Styring og kontroll av likviditetsrisikoen i bank Dag Olav Uddu Finanssjef SpareBank 1 SMN
Agenda Litt om SpareBank 1 Alliansen og SpareBank 1 SMN Litt om kredittkrisen Markedet Kredittkrisen og SpareBank 1 SMN Hva har vi gjort for å tilpasse oss krisen. Styring og kontroll på likviditetsområdet Rammeverk Hovedtrekkene i likviditetsstrategien Styringsdokumentasjon, organisering Operasjonalisering Det strategiske funding-arbeidet Oppfølging fra dag til dag og på mellomlang sikt Utviklingstrekk 2 2 Page:
3 SpareBank 1 Alliansen
SpareBank 1 Alliance Summary The SpareBank 1 Alliance's objective is to ensure the individual bank's independence and regional anchoring through strong competitiveness, profitability and solidity SpareBank 1 Alliance founded in 1996 2nd largest mortgage lender in the Norwegian Retail Market Key figures for the SpareBank 1 Alliance Total Assets: NOK 440 bn (EUR 55.5 bn) 541,000 internet customers Total no. of employees: 5,850 350 member branches and distribution through approx. 380 branches Market leader in its local markets - Market share app. 40% The second largest real estate brokerage chain in Norway Market surveys indicate that SpareBank 1 is the second most known brand name in the Norwegian financial industry Ratings Fitch Moody s SpareBank 1 SMN A / F1 A1 / P-1 4 4 Page:
SpareBank 1-alliansen 19,5% 19,5% 19,5% 19,5% 12% 10% SMN SR-Bank Nord Norge Samspar Hedmark LO 25% 20% 20% 20% 15% 0% BNbank Sparebank 1 Boligkreditt BNbank Alliansesamarbeidet SpareBank 1 Gruppen AS SpaeBank Sparebank 1 Næringskreditt 1 Factoring kreditt - Bredt samarbeid - Merkevare - Teknologi - Kompetanse - Felles prosesser og utnyttelse av beste praksis - Innkjøp Bank 1 Oslo (100%) ODIN Forvaltning (100%) SpareBank 1 Skadeforsikring (100%) Argo Securities (75%) SpareBank 1 Livsforsikring (100%) Actor Fordringsforvaltning (90%) - Regionale kompetansesentra - Betalingsområdet: Trondheim - Kreditt: Stavanger - Læring: Tromsø First Securities (24,5%) SpareBank 1 Bilplan (19,9%) SpareBank 1 Factoring 5 5 Page:
6 SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN s kjerneområde Overview of SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN is an independent savings bank with head office in Trondheim and 56 branches in Nord- and Sør Trøndelag, Møre og Romsdal and Sogn & Fjordane Norway s sixth largest bank with NOK 96 bn in total assets and more than 180,000 customers Participant in the SpareBank 1 alliance (third largest banking group in Norway) and 19.5% ownership in the SpareBank 1 Group AS Brief history of SpareBank 1 SMN Established in 1823 Listed on the Oslo Stock Exchange in 1994 Participated in the establishment of the SpareBank 1 alliance in 1996 Expansion to the Møre and Romsdal county in 2003 through takeover of Romsdals Fellesbank ASA Espansion to Sunnmøre and Sogn and Fjordane in 2007/8 7 7
Nye mål for kapitaldekning Kjernekapital minimum 9 % (8 %), kapitaldekning 12 % ( 12 %) Mål 30.6.09 30.6.08 Ek-avkastning 15 % 10,1 % 9,7 % Kjernekapital 9 % 8,6 % 8,6 % Ansvarlig kapital 12 % 12,0 % 11,5 % Kostnader / inntekter 50 % 54 % 63 % 8 8
Kredittkrisen 9 9
Kredittkrisen Krisen startet i boligmarkedet i USA Finanskrisen i kortversjon Sterk boligprisvekst ga lånevekst og fall i spareraten Gjeldsveksten i amerikanske banker ble etter hvert verdipapirisert Rentenivået stiger Perioden med lokkerente tar slutt og avdragene stiger Boligmarkedet møtte veggen og den gjeldsfinansierte oppturen tok slutt Omsetningen og aktivaprisene faller 18 12 6 0 Boligmarkedet I USA prisvekst i % -6 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 12 9 6 3 0 Realrente og sparerate i USA Langsiktig realrente Sparerate -3 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 18 12 6 0-6 12 9 6 3 0-3 10 10
Kredittkrisen Tidenes verste finanskrise 11 11 Page:
Kredittkrisen Tapsanslagene øker fra dag til dag! 12 12 Page:
Kredittkrisen Utvikling i bankenes finansieringskostnad Store endringer i bankenes kostnader Økningen i kredittmarginene startet i august 2007 Kraftig økning etter konkursen i Lehman Brothers i september 2008 Internasjonalt snudde markedet etter at en rekke tiltak ble innført og at aksjemarkedet snudde i februar 2009 I Norge toppet spreadene ut da bankpakke 2 kom vinteren 2009 For mellomstore banker steg kostnaden for 5 års funding fra N+15 til N+210 på det høyeste. Pt ligger prisen på om lag N+80 itraxx Europeisk Finans, Senior og ansvarlig Kredittspreader på norske banker 13 13 Page:
Kredittkrisen Kostnader fondsobligasjon og ansvarlig lån Økte kredittspreader også på kapital Utviklingen på ansvarlig lån-fondsobligasjon Kraftig økning i kredittspreadene både på ansvarlig lån og på fondsobligasjoner Fondsobligasjoner toppet ut på ca 1750 mens ansvarlig lån snudde på ca 700 Markedet i Norge var stengt lenge men flere banker har den siste tiden utnyttet det positive markedet til å emittere både ansvarlig lån og fondsobligasjoner 14 14 Page:
Kredittkrisen Konsekvenser for finansnæringen Hele obligasjonsmarkedet faller i kurs/marginene stiger Prisfall på likviditetsreserven Likviditeten i obligasjonsmarkedet blir dårligere Fundingkostnadene til bankene stiger Tilgangen til funding blir dårligere Enkelte fundingkilder forsvinner og andre kilder kan gjøre mindre beløp Økt spread mellom Norges Bank og Nibor Skaper problemer for prising av lån/innskudd til privat sektor Større konkurranse om innskudd Bankene opplever uventet økning i trekk på kreditter Bankene mister likviditet, tilgangen på ny funding blir dårligere, prisen stiger og verdien på likviditetsreserven faller 15 15 Page:
Kredittkrisen Myndighetene i mange land må innføre kraftige tiltakspakker for å bedre likviditeten og kapitalen i banksystemene 16 16 Page:
Tiltak for norske banker Stort spekter av tiltak for likviditet og kapital i bankene Norges Bank -ekstraordinære likviditetstiltak Generelt større likviditetsoverskudd Utvidet tilførsel av NOK og USD gjennom F-lån med lengre løpetid Tilførsel av NOK og USD ved valutabytteavtaler Bytteordning Tilførsel av statskasseveksler mot bytte av OMF, obligasjoner med fortrinnsrett Tilført ca 200 mrd av en ramme på 350 mrd Auksjoner annen hver uke i 2009 Volum pr. auksjon offentliggjort bare ut september Minsteprisen gradvis justert opp til NIBOR + 0,2% og nærmer seg ordinær markedspris Statens obligasjonsfond 50 mrd satt av for å bedre obligasjonsmarkedet Statens finansfond 50 mrd satt av for tilførsel av kjernekapital til bankene 17 17 Page:
Bankenes låneadgang i Norges Bank har økt siden 2006 Vesentlig økning i bankenes låneadgang i Norges Bank Størst vekst i mellomstore banker Stor tilførsel av dollerlikviditet etter påtrykk fra andre sentralbanker høsten 2008 18 18 Page:
Bytteordningen Tildelt volum i prosent av forvaltningskapital 19 19 Page:
Utvikling i strukturell og samlet likviditet Kraftig økning i samlet likviditet siden 2008 Balanse på 60-100 mrd i innskudd i Norges Bank mot ca 20 mrd tidligere Forventet kraftig økning i strukturell likviditet utover høsten gitt tilførsel fra statens finansfond og obligasjonsfond Norges Bank vil måte trekke inn likviditet trolig bl.a ved obligasjonsemisjoner 20 20 Page:
Kredittkrisen og SpareBank 1 SMN 21 21 Page:
Kredittkrisen og SpareBank 1 SMN Før krisen: SMN var igjennom en bankspesifikk krise med Finance Credit og MIDNOR 2002 og 2003. Erfaringene fra det ble brukt til å forbedre likviditetsstrategi og beredskapsplan Banken hadde bl.a økt bufferkapitalen økt lengden på innlån Etablert Boligkreditt i regi av Alliansen Redusert kredittrisikoen i verdipapirporteføljen Fått økt forståelse for likviditetsrisikoen gjennom arbeidet med likviditetsstrategier og beredskapsplaner både i egen bank og i Alliansen 22 22 Page:
Kredittkrisen og SpareBank 1 SMN Under krisen: Brukt Boligkreditt fullt ut Utnyttet muligheter i det norske obligasjonsmarkedet. Økt fokus på innskudd Tatt i bruk beredskapsplanen Høy informasjonsberedskap Svært hyppig dialog mellom likviditetsansvarlig, adm. dir., balansekomite og styre vedr. daglig likviditetssituasjon Aktiv dialog med Norges Bank ifm bankpakkene Benyttet bytteordningen Pleie obligasjonsmarkedet. Viktig å pleie markedet jevnlig selv om banken ikke har fundingbehov. Søkt Statens finansfond om fondsobligasjon 23 23 Page:
Kredittkrisen og SpareBank 1 SMN, fundingbehovet Fundingen godt diversifisert på løpetid, produkt og geografi Funding maturity dates Forfallsstruktur på funding NOK bn 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Other debt 0% Hybrid equity 1% Subordinated 7% Perp. Sub loan capital 1% Bond Index 0% Interbank 13% NOK Certificates 3% CURR Bonds 40% NOK Bonds 35% 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2018 2035 2036 2099 24 24
Risikoeksponering, styring og kontroll på likviditetsområdet 25 25
Styring og kontroll, rammeverk Lover og forskrifter Kredittilsynets moduler for likviditetsstyring, bygd på BIS 14 prinsipper for likviditetsstyring Ratingbyråers fokus på likviditetsbuffere 26 26
Styring og kontroll, rammeverk Finansinstitusjonslovens 2-17 Finansinstitusjoner skal: sørge for at de til enhver tid kan dekke sine forpliktelser sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret rapportere gjenstående løpetid for poster i balansen og ikkebalanseførte finansielle instrumenter til Kredittilsynet Myndighetene kan: fastsette rapporteringskrav gi pålegg som begrenser adgangen til å gi nye lån og kreditter, eller kreve at andre tiltak iverksettes gi nærmere regler i forskrift 27 27
Styring og kontroll, rammeverk Forskrift om forsvarlig likviditetsstyring av 29.6.07 Likviditetsforskriften stiller krav til at banker skal ha: styrevedtatt likviditetsstrategi styrevedtatte rammer for likviditetsrisiko styrevedtatte beredskapsplaner for likviditet klar organisering og ansvarsfordeling, samt arbeidsdeling måling av likviditetsrisiko prognoser for fremtidig likviditetsbehov stresstester rutiner for overvåking av rammer og retningslinjer regelmessig rapportering til styret og ledelsen uavhengig kontroll (internrevisjon) 28 28
Likviditetsrisiko, rammeverk Kredittilsynets moduler Kredittilsynet har, som en del av sitt risikobaserte tilsyn, etablert en modul for tilsyn med likviditetsrisiko Modulen er to-delt: Evaluering av styring og kontroll (kvalitative vurderinger) 21.05.2008 Evaluering av likviditetsrisiko (kvantitative beregninger) 29.01.2009 29 29
Likviditetsrisiko, rammeverk Tilsynets moduler for likviditet Strategi Likviditetsstrategi Likviditetsrisikorammer Beredskapsplaner Organisering og ansvarsforhold Organisering og ansvarsforhold Ressurser og kompetanse Måling Systemer for risikomål og prognoser Stresstester (scenarier; banksspesifikt og markedsspesifikt) Overvåking og rapportering Rutiner for overvåking (overvåking og etterlevelse) Styre- og ledelsesrapportering Ekstern rapportering (myndighetsrapportering) Uavhengig kontroll Intern og ekstern revisor 30 30
Likviditetsrisiko, rammeverk Tilsynets moduler for likviditet Likviditetsrisikonivå Hvor langsiktig institusjonen er finansiert likviditetsindikator 1 og 2 Diversifisering på finansieringskilder Stabilitet i kundeinnskudd Grad av diversifisering av innlån fra kredittinstitusjoner Institusjonenes likviditetsbuffere Grad av likviditet i verdipapirporteføljen Bruk av kredittforetak Ubenyttede kommiterte trekkretter Klassifisering Kredittilsynet graderer risikonivå med utgangspunkt i gjennomsnittlige indikatorverdier Avvik fra gjennomsnitt klassifiseres i fire graderinger; positiv, moderat, bedtydelig negativ og høyt negativt avvik til referansegruppegjennomsnittet Kun bruk av kredittforetak og ubenyttede trekkretter kan styrke klassifiseringen 31 31
Likviditetsrisiko, rammeverk Ratingbyrå Ratingbyrå har bl.a. vært opptatt av: Forfallsstruktur/Likviditetsindikatorer Hvor lenge klarer banken seg uten ny funding? Størrelse på likviditetsbuffer Relativt til sammenlignbare banker i andre land Relativt til andre banker i Norge Likvide aktiva: Obligasjoner, omløpsaksjer, innskudd i finansinstitusjoner etc. Forventet støtte fra myndigheter, allianser Bruk av fondsobligasjoner 32 32
Hovedtrekk i strategien 33 33
Hovedtrekkene i likviditetsstrategien Oppbygging med utgangspunkt i Kredittilsynets moduler Hovedmålsetting - risikotoleranse Banken skal kunne overleve med normal drift i minimum 12 mnd uten tilgang på ekstern finansiering fra kapitalmarkedet. Banken skal i en slik situasjon kunne finansieres ved bl.a. salg av likvide aktiva, bruk av trekkretter, salg av lån uten at det oppfattes av markedet som unormal handel. Rammer Ramme for netto refinansieringsbehov for ulike tidshorisonter og valuta Ramme for bufferkapital likvide eiendeler / kortsiktig gjeld Måltall som sikrer diversifisering med hensyn til finansieringskilder, type instrument, grupper av aktører og geografiske markeder Rammer for sammensetning av verdipapirportefølje 34 34
Hovedtrekkene i likviditetsstrategien Beredskapsplaner Det er sterk sammenheng mellom bankens Likviditetsstrategi og Beredskapsplan SpareBank 1 har i også egen Beredskapsplan. Den trer i kraft hvis en av bankene i Alliansen øker nivået for beredskap. Opptrapping ved likviditetskriser Likviditetsstrategi Beredskapsplan Ordinær drift Sesongsvingninger Sykliske svingninger Krise i banken Systemkrise 35 35
Nivåer og tiltak i beredskapsplanen Vi har definert stressnivåer med tilhørende mulige tiltak Neste krise blir neppe slik vi har definert den så tiltakene vil måtte vurderes Det er derfor viktig å ha en operativ beredskapsgruppe Ved krise i banken er det ekstra viktig med en god informasjonsplan og beredskap Opptrapping ved likviditetskriser Likviditetsstrategi Beredskapsplaner Ordinær drift Sesongsvingninger Sykliske svingninger Nivå 1 Fare for likviditetskrise Nivå 2 a Middels krise i banken Nivå 3 a Middels Systemkrise Nivå 2 b Stor krise i banken Nivå 3 b Stor systemkrise Tiltak 36 som kan 36iverksettes ved likviditetskriser Kontantstrømmer Øke innskudd Skifte til lengre innlån Stans i utlån
Hovedtrekkene i likviditetsstrategien Organisering Finansavdelingen/FO Daglig likviditetsstyring Kort/lang finansiering Verdipapirforvaltning NICS og nivå 2 banker Prognoser Balansekomiteen ALCO Risikostyringskomitè: Konsernledelse Finanssjef Risk Manager Konserndirektør Oppgjør/BO Kontroll av forretninger Oppgjør av forretninger Regnskapsoppdatering IFRS Eksternrapportering Risk Management/MO Måling/overvåking av rammer Godkjenning av rutiner Utarbeidelse av rapporter Regnskapsoppfølging Prognoser Kommentarer ALCO (asset and liability committee) har det overordnede ansvar for styringen av likviditetsrisikonivået Gode kommunikasjonslinjer mellom løpende likviditetsstyring og ledelsen i banken Uavhengighet og arbeidsdeling mellom markedsfunksjoner og oppgjør/målingovervåkning, rapportering og utarbeidelse av retningslinjer og rutiner 37 37
Operasjonalisering 38 38
Operasjonalisering Forankring i ledelse og styre Møter i Balansekomite og ALCO Månedlig rapportering Månedlige stresstester Strategigjennomgang årlig Investor relasjoner Regnskapspresentasjoner Kapitalmarkedsdager i Norge og utland Roadshow i Norge og utland Investorpresentasjoner Alliansenivå Finansutvalg 39 39
Operasjonalisering På mellomlang sikt og dag til dag Stresstester Markedsoppdatering Oppfølging av diversifisering på løpetid, produkt og marked Likviditetsprognoser For inneværende og inn i påfølgende år: I makro ( kilde Norges Bank; statens konti etc) I mikro Bankens budsjetter ( utlån/innskudd) Bevegelser store kunders konti Låneutmålinger 40 40
Operasjonalisering Likviditetsprognose Typiske hendelser: Skatteforfall Momsforfall Overføringer til kommuner Offentlige lønnsutbetalinger Alkoholavgift Kasseoppgjør fra store handelskjeder Forfall tidligere lån Personmarked og Bedriftsmarked varsler om store likviditetsbevegelser 41 41
Operasjonalisering Stresstest Siste oppdatering: 31. aug. 2009 Saldo: 7d 1 mnd 3 mnd 12 mnd 15 mnd 18 mnd 24 mnd Saldo Norges Bank 2.487 2.487 2.487 2.487 2.487 2.487 2.487 2.487 Utlån til Bank uten avtalt løpetid Anf. 2.106 2.106 2.106 2.106 2.106 2.106 2.106 2.106 Utlån til Bank med avtalt løpetid Depo 765 765 765 765 765 765 765 765 Tilgjengelig likv. 5.358 5.358 5.358 5.358 5.358 5.358 5.358 5.358 Tiltak Likvide omløpsmidler (Verdipapirer) 14.646 13.181 13.913 13.913 13.913 13.913 13.913 13.913 Bundet likviditet -1.500-1.500-1.500-1.500-1.500-1.500-1.500-1.500 Brukte sikkerheter Norges Bank -5.474-5.472-5.472-5.472-5.472-4.972-4.472-4.472 Webklient Boligkreditt Boliglån til OMF, pool 2 Lån til næringseiendom til OMF Trekkrettigheter 1.721 1.743 1.743 1.743 1.743 1.743 1.743 1.743 Tilgjengelig likviditet tiltak 9.392 7.952 8.684 8.684 8.684 9.184 9.684 9.684 Sum tilgjengelig likviditet 14.750 13.310 14.042 14.042 14.042 14.542 15.042 15.042 Innskudd fra Banker uten avtalt løpetid anf. 6.841 5.841 5.841 5.841 5.841 5.841 5.841 5.841 Innskudd fra Banker med avtalt løpetid Deposit 6.721 12 94 197 204 704 704 704 Forfall VP funding 26.430 0 670 2.556 7.057 7.308 9.462 13.240 Forfall ANS Lån/ Fonds Obl. 2.377 0 0 0 0 0 0 0 Forfall 0 42.370 5.853 6.605 8.594 13.102 13.853 16.007 19.785 Bufferkapital 0 7.457 7.437 5.448 940 690-965 -4.742 Bufferkapital (Likvider/Kortsiktig gjeld) 0 107 % 105 % 94 % 76 % Netto vekst Utlån/innskudd Kundeinnskudd 15 største 6.411 0 37 112 449 561 673 898 Øvrige innskudd over 2 mill 10.321 0 60 181 722 903 1.084 1.445 Øvrige kundeinnskudd 21.428 0 125 375 1.500 1.875 2.250 3.000 Sum innskudd kunder 38.160 0 223 668 2.671 3.339 4.007 5.342 Ubenyttet kommitert 10.482 0 0 0 0 0 0 0 Sum utlån BM 29.479 0 172 516 2.064 2.579 3.095 4.127 Sum utlån PM 42.187 0 246 738 2.953 3.691 4.430 5.906 Herav Boligkreditt -11.450 0-74 -221-886 -1.107-1.329-1.772 Utlån til kunder 70.698 0 344 1.033 4.131 5.163 6.196 8.261 Netto endring innlån/utlån -32.538 0-122 -365-1.459-1.824-2.189-2.919 0 Refinansieringsbehov etter stress 7.457 7.316 5.083-519 -1.135-3.154-7.661 Stresstest utarbeides minimum månedlig Tilgjengelig likviditet beregnes gitt kjente forfall, moderat vekst og utgang av kortsiktige innskudd SMN har en ekstra utfordring ved at banken er oppgjørsbank for 16 SamSpar-banker Banken skal til enhver tid ha likviditet til å dekke refinansieringsbehovet i 12 mnd 42 42
Utviklingstrekk Større fokus fra markedet og myndigheter på likviditetsstyring og funding Videreutvikling av stresstester. Tester som integrerer flere typer risiki med både kortsiktige og langsiktige scenarier. Stor fare for teoretisering Større bruk av risikoreduserende tiltak som CLS og CSA Myndighetene ønsker større innskuddsdekning i bankene og ser positivt på etableringen av OMF kredittforetak for bolig, næringseiendom og offentlig sektor. 43 43