RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING

Transkript

1 U N I V E R S IT E T E T I B E R G E N Det samfunnsvitenskapelige fakultet RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING Det samfunnsvitenskapelige fakultet har utarbeidet egne retningslinjer for bedømmelse til utlyst professorat. Styret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har godkjent retningslinjene i møte av 11. september Bedømmelse av professorkompetanse er hjemlet i Kunnskapsdepartementets «Forskrift om endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger» av Vurderingskriteriene er videre utdypet i «Krav til kompetanse for professoropprykk» som Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag fastsatte i desember Vedlagte retningslinjer er å anse som en konkretisering av de generelle retningslinjene i forskriften og fakultetsmøtets krav til kompetanse. I tillegg har vedlagte retningslinjer inkorporert krav fastsatt fra UiB sentralt i Midlertidige regler om fremgangsmåten ved tilsetting i vitenskapelige mellomstillinger av og «Personalreglement for vitenskapelige stillinger ved UiB». Sammen med utlysningsteksten utgjør SV-fakultetets retningslinjer grunnlag for bedømmelseskomiteens arbeid. Ved tilsetting i stiling som professor II følges de samme regler som gjelder ved tilsetting i ordinært professorat så langt det passer. Bedømmelseskomité Søkere til professorater skal vurderes av en bedømmelseskomité. Komiteen skal bestå av 3 personer med professorkompetanse eller tilsvarende kompetanse på søkers fagområde. Det skal utpekes en leder for bedømmelseskomiteen blant komiteens medlemmer. Så langt det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal komiteen ha et medlem fra et annet land. Bare ett medlem av bedømmelseskomiteen kan være fra søkers egen institusjon. Begge kjønn skal om mulig være representert i komiteen. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det redegjøres særskilt for dette I tillegg til de ordinære sakkyndige og etter forslag fra disse kan det i særlige tilfeller utpekes en eller flere spesialsakkyndige til å uttale seg om deler av det materiale søkerne har sendt inn. Eventuelle spesialsakkyndige avgir individuelle vurderinger som oversendes til veiledning for de ordinære sakkyndige. Sakkyndig bedømmelse skal normalt foreligge innen tre måneder etter at komiteen har mottatt alle dokumenter. 1

2 Mandat for komiteen ved tilsetting Første utvelging av kvalifiserte søkere På bakgrunn av søknad, CV og liste over vitenskapelige arbeider får de sakkyndige i oppdrag å gå gjennom søknadene og gi en vurdering av hvilke av søkerne som tilhører gruppen: Faglig sett best kvalifiserte ( toppgruppen ). Denne gruppen blir invitert til å levere inntil 15 vitenskapelige arbeider for vurdering. Bedømmelse Den sakkyndige komiteen vurderer sistnevnte gruppe og foretar en begrunnet rangering. Vurderingskriterier Den sakkyndige komité skal avgi en veiledende vurdering der de tre best kvalifiserte søkerne er stilt i rekkefølge, dersom så mange søkere anses kompetente i henhold til utlysningsteksten. Søkerne skal vurderes med henblikk på: 1. Vitenskapelige kvalifikasjoner 2. Pedagogiske kvalifikasjoner 3. Formidlingsarbeid 4. Faglige kvalifikasjoner av annen art 5. Administrative kvalifikasjoner I tillegg kan utlysningsteksten stille andre krav enn de rent vitenskapelige, eksempelvis personlig egnethet. Hvorvidt sistnevnte krav er oppfylt skal ikke den sakkyndige komiteen vurdere eller uttale seg om. Slik kompetanse skal vurderes av instituttleder og utgjør sammen med kompetansevurderingen grunnlaget for innstilling og tilsettingsvedtak. Sakkyndige komiteer som oppnevnes av SV-fakultetet for å vurdere søkere til professorat, må vurdere søkernes kompetanse i henhold til kriteriene nedenfor. Ved godkjenning av kompetansevurderingen vil Styret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet vurdere om kriteriene er fulgt. Vi ber komiteene være tydelige på at de er fulgt. 1. Vitenskapelig kompetanse Bedømmelseskomiteen skal etter forskriftens pkt. (12) i 2-1 «legge kriteriene for ansettelse som professor i 1-2 til grunn for bedømmelsen». Det vil for samfunnsvitenskapelige fag si at kravet for å bli professor er: 2 «(1) Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder. ( ) og «(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning». Bedømmelsen "skal skje på grunnlag av dokumentert vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse" (5) i 2-1. For professor kreves det betydelig vitenskapelig produksjon utover det som kreves til doktorgrad. Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og

3 dybde. Produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil og vise evne til å ta opp nye problemstillinger. Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning. Følgende krav bør være oppfylt: 3 Omfang: Hva som er en betydelig vitenskapelig produksjon, må vurderes i forhold til faglige tradisjoner og konkret ut fra innholdet i arbeidene og den innsatsen som ligger bak. En veiledende norm kan være at den vitenskapelige produksjonen (doktorgraden medregnet) bør tilsvare 8-12 tidsskriftartikler av full lengde, eller to til tre bøker av god kvalitet og med ulikt innhold. Søkeren må ha ytt vesentlige bidrag til alle arbeidene og hatt hovedansvaret for forskningsarbeidet og framstillingen i majoriteten av arbeidene. Ved vurdering av omfang av den vitenskapelige produksjonen skal det tas hensyn til dokumenterte foreldre- og omsorgspermisjoner. Kvalitet: Resultatene skal være godt underbygd og klart uttrykt, slik det kreves for publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter eller på anerkjente forlag for vitenskapelige bøker. Det skal legges vekt på om arbeidene har fått eller kan få betydning for fagutviklingen eller for praksis på området. Det skal også legges vekt på originalitet i problemstilling, metode eller datakilder. Kravet til originalitet og betydning er klart høyere enn for doktorgraden, men det er nok at en del av arbeidene tilfredsstiller slike høyere krav. Bredde: Breddekravet skal bidra til å sikre at søkeren er kvalifisert for å undervise og veilede på høyt nivå i mer enn én spesialitet. Produksjonen bør omfatte flere klasser av problemstillinger, temaer og forskningsmetoder. Søkeren bør ha vist evne til å sette egne arbeider inn i en større sammenheng. Selvstendighet og samarbeid: Søkeren må ha dokumentert at han eller hun vil være i stand til, på egen hånd, å gjennomføre alle sentrale deler av et forskningsarbeid med høy kvalitet. Dette kan dokumenteres med arbeider der søkeren er eneforfatter (eventuelt førsteforfatter i disipliner der dette signaliserer hovedansvar for arbeidet), ved erklæringer fra medforfattere og ved erfaring fra prosjektledelse. For øvrig skal forskningssamarbeid og prosjektledelse vektlegges positivt. Synlighet: Arbeidene bør være publisert (eller antatt for publisering) i kanaler som har tilfredsstillende kvalitetskontroll, og der de kan nå fram til andre forskere som vil bygge videre på eller kritisere resultatene. Vanligvis betyr dette publisering i internasjonale kanaler, men når temaet tilsier det, er publisering i nasjonale kanaler akseptabelt. Det legges vekt på hva som innen faget ble sett på som god publiseringspraksis på publiseringstidspunktet. Aktualitet: Arbeidene bør være relatert til forskningsfronten på publiseringstidspunktet. Den vitenskapelige produksjon de siste fem år - både kvalitet og omfang - skal tillegges særskilt vekt. Ved vurdering av omfang og bredde kan det legges vekt på hele publikasjonslisten, også arbeider som ikke er innsendt. Den vitenskapelige kompetansen skal være klar og utvilsom for å kvalifisere til stilling. Ved tilsetting bør kompetansen være innenfor fagområdet for stillingen. Arbeider på andre fagområder kan telle med, men vektlegges ut fra relevans for forskning og undervisning på det aktuelle fagområdet. Minst to tredeler av kravet til omfang definert over bør kunne oppfylles med arbeider som klart er innenfor fagområdet for stillingen, og noen av disse

4 arbeidene bør ha blitt til de siste fem år. Dersom fagområdet er en snever spesialitet, kan det aksepteres at en noe større del er utenfor fagområdet. 2. Pedagogisk kompetanse Kravet til pedagogisk kompetanse er det samme som for tilsetting som førsteamanuensis (forskriftens 1-4) «(3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning». Professorkompetanse forutsetter dokumentert erfaring med veiledning på ulike nivå inklusiv ph.d -nivå. Annen kompetanse kan ikke kompensere for mangler ved den vitenskapelige kompetansen. Øvrige pedagogiske kvalifikasjoner som tillegges vekt er dokumentert erfaring fra undervisning/eksamensarbeid, pedagogisk planleggings-, utviklings og evalueringsarbeid, produksjon av læremidler og evne til god framstilling i de vitenskapelige arbeider og pedagogisk bakgrunn av annen art. Det skal framgå av vurderingen om den enkelte søker har pedagogisk basiskompetanse. Dersom den som tilsettes ikke fyller krav til pedagogisk basiskompetanse, må vedkommende normalt dokumentere slik kompetanse innen en periode på 2 år etter tilsetting Formidlingsarbeid Dokumentert kunnskaps- og forskningsformidling, innsats for å spre kjennskap til vitenskapelige metoder og resultater skal vektlegges, herunder populærvitenskapelige artikler og opplysningsmateriell. 4. Faglige kvalifikasjoner av annen art Det kan vurderes øvrige faglige kvalifikasjoner spesifisert i stillingsomtale/utlysningstekst. 5. Administrative kvalifikasjoner Dokumentert utdanning og praksis i administrasjon og ledelse, samt erfaring fra relevante verv skal tillegges vekt. Meritterende er administrativ erfaring fra undervisnings- og forskningsvirksomhet. Slike kvalifikasjoner omfatter også administrasjon av egen forskningsgruppe, etablering av et vitenskapelig miljø og arbeid som sakkyndig ved bedømmelse. Samlet vurdering og rangering Komiteen skal gi en klar vurdering av søkernes faglige kvalifikasjoner vurdert opp mot utlysningsteksten og de formelle krav som stilles i tillegg til å rangere de best kvalifiserte søkerne. I den samlete vurdering skal hovedvekten legges på vitenskapelige kvalifikasjoner som et ubetinget krav. Søkernes pedagogiske kompetanse og undervisningserfaring skal også omtales og vurderes. At en søker har spesielt høy kompetanse innen undervisning eller administrativt arbeid, medfører likevel ikke reduserte krav til vitenskapelig kompetanse.

5 I rangeringen av søkere som står tilnærmet likt med hensyn til vitenskapelig virksomhet, blir de øvrige kvalifikasjoner utslagsgivende. Når utlysing/stillingsomtale ikke inneholder spesielle krav, bør en søker med høy undervisningserfaring rangeres foran en søker med marginal erfaring under ellers like forhold. Når stillingen er lyst ut med moderat kjønnskvotering må komiteen gjøre rede for om mannlige og kvinnelige søkere har tilnærmet like kvalifikasjoner. Bedømmelsens form Komiteens hovedoppgave er å redegjøre for søkernes akademiske kompetansenivå, samt rangere de mest kompetente søkerne. Komiteens rapport skal utformes etter følgende punkter: 1. Komiteen skal innledningsvis gjøre rede for hvilke krav som er satt til kompetanse og hvilke særlige kriterier som komiteen har lagt til grunn for å bedømme de kvalifiserte søkerne, med referanse til utlysningstekst og stillingsomtale. 2. Det skal fremgå hvilke søkere som ikke er invitert til å levere inn vitenskapelige arbeider og en kort begrunnelse for dette. 3. Den gruppen søkere som har innsendt vitenskapelige arbeider, gis en grundig omtale når det gjelder utdanning, vitenskapelige kvalifikasjoner og praksis. I denne omtalen skal antall innleverte publikasjoner oppgis med titler og evt. medforfattere, samt publiseringskanal. Vitenskapelige og pedagogiske kvalifikasjoner skal omtales i særskilte avsnitt. Det må tas standpunkt til om kravet om pedagogisk basiskompetanse er oppfylt eller ikke. 4. Komiteen gir dernest en samlet, sammenlignende vurdering av de best kvalifiserte søkerne og rangerer dem. Komiteen bør gi uttrykk for om forskjellen i kvalifikasjoner er betydelig, for å lette innstillings- og tilsettingsmyndighetens senere vurderinger. 5. Dersom stillingen er lyst ut med moderat kjønnskvotering skal den sakkyndige komiteen opplyse saken best mulig og gjøre rede for hva som skiller søkerne. Innstillingsmyndighet Den sakkyndige bedømmelsen skal danne utgangspunkt for videre behandling i fakultetets innstillings- og tilsettingsorganer. Instituttleder ved gjeldende institutt er innstillende myndighet ved tilsetting i vitenskapelige stillinger. Instituttleder skal finne fram til den av søkerne som ut fra en helhetsvurdering er best kvalifisert til stillingen, rangere aktuelle kandidater og fremme forslag til vedtak overfor tilsettingsorganet. Dersom stillingen er lyst ut med moderat kjønnskvotering, skal instituttleder vurdere hvorvidt kvoteringsreglene vil komme til anvendelse. 5

6 Innstillingsmyndigheten er også ansvarlig for intervjuer, prøveforelesninger, innhenting av referanser og vurdering av søkernes personlige egnethet. Likestillings komitéen sentralt ved UiB skal ha kopi av innstillingen og de sakkyndiges uttalelse i de tilfeller det er søkere av begge kjønn, og gis anledning til uttalelse innen 3 virkedager. Fakultetsstyret fatter endelig vedtak. Tilsettingsmyndigheten har ansvaret for at kjønnskvotering anvendes. Bergen, august