Opplæringsnotat friksjon
|
|
- Mia Christiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Statens vegvesen Opplæringsnotat friksjon Avdelingsingeniør Bård Nonstad Veg- og trafikkfaglig senter, Trondheim (Foto: Torgeir Vaa)
2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 GENERELT OM FRIKSJON FRIKSJON OG TRAFIKKSIKKERHET FRIKSJONSTEORI FRIKSJONSLOVENE FRIKSJONSKRAFTENS ULIKE KOMPONENTER Adhesjon Hysterese Støt og kompaktering Slitasje Viskøs skjærkraft Elektrostatistisk ladningseffekt FAKTORER SOM BESTEMMER FRIKSJONEN MÅLING AV FRIKSJON BREMSELENGDE RETARDASJONSMÅLERE SLIPP - MÅLERE FRIKSJONSMODELLER KRAV TIL FRIKSJON SOMMER VINTER TILTAK FOR Å BEDRE FRIKSJONEN SOMMER VINTER Sand Salt... 6 REFERANSELISTE... 4
3 Figurer Figur.: Prinsipp friksjon Figur.: De to friksjonslovene....6 Figur.3: Hysteresekraften er lik 0 når slipphastigheten er 0. (Moore, 975)... 7 Figur.4: Hysteresekraften virker motsatt av retningen til slipphastigheten. (Moore, 975).. 8 Figur.5: Forskjell våt- og tørrfriksjon. (Larsen, 998)... 9 Figur.6: Friksjon over året på de forskjellige strekningene.(norsemeter, 997)... 0 Figur.7: Friksjonsmålinger ved forskjellige hastigheter på bart dekke... Figur.8: Variasjoner i friksjon over strekning... Figur 3.: Typiske bremselengder ved 50 km/t ved ulik friksjon.... Figur 3.: Figuren viser typiske bremselengder ved ulike friksjonskoeffisienter. Utgangshastighet 80 km/t. (T. Vaa)... 3 Figur 3.3: C-μ/3 montert i personbil. (Foto: Torgeir Vaa)... 4 Figur 3.4: Hastigheten på målehjulet ved oppbremsing... 4 Figur 3.5: ROAR Mark II, Region Midt i aksjon. (Foto: Bård Øien)... 5 Figur 3.6: Friksjon som funksjon av slipp. (Wallman og Åström, 00)... 5 Figur 3.7: Friksjonsmålebilen OSCAR Figur 3.8: Friksjonskurver ved ulike føreforhold. (Statens vegvesen & Norsemeter, januar. 995)... 6 Figur 3.9: PIARC-modellen... 7 Figur 3.0: Rado-modellen... 8 Figur 4.: Eksempel på glatt dekke. Målinger utført med ROAR Mark II... 9 Figur 5.: FRIMOKAR friksjonsforbedrende utstyr... Figur 5.: Friksjonsforbedring med tørr sand og fastsand. (Statens vegvesen, vinterkurs, 003)... Tabeller Tabell.: Relativ risiko ved ulike føreforhold. (Elvik, Mysen & Vaa, 997)... 5 Tabell.: Typiske statiske og kinetiske friksjonskoeffisienter for noen materialer. (Young & Freedman, 996)... 7 Tabell.3: Typiske målte friksjonskoeffisienter for ulike føreforhold. (Minsk, 998)... 9 Tabell 4.: Verdier for friksjonskoeffisient før strøtiltak iverksettes (Statens vegvesen, håndbok, 003)... 0 Tabell 4.: Tiltak og tiltakstid for strategi bar veg. (Statens vegvesen, håndbok, 003).. 0 3
4 Innledning Dette notat er ment som et opplæringsnotat brukt i undervisningssammenheng på høgskole eller tilsvarende. Notatet gir en generell beskrivelse av hva friksjon er, faktorer som er med på å bstemme friksjonen og hvordan den måles med forskjellig typer utstyr. Notatet tar også for seg hvilke krav som stilles til friksjon på både sommer og vinterføre. Til slutt blir ulike tiltak for å bedre friksjonen beskrevet. 4
5 Generelt om friksjon. Friksjon og trafikksikkerhet Hovedformålet med vintervedlikeholdet er å fjerne snø og is fra vegbanen slik at friksjonsforholdene bedres. Grovt kan en dele inn vintervedlikeholdet i tiltakene: Snøbrøyting Høvling Sanding Salting Dersom friksjonsnivået senkes øker bremselengden. (Se Figur 3.) De fleste førere reduserer ikke farten tilstrekkelig ved glatt føre slik at bremselengden blir like lang som på tørr veg. Blant annet på grunn av dette er ulykkesrisikoen høyere på snø- eller isdekke enn på tørr, bar veg. På grunnlag av en studie av risiko på saltede og usaltede veger har man anslått den relative ulykkesrisikoen på ulike føreforhold til: Føreforhold Relativ risiko Tørr, bar veg,0 Våt, bar veg,3 Slapseføre,5 Hard snø,5 Løs snø og isdekket veg 4,4 Tabell.: Relativ risiko ved ulike føreforhold. (Elvik, Mysen & Vaa, 997) Ulykkesrisikoen på helt eller delvis snø- eller isdekket veg er mellom,5 og 4,4 ganger så høy som på tørr veg. (Elvik, Mysen & Vaa, 997). Friksjonsteori Når to legemer kommer i direkte kontakt med hverandre oppstår det kontaktkrefter. Normalog friksjonskrefter er begge kontaktkrefter. Normalkraft (betegnes N) kalles den loddrette kraftvektoren som representerer legemets tyngde. Komponenten som er parallell med overflaten kalles friksjonskraften (fk). Figur.: Prinsipp friksjon. Friksjonskrafta finnes ved formelen: Fk=μN, hvor μ er friksjonskoeffisienten. Dersom overflaten er friksjonløs blir også friksjonskraften null og kontaktkreftene består kun av en normalkraft. (En friksjonløs overflate er et idealisert eksempel.) Retningen til friksjonskraften 5
6 er alltid den motsatt retning av fartsretningen (v). til de to overflatene Friksjonen som oppstår når et legeme glir over en overflate kalles den kinetiske friksjonskraften f k. Størrelsen på den kinetiske friksjonskraften øker når normalkraften øker. Friksjonskrefter kan også oppstå når det ikke er noen relativ bevegelse. Den kalles da statisk friksjonskraft f s, og er vanligvis noe høyere enn den kinetiske friksjonskraften. Et eksempel på dette er at det vanligvis er enklere å holde en eske i bevegelse enn å starte å bevege den. (Young & Freedman, 996).3 Friksjonslovene Ut i fra eksperiment har man funnet at det er to basislover for friksjon. Den første loven slår fast at friksjonskraften er uavhengig av den nominelle kontaktflaten mellom de to legemene. Den andre loven sier at friksjonskraften er proporsjonal med normalkraften. Disse lovene er basert på Amontons lover fra 699 om friksjon etter den franske fysikeren Guillaume Amontons. Riktignok utførte og dokumenterte Leonardo Da Vinci forsøk med friksjonseffekter allerede 00 år før dette. (Arnell, Davies, Halling & Whomes, 99) Figur.: De to friksjonslovene. Amontons andre lov gir oss likningen F=μN, hvor μ er friksjonskoeffisienten. Dess lavere friksjonskoeffisient, desto glattere overflate. Årsaken til at berøringsoverflatens størrelse ikke innvirker på friksjonskraften, er at både normal - og friksjonskraften virker på den samme overflaten. Selv om vi har to meget glatte overflater er de kun i kontakt med hverandre på noen få steder. Reell kontaktflate er kun /000 av berøringsoverflaten. Den viktigste årsaken til friksjonskraften er de molekylære kreftene i disse små kontaktoverflatene. Det oppstår forskjellige grader av vedheftskraft eller adhesjonskraft mellom disse. En annen årsak til at vi får en friksjonskraft er ujevnheten på de to overflatene trenger ned i hverandre. Toppene på overflaten trenger ned i søkkene slik at det oppstår et hinder. Dette gjelder spesielt når vi har et tribosystem med både hard og myk overflate. Toppene på den harde overflaten vil da trenge ned i den myke overflaten. Et tribosystem er et system med overflater i mekanisk kontakt under relativ bevegelse. (Nirmal & Norheim, 000) Bevegelsesfriksjon Stillestående friksjon 6
7 Materiale Statisk, μs Kinetisk, μk Stål mot stål Aluminium mot stål Gummi mot betong (tørr) Gummi mot betong (våt) Tabell.: Typiske statiske og kinetiske friksjonskoeffisienter for noen materialer. (Young & Freedman, 996) Coulomb laget i 785 en tredje lov som sa at den kinetiske friksjonen nesten er uavhengig av sklihastigheten, men denne loven har et mindre bruksområde enn de to første. En fjerde lov fortalte at den statiske friksjonskoeffisienten var større enn den kinetiske. Dette gjelder riktignok ikke for elastiske og viskoelastiske materialer. (Arnell et al, 99).4 Friksjonskraftens ulike komponenter Hvilke mekanismer som opptrer vil variere med hva slags typer materialer det oppstår friksjon mellom. Ved friksjon mellom bildekk og vegoverflate vil det oppstå forskjellige mekanismer avhengig om det er sommer eller vinterføre. I følge Nirmal og Norheim (000) kan friksjonskraften deles opp i fire ulike komponenter: ) Adhesjons komponent mellom de to flatene. ) Komponent som kommer av energitap på grunn av bulkdeformasjon (hysterese). 3) Viskøs komponent på grunn av en lubrikant mellom de to flatene. 4) Komponent på grunn av slitasje..4. Adhesjon Adhesjonskraften er en overflatekraft som oppstår på overflaten mellom dekk og vegoverflate. Ved tørt føre og fri rulling er det denne kraften som er mest betydningsfull. Adhesjonskraften skyldes at det dannes molekylære bindinger mellom overflatene som er i kontakt med hverandre. Når flatene glir mot hverandre vil disse bindingene strekke seg, brytes og nye bindinger dannes. Dette vil gi et energitap, og dermed skape en kraft som virker mot glidningen. Adhesjonskraften er den kraften som har mest betydning når hjulet ruller fritt. (Moore, 975).4. Hysterese Hysterese er en kraft som ikke er til stede når hjulet ruller fritt. Ved en slipphastighet (Se kapitel 3.3) lik null vil det være et symmetrisk trykk over en normal ujevnhet på vegen. (Se Figur.3) Figur.3: Hysteresekraften er lik 0 når slipphastigheten er 0. (Moore, 975) Hysteresen gir i slike tilfeller ikke noe bidrag til friksjonen. Når slipphastigheten er forskjellig fra null vil det bli et økt trykk på kantene av ujevnhetene. Dette medfører at gummien samler seg i dette området. Denne usymmetriske trykkfordelingen vil gi en kraft som virker i motsatt retning av glidebevegelsen. (Se Figur.4) 7
8 Figur.4: Hysteresekraften virker motsatt av retningen til slipphastigheten. (Moore, 975).4.3 Støt og kompaktering Når to legemer glir mot hverandre vil det skje en viss deformasjon av materialene. Hvor store deformasjoner som opptrer er avhengig av type materiale. Deformasjonene innebærer arbeid som krever energi. Ved vinterfriksjon er det særlig kompaktering av snø som finner sted. Graden av kompaktering bestemmes av vanninnholdet i snøen, påkjenningen og forurensninger som for eksempel salt. (Ichihara & Mizoguchi, 970).4.4 Slitasje Ved en relativ hastighetsforskjell mellom hjul og overflaten, vil det finne sted en nedsliting av begge overflatene. Denne nedslitingsprosessen krever energi, og denne energien er en del av friksjonskrafta. Som tribologisk emne er nok slitasje viktigere innen andre fagfelt enn ved friksjon mellom bildekk og vegoverflate. (Lysbakken, 00).4.5 Viskøs skjærkraft Ved våt- friksjon, enten ved våt vegbane eller ved dannelse av vannfilm på snø- eller isdekke vil det kunne oppstå en viskøs skjærkraft (sug) mellom dekk og overflate. Denne kraften er også et bidrag til friksjonskraften. Dette vil oppstå når vannfilmen er så tykk at mønsteret i dekket eller ruheten i vegoverflaten ikke greier å drenere vekk vannet. (Moore, 975).4.6 Elektrostatistisk ladningseffekt Ved friksjon på snø eller is er det vist at det oppstår en elektrostatisk ladning mellom de to friksjonsflatene. Den elektriske ladningen vil føre til at det oppstår elektriske krefter mellom de to flatene. Denne kraften bidrar også til friksjonen. (Moldestad, 999).5 Faktorer som bestemmer friksjonen Friksjonskoeffisienten er en benevningløs størrelse. Det må også presiseres at den ikke er en konstant for et spesielt materiale, men en karakteristisk størrelse for to materialer som sklir mot hverandre under visse miljømessige forhold. Friksjonen mellom et gummidekk og vegoverflaten er avhengig av en rekke komplekse faktorer. Noen påvirkes og bestemmes av trafikantene, mens mange er utenfor førerens kontroll. Dekk faktorer: Gummiblanding (alder) Mønster/seipinger/pigger Dekktrykk Størrelse 8
9 Kjøretøy faktorer: Aksellast Bilens vektfordeling Hastighet Dekkefaktorer: Sammensetning av materialer Mikro- og makro tekstur Temperatur på dekket Vann/sørpe/snødybde Is Forurensning (Minsk, 998) Tabellen under viser en del typiske friksjonskoeffisienter i kontakten mellom ulike dekker og et gummihjul: Føreforhold Friksjonskoeffisient Våt is 0,-0,5 Tørr is 0,5-0,3 Pakket snø 0,-0,3 Snø påført sand 0,3-0,4 Våt, bar asfalt 0,4-0,9 Tørr, bar asfalt 0,9-,0 Tabell.3: Typiske målte friksjonskoeffisienter for ulike føreforhold. (Minsk, 998) Friksjonen på en bar veg er avhengig av en rekke faktorer, hvor den viktigste er om overflaten er våt eller tørr. Under tørre forhold er friksjonen generelt god for de fleste dekketypene. Det er under våte forhold at det oppstår variasjoner mellom dekketypene, og enkelte dekketyper får svært lav friksjon. (Se Figur.5) Derfor utføres friksjonsmålinger på et vått dekke på sommeren. Figur.5: Forskjell våt- og tørrfriksjon. (Larsen, 998) 9
10 I løpet av sommeren tilfører også naturen pollen i store mengder. Etter lange tørrværsperioder med lite vasking av kjørebanen vil friksjonen være lav. Økende bruk av piggfrie vinterdekk skaper også en mindre oppruing av dekke i vinterhalvåret som igjen skaper lavere verdier på sommeren. Temperturforskjeller har også betydning, og da særlig for mykheten på bindemidlet. Kalde perioder fører til mikroskopiske sprekker i overflaten og dermed bedre tekstur og friksjon. Vi får derfor en varierende friksjon over året, med lavest friksjon i sommerhalvåret. (Larsen, 998) Figur.6 viser hvordan friksjonen varierer over et år på en teststrekning på E39 i Sør- Trøndelag. Friksjonen er på sitt laveste i september, og øker igjen i oktober og november når piggdekkene kommer på. Figur.6: Friksjon over året på de forskjellige strekningene.(norsemeter, 997). På et nylagt dekke vil trafikken polere overflaten av steinmaterialene raskt til friksjonen når et minimum etter ca et år. Dersom trafikktettheten er stabil vil ikke denne minimumsverdien forandre seg stort dersom vi ser bort fra sesongvariasjoner. Målinger på en og samme strekning med forskjellig hastigheter viser at friksjonen avtar med økende målehastighet. (Se Figur.7.) Dette gjelder for bar veg. Det er imidlertid gjort målinger på snø- og isføre som har gitt motsatt resultat. 0
11 Friksjon 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0, 0, 0 Friksjon hastighetsvariasjon. Rv 707, fast slip 8% m/vann 0,5mm. Agb 6 år 000,målt 4/ km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 00 km/t Hastighet Figur.7: Friksjonsmålinger ved forskjellige hastigheter på bart dekke. Serie Serie Friksjonen varierer også avhengig av hvilken dekketype som benyttes. Figur.8 viser variasjoner i friksjon på E6 gjennom hele Sør-Trøndelag. Som en ser av figuren er det forholdsvis små variasjoner i friksjon, bortsett fra betongdekker som gir noe lavere verdier. Gjennomsnittsfriksjon for hele strekningen den var 0,65. Gj.snitt friksjon på dekkeparseller 0,8 E6 Sør-Trøndelag ,7 0,6 Friksjon 0,5 0,4 0,3 0, 0, Dovre Oppdal sentrum 5 Ulsberg 5 5 Hp Gaula Bru Prøvefelt Klett Sluppen Være tunnelen Figur.8: Variasjon i friksjon over strekning.
12 3 Måling av friksjon Friksjon på veg måles med mange typer utstyr og metoder. I praksis opererer de ut fra tre måleprinsipper: Måling av bremselengde Retardasjonsmålere Måling ved forskjellige typer slipp 3. Bremselengde Dette er den enkleste måte å måle friksjon på og en trenger ikke noe spesialinstrument, siden en vanlig personbil kan benyttes. Distansen kjøretøyet bruker på å stoppe og hastigheten i det bremsinga starter er de inndata en trenger. En kan da kalkulere en tilnærmet gjennomsnittelig friksjonsverdi over bremsestrekningen ved hjelp av formelen: V μ = 54,3 L b Formel 3.: Hvor V er farten i km/t og L b er bremsestrekninga. Figur 3. og 3. viser bremslengder i 50 og 80 km/t ved ulike friksjonskoeffisienter. I figuren med en utganghastighet på 80 km/t er det tatt med en reaksjonstid på sekund for å illustrere hvilken betydning denne har i forhold til stopplengden. (Tilsvarer meter.) Meter Bremselengder ved 50 km/t ved ulik friksjon 0,5 0, 0,5 0,3 0,35 0,4 0,45 0,5 0,55 0,6 0,65 0,7 Friksjonskoeffisient Figur 3.: Typiske bremselengder ved 50 km/t ved ulik friksjon.
13 Bremselengder ved 80 km/t ved ulik friksjon Bremselengde, m Reaksjonslengde, m 40 0 Meter ,5 Rimfrost 0,0 Tynn is 0,5 Is/slaps 0,30 Is/snø 0,35 Hard snø Bremselengde, m Reaksjonslengde, m 0,40 hard snø 0,45 0,50 Våt bar 0,55 Våt bar 0,60 Våt bar 0,65 Fuktig bar Figur 3.: Figuren viser typiske bremselengder ved ulike friksjonskoeffisienter. Utgangshastighet 80 km/t. (T. Vaa) Dersom farten økes fra 50 til 80 km/t ved en friksjonskoeffisient lik 0,5, øker stopplengden fra 66 m til 68 m. Selv om dette er en pålitelig metode er den lite praktisk og brukes derfor lite i virkeligheten. 3. Retardasjonsmålere Den mest brukte nedbremsingsmåleren i Norge er C-μ trip. Dette er en enkel måler som kan monteres i alle personbiler. En friksjonsmåling foregår ved å foreta en kraftig nedbremsing. Hastigheten måles når bremsingen begynner og slutter, samtidig som bremsetiden måles. Ved å beregne forskjellen mellom de to hastighetene, og ved å dividere på bremsetiden får man middelretardasjonen. Dersom en dividerer dette tallet med tyngdeakselrasjonen (g = 9,8 m/s ) fåes middelverdien for utnyttet friksjon. μ v v g t = Formel 3.: Formel for å finne friksjon som benyttes i blant annet i C-μ. Hvor v er hastigheten før nedbremsing og v er hastigheten i det bremsingen avsluttes. t er bremsetida og g er tyngdens akselrasjon. (For utledning av formel se vedlegg ) 0,70 Tørr bar 3
14 Figur 3.3: C-μ/3 montert i personbil. (Foto: Torgeir Vaa) Størrelsen på denne verdien er foruten vegbanen avhengig av hastigheten ved start og slutt av bremsing, bremsetiden, bilens dekkutrustning, last/vektfordeling, bilens bremsesystem og førerens bremseteknikk. For å få god repeterbarhet er det viktig at disse faktorene er så like som mulig fra gang til gang. (Vägverket, 996) I og med at en retardasjonsmåler gir ulike resultater avhengig av biltype og dekk er det et krav at det skal kalibreres en gang i året mot et mer avansert måleutstyr. (ROAR eller OSCAR) 3.3 Slipp - målere Når et gummihjul som ruller på et vegdekke bremses, vil det i kontaktflaten mellom hjul og vegdekke oppstå en glidebevegelse. Denne bevegelsen kalles slipp. Slipphastigheten er definert som den relative hastigheten mellom hastigheten til målehjulet og den reelle hastigheten. r ω Figur 3.4: Hastigheten på målehjulet ved oppbremsing. Hastighet når hjulet ruller fritt: v 0 = ω 0 r Hastighet på hjulet ved bremsing: v = ω r ( ω0 ω) Slipprosent: S = 00 ω Der ω er vinkelhastigheten i radianer og r er radiusen på hjulet. 0 4
15 Figur 3.5: ROAR Mark II, Region midt i aksjon. (Foto: Bård Øien) Variabel slipp måling vil si at friksjonen blir målt i hele bremseprosedyren fra 0 % slipp (fritt rullende hjul) til 00 % slipp (låst målehjul). Friksjonen er ikke konstant, men vil variere med slipp-prosenten. (Se Figur 3.6) Maksimal friksjon, normalt ved 0-30 % slipp. Friksjon Låst hjul 0 Slipp % 00 Figur 3.6: Friksjon som funksjon av slipp. (Wallman og Åström, 00) Ser vi på figuren har friksjonen et maksimalpunkt. For bar veg ligger dette punktet rundt 0 % slipp. Den slipp-prosenten som gir høyest friksjon beskrives som den kritiske slipp-prosenten. ABS-bremser på bilen opererer rundt den kritiske slipphastigheten. Friksjonen ved 00 % slipp er betydelig lavere enn maksimalfriksjonen. Dette er altså friksjonen som oppstår når målehjulet er blokkert, og den kalles derfor for låst-hjul friksjon. Maksimalfriksjonen oppnås ved forskjellige slipp-prosenter avhengig av målebilens hastighet samt overflatens egenskaper. Fast slipp-systemer arbeider vanligvis med en slipp på mellom 0 og 0 prosent. Velkjente systemer av fast- slipp typen er svenske Saab Friction Tester og norske ROAR Mark II. Systemet brukes ofte til å rapportere friksjonsverdier på flyplasser. Variabel slipp-systemer kan sveipe gjennom hele slippområdet fra 0 til 00 %. En kan på sistnevnte metode få den komplette μ-slipp kurven. Dette er interessant i forskningsøyemed, for eksempel kan man registrere hvordan maksimalfriksjonen forandrer seg med varierende kjøretøyhastighet, og i hvilken grad friksjonen faller med økende slipprosent. 5
16 Figur 3.7: Friksjonsmålebilen OSCAR. Den norske måleren OSCAR er en av de mest avanserte variabel slipp-systemer vi har i dag. OSCAR fungerer som referansemåler og ROAR - målerne kalibreres hvert år opp mot denne. ROAR Mark II måler også variabel slipp. Friksjonen blir målt med et blankt målehjul, det vil si et hjul helt uten mønster. Poenget med det blanke målehjulet er at vi ønsker å måle underlagets friksjonsegenskaper. Vi ønsker ikke at målinger blir påvirket av ulike dekkmønstre og mønsterdybder. Figuren under viser typiske friksjonskurver ved ulike føreforhold. Den blå kurven viser friksjonsforløpet ved bremsing fra fritt rullende hjul til låste hjul på en tørr, bar veg. Ved låste hjul er friksjonen betraktelig lavere enn ved enn slipprosent på 0 %. Dersom vi har et isdekke (de to nederste kurvene på figuren) er det svært liten forskjell i oppnådd friksjon uavhengig av hvor kraftig en bremser. Typiske friksjonskurver ved ulike føreforhold tørr bar vegbane Friksjonsverdier 0,8 0,6 0,4 0, våt bar vegbane/ sørpe på bar veg hardpakket snø, tørr tynt lag løsnø < cm på hardt underlag/ hard pakket snø våt/myk fast isdekke, tørt fast isdekke, våt / sørpe på isdekke Slipp % Figur 3.8: Friksjonskurver ved ulike føreforhold. (Statens vegvesen & Norsemeter, januar. 995) 6
17 3.4 Friksjonsmodeller Friksjonsmodeller er standardiserte målemetoder som gjør at vi kan sammenlikne friksjonsmålinger mellom ulike typer vegdekker på et objektivt grunnlag. PIARC- og Radomodellen er eksempler på slike. PIARC-eksperimentet ble gjennomført i 99, hvor resultatet var en ny og veldefinert friksjonsskala-ifi (International Friction Index). Måleresultater fra alle friksjonsmålerne som deltok i PIARC-eksperimentet kan regnes om til IFI-verdier, og det er mulig å sammenligne resultater fra disse målerne innbyrdes. Videre kan utstyr som ikke deltok i eksperimentet kalibreres mot utstyr som deltok, slik at disse også kan rapportere IFIverdier direkte. (Statens vegvesen & Norsemeter, 995) De to parametrene som danner grunnlaget for denne disse modellene er F60 og Sp. F60 er friksjonen ved 60 km/t slipphastighet og Sp er hastighetstallet som beskriver teksturens innflytelse. PIARC-modellen kan beskrives som følger: 60 Fs F e s Sp ( ) = 60 * Formel 3.3: PIARC-modellen. s slipphastighet F(s) friksjon ved slipphastighet s. Figur 3.9: PIARC-modellen. Rado-modellen beskriver friksjonen ved alle slipphastigheter. Kurven beskriver friksjonen hvor et målehjul bremses fra fritt rullende til låst hjul, og den kan uttrykkes som følger: Fs ( ) =μ * e max Formel 3.4: Rado-modellen. s Slipphastighet s ln( ) ( Vcrit ) C 7
18 F(s) Friksjonen ved slipphastighet s µ max Maksimalfriksjonen V crit C Kritisk slipphastighet µ-slipp-kurvens form Figur 3.0: Rado-modellen. Fra Rado-modellen får man i tillegg til IFI-verdiene, F60 og Sp, også maksimalfriksjonen, µ max, med tilhørende kritisk slipphastighet, V crit. 8
19 4 Krav til friksjon 4. Sommer Kravet til friksjon på sommerføre står beskrevet i vedlikeholdsstandarden; Håndbok : Friksjon skal måles på vått asfaltdekke. Det skal tilstrebes ensartede friksjonsforhold. Friksjonskoeffisienten, målt ved 60 km/t, skal ikke ligge under 0,4. Vedlikeholdsstandarden for faste dekker beskrives ved krav til spordybde, jevnhet, friksjon, sprekker, tverrfall og hull. Friksjon var tidligere ikke noe stort problem på norske vegdekker. Dette skyldtes den omfattende bruken av piggdekk som sørget for at dekkeoverflaten fikk en tilfredsstillende ruhet for friksjonsformål. Den reduserte bruken av piggdekk har endret dette. På tørre vegdekker vil som regel friksjonskravet være oppfylt, og nivået varierer lite fra dekketype til dekketype. Ved våt vegbane blir variasjonen mellom de ulike dekketyper store og enkelte dekker får svært lav friksjon. (Larsen, 998) Kravet til friksjon er utarbeidet som et punkt-krav, det vil si at hvert sted på dekket skal ha en friksjonskoeffisient som ligger over kravet på 0,4. (Statens vegvesen, håndbok, 003) Friksjonskoeffisient 0,8 0,6 0,4 0, 0 Eksempel friksjonsmåling glatt dekke Friction 8% slip Distanse [m] Figur 4.: Eksempel på glatt dekke. Målinger utført med ROAR Mark III. Figuren viser et nylagt dekke med store problemer med blødning 3. Den horisontale streken viser krav til friksjon på faste dekker (μ = 0,4). (Friksjonsmålinger utført med ROAR Mark III). Nylagte asfaltdekker kan ofte få partier med mye bindemiddel på toppen av dekket. Ved våt vegbane kan disse bli svært glatte. Etter en vinter får de normalt bedre friksjonsegenskaper. 4. Vinter I vedlikeholdsstandarden for riksveger (Håndbok ), hovedprosess 9 står det at: Vegen skal være framkommelig for biler som er normalt utrustet for vinterkjøring. Dette skal oppnås ved å redusere mengden snø og is på vegen samt sikre tilstrekkelig veggrep for trafikantene. Med normalt vinterutrustet menes kjøretøy med godkjente vinterdekk. For å oppnå dette utføres vinterdrift etter to forskjellige strategier: Strategi vinterveg Strategi bar veg 3 Blødning: Anriking av bindemiddel i vegoverflaten. 9
20 Ved strategi vinterveg er det akseptabelt med snø- eller isdekke hele eller deler av vinteren. Strategi bar veg innebærer at vegen normalt skal være snø- og isfrie hele vinteren. Ved strategi vinterveg skal det benyttes sand eller saltblandet sand for å oppnå tilstrekkelig veggrep og friksjon. Tiltak skal settes i verk dersom friksjonen er så dårlig at normalt vinterutrustede kjøretøy ikke kommer opp bakker etc. (Statens vegvesen, håndbok, 003) Vegkategori ÅDT Punktstrøing Helstrøing Start ved Fullføres Start ved Fullføres Stamveger μ < 0,30,0 t μ < 0,0,0 t Over 500 μ < 0,5,0 t μ < 0,0,0 t Øvrige μ < 0,5,0 t μ < 0,5 3,0 t veger μ < 0,0 4,0 t μ < 0,5 4,0 t Tabell 4.: Verdier for friksjonskoeffisient før strøtiltak iverksettes (Statens vegvesen, håndbok, 003) Det kan benyttes salt eller saltblandet sand i overgangsperiodene høst og vår. Saltblandet sand vil si strøsand som er iblandet kg salt per m 3. Dette gjøres først og fremst for å hindre sanda i å fryse når den er lagret. (Statens vegvesen, temahefte, 003) Ved strategi bar veg skal det benyttes salt, saltløsning eller andre kjemiske strømidler. Saltede veger skal normalt være bare dersom luft- eller dekketemperaturen er over ca. 5 o C. Fra og med vinteren 00 er det åpnet for salting ved temperatur helt ned til 0 o C. For mengde salt vises det til veiledende salttabell. (Se vedlegg.) (Statens vegvesen, temahefte, 003) ÅDT Preventiv salting Etter snøfall: Bar veg innen: Tiltak og tiltakstid ved forskjellige friksjonskoeffisienter og ÅDT Under >5000 Iverksettes dersom det Iverksettes dersom det Iverksettes dersom det forventes friksjon < 0,4 forventes friksjon < 0,4 forventes friksjon < 0,4 6 t 4 t t Tabell 4.: Tiltak og tiltakstid for strategi bar veg. (Statens vegvesen, håndbok, 003) Som en ser av tabellen er det kun friksjonskoeffisienten som er grunnlaget for å sette i gang et tiltak. Tiltak skal settes i verk dersom koeffisienten er under 0,4, eller den forventes å komme under dette kravet. Under kraftige snøfall kan det være vanskelig å holde standardens krav til friksjon. Under spesielle forhold aksepteres det derfor at friksjonen kan komme under 0,4, men det er i tillegg satt tidsfrister for hvor lang tid det kan gå før vegene er bare igjen. I overgangsperioder som høst og vår benyttes standarden for ett ÅDT- trinn høyere enn hva tabellen sier. Med overgangsperioder menes perioder der temperaturen stadig skifter mellom pluss og minusgrader. Glatte partier kommer da mer overraskende på sjåfører og fører til en høyere ulykkesrisiko. (Statens vegvesen, temahefte 003) 0
21 5 Tiltak for å bedre friksjonen 5. Sommer For sikring av god friksjon på nylagte dekker er overvåkningen av utleggingsfasen viktig. Hvis dekkearbeidene viser tendens til blødning eller feite bindemiddelmiddelrike partier, kan tilstrekkelig friksjon enklest sikres i utleggingsfasen med avstrøing av vegdekket. Aktuelle tiltak for utbedring ved lav friksjon på eksisterende dekker er avstrøing med sand eller asfaltert finpukk, med eller uten oppvarming, tilpasset det aktuelle dekket. På eldre asfaltdekker kan strukturfresing nyttes, særlig ved polering. Høytrykksspyling eller bruk av annet spesialutstyr kan også være aktuelt. (Statens vegvesen, temahefte, 003) Eksempel på slikt friksjonsforbedrende utstyr er vist på bildet til venstre. Dette utstyret benytter roterende høytrykks-spyling for å bedre tekstur og friksjon. Figur 5.: FRIMOKAR friksjonsforbedrende utstyr. 5. Vinter De viktigste vintervedlikeholdstiltak er snøbrøyting, høvling, sanding og salting, og det er sanding og salting som har til hensikt å bedre friksjon. 5.. Sand Sand strøs ut enten som tørr sand, saltblandet sand eller befukta sand (Fastsand). Det skal legges ut 00 g/m sand uavhengig av metode. Tørr Sand Ved tradisjonell sanding blir sanden strødd tørr ut på vegen. Sanden har da ingen eller svært liten vedheft til is- eller snødekket. Resultater er at trafikken blåser sanden av vegen. Undersøkelser har vist at effekten av tørr sand kan forsvinne etter bare 50 passeringer med personbil. Strøtiltak med tørr sand øker friksjonen med ca 0,. (Vaa, 999) Saltblandet sand Sandkvalitet er som strøsand, men iblandet kg salt per m 3 for å forhindre at sanda fryser på lager. Et strøtiltak med saltblandet sand øker friksjonen med ca 0,. Fastsand Sandingsmetode der strøsanda befuktes med varmt vann i det sanda strøs ut. På den måten fryser sanden fast til snøen eller isen på vegen, og det oppnåes både en økt friksjonsforbedring, og en økt varighet av tiltaket. Det anbefales å tilsette 30 volumprosent med vann med en temperatur på minst 90 o C. Ved stabile klimaforhold har fastsandstiltak svært lang varighet og en meget god vedheft til overflaten. Det er blitt påvist en varighet på
22 minst 500 biler, og et tiltak kan gi friksjonsforbedring i ei uke. Et fastsandstiltak øker friksjonen med 0, - 0,3. Figur 5.: Friksjonsforbedring med tørr sand og fastsand. (Statens vegvesen, vinterkurs, 003) 5.. Salt Salting kan nå benyttes ved temperaturer ned til 0 o C. Det vises til veiledende salttabell for mengder og anbefalte metoder. (Vedlegg ) Materialet som i de fleste tilfeller benyttes er natriumklorid (NaCl). Dette kan legges ut i tørr, befukta eller som saltløsning eller saltslurry. Salter nedsetter frysepunktet på vegbanen. Tørr salt Dersom det allerede ligger snø eller is på vegbanen vil tørr salt være mest effektivt. Problemet med tørr salt er at det lett blåser vekk fra vegoverflaten ved trafikk. Forsøk har vist at omtrent 80 prosent av saltet forsvinner fra vegoverflaten og havner i grøfta etter at 00 kjøretøy har passert. Tørr salt løser seg også opp sent. Saltkornene må nemlig knuses før de er effektive. Et annet problem som kan oppstå er dersom det brukes preventivt og det ikke kommer noe nedbør, så vil det dannes hydrater. Hydrater er en mellomting mellom natriumklorid og vann. Tørr salt kan bare brukes som preventiv saltmetode dersom vegbanen er våt fra før av. (Statens vegvesen, temahefte 003) Saltslurry Blanding av knuste saltkorn og saltoppløsning. Hensikten er å oppnå god vedheft til vegdekket og en rask virkningsgrad. (Statens vegvesen, temahefte 003) Saltløsning Saltløsning er definert som en mettet løsning av vann og natriumklorid. Løsningen inneholder -4 % salt. Det har en momentan virkning og blir liggende på vegen.
23 Saltløsning er effektiv som preventiv løsning mot frost og is. Saltforbruket er betraktelig mindre enn for tørr salt og saltløsning. Saltløsning er uegnet for tykk is og kompaktert snø. En bør også være forsiktig med å bruke saltløsning på for våte overflater. Faren for tilfrysing er da tilstede. (Støtterud & Reitan, 99) Befukta salt Befukta salt er saltkorn som befuktes med saltløsning under spredning. Det virker raskere enn tørr salt, samt at det ikke blåser så lett bort (vedheften mellom saltkornene og vegdekket bedres). Befukta salt kan brukes for å forhindre isdannelse, men må ha en viss mengde trafikk for å oppnå noen virkning. Spredningshastigheten for metoden er 40 km/t. Befukta salt har et stort bruksområde, men saltforbruket er vesentlig større enn ved bruk av saltløsning eller slurry. (Statens vegvesen, temahefte, 003) 3
24 6 Referanseliste Arnell, R. D., Davies P. B., Halling J. & Whomes T. L. (99) Tribology, Principles and Design Application. Macmillan education ltd. Elvik, R., Mysen, A. B & Vaa, T (997). Trafikksikkerhetshåndbok. Transportøkonomisk institutt, Oslo. Ichihara, K. & Mizoguchi, M. (970) Skid Resistance of Snow- or Ice- Covered Roads. Snow Removal and Ice Control Research, Proceedings of an International Symposium held April 8-0, 970. Larsen, Ø. (998) Friksjonsmålinger og bruk av måledata- erfaringer med ROAR. EEU-kurs vintervedlikehold av veger, NTNU november 998. Lysbakken, K. R. (00) Vinterfriksjon, varmbefuktet sand. Prosjektoppgave, høsten 00. Institutt for veg- og jernbanebygging. NTNU Minsk, D. L. (998) Snow and Ice Control Manual for Transportation Facilities. New York : McGraw-Hill. Moldestad, D. A. (999) Some Aspects of Ski Base Sliding Friction and Ski Base Structure. Dr.ing.thesis. Department of Stytructural Engineering, NTNU. Moore, D. F. (975) The Friction of Pneumatic Tyres. Elsevier scientific publishing company, Amstredam. Nirmal S. K. & Norheim, A. (000) A new retrospect of snow and ice, tribology and aircraft performance. Pg Balkema, Rotterdam. Norsemeter (997) Diagram laget av Eirin Torgeresen. Statens vegvesen & Norsemeter. (995) Friksjonsmålinger på vinterveger. Sluttrapport januar 995. Statens vegvesen (003) Kurs i vinterdrift,.-5. September 003. Statens vegvesen, Vegdirektoratet (003) Standard for drift og vedlikehold. Håndbok, retningslinjer. 4
25 Statens vegvesen, Vegdirektoratet (003) Temahefte til håndbok. Standard for drift og vedlikehold. Støtterud, R. & Reitan, K. M. (99) Deicing of Roads in Norway with Brine. Transportation Research Record, No Snow Removal and Ice Contrtol Technology. Papers presented at a symposium, september 4-8, 99. Minneapolis, Minnesota. Vaa, T. (999) Uttesting av varmsandsmetoden Hottstone og Friction Maker vinteren 998/99. Rapport nr 05. Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Vägverket (996). Metodbeskrivning 0:996, Publikation 996:5. Wallman, C. G. & Åstrøm H. (00) Friction measurment methods and the correlation betwen roadfriction and traffic safety. VTI meddelande 9A. Young, H. D. & Freedman, R. A. (996) University Physics. 9 th edition, vol., Addison-Wesley Publishing Company inc 5
26 6 Vedlegg : Formel for å regne ut friksjonen ved hjelp av retardasjon med utledning. Det vil si den formel som benyttes i C-μ og andre retardasjonsmålere: t g v v v v t g v v v t t v v v t g v v at v t g v mv BL mg mv mv BL F mv + = + = + + = + + = + = + = ) ( ) ) ( ( ) ( μ μ μ μ μ Symbolforklaring: v : utgangshastigheten i m/s v : hastigheten når bremseprosedyren er avsluttet i m/s. m: Bilens masse i kg. BL: Bremselengde i meter. a: Bilens akselrasjon eller i dette tilfellet retardasjon. (m/s ) g: Tyngdens akselrasjon (9,8 m/s ). t: Tid i sekunder. μ: Friksjonskoeffisienten Formel 5: Formel for å finne friksjon som benyttes i blant annet C-μ.
27 Vedlegg : Veiledende salttabell 7
Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerSafeRoad. Euroskilt AS. www.euroskilt.no 800 35 325 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kr.Sand Mo i Rana Bodø Tromsø
SafeRoad SafeRoad Group er Europas mest komplette leverandør av produkter og systemer for trafikksikring. Vår virksomhet omfatter hovedområdene skilt og trafikktekniske produkter, veimerking, veibelysning,
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 09.03.2017 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 = F BL 2 2 1 2 mv1 = mgµ BL 2 2 v µ = eller.. BL =
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger
UiT Friksjon Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger 2 UiT Lærebok Drift og vedlikehold
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 11. 04. 2018 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 13. 03. 2019 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerMetoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad
Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand Bård Nonstad Friksjon og strøing Friksjon og friksjonsmålere Strømaterialer Strømetoder - sand Gang- og sykkelveger Friksjonskoeffisienten Definisjon:
DetaljerOppnådd friksjon med ulike dekk
Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi 19.10.2017 Oppnådd friksjon med ulike dekk Etatsprogram vinterdrift Bård Nonstad Sammendrag Hensikten med testene var å se på forskjeller
DetaljerIntern rapport nr. 2329
Intern rapport nr. 39 Kalibrering av C-µ Sesongen 00/003 August 003 Kalibrering av C-µ Sesongen 00/003 Intern rapport nr. 39 Sammendrag Rapporten gir en oppsummering av erfaringene med kalibrering av friksjonsmåleutstyret
DetaljerIntern rapport nr. 2376
Intern rapport nr. 2376 Sammendrag Bakgrunn for rapporten er at det er et behov i Statens vegvesen for å samle mer informasjon om friksjon på veger. Bedring av vegdekkers friksjon har til formål å sikre
DetaljerSalt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene
Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt
DetaljerSalt SMART Arbeidsnotat
Salt SMART Arbeidsnotat Tittel: Test av belegg på dekk Forfatter: Bård Nonstad Kontrollert av: Kai Rune Lysbakken Sammendrag: Dato: 20.03.2009 Arbeidspakke: Ap 1 Hensikten med forsøket er å teste hypotesen
DetaljerBremselengde. (Elevhefte) Hensikt:
Bremselengde (Elevhefte) Hensikt: Du skal nå lære om sammenhengen mellom fart og bremselengde. Du skal lære om friksjon og friksjonskoeffisient Lære om hvilke faktorer som påvirker total stopplengde for
DetaljerD2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold
Statens vegvesen D2-ID9300c - 1 D2-ID9300c Strøing med sand Innhold 1 Generelt om strøing med sand... 2 2 Strøing med tørrsand... 2 2.1 Spredemetode ved bruk av tørrsand... 2 2.2 Generelle krav til sand...
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding
DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Fastsandmetoden Effekter Bruk av fastsand
DetaljerD2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
DetaljerInnhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 2 - Friksjon og vegbaneforhold Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter 2 1 Bakgrunn
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding
DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk
DetaljerIntern rapport nr. 2366
Intern rapport nr. 366 Kalibrering av friksjonsmåleutstyr Sesongen 003/004 Sammendrag Rapporten gir en oppsummering av erfaringene med kalibrering av retardasjonsmålere / friksjonsmålere som brukes i forbindelse
DetaljerInnhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag
DV-kurs ledere av driftskontrakter Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag
Detaljer02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider
Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt
DetaljerSammendrag. Statens vegvesen. Notat. Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Bård Nonstad 73954649 Vår dato: 2.4.25 Vår referanse: Anbefaling godkjenning av TWO- friksjonsmåler
DetaljerKai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
DetaljerVinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav
Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier
DetaljerEffekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt
Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Oppdrag fra Statens vegvesen Oppdatere kunnskapen om sikkerhetseffekten
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerProsedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95
Salting og Strøing DkB - lav Side 1 av 7 Veier med DkB - lav Kontraktinformasjon Definisjoner Hentet fra kontrakt og håndbok 111 Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele strøarealet er bearbeidet med strøing.
DetaljerStatens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01
Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels... 4 5 Vinterdriftsklasse
DetaljerSalt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
DetaljerN-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk
N-08/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6 Torgeir Vaa SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006 NOTAT GJELDER Vinterdrift / TS Lillehammer SINTEF
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av
DetaljerD2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
DetaljerTeknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker
Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker Øystein Larsen Statens Vegvesen - Vegdirektoratet Teknologiavdelingen / Vegteknologi Drift og vedlikehold
DetaljerEVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk
EVU kurs Arbeidsvarsling kurs fr kurshldere Osl uke 5/008 g Trndheim uke 7/008 Trafikk g fysikk - lver g sammenhenger fr bevegelse g energi Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n
DetaljerSalting av vinterveger
1 Salting av vinterveger Utvikling av saltmengde etter utstrøing PhD-student Kai Rune Lysbakken 2 Innhold Bakgrunn Problemstilling Feltobservasjoner Noen resultater: Måling av salt på vegbane Prosesser
DetaljerArbeidspakke 1 Salt SMART
Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet
DetaljerLasermåling - Homogenitet
Lasermåling - Homogenitet 07.10.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Lasermåling - Homogenitet Varige Veger 03.11.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Viatech har laget lasermåleutstyr for veg siden 2005 Statens
DetaljerTrafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet
Trafikksikkerhet med og uten pigger Vinterdekk i fokus 14/11, Vegdirektoratet Skisse ca innhold 1 Utviklingen av pigg og piggbruk 2 Tekniske egenskaper ved pigg/piggfrie dekk av betydning for trafikksikkerhet
DetaljerEVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng
1 av 7 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Referanse Horvli PROGRAM EVU-kurs vinterdrift av veger 2010 Generelle opplysninger - Kompetansegivende etter- og
DetaljerEn blomsterpotte faller fra en veranda 10 meter over bakken. Vi ser bort fra luftmotstand. , der a g og v 0 0 m/s.
Fy1 - Ekstra vurdering - 06.01.17 Løsningsskisser Bevegelse og krefter Oppgave 1 En blomsterpotte faller fra en veranda 10 meter over bakken. Vi ser bort fra luftmotstand. a) Hvor lang tid tar det før
DetaljerNORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Vinterfriksjon og føreforhold på veger - Oppfølging av funksjonskontrakter på E136 i Oppland og
DetaljerKlebing mellom asfaltlag
Via Nordica 2016 FoU innen belegningsbransjen Norsk bidrag Klebing mellom asfaltlag Wenche Hovin Sentrallaboratoriet Trondheim Statens vegvesen Bakgrunn Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med Statens
DetaljerHb111/R610 Vedlikehodsstandarden
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
Detaljer6.201 Badevekt i heisen
RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke
DetaljerHåndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerVisjoner og mål for vinterdrift
Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan
DetaljerEVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv
EVI Metoder og utstyr Noen resultater Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv Fagdag vinterdrift Region midt Innhold Vakuumsalt Fastsandmetoden GPS-assistert strøing 22.10.2015 Fagdag
DetaljerKlimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi
Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi Harald Norem (Staffan Möller) Målsettinger med arbeidet ved VTI Analysere sammenhengen mellom vinterrelaterte ulykker, klimatiske forhold og standard
DetaljerObligatorisk oppgave i fysikk våren 2002
Obligatorisk oppgave i fysikk våren 2002 Krav til godkjenning av oppgaven: Hovedoppgave 1 kinematikk Hovedoppgave 2 dynamikk Hovedoppgave 3 konserveringslovene Hovedoppgave 4 rotasjonsbevegelse og svigninger
DetaljerTEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald
TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald AGENDA Innledning Dekketyper Bindemiddel Egenskaper Spesifikasjoner Testmetoder Tilsetningsstoffer Valg av bindemiddel mht klima
DetaljerVeisaltingens virkning på snø og is. Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport
1 Veisaltingens virkning på snø og is Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport 2 Hvordan virker vegsalt? Frysepunktnedsettelse steinsalt Kuldeblanding Restsalt Preventiv salting Hydrater Underkutting
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Svv Bård Nonstad. Test av Dynatron Road friksjonsmåler. Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Til: Fra: Kopi:
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svv Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Bård Nonstad +47 73954649 Vår dato: 01.06.2007 Vår referanse: Test av Dynatron Road friksjonsmåler Postadresse Telefon:
DetaljerDriftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift
Driftskontrakter Oppland Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftsseksjonen Kontrakter I Oppland er det seks driftskontrakter med funksjonsansvar: KONTRAKT
DetaljerFastsand i Norge - Status. Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI
Fastsand i Norge - Status Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI Agenda 1. Statusgjennomgang 2. Feltforsøk FOU Elverum fastsand 9. januar 2014 1. Statusgjennomgang Sandforbruk på riks- og
DetaljerFY0001 Brukerkurs i fysikk
NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a Det er fire krefter som virker på lokomotivet. Først har vi tyngdekraften, som virker nedover, og som er på F
DetaljerSamferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010
Samferdsel 2010 Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Driftsstrategi hva har vi lært av FoU-prosjektet E136 i Romsdalen? Sjefingeniør Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen Innhold Problemstilling:
DetaljerSalting av veger En kunnskapsoversikt
Salting av veger En kunnskapsoversikt RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2493 Vegteknologiseksjonen Dato: 2007-09-17 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2493 Tittel Vegdirektoratet
DetaljerVinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn
N-07/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa, Terje Lindland og Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober
DetaljerRullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen
Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010
Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART
DetaljerImplementering av resultater fra Salt SMART vegen videre
Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Torgeir Leland Vegdirektoratet Byggherreseksjonen SaltSmart avslutningsseminar 29. november 2012 Anbefalte tiltak I forrige innlegg ble anbefalingene
DetaljerVinterdrift under ekstreme forhold
Vinterdrift under ekstreme forhold Sjefsing. Harald Norem Vegdirektoratet Emne for foredraget Hvordan tar vi vare på sikkerheten under vanskelige kjøreforhold Sammenlikne praksis med hvordan trafikkregulerende
DetaljerRAPPORT. Pendeltesting. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.059 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Pendelmålinger med British Pendulum Tester. The
DetaljerFoU-virksomhet innen fagfeltet
Etatsprosjektet Salt SMART - seminar 27. februar 2008 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen FoU-virksomhet innen fagfeltet Seniorforsker Torgeir Vaa 1 Drift Drift og vedlikehold Salting er et fagområde
DetaljerNewtons (og hele universets...) lover
Newtons (og hele universets...) lover Kommentarer og referanseoppgaver (2.25, 2.126, 2.136, 2.140, 2.141, B2.7) Newtons 4 lover: (Gravitasjonsloven og Newtons første, andre og tredje lov.) GL: N I: N III:
DetaljerRF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag.
RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag. NITH 11. oktober 013 Oppgave 1 Skissér kraftutvekslingen i følgende situasjoner: En mann som dytter en bil: (b) En traktor som trekker en kjerre
DetaljerVINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER
VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Snuplasser Andre plasser (eksempel
DetaljerVINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER
VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Parkeringsplasser Snuplasser Andre
DetaljerAsfaltdekkers friksjonsegenskaper Rapportering av friksjonsmålinger på utvalgte dekker i Region nord
Asfaltdekkers friksjonsegenskaper Rapportering av friksjonsmålinger på utvalgte dekker i Region nord 2004-2008 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2549 Vegteknologiseksjonen
Detaljer2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa.
Oppgave 1 Vi har et legeme som kun beveger seg langs x-aksen. Finn den gjennomsnittlige akselerasjonen når farten endres fra v 1 =4,0 m/s til v = 0,10 m/s i løpet av et tidsintervall Δ t = 1,7s. a) = -0,90
DetaljerFYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014
FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han
Detaljer- Veiesystem - Kontrakt
Spredere Nøyaktighet - Veiesystem - Kontrakt Mengdenøyaktighet spredere Noen erkjennelser. det som gjer meg veldig betenkt er den observasjonen. har gjort på kvaliteten av automatisk datafangst. På nytt
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerLøsningsforslag til øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.
Lørdagsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2007. Veiledning: 22. september kl 12:15 15:00. Løsningsforslag til øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Oppgave 1 a)
DetaljerEtatsprogram Vinterdrift ( )
Vinterdagene 2016 Etatsprogram Vinterdrift (2013-2016) 16.03.2016 Etatsprogram Vinterdrift - Vinterdagene 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen,
DetaljerArbeidspakke 1Salting og kjemikalier
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Etatsprogram Vinterdrift Bakgrunn - salting Viktig virkemiddel i vinterdriften
DetaljerFøreres fartsvalg under ulike friksjonsforhold
Føreres fartsvalg under ulike friksjonsforhold Johan Kristian Kvernland Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Eirin Olaussen Ryeng, BAT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
DetaljerVtrl 37 Fjerning og forvaring av kjøretøy Nærmere om vegvesenets myndighet
Licenced to stop Vtrl 37 Fjerning og forvaring av kjøretøy Nærmere om vegvesenets myndighet Thormod Gausdal Hva sier Vegtrafikkloven 37. Fjerning og forvaring av kjøretøy m.m. Politiet kan kreve fjernet,
DetaljerD2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold
Statens vegves en D2 - S10-1 D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt......... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA......... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy...... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og
DetaljerTest av ViaFriction. Statens vegvesen. Notat. Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad. Bård Nonstad +47 73954649. Saksbehandler/innvalgsnr:
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Bård Nonstad +47 73954649 Vår dato: 21.09.2007 Vår referanse: Test av ViaFriction Postadresse Telefon:
DetaljerAnalyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen
Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV7 v/bjørkelangen Hensikten med analysen er å se om det er forskjeller i friksjon, dekketemperatur og utvikling av spor/jevnhet mellom de
DetaljerMengderapportering vinteren 2009/2010
Mengderapportering vinteren 9/1 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. Vegteknologiseksjonen Dato: 1--3 TEKNOLOGIRAPPORT nr. Tittel Vegdirektoratet Teknologiavdelingen
DetaljerStatens vegvesen - organisering. Norske krav til vinterdekk. Reidar Henry Svendsen
Statens vegvesen - organisering Norske krav til vinterdekk Reidar Henry Svendsen reidar.svendsen@vegvesen.no Vegdirektoratet *) Legges direkte under Samferdselsdepartementet fra 1. juli 2016 Vi er der
Detaljer7.201 Levende pendel. Eksperimenter. I denne øvingen skal du måle med bevegelsessensor beregne mekanisk energitap og friksjonsarbeid
RST 1 7 Arbeid og energi 38 7.201 Levende pendel måle med bevegelsessensor beregne mekanisk energitap og friksjonsarbeid Eksperimenter Ta en bevegelsessensor og logger med i gymnastikksalen eller et sted
DetaljerEffekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen
Effekter av valg av driftsstrategier Harald Norem, Statens vegvesen Hva påvirker valg av vinterdriftsstrategi? Framkommelighet Kjørehastighet Regularitet Komfort Kapasitet Sikkerhet ----------------------
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS119 VÅR 2017
LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS119 VÅR 2017 Oppgave 1 a) Bruker bevaring av bevegelsesmengde i - og y-retning og velger positiv -akse mot høyre og positiv y-akse oppover, og lar vinkelen være = 24. Dekomponerer
DetaljerAnmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av
DetaljerKap Newtons lover. Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. kap 4+5 <file> Hvor er luftmotstanden F f størst?
TFY4115 Fysikk Mekanikk: (kap.ref Young & Freedman) SI-systemet (kap. 1); Kinematikk (kap. +3). (Rekapitulasjon) Newtons lover (kap. 4+5) Svingninger (kap. 14) Energi, bevegelsesmengde, kollisjoner (kap.
DetaljerØving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.
Lørdagserksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 27. Veiledning: 22. september kl 2:5 5:. Øing 3: Impuls, beegelsesmengde, energi. Bearingsloer. Oppgae a) Du er ute og sykler på en stor parkeringsplass.
DetaljerFaglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk
Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk
DetaljerSIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. sporutvikling i vegdekker
SIV - Steinkvalitet og utvikling i vegdekker P1 Sammenstilling av eksisterende data P2 Laboratoriemetoder P3 undersøkeølser P4 Ringbaneforsøk P5 Tilpasning av slitasjemodell P6 Materialkrav SIV - Steinkvalitet
DetaljerVegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer
DetaljerSlik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
Bård Nonstad, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Dagfin Gryteselv, SVV Foto: Knut Opeide, SVV Agenda Driftskontrakter Vinterdriftsklasser for gang-
DetaljerFriksjonskraft - hvilefriksjon og glidefriksjon (lærerveiledning)
Friksjonskraft - hvilefriksjon og glidefriksjon (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary This exercise shows a study of the friction between a small wooden block and a horizontal
DetaljerUtfordringer sett fra utfører siden
Trondheim bydrift Utfordringer sett fra utfører siden Foto: Carl-Erik Eriksson Status i dag. Drifter et utvalg kommunale gang/sykkelveger etter GsA standard. Drifter på refusjonskontrakt for SVV riks/fylkesveger
DetaljerBetydninga dekket har for bremselengde og framkomst FOU Indre Romsdal
Betydninga dekket har for bremselengde og framkomst FOU Indre Romsdal Feltforsøk på Ørskogfjellet 15-17 feb.2011 Feltforsøk i Trysil 26 og 27 februar 2013 Innlegg Britannia hotell 12. november 2013 Sjefingeniør
Detaljer