Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2015

Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2015 Muligheter på vann og på land Tverlandet oppvekstsenter Leirfjord kommune, desember 2015 1

Innhold 1. Hjemmel... 3 2. Skole... 4 2.1 Satsingsområder... 4 2.2 Ressurser... 8 2.3 Elevundersøkelsen..10 2.4 Resultater... 12 2.5 Gjennomføring... 28 2.6 Spesialundervisning... 29 2.7 Oppsummering og vurdering på skoleområdet... 33 3. Tilsyn 33 3.1 Lovhjemmel for tilsyn... 33 3.2 Tilsynsopplegget i Leirfjord kommune...33 3.3 Resultater fra eksternt tilsyn...34 4. System for oppfølging(internkontroll)..34 4.1 System for vurdering og oppfølging av skoler... 34 4.2 Årshjulet... 35 2

1. Hjemmel Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008), Kvalitet i skolen, fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal som minimum omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd, drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten inneholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jmf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet går utover det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Leirfjord kommune har derfor valgt å presentere en del resultater som et gjennomsnitt over en treårsperiode for å unngå denne problematikken. 3

Barnehagesektoren Fra og med januar 2011 fikk kommunene mer omfattende ansvar og plikter som barnehagemyndighet, som følge av endringer i barnehageloven. De mest sentrale endringene er rett til barnehageplass og at barnehagesektoren ble rammefinansiert. Som tidligere har også kommunen et overordnet ansvar for å drive aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn med barnehagene i kommunen, og påse at disse drives i tråd med krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Vi ser det som en naturlig videreutvikling av dette systemet at det også utarbeides en kommunal tilstandsrapport for barnehagesektoren. Dette er ikke en lovpålagt oppgave enda, men vil kunne være et godt styringsverktøy for kommunen som barnehageeier og myndighet. Kunnskapsdepartementet har i St.meld. nr. 24 (2012-2013), "Framtidens barnehage", gjort det klart at et slikt krav vil på sikt bli innarbeidet i barnehageloven. Fra og med 2017 skal tilstandsrapporten også omfatte barnehagesektoren. Rapporten som omfatter barnehagene vil bygges opp på samme måte som tilstandsrapporten for skolene. 2. Skole 2.1 Satsingsområder Skolens satsingsområder er styrt av opplæringsloven, statlige læreplaner, statlige satsinger, vedtatt kommuneplan, vedtak i kommunestyre og formannskap, skolens lovpålagte egenvurdering samt skolenes/oppvekstsentrenes årsplaner. 2.1.1 Statlige satsingsområder 2.1.1.1 Lærerløftet på lag med kunnskapsskolen Formålsparagrafen i opplæringsloven slår fast at opplæringen skal sørge for at elevene tilegner seg kunnskap og utvikler holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre livet sitt og delta i fellesskapet som reflekterte og ansvarlige samfunnsborgere. En forutsetning for dette er at alle elever gis like muligheter og at opplæringen er tilpasset den enkeltes ferdigheter og evner. Alle elever har rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Regjeringen konkluderer med at Norge bruker mye ressurser på skolen og at læringsresultatene ikke gjenspeiler ressursinnsatsen. Det slås også fast at det er for store variasjoner i elevenes resultater på nasjonale prøver mellom skoler, kommuner og fylker. Resultatene varierer også mellom sosial bakgrunn, norskferdigheter og kjønn. Det påpekes at frafallet i videregående skole er for høyt, særlig i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Regjeringen ser læreren som den viktigste ressursen og nøkkelen for å møte disse utfordringene. Et ønske er derfor å gjøre gode lærere enda bedre og læreryrket mer attraktivt. Følgende mål ser satt for utviklingsstrategien: Faglig sterke lærere 4

Læring og lagbygging Flere karriereveier for lærere En attraktiv lærerutdanning med høy kvalitet 2.1.1.2 Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen Høsten 2015 lanserte Kunnskapsdepartementet sin nasjonale strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen. Dette er en satsing som skal gjennomføres i perioden 2015 2019. Bakgrunnen for innføringen av en målrettet strategi for å styrke realfagene, er at én av fem norske ungdommer får karakteren 1 eller 2 i standpunkt i matematikk når de går ut av 10. klasse. Dette har vært situasjonen i nesten 15 år. Regjeringen går derfor inn for å starte en styrking av realfagene som starter allerede i barnehagen. Strategien har følgende mål: 1. Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon. 2. Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres. 3. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag. 4. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. 2.1.1.3 Skolebasert kompetanseutvikling - Ungdomstrinn i utvikling «Ungdomstrinn i utvikling» er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Leirfjord kommune fikk tilbud om å delta i pulje 3, med oppstart høsten 2015. Pulje 3 har med kommuner fra flere fylker, innkludert de andre kommunene på Ytre Helgeland. Leirfjord barne- og ungdomsskole har valgt regning i alle fag som satsingsområder. Fylkesmannen har ansatt en utviklingsveileder for de 18 Helgelandskommunene. Det er tilsatt en ressurslærer i en prosentstilling ved Leirfjord barne- og ungdomsskole som skal være en faglig støttespiller for de andre lærerne i arbeidet med å styrke regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Undervisningen skal gjøres mer relevant, variert og utfordrende. Ressurslæreren får særskilt opplæring i forhold til valgt satsingsområde.vi har fått tildelt veiledere fra Høgskolen i Nesna som skal gi kompetanseheving og veiledning basert på oppdatert forskning. 2.1.1.4 Vurdering for læring Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen «Vurdering for læring 2010-2016» og bygger på internasjonale studier som viser at vurdering for læring er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på. Prosjektet har regional forankring og innvolverer alle skolene i Leirfjord. Det foreligger egen plan for arbeidet med Vurdering for læring på kommunenivå og på skolenivå. For skoleeier betyr dette et ansvar for planlegging,gjennomføring og oppfølging av satsingen lokalt. Skoleeier rapporterer til Fylkesmannen om erfaringer, skolens utvikling og bruk av midler. 2.1.2 Kommunale satsingsområder Leirfjord kommune har i kommuneplanens handlingsdel egen sektorplan for oppvekst og kultur, gjeldende for perioden 2011-2014. Planen er ikke revidert og/eller videreført for perioden vi er inne i nå. Det betyr at kommunen mangler en overordnet plan for 5

oppvekstsektoren. Som en følge av dette, mangler vi også hovedmål,visjon og verdier på kommunenivå for oppvekstsektoren. Arbeidet med ny kommuneplan er under oppstart høsten 2015 Kommunestyret behandlet tilstandsrapport for grunnskolene i Leirfjord 2013 2014 i kommunestyresak 45/14. Det ble da gjort følgende vedtak som angår skolene direkte: - Skolene i Leirfjord skal i 2014/2015 videreføre samarbeidet og erfaringene med Veiledningskorpset - Hovedområdene for grunnskolen 2014/2015 skal være «Lesing», «Bedre skolemiljø» og «Vurdering for læring» - Fra høsten 2014 til våren 2016 skal Leirfjord kommune delta i nasjonal satsing på «Vurdering for læring». Det ble videre presisert hva som skulle prioriteres innafor de tre områdene. Spesielt nevnes at skolene skal ha en egen plan for leseopplæring, sikre gjennomføring av skolens planer i prosjektet «Bedre læringsmiljø; skole-heim samarbeid», satse på «Vurdering for læring» 2.1.3 Evaluering (Skolebasert vurdering) I Forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolebasert vurdering, er skolen pålagt å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen ved skolen medvirker til å nå målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeier er pålagt å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. For å kvalitetssikre dette vurderingsarbeidet vil Leirfjord kommune framtidig bruke «Ståstedsanalyse»,et verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet. Dette er et refleksjons- og prosessverktøy for å sette i gang utvikling og forbedring ved den enkelte skole. Analysen sammenstiller data fra Skoleporten, blant annet resultater fra Elevundersøkelsen og karakterstatistikk, med de ansattes vurdering av skolens praksis. Dette skal gi skolen et utgangspunkt for å velge ut og prioritere innsatsområder i sitt utviklingsarbeid. Leirfjord barne og ungdomsskole er i tillegg i gang med å utvikle egne evalueringsverktøy som er tenkt tatt i bruk i løpet av 2016. Leirfjordskolene har ikke gjenomført skolebasert vurdering for skoleåret 2014 / 2015, med unntak av Tverlandet oppvekstsenter som har hatt skolens vurderingspraksis / vurdering for læring som særskilt vurderingsområde. Samarbeidet med veilederkorpset er ikke videreført for noen. Skolebasert vurdering skal på plass for skoleåret 2015/2016, og vil være en del av skoleeiers årshjul og dermed også virksomhetenes årshjul. 2.1.4 Skolenes satsingsområder 2.1.4.1 Leirfjordskolene Å utvikle helsefremmende tilbud i skolen har lenge vært en prioritert strategi i folkehelsearbeidet. Det er utviklet 10 anbefalte kriterier som definerer innholdet i helsefremmende grunnskoler. Intensjonen med kriteriene er å kunne systematisere og strukturere det helsefremmende arbeidet i skolen på en bedre måte. Helsefremmende skole er forankret i samarbeidsavtalen om folkehelse mellom Nordland fylkeskommune og Leirfjord kommune. Det er utarbeidet egen mål og tiltaksplan for helsefremmende skole felles for Leirfjordskolene. Formålet er at Helsefremmedne arbeid i skolene skal bidra til god 6

helse,trivsel,læring og gode holdninger for elever og ansatte. Arbeidet koordineres av folkehelsekoordinator. Mål for 2015/2016 er Helsefremmende arbeid er forankret i skolen Skolen arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og godt psykososialt miljø Alle elever er fysisk aktive minst 60 minutter hver dag Skolen arbeider systematisk med sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende arbeid 2.1.4.2 Leirfjord barne- og ungdomsskole Visjon: Trygge og glade barn og voksne som opplever mestring og lykkes For skoleåret 2015/16 har Leirfjord barne- og ungdomsskole satt følgende målområde for utviklingsarbeidet ved skolen: Hovedmål 1 : Realfag Hovedmål 2 : Psykososialt læringsmiljø Hovedmål 3 : Skolebasert kompetanseutvikling 2.1.4.3 Tverlandet oppvekstsenter Visjon : Nysgjerrige barn - vår framtid Hovedmål 1: Helsefremmende skole Hovedmål 2: Naturfag Hovedmål 3: Matematikk Hovedmål 4: Vurdering for læring 2.1.4.4 Ulvangen oppvekstsenter Visjon : Trygghet, trivsel og tilhørighet gjennom samhandling Hovedmål 1: Vurdering for læring Hovedmål 2: Fysisk aktivitet og helse Hovedmål 3: Klasseledelse Hovedmål 4: Ikt i skolen Hovedmål 5: Matematikk 7

2.2 Ressurser 2.2.1 Elevtall Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. 2.2.1.1 Elevtallsutvikling 2010-2015 Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Antall elever 262 234 219 227 223 Antall elever 1.-7. trinn 154 149 140 159 144 Antall elever 8.-10. trinn 108 85 70 68 79 Elevtallet i Leirfjordskolene har vært nedadgående over tid. Denne utviklingen kan se ut til å ha stabilisert seg nå med en elevmasse på 220 225 elever. Samlet sett er det ungdomstrinnet som har den relativt største reduskjon i antall elever i perioden. 2.2.1.2 Elevtallsutvikling 2015-2040 Tallene er hentet fra befolkningsstatistikk hos SSB per 1. januar. Prognosen tar utgangspunkt i at årskullene ikke endres i perioden. SSB sin framskriving av innbyggere i skolealder 2015-2040 Elevtallsprognose fra SSB 2015-2040 (Middel nasjonal vekst) 330 310 290 270 250 230 210 190 170 150 2015/16 2020/21 2025/26 2030/31 2035/36 2040/41 Ser vi på SSB sin prognose for antall innbyggere i Leirfjord i skolepliktig alder, ser vi at de spår at elevtallet skal øke med rundt 90 barn de neste 15 årene. Det betyr konkret at innbyggere i skolepliktig alder kommer tilbake til nivået Leirfjord hadde i 2004/2005 2005/2006 med henholdsvis 331 og 311 elever i Leirfjordskolene. 8

2.2.2 Lærerressurser 2.2.2.1 Årsverk og personer Tallene er hentet fra GSI-rapporteringen per 1. oktober hvert år. Nøkkeltall 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 Antall assistentårsverk i undervisning 2,00 4,00 4,00 3,00 3,00 Antall elever pr assistentårsverk i undervisning 130,30 63,20 59,70 72,10 64,50 Antall assistentårsverk pr hundre lærereårsverk 4,80 12,40 13,20 11,30 14,80 Lærertetthet 1.-7.trinn 7,80 9,50 9,00 10,20 9,20 Lærertetthet 8.-10.trinn 15,00 9,20 12,00 10,30 15,90 Lærertetthet i ordinær undervisning 10,60 11,50 13,90 14,80 13,50 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 99,90 100,00 100,00 100,00 100,00 Lærertimer som gis til undervisning 26176,00 19748,00 17474,00 17413,00 15902,00 Andel av årsverk totalt til undervisning 0,79 0,77 0,70 0,70 0,74 Antall lærere 36,00 34,00 32,00 33,00 26,00 Antall lærere menn 9,00 10,00 8,00 10,00 9,00 Antall lærere kvinner 27,00 24,00 24,00 23,00 19,00 Kontaktlærere 18,00 18,00 18,00 17,00 16,00 Årsverk med undervisnsingspersonale 41,50 29,80 27,90 28,00 23,30 2.2.3 Lærertetthet 2.2.3.1 Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. 2.2.3.2 Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Forklaring Et høyt tall betyr at det er mange elever per lærer, det vil si at lærertettheten er lav. Et lavt tall betyr at det er få elever per lærer. 9

Leirfjord 1-7 Leirfjord 8-10 Nordland 1-7 Nordland 8-10 Landet 1-7 Landet 8-10 Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode 20012/13 2014/15) Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Lærertetthet 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2012-13 2013-14 2014-15 Barnetallet i Leirfjord har vært stort sett uendret i perioden 2012-2013 til 2014-2015. Generelt er å si at Leirfjord har en noe høgere lærertetthet på barnetrinnet enn Nordland for øvrig, og betydelig høgere enn landsgjennomsnittet. For ungdomstrinnet sin del er lærertettheten lavere både sammenlignet med Nordland og landet for øvrig. Spesielt 2014 2015 utmerker seg med lav lærertetthet på ungdomstrinnet sammenlignet med fylket og landet. Mål på Lærertetthet i ordinær undervisning er heftet med usikkerhet fordi kommunene har ulik praksis i forhold til føring av lærerressurser i GSI. 2.3 Elevundersøkelsen Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som finnes i Skoleporten. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Utover dette vil data som er relevante i forhold til vurdering av skolen, eller i forhold til resultatene som fremkommer, bli presentert. Elevtilfanget i Leirfjord er relativt lite, noe som gjør at elevtallet på 7. og 10. trinn ikke vil kunne representere et representativt utvalg over tid. Skolemiljøet er imidlertid også relativt lite, noe som gir innsikt i, og kunnskap om læringsmiljøet utover resultatene av elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen sammenholdt med annen kunnskap om læringsmiljøet gir derfor informasjon samlet sett som gjør det mulig å vurdere kvaliteten på læringsmiljøet. 2.3.1 Læringsmiljøindekser Alle resultater fra elevundersøkelsen blir samlet i Utdanningsdirektoratets rapportportal, Skoleporten. Her blir det beregnet indekser for temaene sosial trivsel, trivsel med lærerne, 10

mestring, faglig utfordring, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing på skolen, motivasjon og faglig veiledning. I tillegg svarer 10. trinn på spørsmål om medbestemmelse og karriéreveiledning. Indeksene er basert på de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen, og vurderes ut fra en skala på 1 5, der høy verdi betyr et positivt resultat. Leirfjord Elevundersøkelsen høsten 2014 Trinn 7 og 10 Begge kjønn Leirfjord Trinn 7 Trinn 10 Nordland Landet Trivsel 4,1 3,6 4,3 / 4,1 4,4 / 4,2 Støtte fra lærer 4,4 3,6 4,4 / 4,0 4,4 / 4,0 Støtte hjemmefra 4,2 3,2 4,3 / 3,9 4,4 / 3,9 Vurdering for læring 3,9 3,1 3,9 / 3,2 3,9 /3,2 Læringskultur 3,9 3,8 4,0 / 3,7 4,1 / 3,7 Mestring 3,8 3,4 4,0 / 3,9 4,1 / 4,0 Motivasjon 4,0 3,2 3,9 / 3,4 4,0 / 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,0 3,7 / 3,2 3,8 / 3,2 Felles regler 4,3 3,7 4,3 / 3,8 4,3 / 3,9 Mobbing på skolen 1,0 1,9 1,3 / 1,3 1,2 / 1,2 Faglig utfordring 4,3 4,2 4,0 / 4,2 4,0 / 4,2 Utdanning og yrkesveiledning (utr) 3,5 3,7 3,8 Resultat Leirfjord plasserer seg omtrent som gjennomsnittet for fylket og landet, særlig gjelder det 7. trinn. For 10.trinn er det et noe mer sprikende resultat, der Leirfjord plasserere seg under, og noen ganger godt under gjennomsnittet for fylket og landet. Dette gjelder spesielt Støtte fra lærer, støtte hjemmefra og mestring. Vurdering for læring Vurdering for læring er et nasjonalt, regionalt og lokalt satsingsområde, og her ser vi at Leirfjord plasserer seg på samme gjennomsnitt som både Nordland fylke og landet for øvrig. Det er imidlertid relativt stor forskjell mellom 7. og 10. trinn. For 7. trinn er det også slik at resultatene er overveiende bedre i 2014 2015 enn 2013 2014. For 10. trinn er det motsatt. Skåren for 10. trinn er spesielt dårlig på spørsmål om elevene får tilbakemelding fra læreren som de kan bruke for å bli bedre i faget sitt, om de får være med å foreslå hva som skal legges vekt på ved vurdering av arbeidet, om de selv får være med å vurdere skolearbeidet sitt og om læreren hjelper elevene til utvikling i faget.skåren på de 4 områdene er mellom 2,8 og 2,3. Mobbing i skolen Ikke i det hele tatt 7.kl 10.kl En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken 7.kl 10.kl Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 100% - 75% - 0, - 25% - - Mobbing på skolen 100-75 - 0,-25% - - Andelen elever som føler seg mobbet på skolene i Leirfjord er omtrent som landsgjennomsnittet. For 7. trinn er resultatet bedre enn gjennomsnittet for fylket og landet. 11

Selv om det ikke er elever som har rapport at de er blitt mobbet de siste månedene på 7. trinn, kan det likevel være elever som har rapportert om mobbing, men forekomsten er sjeldnere.fordi forholdene er så små, er deler av resultatetene prikket, dvs antall og / eller omfang gjøres ikke kjent. For 10.klasse er det flere elever (25%) som oppgir at de har opplevd mobbing 2 eller 3 ganger i måneden. Trivsel og mestring har også en dårligere skår enn landsgjennomsnittet. Det er kjent for skolens ledelse at det har vært utfordrende for flere elever på dette årstrinnet.tiltakene som har vært satt inn, synes ikke å ha hatt ønsket effekt. 2.4 Resultater 2.4.1 Nasjonale prøver Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Nasjonale prøver er designet til å gi en pekepinn hvor elevene står i forhold til ferdigheter i lesing og regning, og det faglige nivået i engelsk. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Elevtallet i Leirfjord er så lite at resultatene vil være svært avhengige av resultatene til den enkelte elev, og kan derfor føre til at resultatene vil variere fra år til år. For å få et noe større utvalg av elever velger vi å presentere gjennomsnittet av de tre siste årene. Vi velger også å ta med resultatene fra nasjonale prøver gjennomført på 9. trinn i lesing og regning. Disse prøvene er identisk med prøven på 8. trinn og er interessant i forhold til en vurdering av utviklingen til elevene. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Det er også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg ut fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i engelskfaget. 12

2.4.1.1 Lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonene viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. På grunn av små kull velger vi å presentere resultater som et gjennomsnitt av de tre siste år. Nasjonale prøver i lesing - 5. trinn gjennomsnitt siste 3 år (62 elever) 10 6 M3 14 24 M2 47 51 M1 39 25 Leirfjord har en betydelig andel flere elever i mestringsgruppe en enn landsgjennomsnittet. Mestringsgruppe to er omtrent som gjenomsnittet, mens mestringsgruppe tre også skårer lavere enn landsgjennomsnittet. 13

10 6 Nasjonale prøver i lesing - 5. trinn gjennomsnitt siste 3 år 28 gutter og 34 jenter Gutter Jenter Gutter Jenter M3 11 17 24 25 M2 48 45 49 52 M1 41 38 27 23 Som vi ser av fordeling mellom gutter og jenter, er ikke forskjellene tilsynelatende så store. Kullene er imidlertid små, noe som medfører at relativt gode resultat ett år, utligner dårligere resultat ett annet år. Tendensen er imidlertid at guttene har noe mer utfordringer med lesing enn det jentene har. Leirfjord har flere både gutter og jenter i mestringsgruppe 1 enn landssnittet, og færre i mestringsgruppe 3. Nasjonale prøver i lesing - 8. trinn gjennomsnitt 3 siste år ( 84 elever) 10 6 M5 8 11 M4 17 22 M3 36 40 M2 28 19 M1 11 8 Også for 8.trinn ser vi at andelen som skårer lavere enn landsgjennomsnittet er noe høg. For 5. trinn var andelen på mestringsnivå en i Leirfjord 39 for landet er andelen 25. Slår vi sammen mestringsnivå en og to for 8.klasse, er endelen henholdsvis 39 i Leirfjord, mot landets andel 27. Det er andelen som havner på mestringsnivå en og to som utgjør hovedforskjellen fra landsgjennomsnittet. Hvis lesing som grunnleggende ferdighet skårer lavt på 5. trinn, er det rimelig å anta at dette vil videreføres også til ungdomstrinnene. 14

10 6 Nasjonale prøver i lesing - 8. trinn gjennomsnitt 3 siste år (38 gutter og 46 jenter) Gutter Jenter Gutter Jenter M5 3 9 9 13 M4 11 21 20 25 M3 32 39 39 41 M2 30 27 22 16 M1 24 4 10 5 I Leirfjord er det flest jenter som klarer mestringsnivå fire og fem. På mestringsnivå 1 er jentene så vidt under landsgjennomsnittet, mens guttene er langt over. Både for mestringsnivå en og to og fire / fem, er kjønnsforskjellene tydelige, og mye tydeligere enn det vi så for 5. trinn. 10 6 Nasjonale prøver i lesing - 9. trinn gjennomsnitt 3 siste år 66 elever M5 5 20 M4 18 27 M3 47 35 M2 22 13 M1 9 5 På 9. trinn er resultatene for Leirfjord kommune på nasjonale prøver i lesing igjen delvis godt under landsgjennomsnittet. Leirfjord har større andel i mestringsgruppe tre, flere i mestringsgruppe en og to, og færre i mestringsgruppe fire og fem. Vi har med andre ord flere som strever i faget, færre som mestrer det godt eller svært godt og flere med middels resultat enn landet for øvrig. 15

10 6 Nasjonale prøver i lesing - 9. trinn gjennomsnitt 3 siste år (30 gutter og 36 jenter) Gutter Jenter Gutter Jenter Resultatene av nasjonale prøver i lesing på 9. trinn viser fremdeles at det i hovedsak er guttene som er overrepresentert i gruppe en og to. Her er jentene og guttene omtrent likt plassert for gruppe fire og fem, men det er guttene som har en andel på mestringsnivå fem. For landet er andelen gutter på nivå fire og fem 42, i Leirfjord 22. Tallene for jentene er henholdsvis 54 for landet og hos oss 22. 2.4.1.2 Regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. På 5. trinn innebærer dette at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning M5 11 0 17 24 M4 11 22 25 30 M3 38 56 36 34 M2 24 19 16 10 M1 17 3 6 3 På 8. og 9. trinn innebærer dette at elevene forstår hvordan de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 16

Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. På nasjonale 10 6 Nasjonale prøver i regning - 5. trinn gjennomsnitt siste 3 år ( 62 elever ) M3 17 25 M2 35 49 M1 47 25 På nasjonale prøver i regning på 5. trinn skiller også resultatet seg fra landsgjennomsnittet. Også her har Leirfjord en overveiende større andel som plasserer seg i mestringsgruppe 1, og færre både i mestringsgruppe to og tre. 10 6 Nasjonale prøver i regning - 5. trinn gjennomsnitt siste 3 år (28 gutter og 34 jenter) Gutter Jenter Gutter Jenter M3 21 15 29 22 M2 23 44 47 52 M1 56 42 24 27 Vi ser at det er en kjønnsmessig skjevhet i resultatene fra nasjonale prøver i regning på 5. trinn de siste tre årene. Både guttene og jentene har et resultat som ligger under landsgjennomsnittet. 17

10 6 Nasjonale prøver i regning - 8. trinn gjennomsnitt 3 siste år (Antall elever 84 elever) M5 7 11 M4 16 21 M3 38 39 M2 21 21 M1 19 8 På nasjonale prøver i regning på 8. trinn er avviket fra landet for øvrig mindre. Også her har vi flere en gjenomsnittet i mestringsgruppe 1. Det er i gruppe 1 (lavest) og gruppe 4 og 5 (høgest) de største avvikene er. I gruppe tre er vi på gjenomsnittet for landet. Vi har med andre ord flere som strever med faget enn landet for øvrig, og færre som gjør det veldig bra. 10 6 Nasjonale prøver i regning - 8. trinn gjennomsnitt 3 siste år (38 gutter og 46 jenter) Gutter Jenter Gutter Jenter M5 11 4 13 9 M4 13 18 22 19 M3 38 37 38 41 M2 17 24 20 23 M1 21 18 8 8 Vi ser at den kjønnsmessige skjevheten i resultatet på nasjonale prøver i regning på 8. trinn er noe forskjellig fra profilen på 5. trinn. Andelen gutter som plasseres i mestringsgruppe 1 er større på 5. trinn enn gruppe 1 og 2 på 8.trinn. For jentene er tallene omtrent de samme. 18

10 6 Nasjonale prøver i regning - 9. trinn gjennomsnitt 3 siste år (66 elever) M5 20 20 M4 25 25 M3 35 36 M2 15 15 M1 4 4 På nasjonale prøver i regning på 9. trinn avviker vi samlet sett i svært liten grad fra landsgjennomsnittet. 10 6 Nasjonale prøver i regning - 9. trinn gjennomsnitt 3 siste år (30 gutter og 36 jenter) Gutter Jenter Gutter Jenter M5 23 17 20 14 M4 26 25 24 23 M3 33 38 35 39 M2 14 16 16 18 M1 4 4 6 6 Andelen elever som har resultater på mestringsnivå 1 og 2 i nasjonale prøver i regning for 9. trinn i Leirfjord er ikke vesentlig annerledes verken for gutter eller jenter. Noen flere gutter enn jenter har resultater på mestringsnivå 4 og 5, og guttene plasserer seg her over landsgjennomsnittet. 19

2.4.1.3 Engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene på 5. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Oppgavene på 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8.trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 10 6 Nasjonale prøver i engelsk - 5. trinn gjennomsnitt siste 3 år (62 elever) Leirfjord siste3 år M3 13 25 M2 50 50 M1 37 26 Elevene i Leirfjord som gjennomfører nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn har noe dårligere resultat enn landsgjennomsnittet.for siste treårsperiode,ser vi at andelen på mestringsnivå en og tre skiller seg fra landet for øvrig. 20

Nasjonale prøver i engelsk - 5. trinn gjennomsnitt siste 3 år (28 gutter og 34 jenter) 10 6 Gutter Jenter Gutter Jenter Leirfjord siste3 år M3 17 7 26 24 M2 38 54 48 52 M1 45 40 27 24 Vi ser også at guttene har et resultat med litt større andel i mestringsgruppe 1 og 3 enn jentene. 10 6 Nasjonale prøver i engelsk - 8. trinn gjennomsnitt 3 siste år (84 elever) M5 4 10 M4 16 19 M3 41 41 M2 29 20 M1 9 10 Resultatene på nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn i Leirfjord viser at vi også her har noe svakere resultat enn landsgjennomsnittet. Vi har flere i mestringsgruppe en og to, og færre i mestringsgruppe fire og fem enn landet for øvrig. 21

Nasjonale prøver i engelsk - 8. trinn gjennomsnitt 3 siste år (38 gutter og 46 jenter) 10 6 Gutter Jenter Gutter Jenter M5 0 8 11 10 M4 13 19 19 19 M3 42 40 40 42 M2 27 31 20 20 M1 19 3 11 9 Vi ser at noe av forklaringen til resultatene i nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn er en kjønnsmessig skjev fordeling, der ca 45 % av guttene har prestert på mestringsnivå 1 og 2. Det er imidlertid resultatene fra 2014/2015 som gir resultater på mestringsnivå 5, der 17,6 % av jentene presterer her. Uten tallene fra 2014/15 ville vi ikke hatt noen elever som har prestert på mestringsnivå 5, og den samla framstillingen ville hatt et gjennomsnitlig dårligere resultat. 2.4.2 Standpunktkarakterer Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Vi velger kun å se på standpunktkarakterene i følgende fag i denne tilstandsrapporten: Engelsk skriftlig Matematikk Naturfag Norsk hovedmål Samfunnsfag 22

Standpunktkarakter - engelsk skriftlig gjennomsnitt de siste 3 år (67 elever) 10 6 6 0 7 5 31 25 4 26 34 3 20 25 2 19 9 1 5 1 Vi ser at fordelingen av standpunktkarakterer i engelsk skriftlig for avgangstrinnet i Leirfjord er noe forskjellig fra landsgjennomsnittet. Vi har ingen med standpunkt 6 og en andel på 24 % med standpunkt 1 og 2 mot landet for øvrig henholdsvis 7 % og. Standpunktkarakter - matematikk gjennomsnitt de siste 3 år (67 elever) 10 6 6 0 5 5 19 18 4 17 25 3 30 28 2 27 21 1 7 3 Standpunktkarakterene som er gitt i matematikk de siste tre årene har også en fordeling som er dårligere enn fordelingen nasjonalt. Det er ingen elever som har fått karakteren 6 hos oss, og 34 % får 1 og 2, mot 24 % nasjonalt. 23

Standpunktkarakter - naturfag gjennomsnitt de siste 3 år (67 elever) 10 6 6 17 10 5 22 29 4 31 29 3 22 22 2 9 9 1 0 1 I naturfag er den gjennomsnittlige standpunktkarakteren i Leirfjord noe høyere enn landsgjennomsnittet. Årsaken er at vi har gitt flere elever standpunktkarakteren 6 i naturfag enn landsgjennomsnittet, og har ingen med karakteren 1. Standpunktkarakter - norsk hovedmål gjennomsnitt de siste 3 år (67 elever) 10 6 6 4 4 5 18 23 4 27 35 3 30 28 2 19 9 1 1 1 Norsk hovedmål er et vanskelig fag å få karakteren 6 som standpunktkarakter i Norge. Nasjonalt er det bare 4 % av elevene som får dette. I Leirfjord har 4 % av elevene fått karakteren 6 i standpunktkarakter i norsk hovedmål de tre siste årene. Vi er dermed på landsgjennomsnittet. Leirfjord er for øvrig noe lavere enn landsgjennomsnittet. 24

Standpunktkarakter - samfunnsfag gjennomsnitt de siste 3 år (67 elever) 10 6 6 15 12 5 20 32 4 28 30 3 28 19 2 8 7 1 2 1 Fordelingen av karakterer på standpunkt i samfunnsfag i Leirfjord er noe forskjellig fra landsgjennomsnittet. Vi har flere med karakteren 6, og et større avvik på standpunktkarakter 5 og 3, der Leirfjord har langt flere med standpunkt 3 og færre med 5 enn landet for øvrig. 2.4.3 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Vi velger å presentere eksamensresultatene som et gjennomsnitt i løpet av de tre siste år. I en slik treårsperiode er det sjelden av det blir gjennomført tre eksamener på rad i samme fag. I dette gjennomsnittet ligger det et gjennomsnitt av fra 1 til tre eksamener. 25

Eksamenskarakterer - engelsk skriftlig gjennomsnitt de siste 3 eksamener i Leirfjord og nasjonalt (67 elever) 10 6 Leirfjord siste 3 eksamener Landet siste 3 eksamener 6 1 5 5 6 18 4 20 34 3 62 30 2 10 11 1 1 2 Vi har et større avvik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter i engelsk skriftlig enn det som framkommer nasjonalt. Dette kan delvis ha sammenheng med at det et av årene var 10 som fikk karakteren 3 i engelsk. Det påvirker statistikken i stor grad. Det er likevel sånn at andelen som får 5 i standpunkt er vesentlig høgere enn den som får karakteren 5 til eksamen. Eksamenskarakterer - matematikk skriftlig gjennomsnitt de siste 2 eksamener i Leirfjord og siste 3 nasjonalt (64 elever) 10 6 Leirfjord siste 2 eksamener Landet siste 3 eksamener 6 0 2 5 10 11 4 12 21 3 28 28 2 28 25 1 22 13 Det er også i faget matematikk forskjell på fordeling av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i Leirfjord. På standpunkt fikk 34 % av elevene karakteren 1 eller 2. Andelen som fikk denne karakteren på eksamen er. Det samme gjenspeiler seg i forhold til toppkarakterene. I Leirfjord har 19 % av elevene fått standpunktkarakteren 5 i matematikk. På eksamen er andelen. 26

10 6 Eksamenskarakterer - norsk hovedmål skriftlig Leirfjord 2013/2014 og gjennomsnitt for landet de siste 3 eksamene Leirfjord siste eksamen Landet siste 3 eksamener 6 0 2 5 0 12 4 25 30 3 37,5 38 2 37,5 17 1 0 1 Sammenhengen mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter i norsk hovedmål har noe av den samme utviklingen som i matematikkfaget. Andelen elever i Leirfjord som fikk karakteren 6 på standpunkt var 4 %, karakteren 5 på standpunkt var 18%. Andelen som fikk karakteren 6 eller 5 på eksamen i norsk hovedmål skriftlig var 0%. Det samme gjelder for de laveste karakterene Andelen elever som fikk karakteren 1 eller 2 på standpunkt i Leirfjord var. På eksamen i faget fikk 37,5 % karakteren 2. Ingen fikk karakteren 1. Det er imidlertid bare ett kull og 22 elever som utgjør tallmaterialet på eksamen, noe som er ganske få. Det er likevel sånn at resultatene i norsk, og forholdet mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter er ganske sammenfallende med matematikk og engelsk. 2.4.4 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. 27

45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 38,6 Grunnskolepoeng - gjennomsnitt 3 siste år 40,3 0,0 Leirfjord Landet 38,6 40,3 Leirfjord kommune har ett litt lavere gjennomsnitt på antall grunnskolepoeng elevene våre får enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes i stor grad at vi gir standpunktkarakterer som er noe lavere enn landsgjennomsnittet. 2.5 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.5.1 Overgang fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2010-2014 Grunnskole Leirfjord Landet 2010 100,0 97,7 2011 97,6 97,7 2012 97,6 97,8 2013 96,2 97,9 2014 95,0 98,0 Tallene fra skoleporten viser at de aller fleste avgangselevene i Leirfjord har startet i videregående skole om høsten etter at de av avsluttet grunnskolen. Det som imidlertid har større betydning for oss er ikke om de begynner på videregående opplæring, men i hvor stor grad de klarer å fullføre den. 28

2.5.2 Fullført videregående opplæring Frafallstallene inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag og derfor ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år. Tallene inkluderer også elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken vider 3 års glidende gjennomsnitt Frafall i videregående skole 2007-2013 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 hele landet Nordland Herøy (Nordland) Alstahaug Leirfjord Dønna 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Som det framgår av tabellen har Leirfjord sine elever lavt frafall i videregående skole. Vi har betydelig bedre tall enn nabokommunene, Nordland fylke og også noe bedre enn hele landet. Det betyr at selv om resultatene på nasjonale prøver, standpunkt og eksamener ligger lavere enn landsgjennomsnittet, og også lavere enn enkelte nabokommuner, klarer våre ungdommer seg rimelig bra når de kommer i videregående skole. Dette kan ha blant annet ha sammenheng med at få av våre ungdommer må flytte på hybel for å gå videregående skole. Det kan også være en indikasjon på at resultatene fra nasjonale prøver og eksamener gir informasjon om en del av skolens virksomhet, men at det også er verdt å undersøke læringsmiljøet i en videre kontekst. 2.6 Spesialundervisning 2.6.1 Om spesialundervisning Jamfør 5-1 i Opplæringsloven har elever som ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Før kommunen kan gjøre et vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov. Dette skal gjøres av kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste. Spesialundervisning kan ikke settes i gang uten samtykke fra foresatte. Det finnes ingen indikatorer på dette området i skoleporten. Datakildene her er GSI for skoleårene 2010/11 2014/15. 29

2.6.2 Behov 35 Antall elever med spesialundervisning sett opp mot prosentandel med spesialundervisning 30 25 20 15 10 5 0 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Antall elever med spesialundervisning Andel med spesialundervisning - Landet Andel med spesialundervisning - Leirfjord Både antallet og andelen av elever i Leirfjord som får spesialundervisning har vært stigende deler av de siste fire åra, med en topp i 2012/13. Da var Leirfjord sin andel ca 5 % over landssnittet. I 2014/15 er andelen redusert til 9,9 %, fortsatt noe over landssnittet som er 8,0. 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Andel elever med spesialundervisning 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Landet Vi ser av dette diagrammet at Leirfjord i 2010/11 hadde en lav andel elever med spesialundervisning i forhold til regionen, og også i forhold til landsgjennomsnittet. Utviklingen har i de neste årene vært en stigende andel elever med spesialundervisning, som regionen for øvrig, untatt Herøy. Siste del av perioden er Leirfjord sin andel synkende, og vi nærmer oss igjen landssnittet og Herøy som den kommunen i vår region med lavest andel elever med spesialundervisning. 30

35 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 30 25 20 15 10 5 0 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Landet Andelen av det totale antallet lærertimer som brukes i en kommune til spesialundervisning varierer mye i regionen vår. Leirfjord kommune har i løpet av de siste fem årene brukt en meget stor andel av lærerressursene sine til spesialundervisning. Høsten 2013 var hver tredje undervisningstime i Leirfjord en spesialundervisningstime. Vi ser videre av diagrammet paralellt med at andelen elever med spesialundervisning reduseres i 2014/15, reduseres også andelen av lærerressurser til spesialundervisning. 100 Fordeling av elever med spesialundervisning etter hovedtrinn 80 60 40 20 0 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Barnetrinn Ungdomstrinn I 2010/11 var spesialundervisninga fordelt mellom barne- og ungdomstrinnet med omtrent 50% på hvert hovedtrinn.i løpet av de siste fire årene har det skjedd et skifte i tidspunkt for å igangsette spesialundervisning i skolen. Spesialundervininga settes inn tidligere, og den veksten vi hadde fra 2012/13 og utover, skyldes i hovedsak større andel med spesialundervisning på barnetrinnet.antallet barn med spesialundervisning økte fra 19 i 2010/11 til 26 29 26 i de påfølgende årene. I 2014/2015 er barnetallet redusert til 22. Forholdet mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet er likevel ca 70 / 30. Det er med andre ord fortsatt sånn at hovedvekten av spesialundervisningen iverksettes på barnetrinnet. 31

2.6.3 Ressurser 100 Fordeling elever med spesialundervisning etter organisering 80 60 40 20 0 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Aleneundervisning Gruppe på 2-5 I klassen Organisert på annen måte Fra og med skoleåret 2012/13 er rapporteringen av spesialundervisning i GSI (Grunnskolenes InformasjonsSystem) endret, og kategorien "organisert på annen måte" er lagt til. Her skal føres elever som får spesialundervisning, men ikke får den som eneundervisning eller på små grupper. I og med at denne kategorien er ny, finnes det ingen sammenligning med hvordan dette har vært tidligere. I Leirfjord har det imidlertid vært rapportert spesialundervisning gjennomført i egen avdeling i denne perioden. Denne andelen barn kommer i denne statistikken fram som organisert på annen måte, og dermed ikke helt i samsvar med målsettingen for kategorien. I 2013 fikk vi enda en endring, da ble kategorien «I klassen» lagt til. Leirfjord har i liten /ingen grad tilrettelagt for spesialundervisning i klassen til og med skoleåret 2014/15. Dermed kan andelen barn i klasse være feil, men antallet her er også svært lavt.selv om tallene og rapporteringen ikke er 100% i samsvar med kategoriene slik de skal brukes, omhandler dette 1-2 barn, og påvirker dermed ikke det toltale bildet. 100 Fordeling av spesialundervisningsvedtak etter størrelse 80 60 40 20 0 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 1-75 timer per år 76-190 timer per år 191-270 timer per år 271 timer eller mer Størstedelen av elevene som får vedtak om spesialundervisning får 76 190 årstimer (2 5 undervisningstimer per uke). Dette er fremdeles normalen i kommunen. En liten andel avl elevene har fått vedtak om 1 75 årstimer (1 undervisningstime per uke eller mindre). En del 32

av elevene som får spesialundervisning har behov for mer omfattende tilrettelegging og er innvilget fra 191 270 årstimer (5 7 undervisningstimer per uke), og noen får 271 timer eller mer, det vil si mer enn 7 undervisningstimer pr.uke. 2.7 Oppsummering og vurdering på skoleområdet Resultatene fra nasjonale prøver, standpunktkarakterer og eksamensresultat viser at Leirfjord gjennomgående har dårligere resultat en landsgjennomsnittet. Det er også større sprik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter enn landssnittet. Det viser at vi har en jobb å gjøre i forhold til elevvurdering. Det positive er at våre ungdommer har langt mindre frafall i videregående skole enn våre nabokommuner, Nordland fylkeskommune og også noe mindre frafall enn landsgjennomsnittet. Ellers følger Leirfjord den nasjonale og internasjonale utviklingen : Jentene gjør det bedre på skolen enn guttene. En utfordring for oss alle er å tilrettelegge skolen og undervisningen på en måte som passer guttene bedre. Elevundersøkelsen gir oss en pekepinn på at elevene ønsker /har behov for mer støtte fra lærer og større grad av opplevd mestring. De har også behov for større grad av veiledning og vurdering i forhold til faglig utvikling. Leirfjord kommune har nulltoleranse for mobbing i skolen. Elevundersøkelsen viser at vi har elever som føler seg mobbet i skolehverdagen. I avgangsklassen våren 2015 rapporterte 25 % at de opplevde å bli mobbet 2-3 ganger i måneden. Leirfjordskolene sin skolevurdering bør på bakgrunn av overnevnte fokusere på: - Skolens arbeid med tilpasset opplæring og spesialundervisning - Skolens arbeid med elevenes skolemiljø - Skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter i lesing og regning - Skolens arbeid med vurdering for læring - Skolens egen vurdering av resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen, forholdet standpunkt eksamenskarakter, annen kartlegging 3. Tilsyn 3.1 Lovhjemmel for tilsyn I opplæringslovens 13-10 stilles det krav om at kommunen har et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt. Videre å følge opp resultater fra kommunale vurderinger og nasjonale kvalitetsvurderinger som Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen. 3.2 Tilsynsopplegget i Leirfjord kommune Det har tidligere vært ført lokalt tilsyn med skolene og barnehagene i Leirfjord.De siste årene er tilsyn ikke gjennomført. Etter at kommunen ble en to-nivå kommune er det hovedsakelig kommunalsjef oppvekst som arbeider med barnehage- og skolesaker i kommuneadministrasjonen. Det har derfor vært behov for å finne en måte å gjennomføre tilsyn på som oppfattes som gjenomførbart og forsvarlig. Framtidige tilsyn vil gjennomføres som et samarbeid mellom Herøy og Leirfjord kommune. Dette innebærer konkret at 33