnelse og erfaring med nye former for dokumentasjon bør kunne være meritterende i denne sammenhengen. På denne bakgrunn finner jeg at følgende forhold trekkes inn i vurderingen av dette første kriteriet; - Omfang/arbeidsmengde av søkerens FoU, inkludert tid til samarbeid og administrasjon på tvers av institusjoner - FoU-produksjonens faglig nivå, som er et krav om o ny faglig kunnskap o reflektert praksis og utøverkunnskap o analytisk nivå faglig tyngde og betydning for det aktuelle fagmiljøet kobling til praksisfeltet o dokumentasjon av metode 2. Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet. Det understrekes i departementets kommentarer til forskriften at det skal legges stor vekt på pedagogiske kvalifikasjoner ved tilsetting i stilling som førstelektor. Veiledningen fra UHR presiserer at dette innebærer noe mer enn generell yrkespraksis. Det kan for eksempel bety en fornyelse og vurdering av undervisning og pedagogisk arbeid. Dette kriteriet stiller store krav til dokumentasjon, og det heter fra UHR at denne dokumentasjonen bør ha en overbyggende tekst (et profileringsdokument). Med en overbyggende tekst menes det i følge veiledningen fra UHR en tekst som viser sammenhenger mellom utviklingsarbeider, den

12 12 dokumenterte praksis som legges fram til bedømming, søkerens læringshistorie og pedagogiske refleksjon/ståsted. Dette vil kunne fungere som en parallell til kravet om sammenheng mellom ulike arbeider som krav til doktoravhandling. Dette forstår jeg ikke som et absolutt krav om en overbyggende tekst, men slik at en overbyggende tekst er ønskelig, og at den vil styrke en søknad om opprykk til førstelektor. Jeg oppfatter dette derfor som et vesentlig krav til en søknad. Det innebærer at dokumentasjon av spesielle pedagogiske kvalifikasjoner bør ha et tillegg; søkeren må selv vise og begrunne sammenhenger i sin undervisning og pedagogiske virksomhet. Det er på denne måten søkeren kan vise at den samla dokumentasjonen av sin FoU-virksomhet er på nivå med en doktorgrad. En søknad som ikke har en overbyggende tekst mangler et vesentlig aspekt for å dokumentere et nivå på linje med en doktorgrad. Det innebærer også at den overbyggende teksten bør ha et visst teoretisk nivå. Det er vanskelig å se at den ellers skal kunne bidra til å dokumentere at søkerens arbeid holder et nivå på linje med en doktorgrad. Dette dreier seg spesielt om søkerens pedagogiske og kunstneriske refleksjoner. På bakgrunn av UHRs veiledning er det min oppfatning at en overbyggende tekst skal synliggjøre: - Sammenhenger i søkerens kunstneriske uviklingsarbeid og praksis - Søkerens læringshistorie - Pedagogisk refleksjon som også kan presisere søkerens pedagogiske og kunstneriske ståsted - Sammenhenger mellom de ulike arbeider som inngår i søknaden. På denne bakgrunn mener jeg følgende forhold bør trekkes inn i vurderingen av det andre kriteriet; - Dokumenterte pedagogiske kvalifikasjoner, som bidrag til fornyelse, analyse og vurdering av undervisning og pedagogisk virksomhet, - Dokumentasjon av undervisning og pedagogisk virksomhet, - Synliggjøring av disse punktene i en overbyggende tekst; profileringsdokumentet.

13 13 3. Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Her bør et sakkyndig utvalg både trekke inn søkerens formelle kompetanse, og den kompetanse som søkeren har skaffet seg gjennom egen undervisning, veiledning, og deltakelse i spesielle prosjekter. Jeg forstår dette dessuten slik at når kunstnerisk kompetanse ikke vurderes i det første kriteriet 7, skal den kunne trekkes inn her som en del av søkerens faglige kompetanse. Som en følge av dette bør følgende forhold trekkes inn i vurderingen av det tredje kriteriet: - Søkerens praktisk-pedagogiske kompetanse på bakgrunn av utdanning - Søkerens praktisk-pedagogiske kompetanse på bakgrunn av undervisning, veiledning og deltakelse i spesielle prosjekter innafor sitt aktuelle fagområde. - Kunstnerisk arbeid. 4. Søknaden skal inneholde søkerens curriculum vitae. Dette kriteriet er ikke avgjørende, men jeg forstår dette slik at en søknad svekkes uten CV, og styrkes ved en presis CV som også er dokumentert. Oppsummering om kvalifisering som førstelektor Ved utforming av begrunnelsen for sin konklusjon bør et sakkyndig utvalg legge vekt på følgende kriterier fra forskriften ( 1-5, punkt 2-4), som derfor også bør danne strukturen i konklusjonen: - Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling, - Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt, - Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.

14 14 Vurdering av ulike førstekompetanser ved søknad på stilling Forskriften - FOR presiserer i innledningen om bakgrunn og begrunnelse at det er viktig at opprykk til førstelektor blir anerkjent som likeverdig til, men annerledes enn opprykk til førsteamanuensis. Det heter også at begge kompetanse- og stillingsnivåene tilfredsstiller NOKUTs krav til førstestilling. Dette kan oppfattes slik at kompetanse som førsteamanuensis ikke gir forrang ved ansettelser ved universitet og høgskoler framfor kompetanse som førstelektor. Dette er likevel ikke åpenbart, fordi praksis ved noen norske universitet, for eksempel NTNU, er at man foretrekker og prioriterer kompetansen som førsteamanuensis framfor førstelektor. Når en stilling er utlyst med formuleringen Stilling som førsteamanuensis er saken klarere. Da er det gitt at forskningskompetansen er mer vesentlig enn den bredere kompetansen som knyttes til førstelektor. Men hvis utlysningen sidestiller de to kategoriene, og stillingen utlyses som førsteamanuensis/førstelektor, bør en kommisjon presisere hvordan den med utgangspunkt i forskrift og utlysning forstår forholdet mellom førsteamanuensis og førstelektor for den aktuelle stillingen. Et annet aspekt ved dette er hvordan en kommisjon skal vurdere og rangere søkere med førstekompetanse som er gitt på kunstnerisk og på vitenskapelig grunnlag. En kommisjon bør ta stilling til om en søker med doktorgrad er å foretrekke framfor en søker med kompetanse som førstelektor i en stilling som primært omfatter undervisning og veiledning i førskolelærerutdanningen. Kommisjonen bør også kunne ta stilling til om en søker med førstekompetanse på kunstnerisk grunnlag og lengre ansiennitet skal rangeres foran en søker med førstekompetanse på bredere pedagogisk grunnlag, men med kortere ansiennitet i en stilling som ikke etterspør kunstnerisk kompetanse spesielt. Slike vurderinger bør ta utgangspunkt i en formulering av klare kriterier fra kommisjonens side, der kommisjonen gir sin vurdering av forskrift, veiledning fra UHR, veiledning fra institusjonen som utlyser stillingen og utlysningsteksten. Når en søker vurderer sin egen søknad, bør en på samme måte dokumentere og gjerne framheve sin kompetanse på det felt som etterspørres.

15 15 Avslutning Det er nødvendig at krav som stilles til nivå og dokumentasjon tas alvorlig, både når det gjelder søknader på stilling og egne søknader om opprykk. Uten dokumentasjon kan verken utdanning, praksis i for eksempel barnehage og skole, kunstnerisk virksomhet eller kompetansegivende kurs ansees som bli tatt hensyn til. En CV er en nødvendig del av en søknad, men er i seg selv ingen dokumentasjon. Det finnes mange potensielle søkere til førstestillinger også innafor vårt fagområde. De bør dokumentere sitt arbeid, og dessuten få hjelp til å fylle de hull som er nødvendig for å kvalifisere seg til førstestillinger. Søkere om opprykk til førstekompetanse bør også ha krav på gode begrunnelser for den vurdering som gis, og at begrunnelser er tydelig knytta til en forståelse av den aktuelle forskriften og utlysningsteksten. Søker på stillinger som omfatter både førsteamanuensis og førstelektor må kunne få en begrunnelse dersom den ene kompetansen foretrekkes framfor den andre. Det er mitt håp at dette dokumentet kan bidra både til bedre dokumenterte søknader og begrunna kommisjonsvurderinger Førsteamanuensis, Dr. Art Avd. for kultur og samfunn Høgskolen i Nesna 8700 Nesna tha@hinesna.no

16 16 1 Forskriften erstatter også rundskriv F-15/02 av 30. april 2002 om personlig opprykk til professor etter kompetanse og brev av 21. juli 2003 om ny stilling som undervisningsdosent Veiledende forskrift for graden philosophiae doctor (PhD). Anbefalt av Universitets- og høgskolerådet den 17. juni 2003 og revidert den 24. juni ( ) 4 Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet i Oslo, ( ) %20for%20graden%20philosophiae%20doctor%20%28ph.d.%29%20ved%20UiS.pdf 7 1. Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgrad.

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2,

Detaljer

VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR

VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2, 2-3 FRAMGANGSMÅTE OG KRITERIER FOR OPPRYKK TIL STILLINGER

Detaljer

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik Informasjonsmøte om opprykksordningen 21.10.14 Kjetil Solvik Felles stillingsstruktur for universiteter og høgskoler fra 1. februar 1995 PROFESSOR 1.AMANUENSIS DOSENT 1.LEKTOR UNIVERSITETSLEKTOR HØYSKOLELÆRER

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Opprykk til førstelektor

Opprykk til førstelektor Opprykk til førstelektor Søknad v/gunnhild Oftedal Grunnlagsdokument Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, KD 2006. Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering

Detaljer

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Nynorsk Sámegiella Lytt til teksten Normalvisning Forskrift om ansettelse opprykk i undervisnings- forskerstillinger Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter høyskoler 6-3 sjette ledd har

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL DOSENT ETTER KOMPETANSE

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL DOSENT ETTER KOMPETANSE VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL DOSENT ETTER KOMPETANSE BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2, 2-2 FRAMGANGSMÅTE

Detaljer

Retningslinjer for bedømming av søkere til mellomstillinger ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Retningslinjer for bedømming av søkere til mellomstillinger ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Retningslinjer for bedømming av søkere til mellomstillinger ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vedtatt i fakultetsstyret 20. mars 2012 1 I tillegg til denne veiledningen er følgende

Detaljer

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON Vedtatt av Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag 19.11.10, og endret 23.11.11. Godkjent av dekan i mai 2012 Ref e-phorte 10/3108 Dato: 10.04.12 FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE

Detaljer

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 I forbindelse med tilsetting i undervisnings- og forskerstilling ved Kunsthøgskolen i Oslo skal det foretas sakkyndig vurdering som grunnlag

Detaljer

Sakkyndig vurdering. fra et fagperspektiv. Elaine Munthe Universitetet i Stavanger uis.no. Forum for forskning

Sakkyndig vurdering. fra et fagperspektiv. Elaine Munthe Universitetet i Stavanger uis.no. Forum for forskning Sakkyndig vurdering fra et fagperspektiv Elaine Munthe Universitetet i Stavanger uis.no Forum for forskning 29.4.204 Tema Erfaringer med å sitte i diverse utvalg og begrunnelser for å si ja; Ansettelse

Detaljer

Opprykk til førstelektor

Opprykk til førstelektor Opprykk til førstelektor Kriterier v/gunnhild Oftedal Grunnlagsdokument Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, KD 2006. Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering

Detaljer

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Forskrift om ansettelse opprykk i undervisnings- forskerstillinger Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 9. februar 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter høyskoler 6-3 sjette ledd i

Detaljer

VEILEDNING FOR BEDØMMING AV SØKERE TIL FØRSTEAMANUENSISSTILLINGER

VEILEDNING FOR BEDØMMING AV SØKERE TIL FØRSTEAMANUENSISSTILLINGER VEILEDNING FOR BEDØMMING AV SØKERE TIL FØRSTEAMANUENSISSTILLINGER Vedtatt av fakultetsstyret 04.03.2008 etter anbefaling fra Nasjonalt fakultetsmøte for historisk-filosofiske fag i vedtak av 26.11.2007.

Detaljer

Stillingsstruktur. for undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger

Stillingsstruktur. for undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger Stillingsstruktur for undervisnings- forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger INNLEDNING Forskrift om ansettelse opprykk i undervisnings- forskerstillinger fastsetter generelle kriterier for ansettelse

Detaljer

HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK

HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK FOR 2006-02-09 nr 129: Forskrift om ansettelse opprykk i undervisnings forskerstillinger Skriv ut DATO: FOR-2006-02-09-129 DEPARTEMENT:

Detaljer

Retningslinjer for bedømming av søkere til professorater og professoropprykk ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Retningslinjer for bedømming av søkere til professorater og professoropprykk ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Retningslinjer for bedømming av søkere til professorater og professoropprykk ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vedtatt i fakultetsstyret 20. mars 2012 1 I tillegg til denne veiledningen

Detaljer

Sakkyndig vurdering. fra et HR-perspektiv. Senior HR-rådgiver May Merete Tjessem Opdal Universitetet i Stavanger uis.no. Forum for forskning 29.4.

Sakkyndig vurdering. fra et HR-perspektiv. Senior HR-rådgiver May Merete Tjessem Opdal Universitetet i Stavanger uis.no. Forum for forskning 29.4. Sakkyndig vurdering fra et HR-perspektiv Senior HR-rådgiver May Merete Tjessem Opdal Universitetet i Stavanger uis.no Forum for forskning 29.4.204 Tema Fra et HR-perspektiv gjennomgå hva som forventes

Detaljer

NASJONALT FAKULTETSMØTE FOR JURIDISKE FAG

NASJONALT FAKULTETSMØTE FOR JURIDISKE FAG NASJONALT FAKULTETSMØTE FOR JURIDISKE FAG Veiledning for bedømming av søkere til professorater og professoropprykk i rettsvitenskap vedtatt 19. oktober 2016 1. Premisser for det sakkyndige arbeidet I tillegg

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING

RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING U N I V E R S IT E T E T I B E R G E N Det samfunnsvitenskapelige fakultet RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING Det samfunnsvitenskapelige fakultet har utarbeidet egne retningslinjer

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndig vurdering av søkere til professorstilling

Retningslinjer for sakkyndig vurdering av søkere til professorstilling Retningslinjer for sakkyndig vurdering av søkere til professorstilling Vedtatt av styret for Universitetet i Stavanger 27.11.2008 og oppdatert etter styrets vedtak 27.11.2013 om retningslinjer for vurdering

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT NTNU Hovedarkivet Saksyr. 1.a y3 Universiteter og høgskoler under universitets- og høgskoleloven Universitets- og høgskolerådet Nettverk for private høyskoler Forsvarsdepartementet

Detaljer

NTNU S-sak 55/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PA/pw Arkiv:

NTNU S-sak 55/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PA/pw Arkiv: NTNU S-sak 55/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.08.2010 PA/pw Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Revidering av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisings- og forskerstillinger

Detaljer

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet US-sak 15-2017 Vedlegg 4 Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Karriereveier i vitenskapelige stillinger ved NTNU

Karriereveier i vitenskapelige stillinger ved NTNU Trondheim Gjøvik Ålesund Karriereveier i vitenskapelige stillinger ved NTNU Formål med saken: Oppsummering av status hva er gjort Særlig om erfaringer med 1.lektor og dosentløpet (SU) Grunnlag for beslutning

Detaljer

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-

Detaljer

Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse

Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse Denne orienteringen gir en kort oversikt over sentrale

Detaljer

stilling ved Universitetet i Stavanger

stilling ved Universitetet i Stavanger Retningslinjer for sakkyndig vurdering av søkere til professor- stilling ved Universitetet i Stavanger Vedtatt av styret for Universitetet i Stavanger 2008 Universitetsdirektørens forslag av 16.09.2008

Detaljer

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Tilgang: Åpen Notatdato: 19. september 2018 Møtedato: 26. september 2018

Detaljer

Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB)

Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) 1 Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) Fastsatt av styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap den 16. juni.2005 med hjemmel i Lov om universiteter

Detaljer

Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1 av 6 Personalavdelingen Notat 05.10.2015 Til: Kopi til: Fra: Fakultetene, Vitenskapsmuseet Personalavdelingen Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Profileringsdokument. Førstelektorforum 21. april 2009. Sollaug Burkeland

Profileringsdokument. Førstelektorforum 21. april 2009. Sollaug Burkeland Profileringsdokument Førstelektorforum 21. april 2009 Sollaug Burkeland Hva er et profileringsdokument? d) Profileringsdokument. Det vil innebære en klar styrking av søknaden om man legger arbeid i en

Detaljer

1. VITENSKAPELIG KOMPETANSE

1. VITENSKAPELIG KOMPETANSE NASJONALT FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG VEILEDNING FOR BEDØMMING AV SØKERE TIL PROFESSORATER OG PROFESSOROPPRYKK Vedtatt av Nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag 27. november 2006 med endringer

Detaljer

A 12/07 Avdelingens retningslinjer og rutiner for tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger

A 12/07 Avdelingens retningslinjer og rutiner for tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 22.05.07 A 12/07 Avdelingens retningslinjer og rutiner for tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger Vedlegg: Opprinnelig vedtatte

Detaljer

Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv

Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv Innledning Departementets forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ble i 2018 revidert når det

Detaljer

OVERSENDELSE AV NASJONALE MORMER FOR PROFESSORVURDERING

OVERSENDELSE AV NASJONALE MORMER FOR PROFESSORVURDERING IMB, IKM, ISM, IFA Deres ref.: Vår ref.: 199901605-7/ASR/223 Dato: 14.10.2003 OVERSENDELSE AV NASJONALE MORMER FOR PROFESSORVURDERING Vedlagt oversendes nasjonale normer for vurdering av professorkompetanse

Detaljer

«Ordinær søknad» Ja 2 år Ja 2-1 (6) Nei Nei Ja, men den vurderer først om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd

«Ordinær søknad» Ja 2 år Ja 2-1 (6) Nei Nei Ja, men den vurderer først om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd 1 av 6 Personalavdelingen Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultetene, Vitenskapsmuseet Personalavdelingen Opprykk til professor - utfyllende bestemmelser Styret behandlet sak om utfyllende regler til 2-1 Framgangsmåte

Detaljer

III Unio. Unios høringssvar til forskrift om ansettelser på innstegsvilkår. Kunnskapsdepartementet

III Unio. Unios høringssvar til forskrift om ansettelser på innstegsvilkår. Kunnskapsdepartementet III Unio Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen 08.01.2015 DOK/2015/00031 14/3947 Unios høringssvar til forskrift

Detaljer

Regler om behandling av opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Regler om behandling av opprykk i undervisnings- og forskerstillinger UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 39/16 28.04.2016 Dato: 30.03.2016 Arkivsaksnr: 2008/7421 Regler om behandling av opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Saken

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Praksisnær ph.d- utdanning

Praksisnær ph.d- utdanning Praksisnær ph.d- utdanning I februar blir det høytidelig åpning av Diakonhjemmet Høgskoles egen ph.d- utdanning. Denne forskerutdanningen har som formål å gi et egenartet bidrag til møtet med helse og

Detaljer

Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole

Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole Fastsatt av styret den 17. januar 2000. 1. Målsetting Graden Doctor philosophiae (dr. philos.) skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Deres ref Vk ref Dato

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Deres ref Vk ref Dato DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 26 JU)-) universjtetetiosbo Arkiv S& Universiteter og høgskoler under universitets- og høgskoleloven Universitets- og høgskolerådet Nettverk for private høyskoler Forsvarsdepartementet

Detaljer

UTLYSNING AV TO FASTE LEKTORSTILLINGER

UTLYSNING AV TO FASTE LEKTORSTILLINGER Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 42/2012 Fra: Instituttleder Espen Ytreberg Møtedato: 6.11.2012 Sakstype: Diskusjonssak Notat: Anders

Detaljer

Forslag til utfyllende regler for behandling av opprykk i undervisningsog forskerstillinger

Forslag til utfyllende regler for behandling av opprykk i undervisningsog forskerstillinger UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet 42/16 06.09.2016 Dato: 24.08.2016 Arkivsaksnr: 2016/8882-ARVE Forslag til utfyllende regler for behandling

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Høringssvar - endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger

Høringssvar - endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger Kunnskapsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato S18/00004. 03.04.2018 Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6853 St. Olavs plass N-0130 Faktura Postboks 386 Alnabru

Detaljer

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Hjemmel: Vedtatt i styret for Universitetet i Nordland 31.10.2012 etter Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

Commitment to quality A pilot project for recognizing pedagogical merits

Commitment to quality A pilot project for recognizing pedagogical merits Commitment to quality A pilot project for recognizing pedagogical merits CDIO Seminar Chalmers 8 March 2017 Reidar Lyng Førsteamanuensis Uniped, IPL, NTNU 2 Bakgrund Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente

Detaljer

Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Fokus på kappen

Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Fokus på kappen Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB Fokus på kappen Bakgrunn I praksis alle PhD-avhandlinger ved MOF består av delarbeider og en sammenskrivningsdel ( kappen

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

NASJONALE NORMER FOR VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE VED DE MEDISINSKE FAKULTETENE I NORGE TILPASSET UITØ, HELSEFAK

NASJONALE NORMER FOR VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE VED DE MEDISINSKE FAKULTETENE I NORGE TILPASSET UITØ, HELSEFAK Vedtatt i FS 46/99 på bakgrunn av vedtak i dekanmøtet i medisin Endringer vedtatt av dekan i januar 2012 på bakgrunn av vedtak i minidekanmøte i Oslo i desember 2011 Ref e-phorte 12/105-2 Dato: 05.01.12

Detaljer

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr.philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr.philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr.philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19. januar 2017 med hjemmel

Detaljer

1. Hva er en merittering av undervisnings- og utdanningskvalitet?

1. Hva er en merittering av undervisnings- og utdanningskvalitet? Senter for profesjonsstudier (SPS), 10.01.19. Revidert 10.05.2019 1. Hva er en merittering av undervisnings- og utdanningskvalitet? Ordningen for utdanningsfaglig merittering handler om å sette fokus på

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Merittering av undervisere ved OsloMet Senter for profesjonsstudier (SPS),

Merittering av undervisere ved OsloMet Senter for profesjonsstudier (SPS), Merittering av undervisere ved OsloMet Senter for profesjonsstudier (SPS), 10.01.19 1. Hva er en merittering av undervisnings- og utdanningskvalitet? Ordningen for utdanningsfaglig merittering handler

Detaljer

RETNINGSLINJER; TILSETTING I INNSTEGSSTILLINGER

RETNINGSLINJER; TILSETTING I INNSTEGSSTILLINGER RETNINGSLINJER; TILSETTING I INNSTEGSSTILLINGER Fastsatt av rektor 22.04.2016 Innledning Det vises til Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår (FOR-2015-03-24-341) fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vår ref.: 2010/1768. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. Lillehammer, 30. november 2010

Vår ref.: 2010/1768. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. Lillehammer, 30. november 2010 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Lillehammer, 30. november 2010 Vår ref.: 2010/1768 Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementets brev av 31.08.2010 vedrørende endring av forskriftsbestemmelser

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 94/13 Retningslinjer for vurdering av undervisningskompetanse ephortesak: 2013/1576 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 27.11.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

System for pedagogisk merittering

System for pedagogisk merittering System for pedagogisk merittering Innledning Dette notatet bygger på rapporten Innsats for kvalitet (februar 2016) utarbeidet av en arbeidsgruppe ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet, og på høringssvar

Detaljer

NRKU behandlet i møte 4. mai 2015 utredningen Stipendiatprogrammet og ph.d.-graden, og gjorde slikt vedtak:

NRKU behandlet i møte 4. mai 2015 utredningen Stipendiatprogrammet og ph.d.-graden, og gjorde slikt vedtak: 02.11.15 Stipendiatprogrammet og ph.d.-graden oppfølging av utredningen NRKU behandlet i møte 4. mai 2015 utredningen Stipendiatprogrammet og ph.d.-graden, og gjorde slikt vedtak: Nasjonalt råd for kunstnerisk

Detaljer

Å bygge kompetanse portefølje

Å bygge kompetanse portefølje Professor dr.art. Rikke Grgens Gjærum, HIH, HIOA. Kjønn & skjønn ved UIT, 11.11.2015. Veien til toppstilling Å bygge kompetanse portefølje Om profileringsdokument og kompetanseportefølje Begreper Objektsbegrep:

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Førstelektorprogram var svaret hva er spørsmålene (nå)?

Førstelektorprogram var svaret hva er spørsmålene (nå)? Førstelektorprogram var svaret hva er spørsmålene (nå)? Sammendrag Førstelektorprogram og stipend var en institusjonsovergripende kvalifiseringsordning ved HiO 2002-2012. Programmet tilbød kurs og veiledning,

Detaljer

Tilsetting i vitenskapelige stillinger ved UiO

Tilsetting i vitenskapelige stillinger ved UiO Tilsetting i vitenskapelige stillinger ved UiO Orientering for søkere og bedømmelseskomiteer Avdeling for personalstøtte Redaksjon: Avdeling for personalstøtte Produksjon: Foto: Ståle Skogstad Form: Alv

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Notat Til: Fakulteter, sentre, museer, LOS Dato: 26.03.2019 Saksnr..: 2014/4145 MTHEODOR Høring - vurdering og dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse Kunnskapsdepartementet har

Detaljer

Sammendrag av uttalelse

Sammendrag av uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2059 05.07.2013 Sammendrag av uttalelse Saksnummer: 12/2059 Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven 13-1, likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 10. juni 2013 Klager mente seg forskjellsbehandlet

Detaljer

SAK KF 14-12. Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

SAK KF 14-12. Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 14-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 20.4.2012 Arkivref.: 2012/1901 Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner I strategiplanen

Detaljer

Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Høring Publisert: 19.01.2015 Departementet ønsker å revidere forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings-

Detaljer

1. DEFINISJONER UTLYSNING AV STILLINGER (PERSONALREGLEMENTET 3, 4 OG

1. DEFINISJONER UTLYSNING AV STILLINGER (PERSONALREGLEMENTET 3, 4 OG Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) Fastsatt av: Universitetsstyret Dato: 22.9.2016 Oppdatert:

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen?

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse 31.10.-01.11.2005 Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? Direktør Oddvar Haugland Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen I Innledning

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Ph.d i studier av profesjonspraksis

Ph.d i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. 1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

STANDARDFORSKRIFT. for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av. Det norske universitetsråd

STANDARDFORSKRIFT. for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av. Det norske universitetsråd STANDARDFORSKRIFT for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av Det norske universitetsråd 09.12.96 1 Målsetting Graden doctor philosophiae (dr.philos.) skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet og kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.21 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet (23 -) Treårige stipendiatstillinger

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 69/19 29.08.2019 Dato: 14.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/2451 Endring i forskrift om ansettelse og opprykk utdanningsfaglig kompetanse Henvisning

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Institusjonenes ansvar Universitetene, de vitenskapelige høyskolene og høyskolene

Detaljer

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet

Detaljer

Utforming av sakkyndig vurdering ved tilsetting i stilling som professor /førsteamanuensis samt opprykk til professor etter kompetanse

Utforming av sakkyndig vurdering ved tilsetting i stilling som professor /førsteamanuensis samt opprykk til professor etter kompetanse Utforming av sakkyndig vurdering ved tilsetting i stilling som professor /førsteamanuensis samt opprykk til professor etter kompetanse Hjelpemiddel for sakkyndig komite (bedømmelseskomite) 1. Komiteens

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet (UiT)

Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet (UiT) Utfyllende bestemmelser for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet (UiT) Fastsatt av: Universitetsstyret Dato: 22.9.2016 Erstatter:

Detaljer

1. Bakgrunn. Ifølge liste

1. Bakgrunn. Ifølge liste Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3153 Dato 05.07.2017 Høringsnotat: Forslag om å etablere ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid og forslag til endringer i studiekvalitetsforskriften og forskrift om ansettelsesvilkår,

Detaljer

Pedagogisk merittering og Scholarship

Pedagogisk merittering og Scholarship Pedagogisk merittering og Scholarship Marit Allern UiT Norges arktiske universitet Frode Rønning NTNU Læringsfestivalen, 3. mai 2018 Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Stortingsmelding 16 (2016 2017),

Detaljer

NTNU S-sak 24/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PA/pw Arkiv:

NTNU S-sak 24/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PA/pw Arkiv: NTNU S-sak 24/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 PA/pw Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger Tilråding: På bakgrunn av

Detaljer