Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Like dokumenter
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand

Oppnådd friksjon med ulike dekk

Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand

ROSTMOS - en väg till förbättrad väglagsinformation Vintervägforum 9-10 mars 2016

Sammendrag. Statens vegvesen. Notat. Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad

Innhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

SafeRoad. Euroskilt AS Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kr.Sand Mo i Rana Bodø Tromsø

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

Intern rapport nr. 2366

Opplæringsnotat friksjon

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Vegseksjonen Stavanger

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Statens vegvesen. Notat. Svv Bård Nonstad. Test av Dynatron Road friksjonsmåler. Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Til: Fra: Kopi:

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Asfaltdekkers friksjonsegenskaper Rapportering av friksjonsmålinger på utvalgte dekker i Region nord

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Etatsprogram Vinterdrift

Vegseksjonen Stavanger

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Etatsprogrammet Salt SMART

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Intern rapport nr. 2329

Intern rapport nr. 2376

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Mengderapportering vinteren 2009/2010

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra byggherre. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Fastsand i Norge - Status. Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI

Utfordringer sett fra utfører siden

Etatsprogram Vinterdrift ( )

BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Test av ViaFriction. Statens vegvesen. Notat. Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad. Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr:

Visjoner og mål for vinterdrift

muligheter og utfordringer?

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

På vei mot nullvisjonen Tiltak på veg?

Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen

Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. Dato Datakatalog versjon Endringer

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Vinterdriftsklasser i kontrakten

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Samferdsel Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi

Etatsprogram Vinterdrift

Tilbudskonferanse Driftskontrakt 1002 Flekkefjord Flekkefjord trafikkstasjon

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Brynsengfaret 6A Oslo Liv Inger Duaas

Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold

Jostein Aksnes og Bård Nonstad, Statens vegvesen Dagfin Gryteselv, SINTEF

Renhold av tunneler og gater

Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt

System for oppfølging av driftskontrakter - SOPP Versjon 5

Satsingsområder for videreutvikling av vegnormalen

D2-ID9300e Bruk av salt

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Vinterdrift og ITS Vinterdrift og ITS

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Tanker fra en entreprenør. NCC Roads 1

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Transkript:

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger Ca 11:30 Demo friksjonsmåler 2 Friksjon og trafikksikkerhet Hvorfor er friksjon viktig? God friksjon er viktig for ha kontroll på kjøretøy Klar sammenheng mellom framkommelighet/trafikksikkerhet og føreforhold/friksjon 3 1

Friksjon og trafikksikkerhet 4 Hva er friksjon? Friksjon er motstanden mot glidning mellom to flater som berører hverandre. For eksempel: Hva er friksjon? Mange faktorer som påvirker friksjonen: Bildekkfaktorer Vegdekkefaktorer Kontaktmedium Temperatur Kjøretøyfaktorer 2

Eksempel på kjøretøyfaktorer Friksjonsmekanismer - Hvordan skapes friksjon? Vegbane/asfalt Vegbanen har ruhet på flere nivå Hvordan skapes friksjon? Gummi Veg Glidefriksjon (1) Friksjon kan skapes ved deformasjon i gummien 3

Hvordan skapes friksjon? Gummi Vegbane (2) Friksjon kan skapes ved dekkslitasje Hvordan skapes friksjon? Hvordan skapes friksjon? Rubber Road Surface (3) Friksjon kan skapes ved adhesjon (klistring) 4

Hvordan tapes friksjon? Vann Is / Snø 5

Definisjon av friksjonskoeffisienten F N Hvordan foregår en friksjonsmåling? Friksjonskoeffisienten, m = Friksjonskraft (F) Normalkraft (N) Vmålehjul Vkjt F N Friksjon ved ulike forhold 1 Våt is: 0,05-0,15 Tørr is: 0,20-0,30 6

Friksjon ved ulike forhold 2 Tørr sand på is: 0,25-0,30 Fastsand på is: 0,30-0,50 Friksjon ved ulike forhold 3 Våt veg: 0,40-0,90 Tørr, bar asfalt: 0,90-1,00 Måling av friksjon Hvorfor? Metoder 22 7

Hvorfor friksjonsmåling? Vinter I R610/Hb 111 har vi satt krav til hvilken friksjon vi skal ha på vegen I driftskontrakt: C3 8.4.11 Dokumentasjon av friksjonsnivå: «Entreprenøren skal måle friksjon i vintersesongen, til aktiv bruk i beslutningsstøtte i vinterdriften og overvåkning av føreforholdene, og slik at oppfyllelse av kravene til friksjon i kap. D1 prosess 95 blir dokumentert» Krav i «gammel» Hb 111 Strategi vinterveg Punktstrøing Helstrøing Vegkategori ÅDT Start ved Fullføres Start ved Fullføres Riksveger µ under 0,30 1,0 t µ under 0,20 2,0 t Fylkesveger Over 1500 µ under 0,25 1,0 t µ under 0,20 2,0 t 501 1500 µ under 0,25 2,0 t µ under 0,15 3,0 t 0-500 µ under 0,20 4,0 t µ under 0,15 4,0 t Strategi bar veg ÅDT <3000 3001-5000 >5000 Preventiv salting Iverksettes dersom det forventes en friksjon <0,4 Iverksettes dersom det forventes en friksjon <0,4 Iverksettes dersom det forventes en friksjon <0,4 Etter snøfall Bar veg innen 6t 4t 2t Friksjonskrav i de ulike vinterdriftsklassene-r610 (Ny Hb 111) 8

Hvorfor friksjonsmåling? Sommer Friksjonskrav i R610 (Håndbok 111) og N200 (Håndbok 018) V= 0-80 km/t, µ > 0,40. V> 80 km/t, µ > 0,50. N100 (Håndbok 017) Veg- og gateutforming: m benyttes for å kalkulere vertikal- og horisontalkurvatur. Måling av friksjon Kan utføres på ulike måter med forskjellig utstyr: Måling av bremselengde ->Ikke godkjent metode Retardasjonsmålere Håndholdt måleutstyr (GS-veg) Kontinuerlige, etterhengende målere Fjernmåling av vegbaneforhold-> Ikke godkjent metode Måling av bremselengde 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mgm BL 2 2 2 v v m eller.. BL 2 g BL 2 g m Endring av kinetisk energi må være lik det arbeidet som utføres over strekningen F m N 9

Måling av bremselengde Vinterdekktest 2010 (Kilde: Bladet Motor) V 1 =50 km/t, ABS-brems på våt is Måling av friksjon: Retardasjonsmålere Godkjente målere: Coralba- m, Eltrip og ViaTrip m Monteres i personbiler Måling foregår ved en kraftig nedbremsing Krav til opplæring og kalibrering Svakheter: Operatøravhengig Punktmåler Påvirkes av helning Ikke egnet ved stor trafikk Video Måling av friksjon: Håndholdt måleutstyr 10

Måling av friksjon: Kontinuerlige målere Godkjent målere: TWO, ViaFriction, Roar5 (referansemåler) Vegnettstilkobling Krav til kalibrering Måleregler: Instruks for friksjonsmåling D2 ID 9300d Svakheter: Løs snø=lave verdier (usikre målinger) Dyrere enn retardasjonsmålere Kontinuerlig friksjonsmåler: Roar5 Roar= Road analyzer and recorder Referansemåler i regionene 1250 liter vanntank. Rekkevidde (våtmåling): 25-50 km. Fast- og variabel slipp Fotosystem Video Måling av friksjon: Fjernmåling av vegbaneforhold Bruk av ny teknologi for å identifisere føreforhold. Problemstilling: Hvordan stemmer disse målerne overens med «fasit»? Teconer RCM 411 Metroad Mobile Lufft NIR 31 35 Lufft Marwis 11

Måling av friksjon: Fjernmåling av vegbaneforhold Friksjonskoeffisient 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 31450 30450 29450 28450 27450 26450 25450 24450 23450 22450 21450 20450 19450 18450 17450 16450 15450 14450 13450 12450 11450 10450 9450 8450 7450 6450 5450 4450 3450 2450 1450 450 Friksjonskurve EV006 HP5 F2, 27.2.2009 Heltrukken linje - ROAR mkiii Stiplet linje - Vaisala DSC111 Nye målere testes denne vinteren. Teconer RCM 411 Lufft Marwis Metroad mobile Distanse, m 36 Måleutstyr Vinter Sommer Foto: Knut Opeide, SVV 6 målere 600 målere Diskusjon- to og to Hva er deres erfaringer med friksjonsmåling? Hvordan brukes friksjonsmålinger i deres kontrakt? 38 12

Målevariasjoner - Friksjonen varierer: På langs av vegen (dekketype, alder, forurensninger, reparasjoner, ulike føreforhold på vinteren) På tvers av vegen (i /mellom hjulspor) I løpet av året (polering, nedbørsperioder, temperatur) Med målehastighet Med måleutstyr (måledekk, slipp, vannfilm) Foto: Torleif Haugødegård, Svv Bar veg Vinterveg Målevariasjon: Vannets betydning 13

The coeffisient of friction Målevariasjon: Ruhetens betydning Mellom spor I spor Målevariasjon: Slippens betydning Typical frictioncurves under different road conditions 0,8 Wet, bare road surface Hard, dry ice Wet ice 0,6 0,4 0,2 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Slip % 14

Målevariasjon: Slippens betydning på våt veg Målevariasjon: Slippens betydning på vinterveg Målevariasjon: Sesong 15

Målevariasjon: Asfaltdekke Friksjonsforbedring i Oslo «Høytrykksspyling» 16

Friksjonsforbedring i Oslo «Høytrykksspyling» Foto: Olaf Mathisen, Svv Standardisering av friksjonsmålere - System Kalibrering før hver målesesong (sertifikat utstedes) Standardisering av målinger (målehastighet, vannfilm, slipp, måledekk, lufttrykk) Nye retningslinjer for sommerfriksjon Data lagres i NVDB (sommer) 17