ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Nøtterøy kommune - Teigar ungdomsskole 1

Innholdsfortegnelse Sammendrag...Feil! Bokmerke er ikke definert. 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nøtterøy kommune Teigar ungdomsskole... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4 2.2 Tema for tilsynet... 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 5 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag... 5 3.1 Rettslige krav... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser... 7 3.3 Fylkesmannens vurderinger... 9 3.4 Fylkesmannens konklusjon...10 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte...10 4.1 Rettslige krav...10 4.2 Fylkesmannens undersøkelser...11 4.3 Fylkesmannens vurderinger...13 4.4 Fylkesmannens konklusjon...13 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning...13 5.1 Rettslige krav...13 5.2 Fylkesmannens undersøkelser...14 5.3 Fylkesmannens vurderinger...15 5.4 Fylkesmannens konklusjon...15 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring...15 6.1 Rettslige krav...15 6.2 Fylkesmannens undersøkelser...16 6.3 Fylkesmannens vurderinger...16 6.4 Fylkesmannens konklusjon...16 7. Forhåndsvarsel om pålegg om endring...16 8. Kommunens frist til å rette...17 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...18 2

3

1. Innledning Fylkesmannen åpnet 29.01. 2016 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Teigar ungdomsskole i Nøtterøy kommune. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket et lovbrudd. Den foreløpige tilsynsrapporten ga forhåndsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av lovbruddet, jf. forvaltningsloven 16. I denne endelige tilsynsrapporten får Nøtterøy kommune frist til å rette lovbruddet innen 1.10. 2016 før vi eventuelt vedtar pålegg om retting. Nøtterøy kommune har fått anledning til å kommentere på den foreløpige tilsynsrapporten jf. forvaltningsloven 16. Tilbakemeldingen fra rektor ved Teigar ungdomsskole har ikke medført materielle endringer i rapporten. 2. Om tilsynet med Nøtterøy kommune Teigar ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/_tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalttilsyn-2014-2017/ 4

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Nøtterøy kommune ble åpnet gjennom brev av 29.01. 2016. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 2.4 Kort om Teigar ungdomsskole Teigar ungdomsskole er en av to ungdomsskoler i Nøtterøy kommune. I 2011 flyttet skolen inn i et fullstendig nytt skolebygg i Øvreveien på Teie. Skolen er delt inn i fire avdelinger; 8., 9., 10. trinn og Teigar sør (forsterket enhet). Hver avdeling ledes av egen inspektør. Inspektør har personalansvar for lærerne tilknyttet sin avdeling og ansvaret for den daglige driften av trinnet. Elevene ved Teigar ungdomsskole kommer fra Føynland, Husøy, Teie og Vestskogen barneskoler. Inneværende skoleår har skolen 363 elever og ca 50 ansatte. Personalsituasjonen ved Teigar er svært stabil. Rektor har vært i stillingen over lang tid. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4]. 5

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 6

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Innledningsvis i tilsynet fylte ansatte ved Teigar ungdomsskole, innenfor de fagene tilsynet omhandler (matte, engelsk og kroppsøving), ut et såkalt egenvurderingsskjema. Skjemaet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Skjemaets første del omhandler «Skolens arbeid med opplæring i fag». I egenvurderingsskjemaene svarte samtlige ansatte «ja» på alle spørsmålene vedrørende hvorvidt skolen oppfyller kravene om lokalt arbeid med læreplaner. Tilbakemeldingen i egenvurderingsskjemaet ble bekreftet i intervjuene av ledelse og ansatte. Teigar ungdomsskole er organsiert med fire avdelinger; 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn og Teigar sør. Hver avdeling ledes av en inspektør. Inspektørene har jevnlige møter med seksjonslederne for hvert fagområde. Seksjonslederne er fagansvarlige, og har, i kommunikasjon med faglærerne innenfor deres seksjon, ansvaret for det lokale læreplanarbeidet. Innledningsvis i skoleåret settes av en hel planleggingsdag til arbeidet med fagplanene. I tillegg avholder hver fagseksjon minimun tre seksjonsmøter i halvåret. I disse er læreplanarbeidet alltid tema. Lærerne bekrefter at de bruker den lokale læreplanen aktivt i løpet av skoleåret. Faglærerne legger sine respektive planer ut på skolens hjemmeside. Tidligere var kompetansemålene nevnt på elevenes ukeplan. Dette har skolen nå gått bort fra, da ukeplanen viste seg å bli for omfattende, og sentral informasjon dermed vanskelig tilgjengelig for elever og foresatte. Om ukeplanen bør ut på nett igjen diskuteres regelmessig. Teigar ungdomsskole opererte tidligere med en lik mal for læreplanarbeid i alle fag. Dette har de endret på, da fagene viste seg for ulike til at det var hensiktsmessig. Det varierer noe mellom fagene hvor mye læreverkene dekker av kompetansemålene. Lærerne supplerer med andre kilder (både andre lærebøker og digitalt materiell) der det er behov for det. Denne måten å jobbe på krever at lærerne er bevisst på kompetansemålene. I intervjuer forteller samtlige lærere at de har fokus at læringsmålene skal presenteres for elevene. Først introduseres hovedmålet. Deretter repeteres dette ved behov og brytes ned der det er naturlig. Noen lærere begynner hver time med å presentere målet, andre gjør det ved overgang til nytt tema. En del lærere skriver alltid læringsmålene på tavlen. 7

Lærerne fortalte at de ofte benytter vurderingskriterier fra de lokale læreplanene i forbindelse med prøver, slik at elevene blir gjort kjent med hva som vektlegges i vurderingen av deres kompetanse. Ledelsen oppfatter seg som veldig aktive i både læreplanarbeidet og vurderingsarbeidet, en betraktning som deles av lærerne ved skolen. Alle de lokale læreplanene gjennomgås av både inspektør og rektor. Forut for gjennomgangen har rektor gjerne også deltatt i flere seksjonsmøter og andre relevante møter, der hennes deltakelse har vært naturlig. Det føres referat fra alle møter, slik at rektor kan holde seg oppdatert om hun er forhindret fra å stille. Rektor følger også opp læreplanarbeidet i sine medarbeidersamtaler. Teigar skole har utarbeidet en såkalt «Undervisningsstandard» som beskriver hvordan undervisningen ved skolen skal gjennomføres. Av denne går det blant annet går frem at lærerne, i forbindelse med oppstart, skal presentere læringsmål for timen. Det skal være god sammenheng mellom mål, aktivitet og tilbakemelding fra elevene i slutten av timen. Rektor mener at undervisningsstandarden er med på å sikre at kompetansemålene kommer helt ned på elevnivå. Standarden var kjent for alle vi intervjuet. Den gjennomgås med både nyansatte og vikarer, og er dessuten hengt opp ved kopimaskinen. Et annet virkemiddel for å sikre at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne kompetansemålene og læringsmålene er skolevandring. På Teigar har de satt dette i system. Både ledelse og lærere deltar i skolevandringen, og får på denne måten et innblikk i hvordan kolleger praktiserer det lokale læreplanarbeidet. For øvrig beskrives også en tett samarbeidskultur lærerne imellom, med mange både formelle og uformelle møtepunkter og samtaler. Rektor mener at skolevandring hun foretar er viktig for at hun skal få fulgt opp at lærerne følger de retningslinjene man er enig om på dette området. Rektor erkjenner at ikke alle lærerne leverer like godt her. Hennes strategi er å forsøker å rose de som leverer godt, forhåpentligvis til inspirasjon for de som ikke er fullt så gode. Skolen har elever med vedtak om spesialundervisning. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning har en IOP. Det er rektor som fatter vedtak om spesialundervisning på grunnlag av sakkyndig vurdering. Skolen har rutiner for å ivareta rettighetene til elever med spesialundervisning. Egenvurderingsskjemaene viste at det er en generell oppfatning at arbeidet med individuelle opplæringsplaner skjer i samsvar med opplæringsloven. Det er gjerne kontaktlærer som skriver IOP, eventuelt aktuell faglærer. De lærerne vi interjuet var alle enige om at kvaliteten på IOPen har blitt bedre, og at støtte og hjelp fra både spesialpedagogisk team og PPT var svært nyttig i denne forbindelse. Det er satt av ressurser for å gjøre arbeidet med IOPene enhetlig og koordinert. Skolen bruker en standard fra kommunen for utfylling av IOP. Denne er godt mottatt av både lærerne og ledelsen. De IOPene Fylkesmannen har fått tilsendt i forbindelse med tilsynet beskriver elevene utfyllende. I tillegg nevnes mål for og innhold i opplæringen dette skoleåret, elevenes mer langsiktige mål og hvordan undervisningen skal 8

gjennomføres. IOPene beskriver også kompetanse som ikke spesifikt går på fag, eksempelvis sosial kompetanse. I de sakene vi har fått oversendt er det tydelig at IOPen bygger på sakkyndig vurdering, da det er godt samsvar mellom disse når det gjelder synliggjøringen av eventuelle avvik fra LK06. Hva gjelder enkeltvedtakene vi har fått oversendt er flere av disse noe knappe, og ikke alltid tilstrekkelig konkrete når det gjelder å beskrive for eksempel avvik fra de fagspesifikke læreplanene, fritak fra vurdering med karakter og/eller fritak fra opplæringsplikten. Det gjennomføres halvårsvurdering av elever med IOP på lik linje med ordinære elever. Skolen gir skriftlig halvårsvurdering uten karakter, og skriver årsrapport en gang i året innenfor tidsfristen. Skolen har ikke skriftlige rutiner for å sikre at IOPen er samordnet med den ordinære opplæringen, men i praksis samarbeider de involerte lærerne tett i forhold til dette. De aller fleste elever med vedtak om spesialundervisning, bortsett fra elever som hører til forsterket enhet, går i ordinære klasser. De elevene med spesialundervisning som har læringsmål som ikke avviker fra ordinære læreplaner, følger klassens undervisning med tilpasninger. Dette fremkommer av disse elevenes IOPer. Lærerne som forestår spesialundervisninger er ofte de samme som de som forestår den ordinære undervisningen. For de tilfellene læreren ikke er den samme, samarbeider lærerne som forestår ordinær undervisning og spesialundervisning tett. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom tydelige føringer fra skolens ledelse utarbeider og reviderer faglærere på Teigar ungdomsskole lokale læreplaner hvert år. Skolens ledelse gjennomgår læreplanene, og de publiseres på skolens hjemmeside. Det er Fylkesmannens oppfatning at det det blant lærerne hersker liten tvil om hva den enkelte skal gjøre i forhold til lokalt læreplanarbeid. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i faget. Fylkesmannen finner det også sannsynliggjort at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Fylkesmannen vurderer at rektor har et system som sikrer at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, og at IOPene er i samsvar med opplæringslovens 5-5. Det er rektor som fatter vedtakene IOPen bygger på. Etter Fylkesmannens mening er ikke vedtakene tydelige nok i beskrivelsen av hva slags opplæringstilbud den enkelte elev skal ha, slik loven krever. For eksempel er ikke fritak fra vurdering med karakter og/eller fritak fra opplæringsplikten beskrevet i ett av de innsendte vedtakene, selv om vi ser at dette kommer tydelig fram av IOP og sakkyndig vurdering. Det er understreket i forarbeidene til opplæringsloven at det skal gå klart frem av vedtaket om eleven skal ha avvik fra læreplanverket; herunder kompetansemål og timer, hvilke fag avviket skal gjelde for og fritak fra vurdering. Dersom det ikke går frem av enkeltvedtaket at eleven skal ha avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, kan dette ikke dette fastsettes i IOPen. 9

Ufullstendig vedtak vanskeliggjør også foreldres rett til å klage på vedtaket ved at det kan være for lite informasjon i vedtaket til at klageretten blir reell. Når det gjelder mangler ved vedtak har imidlertid Utdanningsdirektoratet bestemt at dette omfattes av den delen av det fellesnasjonale tilsynet som omhandler forvaltningskompetanse. Nøtterøy kommune har ikke så langt hatt tilsyn innenfor forvaltningskompetanse. Dokumentasjonen på hvordan skolens ledelse sikrer at skolen samordner IOPen med den ordinære opplæringens planer finnes ikke. Vi vurderer likevel at skolens organisering ivaretar samordningen i praksis. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Nøtterøy kommune/teigar ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav i forhold til skolens arbeid med opplæringen i fag. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. 10

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Av tilbakemeldingene Fylkesmannen har mottatt på egenerklæringsskjemaets del 2, er det skolens vurdering at de i det alt vesentligste oppfyller opplæringslovens krav når det gjelder å gi elevene underveisvurderinger. Dokumentasjon, egenvurderingsskjemaer og intervjuer viser at elevene blir gjort kjent med kompetansemål/læringsmål og vurderingskriterier muntlig og/eller skriftlig i timene. Vurderingskriterier blir særlig gjennomgått i forkant av prøver og innleveringer, men dette varierer litt fra lærer til lærer og fag til fag. Lærerne mener at elevens rett til underveisvurdering også blir ivaretatt gjennom jevnlige elevsamtaler/utviklingssamtaler, likeså i muntlige og skriftlige tilbakemeldinger og 11

framovermeldinger i forbindelse med fremføringer, prøver, skriftlige arbeider med mer. Elevene får tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingskriteriene er alltid tema på skolens ukentlige teammøter. Det kommuniseres også mye lærerne i mellom rundt dette. Enkelte av elevene Fylkesmannen snakket med var av den oppfatning at standpunktkarakteren ofte gjenspeilet tentamenskarakteren. Da vi konfronterte lærerne med dette var de av en helt annen oppfatning. Lærerne mener at en rekke andre forhold utover tentamen spiller inn på standpunktkarakteren. For eksempel skriftlige innleveringer, prøver, fremføringer og muntlige ferdigheter. Lærerne har akkurat hatt en større diskusjon om tentamensformen og oppfatter det som positivt at det er rom for å ta en diskusjon også rundt de mer etablerte systemene ved skolen. I egenvurderingsskjemaet svarte ledelsen «nei», men lærerne «ja» på spørsmålet om lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Da vi snakket med lærerne oppfattet vi at egenvurdering i en viss grad ble gjennomført, men at det ikke var noen bevisst oppfatning av hvordan Teigar ungdomsskole forstod begrepet, og at det heller ikke var noen systematikk rundt arbeidet med dette. Elevene Fylkesmannen snakket med mente imidlertid at de, utover i forbindelse med enkelte presentasjoner, ikke bedrev mye egenvurdering. Lærerne sa seg delvis uenige i dette, og var av den oppfatning at elevene nok ikke alltid oppfattet at de bedrev egenvurdering. Blant annet var vurdering av egen innsats i kroppsøving utbredt. I forbindelse med konferansetimer skulle også elevene vurdere seg selv. Rektor erkjenner at de, generelt, ikke er gode nok på egenvurdering på Teigar ungdomsskole, selv om stadig flere av lærerne er bevisste på det. Det neste fokusområdet i skolens utviklingsarbeid er knyttet til egenvurdering, og det skal jobbes med temaet på en planleggingsdag noe frem i tid. Hverandrevurderinger gjøres i en viss grad elevene i mellom. Disse blir alltid forberedt i forkant og skal utelukkende være positive og i forhold til gitte kriterier. Sommeren 2015 etablerte ledelsen ved Teigar Ungdomsskole en ny rutine for vurderingsarbeid, nærmere beskrevet i oversendte «Årshjul for vurdering». Rutinen har medført endringer i forhold til skolens tidligere vurderingsarbeid, selv om mange lærere også forut for ny rutine praktiserte vurderingsarbeid i tråd med den. Ny rutine legger opp til at det først avholdes konferansetime/foreldresamtale, deretter elevsamtale og så til slutt karaktervurdering. Bakgrunnen for nevnte rekkefølge er at elevene skal få informasjon om grunnlaget for karakteren forut for karaktersettingen slik at karakteren ikke skal komme overraskende på eleven. Elevsamtalen/halvårssamtalen foretas av både kontaktlærer og faglærer, og hver enkelt lærer må følge opp sitt fag. Det kan således bli mange halvårssamtaler uten karakter. I tillegg til dette avholder kontaktlærer også en samtale med elevene rett etter årsskifte. Skolen påbegynte rutineomleggingen høsten 2015. Intervjuene viste at lærerne var positive til det nye systemet, som skulle evalueres formelt etter påske. Rektor sikrer arbeidet ved å sette av tid til det i årshjulet. Det blir satt opp skjemaer med oversikt over 12

elever og tidspunkt på de ulike dørene hvor samtalene gjennomføres. Rektor er aktiv i forhold til å se hvordan vurderingsarbeidet foretas i praksis. Ny rutine for underveisvurderinger gjelder også for elevene med IOP. For elevene med IOP utarbeider faglærer i tillegg en årsrapport. Inspektør kvalitetssikrer og undertegner denne. Målene fra IOP hentes inn i årsrapporten, og det gjøres en konkret vurdering av måloppnåelse, samtidig som det gis forslag til endringer for neste periode. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Forskrift til opplæringsloven 3-1 stiller krav om at elevene skal få veiledning om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen av faget. Gjennom egenvurderingsskjemaer, dokumentasjon, intervjuer med lærere og elever oppfatter Fylkesmannen at skolen ivaretar elevenes rett til underveisvurdering. Fylkesmannen finner også godtgjort at elevene ved Teigar får tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Når det gjelder elevenes involvering i vurdering av eget læringsarbeid, er dette et område der skolen selv uttrykker at de har et forbedringspotensiale. På bakgrunn av våre observasjoner sier Fylkesmannen seg enig i dette. Vi vil likevel få bemerke at noe er på plass i forhold til egenvurdering, likevel ikke i en slik grad at i anser lovkravet for å være oppfylt. Skolen må ha implementert rutine som sikrer halvårsvurdering, der det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen skal gis midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Fylkesmannen finner at praksisen ved Teigar ungdomsskole, nå skriftliggjort i «Årshjul for vurderingsarbeid» er i samsvar med forskriftens 3-13. Når det gjelder elever med spesialundervisning er det Fylkesmannens vurdering at disse, hva gjelder underveisvurdering, ivaretas på samme måte som elevene som følger ordinær undervisning. Videre har skolen en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOPen. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Nøtterøy kommune / Teigar ungdomsskole oppfyller ikke opplæringslovens krav om at elevene skal involveres i vurdering av egen læring, jf forskrift til opplæringsloven 3-12. For øvrig oppfyller Nøtterøy kommune/teigar ungdomsskole opplæringslovens krav i forhold til underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser 13

også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser I egenvurderingen svarer lærerne at de samarbeider godt i forbindelse med tilpasset opplæring og spesialundervisning. Både kontaktlærer og faglærer bidrar, i tillegg til at skolen har et eget spesialpedagogisk team. Gjennom intervjuer har vi forstått at fremgangsmåten for å fange opp elever som trenger tilpasset opplæring/spesielaundervisning, tilmelding til PP-tjenesten og for å eventuelt sette inn tiltak, er godt kjent i personalet. Skolen har imidlertid ikke egne skriftlige rutiner rundt dette. Når elevene starter i 8. klasse foretas en del testing for å kartlegge deres faglige ståsted. Utover i skoleløpet benyttes også nasjonale prøver til kartlegging. Lærerne vurderer de enkelte elevenes resultater i regelmessige team-møter. Teigars organisering, med en inspektør som følger trinnet i hele skoleløpet, anses hensiktsmessig i denne forbindelse, ved at inspektør er tett på lærerne på sitt trinn. Alle inspektørene har spesialpedagogisk ansvar. Dersom kartlegging bekrefter en bekymring, er rutinen at rektor involveres. 14

Forut for at spespedtemaet involveres, beskriver lærerne at de forsøker å tilrettelegge og endre undervisningsmetoder. Først dersom disse tiltakene ikke virker, kommer spespedteamet inn. Ofte diskuteres saken anonymt med PPT forut for en eventuell henvisning. Lærerne skisserte ulike løsninger de prøver ut i forhold til både tilpasset undervisning og spesialundervisning. Ofte tas en gruppe elever ut av klassen, det kan være både de sterkeste og de svakeste elevene. Det tilbys mattekurs for de som har behov for litt ekstra veiledning i det faget. Leksehjelpen ble også trukket frem som nyttig, da elevene som deltar der får stoffet gjennomgått av en annen pedagog en sin vante lærer, som muligens forklarer ting på en litt annen måte. Matematikk kunne bli lettere tilgjengelig ved å benytte excel. Svaksynte elever fikk sterk farge på hjelpemidler, for eksempel ball, i kroppsøving. De svakeste elevene følges ekstra tett opp for å se om opplegget rundt dem er hensiktsmessig. Lærerne har fokus på å evaluere læringsutbyttet til alle elevene. Det er stor grad av samarbeid lærerne i mellom i denne forbindelse. Lærerverket som skolen benytter er også til hjelp ved evalueringsarbeidet. De sterkeste elevene kan følge undervisningen til høyere klassetrinn, eventuelt også videregående opplæring. Særlig i matte kunne dette være aktuelt. I norsk og engelsk ga lærerne tilbakemeldinger om at det var enklere å tilpasse trinnets ordinære undervisning, da det var kurant å finne tilleggslitteratur. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at Teigar skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Rutiner og samtale med både ledelse og lærere viser at selv om fremgangsmåten ikke er skriftliggjort er det ingen tvil om at rutinene for dette er godt implementert på skolen. Fylkesmannen ser en praksis på skolen som sannsynliggjør at kravene i lovverket følges. Gjennom dette sikrer skolen en systematikk hva gjelder vurdering av elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven 1-3 og 5-4, og melding av behov for spesialundervisning til rektor, jf. opplæringsloven 5-4. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Nøtterøy kommune ved Teigar ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav om underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 15

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har fått oversendt Nøtterøy kommunes «Rammeverk for særskilt språkopplæring». Rammeverket inneholder blant annet kommunens trappetrinnsmodell for særskilt språkopplæring, rutiner for mottak av nyankomne elever inkludert rutiner for kartlegging og testing. Nøtterøy kommune har organisert seg slik at nyankomne elever begynner i en velkomstklasse som er lokalisert på Borgheim skole. Elvene som begynner på Borgheim fullfører sitt grunnskoleløp der. Det er således ingen elever med vedtak om særskilt språkopplæring på Teigar ungdomsskole. Det finnes likevel elever med et annet morsmål enn norsk på Teigar ungdomskole. Disse er imidlertig alle kartlagt og vurdert at ikke har behov for særskilt språkopplæring. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Da Teigar ungdomsskole ikke har elever med vedtak om særskilt språkopplæring finner Fylkesmannen ikke å kunne vurdere dette nærmere. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Da Teigar ungdomsskole ikke har elever med vedtak om særskilt språkopplæring finner Fylkesmannen ikke å kunne konkludere på dette punkt. 7. Forhåndsvarsel om pålegg om endring Fylkesmannen har i kapittel 4 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Nøtterøy kommune frist til å rette lovbruddet, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 1.10. 2016. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen 16

en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 1. Nøtterøy kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Teigar ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13. Nøtterøy kommune må i denne forbindelse se til at: a. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. 8. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 er kommunen gitt frist for å rette det ulovlig forholdet som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er 1. oktober 2016. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Tønsberg 30.06.2016 Fylkesmannen i Vestfold Kari Evensen utdanningsdirektør 17

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Vikarrutiner ved Teigar ungdomsskole God undervisningsstandard ved Teigar ungdomsskole Rutinebeskrivelse (fravær, atferd displinære saker orden-/atferd karakter) Håndbok for kontaktlærer Lærerspesialist norsk (stillingsbeskrivelse) Lærerspesialist realfag (stillingsbeskrivelse) Ta grep om friminuttene Rammeverk for særskilt språlopplæring, Nøttery kommune Læreplan i engelsk Engelsk: veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn Læreplan i kroppsøving Matematikk lokal læreplan Teigar Lokal funksjonsstiling: Seksjonsleder i engelsk Lokal funksjonstiling: Kroppsøving Lokal funksjonsstilling: Seksjonsleder i matematikk Beskrivelse av vurderingspraksis Årshjul vurdering Teigar ungdomsskole Teigar ungdomsskole Utviklingsplan 2014 2017 Årshjul- spes.ped. Lokale funksjonærstillinger, deltakere i spesialpedagogisk koordineringsteam Vurderingskriterier i kroppsøving Ti stk anonymiserte elevsaker (sakkyndig vurdering, enkeltvedtak IOP og årsplan) Fire stk eksempler på arbeidsplan/ ukeplan En redusert ukeplan tilpasset for to av klassens elever En ukeplan tilpasset en elev med IOP Eksempel på vurderingskriterier av engelsk terminprøve Eksempel på tilbakemelding til to elever (en med lav og en med middels måloppnåelse), matematikk Eksempel på skriftlig oppgave med individuell tilbakemelding, engelsk Det ble gjennomført stedlig tilsyn 14. og 15. mars 2016. Skoleleder var dessverre syk da hun skulle intervjues den 15. mars. Hun kom i stedet til samtale hos Fylkesmannen den 18. mars. Det ble avholdt intervjuer med: Representanter fra FAU Representanter fra elevrådet Skoleleder Inspektører på 8. trinn, 9. trinn 10. trinn og Teigar Sør 8 stk lærere (kontaktlærere og faglærere innenfor ENG, MA og KØ) 18